Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik
Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra
Høyre, Jan Tore Sanner, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim
og Ove Trellevik, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness
Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland
og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet
De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell
Ingolf Ropstad, viser til Dokument 8:56 S (2024–2025) fra
representanter fra Miljøpartiet De Grønne om å utrede jaktfrie områder
i nasjonalparker. Forslagsstillerne ønsker å etablere et begrenset antall
jaktfrie områder i eksisterende nasjonalparker for å styrke bevaringen
av urørt norsk natur, bidra til forskning og gi allmennheten mulighet
til å oppleve dyrelivet uten påvirkning fra jakt.
Komiteen viser til
klima- og miljøministerens svar fra 10. februar 2025, hvor det pekes
på at jakt allerede er regulert i enkelte nasjonalparker, samt at
jaktutøvelse kan ha effekter på viltets atferd. Videre påpeker statsråden
at storviltjakt kan være nødvendig for å holde bestandene på et
bærekraftig nivå, mens jaktfrie områder kan ha en positiv effekt
for enkelte arter.
Komiteen anerkjenner
at nasjonalparker har som formål å bevare natur i en mest mulig
opprinnelig tilstand, samtidig som flere av dem også ivaretar hensynet
til tradisjonell bruk, herunder jakt og annen høsting.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, vil understreke at man i Norge har en tradisjon
for å legge til rette for både jakt og andre friluftslivinteresser. Flertallet fremhever at allemannsretten
står sterkt i Norge, og at den gir alle mulighet til å benytte naturen. Flertallet mener ikke at jaktfrie områder
i nasjonalparker styrker allemannsretten, og er negative til å sette
andre friluftslivsinteresser foran jaktinteresse.
Flertallet understreker
at jakt er en viktig del av en bærekraftig forvaltning av hjorteviltbestander.
Gjennom fastsatte kvoter kan jegere høste av det naturlige overskuddet
og sørge for tilgjengelig beitegrunnlag, slik at man opprettholder
sunne og robuste bestander av hjortevilt. Å redusere tilgangen til
jakt kan medføre en uønsket økning i hjorteviltbestanden og at flere
dyr må dele på beitegrunnlaget. Dette kan føre til vekttap hos dyrene,
samt økt forekomst av sykdom.
Flertallet mener
at jakt er en viktig tradisjon i Norge som representerer en vesentlig
ressurs både økonomisk og kulturelt. Jakt er en viktig del av forvaltningen
og en begrensning av dette kan ha utilsiktede konsekvenser.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre støtter forslaget om
å utrede jaktfrie områder i nasjonalparkene og mener at dette kan
bli viktige referanseområder for forskning, samt at det kan bidra
til økte populasjoner av fugler og dyr både innenfor og utenfor
nasjonalparkene, jamfør det vi har sett i forbindelse med opprettelsen av
fredningsområder for hummer.
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne er enig i at jakt
og høsting av naturlige overskudd i mange områder er viktig for
bærekraftig forvaltning av både hjortevilt og andre dyr, blant annet
av de ovennevnte årsakene. Disse medlemmer vil
understreke at representantforslaget tar høyde for dette ved å peke
på at mange nasjonalparker
«ikke vil egne seg som jaktfrie områder
blant annet på grunn av beite og eiendomsrett, eller fordi fravær
av rovdyr eller andre forhold gjør jakt nødvendig.» samt at «valg
av områder forutsettes å skje (…) med faglig baserte forslag, høringer
og politiske vedtak.»
Behovet for bærekraftig forvaltning av blant
annet hjortevilt er derfor ikke en relevant innvending mot forslaget.
Disse medlemmer viser
til at det pågår jakt og fiske stort sett overalt i Norge, inklusive
i alle nasjonalparker. Unntaket er et små områder i nasjonalparkene
i Pasvik og Dividalen. Konsekvensen er at bestander, struktur og
atferd i omtrent alle dyrebestander er påvirket av jakt. Dyrene
er sannsynligvis mer sky og redde for mennesker, og faunaen kan
være annerledes sammensatt og forekomme i andre mengder enn den
ville gjort uten jakt. Disse medlemmer viser
til brevet fra statsråden til komiteen som inneholder en nærmere gjennomgang
av ulike effekter jakten har på dyrelivet.
Disse medlemmer merker
seg at statsråden i sitt brev til komiteen om denne saken skriver
at han er åpen for at det kan være nyttig med mer kunnskap om avveiningene
mellom fordeler og ulemper ved jaktfrie soner, og at departementet
legger til rette for nærmere utredninger dersom det tas lokale initiativer. Disse medlemmer er positive til dette.
Disse medlemmer mener
samtidig at det bør tas initiativ fra regjeringen til å kartlegge
mulige jaktfrie områder. Dagens praksis innebærer at man aktivt
velger bort at nasjonalparker i Norge skal ha et mest mulig naturlig
og opprinnelig dyreliv. Norske nasjonalparkers grunnleggende formål
er å bevare opprinnelig natur. Disse medlemmer mener
derfor at det vil være rimelig at det finnes områder i hvert fall
i noen parker der bevaring av mest mulig urørt natur er formålet.
Disse medlemmer understreker
at dyrelivet i Norge har vært påvirket av jakt og fangst i tusenvis
av år. Samtidig er den samlede menneskelige påvirkningen på dyrelivet
nå mye større enn noen gang før. Kraftlinjer, bilveier, hyttebyer,
skogsdrift, vindparker og mye annet deler opp leveområdene. Jakt,
utstyr og infrastruktur gir menneskene en ny type overtak. Forurensing,
klimaendringer, lys og støy påvirker. Det kan derfor argumenteres
for at upåvirket natur har blitt noe nær en umulighet i Norge. Derfor
bør vi vi gjøre mer for å bevare noen egnede naturområder så upåvirket
som mulig.
Disse medlemmer vil
peke på at jaktfrie områder ikke er en ny idé i norsk naturforvaltning.
I de store naturreservatene på Svalbard er det ikke jakt eller annen
høsting. Der er tanken at naturen bevares for naturens egen skyld
og for forskning. De fleste er enige om at det har en verdi i seg
selv å vite at Norge har slike områder. I andre land, som Sverige,
er mange store områder i nasjonalparker helt uten jakt. Slike jaktfrie
områder er veletablerte, følges nøye opp faglig, er populære og
i mange tilfeller av stor verdi for lokalt reiseliv. Dyrebestander
som trives i jaktfrie områder, kan i noen tilfeller produsere overskudd
til fordel for jakt i omkringliggende områder.
Disse medlemmer mener
det grunnleggende formålet med Norges nasjonalparker er å bevare
Norges mest verdifulle natur mest mulig upåvirket. Med dette forslaget
kan man sikre at deler av denne naturen forblir mest mulig urørt,
til glede for fremtidige generasjoner og for et bredt lag av befolkningen. Disse medlemmer vil peke på at mange
nasjonalparker ikke vil egne seg som jaktfrie områder, blant annet
på grunn av beite og eiendomsrett, eller fordi fravær av rovdyr
eller andre forhold gjør jakt nødvendig. Det finnes likevel nasjonalparker
hvor jaktfrihet kan fungere. Valg av områder forutsettes å skje
på vanlig måte med faglig baserte forslag, høringer og politiske
vedtak.
Disse medlemmer mener
etablering av jaktfrie områder vil ha en rekke fordeler:
-
Den grunnleggende
hensikten med nasjonalparker er å bevare store naturområder med
deres økosystemer i en mest mulig opprinnelig tilstand. Jaktfrie
områder kan bidra til at naturen i deler av egnede nasjonalparker
bevares mest mulig urørte.
-
Jaktfrie områder kan styrke allemannsretten
ved å tilby en rikere naturopplevelse for det store flertallet som
ikke driver med jakt. Dette gir en bedre balanse mellom ulike brukergrupper.
-
Jaktfrie områder vil bli verdifulle referanser
for forskning og forvaltning, som i dag har liten tilgang på slike
områder i Fastlands-Norge. Det vil styrke kunnskapen om både urørt
natur og effekter av jakt.
-
Det er bred enighet både lokalt og nasjonalt
om at det har stor verdi i seg selv for folk å vite at slike naturområder
fortsatt finnes.
-
Rikere og mer intakt natur kan gi større
inntekter og flere arbeidsplasser i lokalsamfunnene rundt jaktfrie
områder. Erfaringer fra Sverige, som i Sarek og Fulufjället, viser
at jaktfrie områder kan bli en lokal økonomisk ressurs. Større bestander
av noen arter i jaktfrie områder kan i noen tilfeller gi et overskudd av
dyr til fordel for jakt i områdene rundt.
-
Jaktfrie områder er et nødvendig bidrag
til naturavtalens mål om restaurering av 30 pst. av ødelagte økosystemer
innen 2030, og til avtalens mål om å styrke naturforvaltning, forskning
og naturforståelse.
Disse medlemmer understreker
at hensikten med jaktfrie områder i nasjonalparker er at de skal
kunne oppleves og studeres, ikke at de skal stenges.
Komiteens medlemmerfra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre
og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
opprettelse av et lite antall faglig baserte jaktfrie områder i
eksisterende nasjonalparker, der formålet er å etablere referanseområder
for forskning og forvaltning og gi allmennheten mulighet til å oppleve
mest mulig urørt og opprinnelig dyreliv.»