Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Sverre Myrli, Terje Sørvik, Solveig Vestenfor og Agnes Nærland Viljugrein, fra Høyre, Mudassar Kapur og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Representantforslag 106 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Per-Willy Amundsen, Erlend Wiborg, Morten Wold og Hans Andreas Limi om å fjerne byråkrati og sikre gjennomføringskraft i Forsvaret. Komiteen viser til statsrådens svarbrev.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enige i at det er nødvendig å sette kraft bak forsvarsløftet og gjennomføringen av Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036, som et samlet storting har stilt seg bak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at nasjonale myndigheter i ekstraordinære situasjoner må vurdere hvilke muligheter som finnes, for å effektivisere prosesser og å få fortgang i prioriterte politiske målsettinger, som opprusting av Forsvaret, herunder forsvarsindustrien. Regjeringen jobber målrettet og fortløpende med tiltak for å sikre gjennomføringskraft i forsvarsløftet. Disse medlemmer viser til at regjeringen blant annet har implementert en rekke tiltak knyttet til eiendom, bygg og anlegg, som allerede har hatt betydelig effekt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at Stortinget gis mulighet til å ta stilling til og vurdere status for gjennomførte tiltak samt behovet for ytterligere tiltak og prioriteringer i gjennomføringen av forsvarsløftet. Disse medlemmer mener imidlertid dette gjøres best gjennom en melding med en helhetlig plan, heller enn i enkeltstående representantforslag som det foreliggende.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at flere av de foreslåtte tiltakene vil bli berørt i statusmeldingen om gjennomføringen av Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036, som legges frem i inneværende stortingssesjon. Regjeringen planlegger her å redegjøre for virkemidler knyttet til styring av forsvarssektorens investeringer. Dette inkluderer flere initiativ som samsvarer med de tiltakene som foreslås i representantforslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at plan- og bygningsloven allerede i dag har unntak som sikrer raskere prosesser ut fra blant annet sikkerhetsmessige hensyn. Loven har et omfattende unntak for Forsvaret, med en forskriftshjemmel som gjør det mulig å vedta ytterligere unntak dersom Forsvaret mener det er behov for dette. Det er også unntak for såkalte skjermingsverdige objekter. Dette unntaket har blant annet vært brukt i tilknytning til sikring av regjeringskvartalet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen nylig har vedtatt nye statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet. I disse fremgår det at kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter bør samarbeide for å legge til rette for tilstrekkelige arealer til fornybar kraftproduksjon, kraftledninger, forsvarsformål og samfunnskritisk digital infrastruktur.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at plan- og bygningsloven allerede i dag har bestemmelser som sikrer raskere prosesser ut fra blant annet sikkerhetsmessige hensyn.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det russiske angrepet på Ukraina i februar 2022 markerte en brutal oppvåkning for verdens demokratier. Ukrainas frihetskamp er blitt møtt med massiv moralsk støtte og stor økonomisk, humanitær og militær støtte fra resten av Europa og Nord-Amerika. Disse medlemmer viser til at for mye av regjeringens håndtering har vært preget av fredsperiodens forsiktige og tidkrevende respons- og behandlingstid. Dette kolliderer med behovet for handlekraft i møte med en ny virkelighet, der også Norges sikkerhet er satt i fare på en måte vi ikke har sett på generasjoner. Disse medlemmer viser til at samfunnsviktige virksomheter for eksempel må avvente tradisjonelle og tidkrevende behandlingsprosesser i plan- og byggesaker uten mulighet for at man kan skjære gjennom og ta nødvendige beslutninger. En tidkrevende og usikker behandling i tråd med tradisjonell saksbehandling hos blant annet statsforvalter og regjering er ikke tilpasset den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen Norge nå befinner seg i.

Disse medlemmer mener at Norges forsvarsevne skal prioriteres over andre politiske målsettinger og sektorer. Disse medlemmer viser videre til representanter fra Høyres Representantforslag 110 L (2024–2025) om midlertidig lovhjemmel om unntak i plan- og bygningsloven ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil sette inn tiltak som bidrar til å få fortgang i prosesser og få til raskere beslutninger. Disse medlemmer mener det er helt nødvendig å korte ned alle prosesser knyttet til høringer og sikre at hensynet til rikets sikkerhet og tiltak for å trygge landet settes foran alle andre hensyn. Derfor mener disse medlemmer at det bør vedtas en midlertidig forskrift som sikrer unntak fra plan- og bygningsloven for tiltak som styrker forsvarsevnen. Disse medlemmer mener dette er viktig for å sikre hurtig behandling av plansaker som omhandler produksjon av ammunisjon, forsvarsmateriell og andre etableringer og/eller utvidelser som har til hensikt å styrke Norges forsvarsevne. Gjennom en slik midlertidig forskrift skal det legges opp til svært korte høringsfrister for innsigelser, og hensynet til rikets sikkerhet og Forsvaret skal settes foran alle andre hensyn.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vedta en midlertidig forskrift om unntak fra plan- og bygningsloven for tiltak som styrker forsvarsevnen, for å sikre hurtig behandling av plansaker som omhandler produksjon av ammunisjon og forsvarsmateriell og andre etableringer og/eller utvidelser som har til hensikt å styrke Norges forsvarsevne.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at hensynet til rikets sikkerhet og Forsvaret skal settes foran alle andre hensyn i behandlingen av plan- og bygningssaker.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at frykt og hastverk kan føre til dårlige beslutninger. Derfor mener disse medlemmer at det viktigste er å samordne og styrke samarbeidet i planprosessen, ikke å gi generelt fritak fra gjeldende lovverk og krav til saksbehandling. Disse medlemmer viser til at hverken klimakrisen eller naturkrisen er avlyst selv om Putin har gått til krig mot Ukraina. Selv om forsvarsindustrien vil satse og langtidsplanen for Forsvaret skal gjennomføres, så er det ikke riktig å la alle andre samfunnshensyn fare og legge opp til prosesser som kjører over lokalbefolkning og kommuner. Disse medlemmer mener at forsvarsevne og sikkerhet ikke bare handler om forsvarsindustri, men også om tillit og samhold i en krise. Derfor er det viktig å følge grunnleggende demokratiske regler og skape best mulig forutsigbarhet og samarbeidsklima rundt nødvendige tiltak, også om de gjeldende unntaksreglene som Stortinget vedtok i 2014, tas i bruk, og saker må gå raskere enn vanlig. Disse medlemmer viser til Kartverkets statusrapport 2025 «Kartdata for sikkerhet og samhandling», som nylig ble lagt fram for regjeringen. Disse medlemmer mener at noe av det viktigste vi kan gjøre for samfunnssikkerhet, beredskap og raskere og bedre planleggingsprosesser, er å sørge for å ruste opp fellestjenestene i Kartverket, slik at disse kan bidra til raskere og bedre planleggingsprosesser mellom departement og kommuner og rettighetshavere som blir berørt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser ellers til behandlingen av Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen og Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag i denne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at i dagens krevende sikkerhetspolitiske situasjon er avgjørende at Norge greier å holde tempoet oppe i å gjennomføre vedtakene fra behandlingen av Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036 (jf. Prop. 87 S (2023–2024) og Innst. 426 S (2023–2024)), og at Norge investerer mer i egen sikkerhet og forsvar. Disse medlemmer viser til at Norge har et stort behov for å utvide produksjonen av forsvarsmateriell. Russlands ulovlige krig mot Ukraina har medført stor etterspørsel etter forsvarsmateriell. Disse medlemmer viser til at Norge og andre NATO-land skal ruste opp sitt forsvar, og behovet for ammunisjon, missiler og annet materiell er derfor økende. I tillegg har krigen i Ukraina ført til et akutt og langsiktig behov for forsvarsmateriell, som må dekkes parallelt med andre nasjoners etterspørsel.

Disse medlemmer viser til at Forsvaret også skal ruste opp mange av sine anlegg og bygge ut ny infrastruktur for å kunne levere på det som er vedtatt i Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036. Disse medlemmer viser til at i mange av disse prosjektene vil Forsvaret møte på krav om behandling etter plan- og bygningsloven, noe som er tidkrevende og rigid, og der innsigelser fra mange ulike hold forsinker fremdriften. Disse medlemmer mener at Norge ikke har tid til dette i den sikkerhetspolitiske situasjonen man lever i som naboland til Russland. Et eksempel på dette er at Forsvaret ønsker å få på plass et svært viktig øvingsfelt for Forsvaret i Porsangmoen/Halkavarre skyte- og øvingsfelt. På dette øvingsfeltet skal tre våpengrener samøve. Forsvarsbygg vil etablere et nytt skytetårn for å lede ildgivning i skytefeltet under øvelser. Disse medlemmer viser til at her har statsforvalteren i samarbeid med reindriftsnæringen i en helt annen kommune stoppet dette. Disse medlemmer mener man ikke kan ha det slik at reindriften og statsforvalteren kan stoppe dette prosjektet på denne måten.

Disse medlemmer viser til at for at norsk forsvarsindustri skal kunne utvide produksjonskapasiteten, vil det kunne være behov for oppføring av nye og utvidelse av eksisterende fasiliteter. Planprosesser og byggesaksbehandlingen av eiendom, bygg og anlegg er i dag en stor utfordring tidsmessig. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å tilpasse regelverk, planprosesser og byggesaksbehandlingen slik at objekter som angår rikets sikkerhet eller inngår i Forsvarets behov, beredskapsformål og produksjon av forsvarsmateriell, ikke må følge de samme byråkratiske begrensninger og krav og langdryge prosesser som gjelder for andre virksomheter. Disse medlemmer viser til at det trengs flere investeringer i dagens krevende sikkerhetspolitiske situasjon, og at det ikke er forsvarlig å la byråkratiet fortsette å male sakte i de ordinære sporene, der et stort byggebyråkrati gjør at prosesser tar lang tid. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å ta i bruk statlig arealplan for å få fortgang i prosessene og sikre en raskere saksbehandling for Forsvaret og forsvarsindustrien. Disse medlemmer viser til representantforslaget, som utdyper mer hva statlig arealplan innebærer. Disse medlemmer viser videre til at det er flere tilfeller hvor det har blitt tatt i bruk statlig arealplan.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta i bruk statlig arealplan for å sikre at norsk forsvarsindustri skal kunne utvide og øke produksjonskapasiteten raskt.»

«Stortinget ber regjeringen ta i bruk statlig arealplan for å sikre at Forsvaret får gjennomført Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036, og skjære gjennom byråkratiske hindre.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det ikke er noe hinder i dagens lov- og regelverk for å gjennomføre reguleringsprosesser og byggeprosesser raskt og samtidig ivareta alle de hensynene lov- og regelverket skal ivareta. Det er primært et ressursspørsmål, ikke minst knyttet til den faglige behandlingen, om hvor raskt det kan gjennomføres. Disse medlemmer mener det ikke er ønskelig at lokalsamfunns, kommuners og innbyggeres mulighet til påvirkning i plansaker svekkes ytterligere, og påpeker at bruken av statlig arealplan med god grunn ofte er svært omstridt.

Komiteens medlem fra Rødt viser til kommunal- og forvaltningskomiteens Innst. 226 L (2024–2025), jf. Dokument 8:110 L (2024–2025), og Rødts merknader der for ytterligere utdyping.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at tilgjengeligheten på strøm er begrenset i en rekke områder. Disse medlemmer vil påpeke at det er viktig at det prioriteres fra myndighetene hvem som får tilgjengelig kapasitet i nettet. Disse medlemmer viser til at Nammo ønsker å utvide kraftig som følge av et stort behov for ammunisjon, men mangler tilgjengelig strøm for å utvide produksjonen. Disse medlemmer viser til at Nammo holder til i samme strømområde som TikToks datasenter på Hamar, og at TikTok har fått godkjent planer for tilgang på 150 megawatt, mens det totale forbruket i regionen er 800 megawatt. Disse medlemmer viser til at Elvia har uttalt til NRK Innland, i en sak publisert 5. mars 2025, at selskapet så for seg at det vil ta 5–10 år før Nammo kan få mer strøm med dagens ordning. Disse medlemmer mener at det ikke er tilfredsstillende i et sikkerhetspolitisk og beredskapsmessig perspektiv at nettselskapene ikke har mulighet til å prioritere virksomheter som har nasjonale og forsvars- og sikkerhetspolitiske oppgaver, fremfor underholdningsinnhold. Disse medlemmer mener regjeringen må regulere tilgjengeligheten på strøm slik at virksomheter som omfatter sikkerhet og beredskap, blir prioritert fremfor andre kommersielle virksomheter.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette nødvendige tiltak for at forsvarsindustrien og andre kritiske samfunnsfunksjoner med betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser kan gis særskilt prioritering av strømnett. Dersom dette ikke er mulig med dagens lovgivning, bes regjeringen om å fremme nødvendige forslag slik at slik prioritering lar seg gjøre, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til klima- og naturkrisen og de vel dokumenterte store konsekvensene kraftutbygging har for natur og miljø. Dette medlem mener det finnes grenser for hvor stor del av norsk natur som skal bygges ut for kraftproduksjon. Derfor har Sosialistisk Venstreparti foreslått at det bør utvikles et konsesjonssystem for tildeling av stort kraftforbruk i Norge, jf. Dokument 8:106 S (2023–2024). Sosialistisk Venstreparti mener først til mølla-prinsippet for tildeling av stort kraftforbruk er utgått på dato, og støtter derfor Fremskrittspartiets forslag om at anlegg som har betydning for samfunnssikkerhet og beredskap, må prioriteres foran for eksempel TikTok-senter og kryptomining.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødt en rekke ganger, senest i Dokument 8:112 S (2024–2025) og tidligere blant annet i Dokument 8:129 S (2023–2024), har fremmet forslag om prioritering og regulering av tilgjengeligheten av strøm til nye virksomheter. Dette medlem mener at en slik regulering ikke bør begrenses til forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål, men ha et bredere samfunnsmessig perspektiv og ta hensyn til både arbeidsplasser, klima og natur.