Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag om en statlig redningspakke for Ryfast

Dette dokument

Søk
Til Stortinget

Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en redningspakke for Ryfast i form av økte statlige bidrag som vesentlig reduserer bompengebelastningen for bilistene som i dag bruker sambandet.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteens behandling

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård har uttalt seg til forslaget i brev av 20. februar 2025. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Tom Einar Karlsen og Marte Mjøs Persen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, Guro Holm Skillingstad, viser til Representantforslag 68 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaug om en statlig redningspakke for Ryfast. Komiteen viser til at forslagsstillerne mener det er grunn til bekymring for at bompengebelastningen for å bruke sambandet har blitt langt høyere enn hva som var forutsetningen ved oppstart. Høye bompengetakster fører til at færre kan bruke veien, noe som igjen vil øke bompengeregningen for dem som må bruke veien. Forslagsstillerne viser til stortingsvedtak nr. 725 (2023–2024), hvor Stortinget vedtok å be

«… regjeringen foreta en gjennomgang av bompengeprosjektet Ryfast, og snarest komme tilbake til Stortinget med tiltak som vil redusere bompengebelastningen for pendlere.»

Komiteen viser til at vedtaket hittil ikke har gitt noen forbedring av vilkårene i Ryfast-sambandet.

Komiteen viser til statsrådens svarbrev av 20. februar 2025 og merker seg statsrådens synspunkter fra behandlingen av Dokument 8:117 S (2023–2024), jf. Innst. 386 S (2023–2024), om at et redusert passeringstak vil rette seg mot pendlere og storbrukere av Ryfast direkte. Komiteen merker seg videre at statsråden ikke tar til orde for å tilby mer statlige midler for å redusere bompengebelastningen i Ryfast.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at takst- og innkrevingsopplegget i Ryfast er behandlet i Prop. 109 S (2011–2012) og i Prop. 44 S (2019 –2020). I tillegg er justerte rammer for prosjektet behandlet i Prop. 54 S (2020–2021) og økt kostnadsramme i Prop. 59 S (2021–2022). Flertallet viser til at lokalpolitiske vedtak hele veien har blitt lagt til grunn for Stortingets behandling av finansieringsopplegget.

Flertallet viser til at representantforslag tilsvarende det som i dag foreligger fra Rødt, har blitt behandlet av Stortinget i juni 2024, den gang gjennom et representantforslag fra Fremskrittspartiet om å redusere bompengebelastningen i Ryfast – Dokument 8:117 S (2023–2024), jf. Innst. 386 S (2023–2024).

Flertallet viser til at Stortinget vedtok å be regjeringen ta en gjennomgang av bompengeprosjektet Ryfast, og snarest komme tilbake til Stortinget med tiltak som vil redusere bompengebelastningen for pendlere.

Flertallet er enig i at prisen for reisende i Ryfast har blitt for høy. Flertallet viser til at det er viktig for legitimiteten til bompengeprosjekter at den samlede belastningen ikke fremstår urimelig, og står i stil med det man får igjen. Når bompengebelastningen blir så høy at en vanlig familie ikke har råd til å bruke sambandet til for eksempel pendling, uteblir de store gevinstene som kommer med en utvidet bo- og arbeidsregion, og legitimiteten til bompengeprosjektet blir svekket.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, registrerer at en vesentlig andel av utenlandske kjøretøy i dag ikke betaler bompenger i Norge, og at dette også er med på å svekke legitimiteten til bompengeordningene. Dette flertallet viser til behandlingen av Dokument 8:117 S (2023–2024), der statsråden viser til pågående arbeid med å sikre innkreving av bompenger fra utenlandske kjøretøy. Dette flertallet mener det haster å få på plass bilaterale avtaler med flere land enn Nederland, og forventer at regjeringen følger opp dette arbeidet til gode for alle bompengeprosjekt i Norge.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjenoppta dialogen med garantistene for Ryfast og snarest komme tilbake til Stortinget med tiltak som vil redusere bompengebelastningen i prosjektet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter forslaget subsidiært.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet viser til at statsråden i sitt svarbrev skriver at han er klar til å redusere passeringstaket dersom garantistene blir enige. Dette virkemiddelet var også det statsråden selv trakk fram som et treffsikkert tiltak da Stortinget behandlet Dokument 8:117 S (2023–2024). Disse medlemmer understreker at fylkeskommune og næringsliv ikke er fornøyde med de tiltakene statsråden så langt har lagt på bordet som forslag til å imøtekomme den krevende situasjonen som brukere av sambandet opplever. Det er ikke nok å skyve ansvar og kostnader over på næringsliv, bilister, fylkeskommune og kommune som sitter med garantiansvar. Disse medlemmer mener derfor at statsråden ytterligere må søke å finne gode innganger sammen med garantistene for å redusere de reelle kostnadene for brukerne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at Fremskrittspartiets forslag om økt statlig finansieringsandel i prosjektet rv. 13 Ryfast, jf. Dokument 8:117 S (2023–2024), jf. Innst. 386 S (2023–2024), ble stemt ned med 85 mot 18 stemmer, hvor Rødt var eneste parti som stemte med Fremskrittspartiet.

Disse medlemmer merker seg at Rødt forsøker å følge opp Fremskrittspartiets nedstemte forslag 6–7 måneder senere, samtidig med at regjeringen jobber med å følge opp flertallsvedtaket.

Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev, som redegjør for hvordan flertallsvedtaket følges opp, og det går frem at regjeringen er klar til å redusere passeringstaket dersom garantistene Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune blir enige.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til svar på spørsmål 1125, datert 13. februar 2025, om implementering av EETS-direktivet. Dette dreier seg om interoperabilitet mellom elektroniske bompengesystemer og tilrettelegging for utveksling av opplysninger mellom medlemslandene om manglende bompengebetaling i EU (EETS-direktivet), og å ta dette inn i EØS-avtalen. Dette vil sikre at også utenlandske bilister i større grad betaler bompenger, og vi ber statsråden presse på for å få fortgang i disse prosessene. Det viktigste tiltaket for å sikre at flere utenlandske lette kjøretøy betaler bompenger, er å sikre tilgang til informasjon i flere lands kjøretøyregistre i etterkant av at EETS-direktivet trer i kraft i EØS-området.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er enig med statsråden i at bompengeprosjekter trenger langsiktig forutsigbarhet om økonomi og finansiering, og at økt statlig bidrag til Ryfast spesielt vil kunne gi uheldig presedensvirkning. Samtidig vil disse medlemmer minne om at tilskuddsordningen for reduserte bompengetakster utenfor byområdene er et virkemiddel som kan løse flere lokale utfordringer uten å sette presedens eller gi særfordeler for enkelte prosjekt. Disse medlemmer mener det er svært viktig at ordningen videreføres, og at den også bør styrkes.

Disse medlemmer merker seg at garantistene ikke ønsker å redusere passeringstaket, og at statsråden i sitt svarbrev ikke skisserer andre alternative løsninger som reduserer belastningen for pendlerne. Av hensyn til de berørte, både innbyggere, næringsliv og kommunene, mener disse medlemmer at statsråden bør gjenoppta dialogen med de lokale partene i avtalen, for å redusere bompengebelastningen i Ryfast.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil avvikle den særnorske bompengeordningen og mener at bompengebelastningen i Ryfastprosjektet er uholdbar. Nye veiprosjekter bygges for at folk skal bruke dem. Når staten skattlegger bruk av veien så høyt at folk ikke kan kjøre der, så er det en bristende forutsetning for prosjektet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har forsøkt å få redusert bompengebelastningen i Ryfast-prosjektet tidligere, jamfør Dokument 8:117 S (2023–2024). I behandlingen av denne saken ble følgende vedtatt:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av bompengeprosjektet Ryfast, og snarest komme tilbake til Stortinget med tiltak som vil redusere bompengebelastningen for pendlere.»

Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreløpig har valgt å ikke innrette seg etter Stortingets vilje i denne saken om å få redusert bompengebelastningen, især for pendlerne. Disse medlemmer mener at bompengebelastningen i prosjektet er altfor høy, og at staten må ta et større ansvar for finansieringen av Ryfast slik at bompengeregningen blir lavere for alle bilister som benytter veien.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om økt statlig andel i prosjektet rv. 13 Ryfast, slik at bompengebelastningen kan reduseres for alle.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om økt statlig andel i prosjektet rv. 13 Ryfast, slik at bompengebelastningen kan reduseres for alle.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen gjenoppta dialogen med garantistene for Ryfast og snarest komme tilbake til Stortinget med tiltak som vil redusere bompengebelastningen i prosjektet.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 1. april 2025

Sigbjørn Gjelsvik

Frank Edvard Sve

leder

ordfører