Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rita Hirsum Lystad, Runar Sjåstad, Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve Grotle, Sveinung Stensland og Henning Wold, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, Jenny Klinge og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Lill Harriet Sandaune og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:37 S (2024–2025) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt, Sylvi Listhaug, Roy Steffensen, Terje Halleland, Tor André Johnsen, Bård Hoksrud og Frank Edvard Sve om at løsdriftskravet i melke- og storfeproduksjon kun skal gjelde nybygg.

Komiteen viser til at Stortinget i juni 2003 behandlet St.meld. nr. 12 (2002–2003) Om dyrehold og dyrevelferd, hvor det ble innført krav om løsdrift i melke- og storfeproduksjon. Kravet ble forskriftsfestet i 2004 med en opprinnelig frist for gjennomføring innen 2024, som senere ble utsatt til 2034.

Komiteen viser til at ifølge Norsk Bonde- og Småbrukarlag driver 60 pst. av landets melkeprodusenter i båsfjøs, og at Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) i 2021 anslo at rundt 4 500 gårdsbruk fortsatt benytter seg av båsfjøs.

Komiteen merker seg svarbrevet fra statsråden datert 13. januar 2025, hvor det anbefales ikke å vedta representantforslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rødt, viser til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen i desember 2024 la fram en ny melding for Stortinget om dyrevelferd, Meld. St. 8 (2024–2025), som peker ut en klar retning i arbeidet med å styrke dyrevelferden i landet ytterligere. I meldingen varslet regjeringen også at kravet om løsdrift for alt storfe innen 2034 skal opprettholdes.

Flertallet merker seg at statsråd Geir Pollestad i sitt svarbrev til komiteen viser til at i dag er om lag 72 pst. av alle mjølkekyr og om lag 54 pst. av besetningene i løsdriftfjøs. Ifølge Tine var om lag bare 7 pst. av melkefjøsa i 2001 løsdriftsfjøs.

Flertallet er opptatt av at gode kunnskapsgrunnlag skal ligge til grunn for det videre arbeidet med å sikre god dyrevelferd, samtidig som det blir tatt hensyn til næringen sine behov for forutsigbare rammevilkår. En kunnskapsbasert utvikling er også viktig for å sikre at norske forbrukere skal ha tillit til at jordbruk, havbruk og fiskeri leverer produkter basert på god dyrevelferd.

Flertalletviser videre til den åpne høringen i komiteen, der det var bred støtte blant høringsinstansene om å opprettholde kravet om overgang til løsdrift for alt storfe innen 2034.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne merker seg at for å nå kravet innen 2034 må det bygges ett nytt fjøs om dagen.

Disse medlemmer viser videre til at kalkyler fra Nibio anslår et investeringsbehov på mellom 18 og 23 mrd. kroner for ombygging av alle båsfjøs til løsdriftsfjøs, noe som tilsvarer et årlig investeringsbehov på rundt 2 mrd. kroner fram mot 2034.

Disse medlemmer merker seg de økonomiske aspektene som fremheves i representantforslaget, ettersom kostnadene ved ombygging eller bygging av nytt fjøs er store, og derfor kan være særlig utfordrende for små og mellomstore bruk. Disse medlemmer mener at slike investeringsbehov må sees i sammenheng med målsettingen om å opprettholde et aktivt og variert landbruk i hele landet.

Disse medlemmer merker seg at tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antall jordbruksbedrifter fra 1969 til 2023 er redusert med 75 pst., mens jordbruksareal i drift har forholdt seg omtrent uendret gjennom hele denne perioden. I 2023 ble det 360 færre jordbruksbedrifter, som representerer en dobling av nedgangen sammenlignet med året før.

Disse medlemmer viser til ordningen «Investering og bedriftsutvikling i landbruket» ofte kalt IBU-midler. Disse midlene forvaltes av Innovasjon Norge og tilsvarer en pott på 1,2 mrd. kroner som benyttes til blant annet investeringsstøtte for løsdriftsprosjekter. Disse medlemmer merker seg at man kan få dekket inntil 50 pst. av kostnadene ved ombygging eller bygging av nytt fjøs, med et tak på 5 mill.kroner, og at dette taket ikke gjelder for fylkene Nordland, Troms og Finnmark.

Disse medlemmer merker seg at Innovasjon Norge benytter internrente til å måle lønnsomheten for løsdriftsprosjekter, og at prosjekter som avslås, dermed ikke går i null. Disse medlemmer merker seg at for å øke lønnsomheten må gårdbrukere ofte øke husdyrbesetningen, og at dette ikke alltid er praktisk mulig grunnet gårdens ressursgrunnlag.

Disse medlemmer merker seg at potensielle nedleggelser som følge av løsdriftskravet, grunnet mangel på investeringsstøtte og praktisk gjennomførbarhet, kan gå på bekostning av norsk selvforsyningsgrad, utnyttelse av Norges ressursgrunnlag og nasjonal beredskapsevne.

Disse medlemmer merker seg at en økt gjennomføringsevne for ombygging og bygging av nye fjøs må sees i lys av den lave lønnsomheten i jordbruket.

Disse medlemmer viser til en undersøkelse fra Tine utført i september 2024, hvor 41,1 pst. av melkebøndene med båsfjøs så det som ganske eller helt usannsynlig at de vil fortsette produksjonen etter 2034. 26,3 pst. svarte at de var usikre, og 32,6 pst. svarte at det var svært eller ganske sannsynlig at de skulle fortsette produksjonen.

Disse medlemmer viser til at løsdrift generelt bidrar til økt dyrevelferd, men at bonden til syvende og sist er den avgjørende faktoren for hvor god dyrevelferden er på gården.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har økt bevilgningene til jordbruksoppgjørene betydelig siden 2021, noe som har bidratt til økte inntektsmuligheter for melkeprodusentene. Videre har distriktslandbruket generelt blitt prioritert, noe som i større grad legger til rette for omlegging til løsdrift i hele landet. Siden regjeringsskiftet i 2021 har bevilgninger til investerings- og bedriftsutviklingsordninga i landbruket økt med nærmere 80 pst. For 2025 er det avsatt totalt 1 272,5 mill. kroner i investeringstilskudd i landbruket. Det har også blitt gjort endringer slik at investeringer innen melke- og storfeproduksjon skal prioriteres. I tillegg skal det kunne gis mer støtte per prosjekt, og bedre rådgiving for å få til mest mulig økonomisk bærekraftige prosjekter, og distriktsretta hensyn er blitt styrka, med særskilte tiltak for investeringsprosjekt i Nord-Norge. Dette viser at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har valgt å satse på investeringsvirkemidler, slik at disse er på et høyt nivå for å hindre at omlegging bidrar til sentralisering av norsk jordbruk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ombygging av et båsfjøs til løsdrift er en svært krevende oppgave når man driver melke- og storfeproduksjon. Kalkyler fra Nibio viser at investeringsbehovet for ombygging av alle båsfjøs til løsdriftsfjøs er på mellom 18 og 23 mrd. kroner. For å nå kravet innen 2034 er altså investeringsbehovet på rundt 2 mrd. kroner i året.

Disse medlemmer mener en sentral landbrukspolitisk oppgave er å sikre lønnsomhet i landbrukssektoren. Landbrukssektoren sliter fra før med å skape lønnsomhet, og politiske reguleringer og krav er med på å svekke sektorens muligheter til lønnsom drift. Disse medlemmer mener det ikke er bærekraftig for næringen at en stor andel melke- og storfebønder må se seg nødt til å ta opp store lån for å bygge om allerede velfungerende fjøs. Disse medlemmer tror en konsekvens av videreføring av kravet om løsdrift fra 2024 vil være massive nedleggelser av gårdsbruk, og vil være med på å svekke norsk selvforsyning og beredskap.

Disse medlemmer mener samtidig det ikke er entydig at løsdrift er bedre for dyrevelferden enn båsfjøs, men at det finnes fordeler og ulemper med begge driftsformer. Løsdrift sørger for økt bevegelighet for mosjon for dyrene, men kan samtidig ha utfordringer med sosiale hierarki mellom dyrene og dårlig hygiene. Disse medlemmer påpeker at den viktigste faktoren for god dyrevelferd er bonden som drifter fjøset, og som har daglig kontakt med dyrene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre kravet til løsdriftsfjøs i melke- og storfeproduksjon slik at det kun skal gjelde ved nybygg.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at et spredt distriktslandbruk er forutsetningen for sjølforsyning og matberedskap i Norge. I en tid hvor totalberedskap blir stadig viktigere, er det nødvendig at det legges politiske og økonomiske rammer som støtter opp om en variert bruksstruktur over hele landet.

Dette medlem mener at det ikke er rettferdig å legge den økonomiske byrden for den politisk bestemte omleggingen til løsdrift på bøndene alene. Hvis omleggingen til løsdrift ikke skal bli føre til nedlagte bruk i distriktene, er det nødvendig at staten tar regningen for løsdriftskravet.

Dette medlem vil vise til at Stortinget har vedtatt at inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper skal tettes innen 2027. Uavhengig av hvilke forutsetninger en legger til grunn for å regne størrelsen på inntektsgapet, vil en inntektsjamstilling kreve betydelige midler. Dette medlem mener at midler for å finansiere overgangen til løsdrift må komme i tillegg til overføringer for å dekke inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet.

Dette medlem fremmer følgende forslag

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 opprette en støtteordning for nødvendige investeringer for å nå løsdriftskravet for små og mellomstore bruk.»