2.1 Sammendrag

Geopolitiske spenninger og klimaomstilling vil prege Norge

Geopolitiske motsetninger skaper usikkerhet om en økonomisk verdensorden som har tjent Norge godt. Åpne og velfungerende markeder har stor betydning for Norge. Internasjonale markeder gir norske husholdninger og bedrifter tilgang på varer og tjenester som andre land produserer, og gir et større marked for norsk produksjon. Arbeidsdeling og økt konkurranse bidrar til produktivitetsgevinster og økonomisk vekst. Den norske velferdsstaten baserer seg i tillegg på avkastningen fra olje- og gassinntekter som er plassert i utenlandske kapitalmarkeder.

I takt med at nye, fremvoksende økonomier er integrert i verdensøkonomien, har tyngdepunktet i verdensøkonomien skiftet mot Asia. De fremvoksende økonomiene tar nå en større rolle i utformingen av regler og normer for økonomisk samhandel. Økte motsetninger utfordrer samtidig prinsippene som har ligget til grunn for internasjonalt økonomisk samarbeid.

I flere tiår har regelbasert handel og brede samarbeidsavtaler preget utviklingen. Det er nå tegn til at rivalisering og allianser får en større rolle. Demokrati og liberale verdier er under press, både globalt og i vestlige land. Prinsipper om åpne og frie markeder fravikes, og tiltak som hemmer handel og fremmer nasjonal produksjon, innføres. Hensynet til beredskap og sikkerhet er i ferd med å bli mer fremtredende og legger begrensninger på åpenhet for handel og investeringer. Å finne en balanse mellom å ha tilstrekkelig forsikring i en mer urolig verden og hensynet til å videreføre en åpen økonomi vil bli viktig fremover.

Russlands angrep på Ukraina endrer Norges sikkerhetspolitiske hverdag. Avslutningen av den kalde krigen rundt 1990 innledet en lang periode med nedrustning der Norge og andre land kunne trappe ned innsatsen til forsvar og sikkerhet. Gevinsten var at ressurser kunne brukes på andre områder med større behov. I løpet av få år har situasjonen igjen endret seg. Dermed må Norge og andre land fremover bruke mer ressurser på forsvar, sikkerhet og trygghet. Økende spenninger mellom Kina og vestlige land og mindre forutsigbarhet om USAs rolle internasjonalt skaper ytterligere usikkerhet.

For å løse globale miljø- og klimautfordringer er det nødvendig med felles innsats for gjennomgripende omstilling av verdensøkonomien. Selv om de fleste land har forpliktet seg til mål om å begrense global oppvarming og tap av natur, er verden langt unna målene. Det er behov for økt innsats. En omlegging av verdens energisystemer vil kreve ressurser og kunne gi høyere energipriser og lavere økonomisk vekst, særlig i en overgangsfase. Samtidig vil gevinstene ved å begrense temperaturøkningen til under 2°C i dette århundret, redusere forurensning og stoppe tapet av naturmangfold være større enn kostnadene ved omstillingen.

En effektiv virkemiddelbruk, som blant annet innebærer prising av utslipp og annen miljøskade, kan bidra til å begrense kostnadene ved omstillingen. Samtidig er det viktig å ta hensyn til de sosiale, geografiske og økonomiske virkningene for enkeltland, grupper eller personer. Hvilken klima- og miljøpolitikk ulike land velger å ta i bruk, kan påvirke fordeling og samhold innad i land og samarbeid og handel mellom land.

Til tross for spenninger internasjonalt trekker økonomiske drivkrefter i retning av fortsatt tett integrasjon i verdensøkonomien. Det legges i denne meldingen til grunn at handel og grensekryssende investeringer over tid vokser om lag i takt med verdensøkonomien. Videre legges det til grunn at verden når klimamålene. Usikkerheten er stor og drøftes inngående i meldingen.

I det følgende omtales handel og geopolitiske spenninger i avsnitt 2.1, og dernest beskrives hvordan tyngdepunktet i verden forskyves i avsnitt 2.2. Klima- og naturendringene omtales i avsnitt 2.3. I avsnitt 2.4 drøftes betydningen for norsk økonomi.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ser med bekymring på den utviklingen som beskrives i perspektivmeldingen av en reduksjon i antall og den relative størrelsen til liberale demokratier mot autoritære styresett. Disse medlemmer registrerer også meldingens beskrivelse av maktforskyvning mot store, flernasjonale konsern. Disse medlemmer mener det i tiden fremover vil være et tiltakende behov for å bedre regulering av slike selskaper, slik at man unngår svekket konkurranse og redusert økonomisk vekstevne, og i større grad beskytter forbrukernes rettigheter. Disse medlemmer mener Norge bør jobbe for forsterkede regler for skattlegging av flernasjonale konsern, slik at disse betaler sin rettmessige andel skatt til de landene selskapene opererer i, og ikke får en urettferdig skattefordel overfor mindre selskaper.

Disse medlemmer mener at tross den spente sikkerhetspolitiske situasjonen må arbeidet med å begrense konsekvensene av klimaendringene holde frem. Klimaendringene truer fremtidig økonomisk vekst og velstand, og rundt om i Norge og verden ser man allerede eksempler på hvordan et varmere, våtere og villere klima ødelegger store verdier og krever stadig flere menneskeliv. Disse medlemmer mener at løsninger og tiltak for å bremse klimaendringene må skapes på en måte som ikke ytterligere øker forskjellene i samfunnet. I tillegg mener disse medlemmer at en brems i omstillingen kan skade norsk næringsliv og deres konkurransekraft på mellomlang og lang sikt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil innledningsvis vise til at Perspektivmeldingen 2024 behandles i en svært spent tid. I sin redegjørelse til Stortinget 6. mars 2025 omtalte statsminister Jonas Gahr Støre bakteppet for redegjørelsen som «den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen for landet vårt siden andre verdenskrig».

Disse medlemmer mener det bør være hevet over enhver tvil at det har tjent Norge godt å være en åpen økonomi i tiårene vi legger bak oss. En økonomisk verdensorden bygget på åpne og velfungerende markeder, hvilende på regelbasert handel og brede avtaler mellom land og kontinenter som tross mange motsetninger har anerkjent verdien av samarbeid, har gitt betydelig økonomisk vekst som igjen har gitt rom for økt velferd.

Disse medlemmer viser til at vår felles formue, Statens pensjonsfond utland, er eksponert for geopolitiske spenninger og følgelig også den uroen som preger verdensmarkedene. Uten mulighetene for å kunne investere verdiene internasjonalt hadde Norge aldri hatt muligheten til å bygge opp vårt evigvarende fond. Samtidig vil disse medlemmer understreke at den norske kapitalen i fondet bidrar til verdiskaping og vekst i markedene utenlands hvor pengene er investert, synliggjort i den avkastningen og veksten fondet har sett de siste tiårene. Fondet har en generasjonskontrakt, og verdiene tilhører ikke bare nordmenn som lever i dag. Disse medlemmer mener at det er viktig å beskytte fondets legitimitet og uavhengighet, og at dette er særlig viktig i en mer spent geopolitisk situasjon.

Disse medlemmer mener at en liten, åpen økonomi som den norske alltid vil være eksponert for svingninger, spenninger og uro i verden utenfor Norges grenser. I en urolig tid er behovet for trygg styring viktigere enn på lenge. Disse medlemmer mener Arbeiderpartiets helhetlige løsninger og den sosialdemokratiske samfunnsmodellen i best grad ivaretar og møter de hensyn og utfordringer som tegnes opp i perspektivmeldingens utblikk på verden der ute. Gjennom uro, kriser og konflikt vil ikke disse medlemmer miste av synet målet om å gi vanlige folk trygghet for morgendagen og tro på fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre påpeker at Norge trenger sterke allierte og forpliktende internasjonalt samarbeid. I en tid med økende global usikkerhet er samarbeid og sterke allianser avgjørende for Norge. Norge har tegnet over 100 tilleggsavtaler med EU fordi EØS-avtalen alene ikke dekker våre behov. Disse medlemmer viser til Forsvarskommisjonen, Totalberedskapskommisjonen, Koronakommisjonen og det regjeringsnedsatte EØS-utvalget, som alle anbefaler et tettere og mer integrert samarbeid med EU for å bevare norske interesser.

Etter Russlands invasjon av Ukraina har EU styrket sin rolle som sikkerhetspolitisk aktør. Samtidig står verden overfor en handelskonflikt som kan ramme norsk økonomi. EØS-avtalen gir ingen automatisk beskyttelse, og Norge er avhengig av et tett samarbeid med EU for å sikre egne interesser.

Norge risikerer å stå utenfor viktige programmer og initiativer som kommer fra EU, dersom disse faller utenfor EØS-avtalens virkeområder. Så lenge Norge ikke etterlever forutsetningene for å få full tilgang til det indre marked, er det ingen selvfølge å bli inkludert i nye initiativer som ville ivaretatt norske interesser. Eksempelvis ville det vært i norsk interesse å være en del av EUs helseunion og helseberedskap når neste pandemi bryter ut, slik at ikke tilgang til vaksiner blir like tilfeldig som under koronapandemien. Likeledes er det ikke avklart om Norge får ta del i det europeiske samarbeidet om sikker satellittkommunikasjon, som både har betydning for fremtidig norsk nasjonal sikkerhet og norsk industris mulighet til å delta.

Norge står overfor den alvorligste sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Russlands krig mot Ukraina er også en trussel mot Europas liberale demokratier. Derfor må forsvarsbudsjettet økes kraftig, og det må investeres mer i produksjon av forsvarsmateriell, øving og beredskap. Vi må fortsette å bygge opp Forsvaret med utgangspunkt i den nye langtidsplanen som hele Stortinget stiller seg bak. Langtidsplanen bygger videre på de satsingene og veivalgene som ble gjort under Solberg-regjeringen. I tillegg må vi sørge for tryggere forsyningslinjer for kritiske råvarer, energi og medisiner, slik at Norge blir mindre sårbart i krisesituasjoner.

Perspektivmeldingen tar ikke tilstrekkelig høyde for at økte utgifter til forsvar, sikkerhet og beredskap vil fremtvinge et sterkere prioriteringsbehov på andre områder.

Disse medlemmer viser til at Norge trenger mer fornybar kraft for å lykkes med det grønne skiftet. Samtidig er norsk gass avgjørende for Europas energisikkerhet. Det er nødvendig å investere i nye energikilder parallelt med at vi fortsetter å levere stabil energi til våre allierte.

Perspektivmeldingen tar ikke tilstrekkelig hensyn til hvordan klimaomstillingen og klimaendringer vil påvirke økonomien og samfunnet. Ekstremvær og naturendringer fører allerede til økte kostnader og behov for klimasikring, noe som vil påvirke det økonomiske handlingsrommet både lokalt og nasjonalt. Likevel gir meldingen inntrykk av at verden og Norge vil lykkes med det grønne skiftet, uten en konkret strategi for hvordan utslippskutt og energiomstilling skal gjennomføres.

Økt fornybar kraftproduksjon er avgjørende for at norsk næringsliv skal kunne omstille seg, skape større verdier og kutte utslipp. Ny kraft vil være en forutsetning for å etablere fremtidens industri og sikre konkurransekraften til eksisterende virksomheter.

Det grønne skiftet må ha oppslutning for å lykkes, og det forutsetter at omstillingen skjer på en måte som sikrer bærekraftig økonomisk vekst og rettferdig fordeling av byrdene. Dersom overgangen til en grønn økonomi fører til store tap av arbeidsplasser og lavere levestandard, vil det kunne undergrave oppslutningen om nødvendige klimatiltak. En vellykket omstilling krever derfor realistiske mål og forutsigbare rammevilkår for næringslivet, samtidig som staten investerer i ny teknologi, energiutbygging og infrastruktur.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti påpeker at Norge på kort sikt må balansere klimamålene med realitetene i den geopolitiske situasjonen. Europeisk sikkerhet avhenger fortsatt av stabil energiforsyning, og norsk gass spiller en viktig rolle i å redusere Europas avhengighet av energi fra autoritære regimer. Verden vil trenge olje og gass i overskuelig fremtid, og Norge bør derfor fortsette letingen etter nye ressurser innenfor rammene av våre klimaforpliktelser. Som en pålitelig leverandør kan vi bidra til både økonomisk stabilitet og demokratisk kontroll over energiproduksjonen.

Disse medlemmer viser til Norge er en liten, åpen økonomi. Norsk verdiskaping er avhengig av handel for å få avsetning for varer og tjenester og for å kunne importere produkter som ikke produseres her i landet. Disse medlemmer viser til at USAs nye, mer proteksjonistiske handelspolitikk innebærer et brudd med frihandelspolitikken landet har stått for siden andre verdenskrig. USA har bl.a. signalisert et ønske om å innføre toll på varer fra EU, og EU har varslet å svare i form av økt toll på varer fra USA. USA har også varslet toll på varer fra land som Kina, Canada og Mexico. Disse medlemmer er bekymret for at verden risikerer en handelskrig med økte tollsatser, mindre handel, mindre innovasjon og verdiskaping og dyrere priser og dårligere utvalg for forbrukerne. Alle land vil tape i et slikt scenario, særlig små økonomier som den norske.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sin hovudmerknad i kapittel 1 og særleg til avsnittet «Ein sterk nasjonalstat er viktigare enn nokon gong».

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener vi har store oppgaver å løse framover, og at det er viktig at Norge er en pådriver internasjonalt for å sikre finansiering til dette. Disse medlemmer vil særlig fremheve viktigheten av å begrense skattekonkurranse og overskuddsflytting mellom land. Disse medlemmer mener det haster å få på plass enhetlig beskatning, å styrke den globale minimumsskatten for selskaper, og særlig multinasjonale selskaper, en global formuesskatt, en skatt på internasjonale valutatransaksjoner eller andre virkemidler for å begrense unødvendige og spekulative kapitalstrømmer, en nødløsning for gjeldsslette, med mer. Samtidig er disse medlemmer bekymret for at det går for tregt selv med tiltak vi kan gjennomføre i Norge, som å skattlegge de store teknologiselskapene og å sørge for at vi har verktøyene vi trenger for å sikre god nok åpenhet til at skatteflukt kan avdekkes. Samtidig venter vi fortsatt på krav om land-for-land-rapportering. Når åpenhetstiltak først blir innført, er det også langt fra sikkert at de blir gode nok. Disse medlemmer peker på at registeret over reelle rettighetshavere fortsatt ikke er bra nok, og heller ikke aksjonærregisteret. Vi sier ofte at tid er penger, og det er i høyeste grad tilfelle når det kommer til krav om åpenhet for å forhindre overskuddsflytting mellom land. Vi har ikke råd til å vente lenger.

Disse medlemmer er opptatt av at internasjonalt samarbeid er viktig for å løse våre store samfunnsutfordringer. Samtidig er det viktig at Norge bruker de midlene og forutsetningene vi har til å lede an i vår tids store globale utfordring, nemlig klimaproblemet. Disse medlemmer viser også til at internasjonal solidaritet er viktig skal vi nå klimamålene våre. De fattigste landene er de som har bidratt minst til klimakrisen vi befinner oss i, og er samtidig de som vil rammes hardest av klimaendringene. Det er derfor viktig at Norge både bidrar til at de mest ressursfattige landene settes i stand til å prioritere klimavennlig produksjon, og iverksetter tiltak som hjelper landene til å tilpasse seg konsekvensene av klimaendringene vi står overfor.

Disse medlemmer viser til at tallet på mennesker som sulter og lever i ekstrem fattigdom, øker, krig og konflikt herjer, og behovene for nødhjelp er ufattelig store. Disse medlemmer mener at det er ekstra viktig at Norge, som har store inntekter fra salg av olje og gass, opprettholder målet om minst 1 pst. av nasjonalinntekten til bistand. Tiden vi lever i, krever modige land som står opp for folkeretten. Norge må vise solidaritet i praksis.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at den nye sikkerhetspolitiske usikkerheten om USAs forpliktelse til Ukraina og Europa gjør at Norge står i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. Dette medlem mener derfor at det er nødvendig å forsere kraftig langtidsplanens mål om at forsvarsutgiftene skal utgjøre 3 pst. av BNP i 2036. Dette medlem mener at Norge bør nå dette målet allerede i 2027. Danmark har varslet en liknende opptrapping, og Storbritannia har vedtatt en økning til 2,5 pst. i 2027. I Tyskland har kristendemokratene og sosialdemokratene blitt enige om en historisk vraking av landets gjeldsbrems, for å oppnå en betydelig økning i forsvarsbevilgningen.

Dette medlem mener at en opptrapping av forsvarsutgiftene til 3 pst. av BNP i 2027 er viktig av to grunner: For det første for å avskrekke Russland og vise Putin at Europa står sammen og mener alvor om å styrke eget forsvar. For det andre for å vise USA at vi lytter til dem, og dermed bidra til at USA fortsatt vil ta et ansvar i NATO. Dette medlem vil gi honnør til regjeringen for å være tydelig på at USA er nødvendig for Europas sikkerhet, og at samarbeidet med USA må bestå. Dette medlem er også tilfreds med at mange europeiske land understreker dette.

Dette medlem vil videre støtte regjeringens tydelige understreking av det faktum at det er NATO som kan forsvare Norge, ikke EU. Løsningen på Europas sikkerhetsutfordringer er ikke en egen EU-hær – i den grad EU kunne oppnådd enighet om noe slikt med flere militært nøytrale medlemsland og Slovakia og Ungarns pro-russiske regjeringer. En slik hær ville betydd overlappende strukturer med NATO og dårlig ressursbruk, og det kunne ha bidratt til å skyve USA bort fra NATO.

Dette medlem viser til at flere EU-land har tatt initiativ til et tettere forsvarssamarbeid i Europa innenfor NATO-rammen med en «koalisjon av villige» land. Hensikten er å styrke forsvarssamarbeidet med NATO-medlemmer som ikke er medlemmer av EU som Storbritannia, Norge, Island, Tyrkia og Canada, og for samtidig å kunne gå utenom militært nøytrale EU-land som ikke er NATO-medlemmer, og Russland-vennlige EU-land.

«Vi kan ikke snakke om sikkerhet på det europeiske kontinentet uten NATO, uten Storbritannia»,

sier en EU-diplomat til Financial Times 2. februar 2025.

Dette medlem viser til at både regjeringen og enkelte partier gir inntrykk av at Norge kun må håpe på politisk velvilje fra EU for ikke å bli rammet av høyere tollsatser på våre varer til vårt viktigste eksportmarked, EUs indre marked, dersom EU øker tollen på varer fra USA. Det er ikke riktig. Norge og EU er bundet av EØS-avtalen, som forbyr toll på de aller fleste varer. EØS-avtalens artikkel 10 sier:

«Toll på import og eksport og avgifter med tilsvarende virkning skal være forbudt mellom avtalepartene.»

Også når det gjelder fisk og sjømat begrenses EUs mulighet til å ilegge toll i en egen protokoll. Selv om WTO-avtalen har et likebehandlingsprinsipp som sier at et lands tolløkninger i utgangspunktet skal gjelde alle land, har EØS-avtalen forrang foran WTO-avtalen, jf. avtalens artikkel 120. Adgangen avtalen gir til å fravike regelen om fritt varebytte, kan ikke uten videre anvendes ifm. en handelskrig med USA.

Dette medlem understreker at EØS-avtalen gir Norge et langt bedre vern mot beskyttelsestoll fra EU enn en ordinær frihandelsavtale med EU, og mener at regjeringen, i tillegg til politiske argumenter, også bør anføre EØS-rettslige argumenter overfor EU.