Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Camilla Maria Brekke, Kamzy Gunaratnam, Marte Eide
Klovning og Even A. Røed, fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen, Sandra
Bruflot og Erlend Svardal Bøe, fra Senterpartiet, Siv Mossleth og
Kjersti Toppe, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, fra Sosialistisk
Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala,
viser til forslag i Dokument 8:45 S (2024–2025) om en utrednings-
og behandlingsgaranti etter modell fra Danmark.
Komiteen merker
seg at spesialisthelsetjenesten i Norge er pålagt en generell frist
overfor alle pasienter på ti dager fra mottatt henvisning. Innen
denne fristen skal spesialisthelsetjenesten ha foretatt en vurdering
av om pasienten har rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten,
og tidspunkt for oppstarten av denne.
Komiteen viser til
at kortere ventetider vil bidra til at flere får helsehjelp når
de trenger det. Høringsinnspillene til komiteen fremmer ulike syn
på løsningen. Det kommersielle selskapet Aleris er positive til
forslaget, mens Legeforeningen mener at forslaget er uegnet til å
løse de store utfordringene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til statsrådens svarbrev, hvor det
vises til at det å få ned ventetidene er en prioritert oppgave for regjeringen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til «Ventetidsløftet»
som ble lansert i mai 2024. Her jobber både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene
sammen for nettopp å redusere de økende ventetidene. Disse medlemmer mener dette er et viktig
bidrag i arbeidet for å få ned ventetidene i spesialisthelsetjenesten,
og disse medlemmer vil understreke viktigheten
av vårt trepartssamarbeid. At vi kan løser utfordringer sammen,
en er styrke ved den norske modellen.
Disse medlemmer ønsker
også å understreke andre grep regjeringen har tatt for nettopp å
få ned ventetidene i vår felles helsetjeneste. Mange av disse tiltakene
er allerede lagt frem i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027,
Meld St. 9 (2023–2024). Det innebærer blant annet å styrke sykehusøkonomien,
sikre sykehusene gode rammebetingelser for investeringer i utstyr,
sikre en god og tilgjengelig allmennlegetjeneste, sikre riktig kompetanse
og sørge for at vårt helsepersonell bruker mer av sin tid på pasientbehandling. Disse medlemmer vil særlig påpeke viktigheten
av at det gjøres gode vurderinger tidlig i de ulike pasientforløpene
iht. faglige retningslinjer.
Disse medlemmer vil
understreke at det i Norge allerede er en generell tidsfrist på
ti dager fra mottatt henvising i spesialisthelsetjenesten, og at
det innen denne tidsfristen skal være gjort en individuell vurdering
av behovet for helsehjelp. Videre vil disse
medlemmer påpeke at det i denne vurderingen også skal være
fastsatt en individuell tidsfrist for hver enkelt pasient for når
helsehjelpen skal være påbegynt. Videre vil disse
medlemmer understreke at vi i de nordiske landene har innrettet
frister for behandling på ulikt vis. I Finland, Sverige og Danmark
er fristene av generell karakter, mens det i Norge er individuelle
frister for hver enkelt pasient.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus er enige med forslagsstillerne
i at ventetiden for pasienten må ned.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener utviklingen
under regjeringen Støre er alvorlig for norske pasienter. De venter
lenger på helsehjelp, flere står i helsekø, flere pasienter opplever
fristbrudd, og stadig flere pasienter opplever å bli avvist av spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer mener det er avgjørende å
løse de grunnleggende utfordringene for at ventetidene for pasienter
skal gå ned.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til disse
medlemmers forslag i alternative budsjetter for å styrke sykehusenes
økonomi ved å øremerke kjøp av privat kapasitet.
Komiteens
medlemmer fra Høyre vil øke andelen av ISF (innsatsstyrt finansiering)
til 50 pst., slik at sykehus får bedre betalt for å behandle flere
pasienter.
Disse medlemmer mener
det er behov for en helhetlig gjennomgang av pasient- og brukerrettighetsloven.
De siste tiårene har det blitt vedtatt nye rettigheter med intensjon
om å ivareta pasienter bedre i møte med systemet. Over tid har stadig
nye rettigheter gjort loven uoversiktlig og vanskeligere å forstå. Disse medlemmer mener at en unødig kompleks
pasient- og brukerrettighetslov strider mot selve formålet med loven,
som blant annet er å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker
og helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer mener
derfor det er avgjørende med en helhetlig gjennomgang av pasient-
og brukerrettighetsloven, ikke for å lempe på pasienters rettigheter,
men for å forenkle loven, slik at den blir lettere å forstå.
Disse medlemmer mener
det kan være klokt å se nærmere på en utrednings- og behandlingsgaranti for
pasienter, etter modell av tilsvarende ordning i Danmark, og vurdere
den opp mot dagens ordning i Norge. Disse
medlemmer mener dette bør gjøres i sammenheng med en helhetlig
gjennomgang av pasient- og brukerrettighetsloven.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
igangsette en helhetlig revisjon av pasient- og brukerrettighetsloven
for å sikre et klarere og mer brukervennlig lovverk for å styrke
pasientenes posisjon, samt vurdere innføring av en utrednings- og
behandlingsgaranti etter modell av tilsvarende ordning i Danmark.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus vil
fastholde at generelle frister framfor individuelt fastsatte tidsfrister
i verste fall kan gi svekket rett på oppstart av behandling innen
riktig tid, og vil ikke støtte forslaget. Disse
medlemmer merker seg Legeforeningens høringsinnspill til komiteen,
der det vises til at forslagene i representantforslaget ikke er
noen ny tanke i norsk sammenheng. Liknende ventetidsgaranti ble
innført gjennom St.meld. nr. 44 (1995–1996), men viste seg ikke
å fungere i praksis og ble avviklet. Etter den tid har det vært
en rekke ulike forslag og forsøk på både konkrete og skjønnsmessige
frister for utredning og behandling frem til dagens prioriteringsregler
ble vedtatt. Legeforeningen skriver også i sitt høringsinnspill
at forslaget mangler en medisinskfaglig forankring og dermed også
prioritering. De advarer mot en «reguleringstretthet» etter en rekke
forsøk på ny rettighetslovgivning som ikke er fulgt opp eller har
utilsiktede konsekvenser. Disse medlemmer merker
seg også Kreftforeningens høringsinnspill. De er tydelige på at dagens
pasient- og brukerrettighetslov oppleves som uoversiktlig både for
pasienter og klinikere. De etterlyser et klarere og mer brukervennlig
lovverk for å styrke pasientens posisjon og bidra til bedre etterlevelse
i praksis. Kreftforeningen mener at dette ikke nødvendigvis handler
om å legge til eller fjerne rettigheter, men sørge for en god sammenheng
i loven.
Disse medlemmer mener
at både Legeforeningen og Kreftforeningen tar opp prinsipielle sider
ved dagens rettighetslovgivning. Pasient- og brukerrettighetsloven
er mer enn tjue år gammel og er endret mer enn hundre ganger. Likevel
fremstår loven som uforståelig for mange pasienter, pårørende, klinikere
og andre.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser
til at uklarheter i lovverket fører til ulike tolkninger av hva
pasientene egentlig har rett på. Når lovverket er vanskelig å tolke,
kan det føre til ulik praktisering av rettigheter fra kommune til
kommune eller mellom ulike helseforetak. Manglende forståelse av
pasientrettigheter kan i verste fall føre til katastrofale situasjoner
for pasientene ved at alvorlig syke pasienter ikke får tilgang til
nødvendige helsetjenester, eller at pårørende står uten støtte og
veiledning i krevende situasjoner. Et uklart lovverk skaper også
utfordringer for helsepersonell og gir økt arbeidsbelastning. Til
tross for en bred enighet i Stortinget om behovet for en gjennomgang
av pasient- og brukerrettighetsloven har det fortsatt ikke blitt
tatt konkrete grep for å sette i gang en slik revisjon.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus vil derfor
be om at det nå settes i gang en fullstendig gjennomgang av pasient-
og brukerrettighetsloven. Dette må skje gjennom at det settes ned
et offentlig utvalg som får som mandat å gjennomgå pasient- og brukerrettighetsloven
med mål om å forbedre og forenkle lovteksten. Utvalget må ha som
mandat å klargjøre gjeldende rett og sikre at loven blir mer forståelig
og brukervennlig. Utvalget må involvere relevante aktører, inkludert
pasient- og interesseorganisasjoner, helsepersonell og jurister
med spesialkompetanse på pasientrettigheter, for å sikre en helhetlig
og grundig revisjon av loven.
På denne bakgrunn
fremmer komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Rødt og Pasientfokus, følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
snarest gjennomføre en fullstendig revisjon av pasient- og brukerrettighetsloven
for å sikre et klarere og mer brukervennlig lovverk for å styrke
pasientenes posisjon.»
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet viser til forslagene i Dokument 8:45
S (2024–2025) om å innføre en utrednings- og behandlingsgaranti
for somatisk behandling etter modell fra Danmark.
Dette medlem merker
seg at tall fra Folkehelseinstituttet viser at over 230 000 pasienter
sto i helsekø i februar 2025, en økning på ca. 33 000 pasienter
siden februar 2019. Videre har ventetiden for somatisk behandling
økt kraftig siden 2021 og er nå på 71 dager. Til sammenligning er
ventetiden på somatisk behandling i Danmark 38 dager i siste kvartal
2024 (esundhed.dk).
Dette medlem mener
at Norge må få ned helsekøene og sikre at folk får behandling når
de trenger det, slik at de slipper å lide i helsekø. For å oppnå
dette må man sørge for å bruke tilgjengelig kapasitet, inkludert
hos private aktører. I Danmark er 50 pst. av pasientene hos Aleris
offentlige pasienter, mens i Norge utgjør den samme gruppen kun
åtte pst.
Dette medlem viser
til høringssvaret til komiteen fra Aleris, som påpeker at ventetidene
for somatisk behandling hadde nådd rekordhøye 77 dager, en økning
på 16 dager fra før pandemien. Til tross for regjeringens ventetidsløfte
og oppfordringer til helseforetakene om å bruke private aktører
fortsetter ventetidene å øke. Aleris peker på at pasienter risikerer
å vente i ett–to år på behandlinger som private aktører kan tilby
uten ventetid, og at fristbruddordningen ikke fungerer tilfredsstillende.
Videre fremhever Aleris at Danmark har en mer forutsigbar og pasientvennlig
ordning med klare frister og rettigheter som sikrer behandling innen
30 dager.
Dette medlem viser
videre til oversikten Aleris legger ved sitt høringssvar til komiteen
med eksempler på ventetider i det offentlige sett opp mot ventetiden hos
Aleris. For undertegnede viser dette at man gjennom en behandlingsgaranti
hvor man etter 30 dager kan gå til et privat alternativ på statens
regning, vil sikre folk raskere hjelp og utjevne helseforskjellene
i landet så det ikke er størrelsen på lommeboka som bestemmer hvor
raskt man blir frisk.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at Fremskrittspartiet i denne
tabellen viser hvor det kan være lengst ventetid på offentlige sykehus eller
private sykehus med avtale med det offentlige, og sammenligner det
med et ikke bekreftet tall for ventetid hos en bestemt kommersiell
tilbyder. For eksempel er det ifølge Helsenorge nå mellom 4 og 16
ukers ventetid på hofteprotese ved Ahus og 5 ukers ventetid ved
Bærum sykehus.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet viser til at Danmark har innført en
rekke pasientrettigheter fastsatt i «sundhedsloven» og «serviceloven». Retten
til rask utredning innebærer at pasienter skal få undersøkt hva
som feiler dem, innen 30 dager dersom det er faglig mulig. Dersom
sykehuset ikke har mulighet til å utrede pasienten innen 30 dager,
har pasienten rett til en videre plan for utredningsforløpet, og
sykehuset har plikt til å undersøke om et annet sykehus kan møte 30-dagerskravet.
Dersom verken pasientens sykehus eller et samarbeidssykehus kan
utrede pasienten innen 30 dager, har pasienten rett til å velge
utredning på et privat sykehus (sundheddanmark.nu).
Dette medlem viser
videre til at Danmark har en behandlingsrett som innebærer at pasienter
som har fått en diagnose og har behov for behandling, har rett til å
bli behandlet innen 30 kalenderdager. Dersom pasientens lokale sykehus
ikke kan tilby behandling innen 30 dager, har pasienten rett til
å bli behandlet på et annet sykehus, enten offentlig eller privat
(sundheddanmark.nu).
Dette medlem mener
at Norge bør se til Danmark når det gjelder slike pasientrettigheter
og frister for utredning og behandling. Ved å innføre en lignende utrednings-
og behandlingsgaranti for somatisk behandling i Norge vil man kunne
redusere helsekøene og sikre at pasienter får nødvendig behandling
innen rimelig tid.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag om innføring av en utrednings-
og behandlingsgaranti for somatisk behandling, etter modell av tilsvarende
ordning i Danmark.»