Justis- og beredskapsdepartementet foreslår
i proposisjonen endringer i lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal
beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven).
Departementet foreslår at det tas inn et nytt
kapittel VII A i sivilbeskyttelsesloven om sivil arbeidskraftberedskap,
som gir hjemmel til å regulere sivile arbeids- og tjenesteforhold
og pålegge sivil arbeidsplikt (sivil arbeidskraftberedskap) når
riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet
er i fare, og til å regulere forberedende tiltak til sivil arbeidskraftberedskap
i fredstid.
I proposisjonen benyttes sikkerhetspolitisk
krise og krig om situasjoner der riket er i krig, krig truer eller
rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare. Det er tale om
situasjoner hvor nasjonale sikkerhetsinteresser er truet, og hvor
trusselen har materialisert seg på en slik måte at skaden er nærliggende
og aktuell. Det handler om situasjoner med omfattende og gjennomgripende konsekvenser
for nasjonen, hvor bevaring av Norges suverenitet, territorielle
integritet og demokratiske styreform gis høyeste prioritet. Slike
situasjoner, som ligger øverst i krisespekteret, vil kunne kreve
at staten trekker på samfunnets samlede ressurser for å understøtte
forsvaret av landet, ivareta sivilsamfunnets grunnleggende funksjonalitet
og beskytte sivilbefolkningen.
En sikkerhetspolitisk krise eller krig kan arte
og utvikle seg på ulike måter, og behovene for tiltak kan endre
seg over tid. Situasjonen kan også utløse behov for tiltak i geografisk
avgrensede deler av landet eller i bestemte sektorer. Departementet
foreslår at regjeringen ved lov gis grunnlag til å iverksette flere
tiltak, der alvoret i og omfanget av situasjonen avgjør hvilke tiltak
som tas i bruk. Virkemiddelbruken skal til enhver tid oppfylle krav
om nødvendighet og forholdsmessighet. Forslaget skal bidra til best
mulig utnyttelse av samfunnets samlede arbeidskraftressurser for
å beskytte rikets selvstendighet sikkerhet.
Departementet foreslår en lovregulering av sivil
arbeidskraftberedskap som gir de ytre rammene for regulering av
det sivile arbeidslivet i sikkerhetspolitisk krise og krig, der
Kongen gis fullmakter til å fastsette i forskrift nærmere detaljer
i innretningen. Forslaget følger opp anbefalingen fra NOU 2023:14
Forsvarskommisjonen av 2021, punkt 13.5.4, som peker på at myndighetene
i krise og krig bør ha tilstrekkelige hjemler for å kunne pålegge
private borgere og bedrifter plikt til å yte nødvendig bistand for
å møte trusler mot nasjonale interesser med samfunnets felles ressurser.
Slik rammeregulering med fullmaktsbestemmelser er også i tråd med
anbefalingene fra Totalberedskapskommisjonen i NOU 2023:17 Nå er
det alvor, punkt 31.8.2.
Departementet ser at det er behov for å konkretisere
og synliggjøre at håndteringen av sivil arbeidskraftberedskap i
en sikkerhetspolitisk krise og krig er en oppgave som primært bør
ligge til regjeringen. I en slik situasjon vil behovstilpasset og
rask regulering av sivil arbeidskraft kunne være avgjørende for
å håndtere krisen på en tilstrekkelig effektiv måte og for å understøtte forsvaret
av landet. Reguleringen må bygge på en løpende og helhetlig vurdering
av hvordan samfunnets ressurser best kan benyttes for å ivareta
krigsinnsatsen, sikre opprettholdelsen av grunnleggende funksjoner
for sivilbefolkningen og beskytte sivilbefolkningen mot skadefølger
av krigshandlingene. Stortinget vil på alminnelig vis føre parlamentarisk
kontroll med regjeringens bruk av fullmaktene. På bakgrunn av særegenhetene ved
de foreslåtte fullmaktene og de helt spesielle forholdene forskriftene
vil bli gitt under, foreslås det at Stortinget skal holdes løpende
orientert om bruken av fullmaktene ved at forskriftene skal meddeles
Stortinget så snart som mulig.
Sakens dokumenter er tilgjengelige
på sakssiden på stortinget.no.