Meld feil

Merknad

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Per Vidar Kjølmoen, Anette Trettebergstuen og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til Representantforslag 47 S (2024–2025) om å styrke sykelønnsordningen.

Komiteen viser til at regjeringen siden representantforslaget ble fremmet har inngått en ny intensjonsavtale om et inkluderende arbeidsliv. I avtalen understreker partene viktigheten av at eventuelle endringer baseres på brede forlik. Partene er enige om å bruke 2025 og 2026 til en bred kunnskapsinnhenting. Basert på kunnskapen innhentet som følge av denne avtalen vil partene bruke 2027 og 2028 til å diskutere behov for justering og iverksetting av nye tiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at eventuelle endringer i sykelønnsordningen kun bør gjøres i tråd med IA-avtalens prosesser og gjennom brede forlik.

Disse medlemmer understreker videre at det for Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke er aktuelt å gå med på endringer som gjør sykelønnsordningen dårligere for arbeidstakerne.

Komiteens medlemmer fra Høyre ser med stor uro på det voksende sykefraværet i Norge. Det er alvorlig for den som er syk, og for samfunnet. Disse medlemmer viser til at veien fra langtidssykefravær til varig utenforskap fra arbeidslivet er kort.

Disse medlemmer viser videre til at Norge skiller seg ut med et vedvarende høyt sykefravær etter pandemien. De fleste andre europeiske land har derimot hatt nedgang i sykefraværet etter koronapandemien. I Norge er sykefraværet det høyeste på 15 år. Hadde Norge fått sykefraværet ned på svensk nivå, ville det frigjort 40 000 årsverk.

Disse medlemmer viser til at det trengs nye og kraftfulle tiltak for å få ned sykefraværet. Slike tiltak er fraværende i foreliggende representantforslag. Disse medlemmer viser til at Høyre ikke vil kutte i sykepengene folk får utbetalt, men har foreslått en rekke andre tiltak for å få ned sykefraværet.

Disse medlemmer viser til at forskning slår fast at arbeid i mange tilfeller fremmer helse. Disse medlemmer merker seg at det også gjelder for mennesker med diagnoser som ofte fører til uføretrygd, som muskel-/skjelettlidelser, smertetilstander og psykiske helseproblemer. Disse medlemmer mener derfor at gradering bør være hovedregelen når man blir sykmeldt eller mottar andre helserelaterte ytelser, slik at den sykemeldte får brukt restarbeidsevnen sin og samtidig beholder kontakten med arbeidsplassen i sykemeldingsperioden.

Disse medlemmer viser til at det å være 100 pst. sykemeldt over tid er den viktigste årsaken til at folk ikke kommer tilbake i arbeid. Disse medlemmer mener derfor at det bør stilles krav om at legens vurdering av restarbeidsevne og begrunnelse for sykemeldingsgrad alltid skal komme frem av sykemeldingen.

Disse medlemmer viser videre til at det bør settes ned en sykefraværskommisjon for å finne årsakene til det høye sykefraværet og hva som står i veien for å få folk raskere tilbake i jobb. Videre bør det vurderes å endre de økonomiske incentivene fastlegene har for å skrive ut sykemeldinger, slik at det heller lønner seg for fastleger å følge opp eller unngå sykemeldinger.

Disse medlemmer mener i likhet med både NHO og LO at det også er grunn til å se på kostnadsfordelingen mellom Nav og arbeidsgiver, slik at arbeidsgiver i større grad må tilrettelegge for å få langtidssykemeldte tilbake, mot at staten tar en større del av finansieringen for korttidsfraværet. Disse medlemmer viser til at Sysselsettingsutvalget foreslo at arbeidsgiverperioden reduseres fra 16 til 12 dager mot at arbeidsgiver dekker 10 pst. av sykepengene etter tre måneder.

Disse medlemmer er tilfredse med at partene 12. februar 2025 omsider kom til enighet om en ny IA-avtale. Disse medlemmer er likevel bekymret for at også denne IA-perioden vil få et sykefravær som fortsetter å øke. Disse medlemmer fremhever at det hviler et stort ansvar på partene og regjeringen Støre for å følge opp innholdet.

Disse medlemmer vil videre knytte noen merknader til de enkelte forslagene og viser til sine merknader under.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at sykelønnen er en grunnpilar i velferden. Full lønn under sykdom er en trygghet for at alle uansett inntekt skal kunne hvile til de blir friske, hindre å smitte kolleger og unngå komplikasjoner ved å presse helsen for langt. Disse medlemmer viser til at sykelønnsordningen har ligget fast siden 1978, og at det i perioden frem til i dag har vært variasjoner i sykefraværet. Det er grunn til å være bekymret for at sykefraværet ligger noe høyere etter covid-19-pandemien enn før. Disse medlemmer mener økt medbestemmelse, helt grunnleggende tilrettelegging på arbeidsplassen og økt grunnbemanning særlig i det offentlige er effektive tiltak som vil senke sykefraværet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at sykelønnsordningen er en viktig del av det norske velferdssystemet, og mener derfor at det må legges vekt på balansen mellom arbeidstakeres rettigheter og arbeidsgiveres forpliktelser. Disse medlemmer er opptatt av at ordningen skal være bærekraftig og blant annet ikke påføre næringslivet unødvendige økonomiske byrder.

Komiteens medlem fra Rødt merker seg og er svært glad for den brede støtten representantforslaget har fått fra fagbevegelsen i høringssvarene.

Dette medlem er også glad for at statsråden, i sin vurdering av forslagene til komiteen, sier at hun har satt i gang tiltak for å få ned saksbehandlingstiden hos Nav i tilfeller der arbeidsgiver bestrider en sykemelding og Nav som følge av det stopper utbetalingen av sykepenger inntil de har fattet et vedtak i saken. Dette medlem er også glad for at statsråden skriver:

«at det kan være behov for bedre datagrunnlag og kunnskap på området. Jeg vil derfor be Arbeids- og velferdsdirektoratet om å utrede muligheten for mer og bedre styringsinformasjon, med sikte på at dette i større grad kan fanges opp i det nye saksbehandlingssystemet for sykepenger.»

Dette medlem er imidlertid skuffet over at statsråden ikke støtter noen av de andre forslagene. Det er særlig skuffende med tanke på at det i Hurdalsplattformen står at de tidligere regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil gjøre nettopp det Rødt foreslår i forslag fem, nemlig: «Prøve ut en ordning hvor sykepengeperioden gjøres om til en tidskonto ved gradert sykemelding». En slik ordning er særlig viktig for kreftpasienter og andre med alvorlige og/eller lange sykdomsforløp og for pasienter som bruker opp perioden med full lønn under sykdom i påvente av behandling.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt viser til at en bonde har rett til støtte til avløser i sykdomsperioden, men hvis bonden har jobb utenom gården og dermed får sykepenger basert på dette andre arbeidsforholdet, blir sykdomstilskuddet som skal dekke avløser, redusert tilsvarende. Disse medlemmer viser videre til Jordbruksavtale 2023–2024 pkt. 9.2 Tilskudd til avløsning ved sykdom m.m. og oppslag i Nationen 7. mai 2024. I Jordbruksavtale 2023–2024 kan man lese at:

«Foretakets tilskudd skal settes til det minste beløpet av følgende to alternativer:

1. foretakets maksimale dagsats i samsvar med [driftsomfanget på gården], eller

2. høyeste maksimale dagsats for tilskuddsordningen, fratrukket det den personen som avløses:

a. får, eller kan få, i stønader fra Nav ved sykdom, uførhet (skade), svangerskap, fødsel og foreldrepermisjon,

b. får i lønn og dagpenger,

c. får i alderspensjon, uføretrygd, gjenlevendeytelse, offentlig og privat tjenestepensjon samt avtalefestet pensjon, og

d. får i honorar for verv og godtgjøring for tapt arbeidsfortjeneste.»

Et samlet jordbruk mener det er helt urimelig at syke bønder som har jobb utenom gården, får avkortning i støtten til sykdomsavløser. Behovet for to inntekter er minst like stort for en syk bonde som for en frisk bonde.

Disse medlemmer støtter bøndene i at avkortningen i støtten til sykdomsavløsning er urimelig.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å droppe avkortning av tilskudd til sykdomsavløsning, slik at det beregnede tilskuddet ut fra jordbruksdriften utbetales uavhengig av om bonden får sykepenger, svangerskapspenger m.m. basert på andre arbeidsforhold utenfor gårdsdriften.»

Nedenfor følger partienes merknader til de enkelte forslagene i representantforslaget:

Forslag 1 i representantforslaget

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag 1 om å begrense omfanget av bestridelser av sykemelding fra arbeidsgivere. Disse medlemmer mener at det er saksbehandlingstiden på slike klager som er problemet, ikke at arbeidsgiver har klageadgang. Det er et viktig prinsipp i forvaltningsretten at klageadgang på vedtak skal være mulig. Disse medlemmer mener regjeringen heller bør sikre en raskere saksbehandling av klager som mottas, både av hensyn til den sykemeldte og av hensyn til arbeidsgiver.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener arbeidsgivers mulighet til å bestride sykemeldinger er en viktig mekanisme i forholdet mellom partene i en arbeidsavtale. Disse medlemmer fastholder at det ville vært urimelig å kreve økonomiske utbetalinger fra arbeidsgiver uten at de har mulighet til å teste hvorvidt vilkårene for dette er oppfylt.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Rødt i forslaget tar opp arbeidsgiveres bestridelser av sykemeldinger. Dette medlem viser til at statsråden skriver følgende til komiteen:

«Jeg har derfor bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om å sette i gang konkrete tiltak for å redusere saksbehandlingstiden i bestridelsessakene. Direktoratet har opplyst om at disse tiltakene vil bidra til å redusere saksbehandlingstiden betydelig i løpet av første kvartal i 2025, men departementet vil følge utviklingen tett også i tiden framover.»

Videre:

«Der bestridelsen er uriktig, vil arbeidstaker få sykepenger fra Arbeids- og velferdsetaten når saken er behandlet. Tiltakene som nå er satt i gang for å redusere saksbehandlingstiden må få virke, og jeg har stor tro på at de vil få effekt. Departementet vil som nevnt følge opp dette videre i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet.»

Dette medlem er både enig i at saksbehandlingstiden i bestridelsessaker har vært og er altfor lang, og at det er nødvendig med målrettede tiltak for å få reduserte denne. Dette medlem legger til grunn at igangsatte tiltak får positiv effekt i så måte. Videre vil dette medlem understreke at Arbeids- og velferdsetaten alltid må arbeide for høyest mulig kvalitet i sin behandling av alle sykepengesøknader og tilhørende klagesaker. I kompliserte saker hvor det er kombinasjonsinntekter, fordrer dette nok kvalifiserte fagfolk som har nødvendig tid og støtte til å behandle sakene grundig.

Komiteens medlem fra Rødt viser til sine innledende merknader og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som forbyr arbeidsgivere å bestride sykemeldinger.»

Forslag 2 i representantforslaget

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å pålegge arbeidsgivere å forskuttere utbetaling av sykepenger.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at et pålegg om å forskuttere sykepenger vil være en betydelig økonomisk belastning, særlig for små og mellomstore bedrifter. Dette kan medføre at bedrifter ikke oppskalerer, og at utviklingen stagnerer som følge av økte utgifter ved ansettelse. En slik plikt kan i noen tilfeller også føre til at bedrifter vegrer seg for å ansette personer med helseutfordringer, noe som vil svekke arbeidsinkluderingen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at årsaken til at dette kravet kommer, er at sykepengene ikke blir utbetalt i riktig tid. Køene vokser. Arbeids- og velferdsetaten må organisere seg, samt bli tilført nødvendige personalressurser, slik at sykepengene kan utbetales uten unødvendig opphold og med høy kvalitet i saksbehandlingen. Dette medlem mener det er helt feil å lovfeste en privat løsning av et offentlig problem.

Dette medlem vil understreke at Arbeids- og velferdsetaten må sikre at digitalisering/automatisering av søknader og tilhørende saksbehandling ikke gir feilutbetalinger. Kompliserte saker som ikke kan automatiseres (kombinasjonsinntekter fra næring og lønn), må behandles av dyktige fagfolk.

Forslag 3 i representantforslaget

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener en egen utredning slik forslagsstillerne tar til orde for, er unødvendig og en gal prioritering av ressurser. Disse medlemmer viser til at det er svært sjeldent at arbeidsgiver bestrider sykemeldinger, sett i forhold til antallet sykemeldinger. For øvrig viser disse medlemmer til begrunnelsen gjengitt til forslag 1.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker ikke en utvikling der arbeidsgivere har som prinsipp å bestride sykemeldinger fra sine arbeidstakere, og støtter derfor forslag 3.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede omfanget av bestridelser av sykemeldinger, hvilke grupper som rammes av bestridelser, hvilke konsekvenser det fører til for de rammede, og i hvilke bedrifter og bransjer bestridelser hyppigst skjer.»

Forslag 4 i representantforslaget

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag 4, hvor forslagsstillerne ønsker å utvide antall egenmeldingsdager. Det er i dag en lovfestet adgang til egenmelding for inntil tre dager om gangen, og inntil fire ganger i løpet av en tolvmånedersperiode. I tillegg har arbeidstakere ofte mye videre adgang til egenmeldinger gjennom sin tariffavtale. Disse medlemmer mener en utvidet generell rett til egenmeldinger på ingen måte møter utfordringene vi per nå har med et rekordhøyt sykefravær.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at arbeidsgivere og arbeidstakere kan inngå avtaler om utvidet antall egenmeldingsdager på lokalt nivå. Disse medlemmer mener det er en styrke at slike forhandlinger tas nærmest arbeidsgiver og arbeidstaker, følgelig mener disse medlemmer at det ikke burde vedtas ytterlige nasjonale føringer for dette.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ser det ikke som riktig å endre antall egenmeldingsdager uten en nærmere helhetsvurdering av konsekvensene.

Komiteens medlem fra Rødt viser til de innledende merknadene og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å utvide antall egenmeldingsdager.»

Forslag 5 i representantforslaget

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det i Hurdalsplattformen er omtalt forsøk med tidskonto ved gradert sykemelding. En slik ordning kan gjøre at personer som kan stå delvis i jobb, men forblir syke over en lang periode, kan unngå å måtte gå over på arbeidsavklaringspenger etter ett år. Disse medlemmer understreker samtidig viktigheten av at endringer i sykelønnsordningen gjøres i dialog med partene i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler intensjonen i forslag 5 vedrørende etablering av en tidskontoordning. Det vises til at disse medlemmer har foreslått dette tidligere, blant annet i Representantforslag 131 S (2022–2023) om en fleksibel sykepengeordning for kreftpasienter og andre i lengre behandling. Forslagsstillerne har derimot introdusert elementer som kan by på betydelig økning i de byråkratiske prosessene samt gjøre det krevende å følge opp forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt vil sikre langtidssyke mer fleksibilitet og forutsigbarhet, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en ordning hvor sykepengeperioden for langtidssyke gjøres om til en tidskonto med varighet på inntil to år.»

Disse medlemmer mener at oppsigelsesvernet ved langtidssykdom må opprettholdes også ved benyttelse av en eventuell tidskontoordning.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan man kan sikre at oppsigelsesvernet ved langtidssykdom opprettholdes ved en utvidet sykepengeperiode.»

Videre mener disse medlemmer at god kommunikasjon er avgjørende for god oppfølging av sykemeldte arbeidstakere, også de som måtte ha gradert sykemelding.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre en praksis som styrker dialogen og partssamarbeidet i oppfølgingen av sykemeldte arbeidstakere.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil her vise til Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens Hurdalsplattform, hvor det står at regjeringen vil:

«Prøve ut en ordning hvor sykepengeperioden gjøres om til en tidskonto ved gradert sykemelding.»

Dette medlem vil understreke at forslag om et slikt forsøk må sendes ut på høring.

Forslag 6 i representantforslaget

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det allerede ligger to anmodningsvedtak til oppfølging fra regjeringen med tilsvarende innhold, og at statsråden allerede har informert om at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Prop. 1 S for 2026.

Disse medlemmer viser til statsrådens brev med vurdering av forslaget og støtter statsrådens vurderinger. De fleste selvstendig næringsdrivende og frilansere velger denne tilknytningsformen for å få mulighet til høyere inntekt etter skatt og/eller større fleksibilitet. Færre plikter og/eller lavere trygdeavgifter gir samtidig noen færre rettigheter. Selvstendig næringsdrivende og frilansere har i mange sammenhenger også de samme rettighetene, men som arter seg annerledes fordi de ikke har en arbeidsgiver som har ansvar for å dekke ting som for eksempel lønn under sykdom de første 16 dagene.

Samtidig har mange bransjer hatt utfordringer med at noen yrkesaktive feilaktig defineres som selvstendig næringsdrivende, når de egentlig er arbeidstakere. For disse medlemmer er det viktigste målet å få til riktig kategorisering, slik at de som i realiteten utfører arbeid som arbeidstakere, anses som arbeidstakere og får rettighetene som følger av å være arbeidstaker. På denne bakgrunn ble det gjennomført lovendringer fra 1. januar 2024 som presiserte arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven og innførte en regel om at arbeidstakerstatus skal legges til grunn med mindre oppdragsgiver kan bevise noe annet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til hvordan frilansere og selvstendig næringsdrivende kan gis bedre inntektssikring ved sykdom.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag 6 om hvordan frilansere og selvstendig næringsdrivende kan gis bedre inntektssikring ved sykdom. Disse medlemmer viser til Innst. 215 S (2021–2022) om Representantforslag 92 S (2021–2022) fra stortingsrepresentantene Alfred Jens Bjørlo, Guri Melby, Sveinung Rotevatn og Grunde Almeland om å gjøre inntektssikringsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere permanent, der Høyre og Fremskrittspartiet fremmet forslag om å nedsette et utvalg for å gjennomgå og vurdere mulige forbedringer i de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende og frilansere med levering senest innen revidert nasjonalbudsjett 2023. Disse medlemmer beklager at forslaget ikke fikk flertall. Et annet forslag uten en bestemt tidsfrist fikk imidlertid flertall:

«Stortinget ber regjeringen utrede om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter til inntektssikring, inkludert forbedring av sykelønnsordningen og sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende.»

Disse medlemmer registrerer at regjeringen ikke har levert noen konkret oppfølging av dette vedtaket, og understreker viktigheten av at dette må være et prioritert arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at to varianter av forslag 6 har blitt vedtatt ved tidligere anledninger, og at statsråden har varslet oppfølging i forbindelse med Prop. 1 S for 2026. Disse medlemmer står derfor ved de to tidligere vedtakene og ser ikke behov for å vedta dette nok en gang.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det i Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens Hurdalsplattform var flere handlingspunkter som omhandlet forbedringer av sosiale ordninger for frilansere og selvstendig næringsdrivende. Blant annet står det at regjeringen vil «forbedre sykelønnsordningen, også for selvstendige næringsdrivende» og «utrede og forbedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende».

Det har ikke blitt noen forbedringer av sosiale ordninger inkl. økt sykepengegrad etter 16 sykedager for selvstendig næringsdrivende.

Dette medlem støtter derfor forbedringer av sykelønnsordningen for selvstendig næringsdrivende. Dette kan enkelt og ubyråkratisk gjennomføres ved å øke dekningsgraden fra folketrygden etter 16. sykedag.

Forrige kapittel

Neste kapittel