1.1 Gjennomføring av forordning (EU) 2021/557 (endringer i verdipapiriseringsforordningen)

Departementet fremmer i kapittel 3 forslag til endringer i lov 23. april 2021 nr. 22 om endringer i finansforetaksloven mv. (verdipapirisering og kreditorhierarki) for å gjennomføre EØS-regler som svarer til Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/557 av 31. mars 2021 om endring av forordning (EU) 2017/2402 om fastsettelse av en generell ramme for verdipapirisering og en særskilt ramme for enkel, gjennomsiktig og standardisert verdipapirisering for å bidra til gjenoppbyggingen etter covid-19-krisen i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven). Forordningen er en endringsforordning til verdipapiriseringsforordningen (forordning (EU) 2017/2402) og innfører regler om syntetisk STS-verdipapirisering og verdipapirisering av såkalte problemlån, dvs. lån som har blitt misligholdt.

Departementet foreslår også å oppheve et lovvedtak til endring av verdipapirhandelloven som ikke har trådt i kraft. Det vises til punkt 3.6 i proposisjonen.

1.2 Gjennomføring av forordning (EU) 2021/1230 om grensekryssende betalinger

Departementet fremmer i kapittel 4 forslag til endringer i lov 18. desember 2020 nr. 146 om finansavtaler (finansavtaleloven) for å gjennomføre forordning (EU) 2021/1230 av 14. juli 2021 om betaling på tvers av landegrensene i unionen (kodifisering), også omtalt som euroforordningen. Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen 5. juli 2024 ved EØS-komiteens beslutning nr. 170/2024 med forbehold om Stortingets samtykke, jf. Grunnloven § 26 annet ledd.

Forordningen gjelder betalinger på tvers av landegrensene. Forordningen er en såkalt kodifisering, det vil si at den ikke inneholder nye materielle bestemmelser sammenlignet med det som har vært gjeldende rett i EU/EØS gjennom forordning (EF) nr. 924/2009 med endringer. Gjennomføringen av forordningen i norsk rett innebærer imidlertid at betalingstjenestetilbydere vil få enkelte nye opplysningsplikter knyttet til gebyrer ved valutakonvertering ettersom disse pliktene da også vil gjelde for grensekryssende betalinger utført i norske kroner.

1.3 Endringer i regnskapsloven mv.

Departementet foreslår i kapittel 5 enkelte mindre endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap (regnskapsloven) og lov 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven). Endringene i regnskapsloven om årsregnskapets innhold og i universitets- og høyskoleloven om krav til regnskap og revisjon er tilpasninger til lov 21. juni 2024 nr. 42 om endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering). Endringen i regnskapsloven om konsolidert bærekraftsrapportering er nødvendig for å sikre at reglene er i samsvar med regnskapsdirektivets regler.

1.4 Andre endringer i finansforetaksloven

I kapittel 6 foreslår departementet at finansforetaksloven § 14-6 fjerde ledd oppheves. Bestemmelsen gir Finanstilsynet adgang til å gi felles pålegg om tilsynsmessige tiltak, herunder pilar 2-krav, for en gruppe av foretak som er utsatt for samme type risiko. Forslaget om opphevelse er begrunnet i endringer som ble gjort i direktiv (EU) 2013/36 (kapitalkravsdirektivet) ved direktiv (EU) 2019/878. Endringene innebærer at Finanstilsynet ikke lenger kan gi felles pålegg for en gruppe av foretak som er utsatt for samme type risiko, og bestemmelsen om dette i finansforetaksloven § 14-6 fjerde ledd er dermed ikke lenger i tråd med EU/EØS-regelverket.

I tillegg foreslår departementet å rette noen inkurier i finansforetaksloven.