1.1 Sammendrag

Velferdsmodellen er et felles prosjekt som vi skal verne om og videreutvikle

Norge er et godt land å leve i. Folk har muligheter til å utvikle seg, bidra og skape verdier. Tilliten i samfunnet er høy, og folk lever lenge. Vår velferdsstat gjør kunnskap, helsehjelp og bistand i ulike livssituasjoner tilgjengelig for alle. Velstanden er jevnere fordelt enn i de fleste andre land. Offentlige velferdsordninger understøttes av solide statsfinanser.

Å sikre trygghet for folk i Norge er regjeringens mest grunnleggende oppgave. En ny sikkerhetspolitisk situasjon krever at vi bruker mer av samfunnets ressurser på forsvar og beredskap i årene fremover.

Nye muligheter og utfordringer møter oss. Perspektivmeldingen drøfter langsiktige utfordringer i norsk økonomi. Hovedutfordringer som belyses, er:

• Kamp om arbeidskraften: Omsorgsoppgavene blir flere, men vi blir ikke flere i yrkesaktiv alder til å utføre dem.

• Behov for omstilling: Økte spenninger i verden, klima- og naturendringer og avtagende petroleumsaktivitet fører til endringer og forsterker behovet for å bruke ressursene godt og riktig.

• Fortsatt god fordeling: Små forskjeller og stabil tilgang på velferdstjenester må bevares i møte med omstillingene og at mange lever lenger.

Formålet med denne meldingen er å belyse hvordan den norske velferdsmodellen som felles prosjekt kan vernes og videreutvikles i møte med utfordringene. På samme måte som at man skal overlate gården i bedre stand enn da man overtok den, bør vi også ta vare på og utvikle samfunnet til beste for kommende generasjoner. Det forutsetter kloke valg.

Regjeringens overordnede mål er å utvikle et tryggere og mer rettferdig Norge med muligheter over hele landet. Det innebærer en økonomisk politikk som gir befolkningen mulighet til å leve gode liv. Regjeringen vil føre en politikk for sterkere fellesskap, vekst og utvikling i hele landet. Det skal være attraktivt å få barn i Norge, og vi skal ha levende lokalsamfunn. Vi skal legge til rette for at alle som kan, skal få mulighet til å bruke sin arbeidsevne og delta i arbeidslivet. Samtidig må vi føre en politikk for at flere kan jobbe, ved å øke folks kompetanse og arbeidsevne. Arbeidslinjen er avgjørende for den enkeltes sosiale og økonomiske muligheter og for at alle som trenger det, skal kunne tas vare på av fellesskapet. Å bevare fred og trygghet for innbyggerne vil kreve mer ressurser til sikkerhet og forsvar.

Tilgang på gode og stabile velferdstjenester for alle er grunnleggende for å videreføre den norske modellen med velstandsvekst og lav ulikhet. Det blir i årene fremover viktigere å få flere i jobb og legge til rette for god, effektiv og bærekraftig ressursbruk. Videre velstandsvekst må skje innenfor en ramme hvor vi skal forvalte naturressursene på en god måte og redusere klimagassutslipp, forurensning og tap av natur.

Perspektivmeldingen skal gi innsikt og danne et grunnlag for politikkutforming. Bildet som tegnes av norsk økonomi de neste årene og frem mot 2060, tar utgangspunkt i at dagens velferdsordninger og skattesystem videreføres slik de er. Det gjøres også noen forutsetninger og antagelser om sentrale utviklingstrekk for befolkningen og økonomien. Et referanseforløp for den økonomiske utviklingen danner utgangspunktet for å drøfte hvordan utviklingen kan bli. Analysene legger særlig vekt på utviklingen de neste 8–10 årene, men forsøker også å se helt frem til 2060.

Utviklingen vil påvirkes av ulike retningsvalg. For eksempel vil valg som tas i dag, kunne påvirke arbeidstilbud og offentlig ressursbruk i mange år fremover. Meldingen belyser hvordan vi kan ta valg som kan gi en bedre utvikling enn den som tegnes i referanseforløpet.

Som utgangspunkt for å drøfte hva som skal til for å opprettholde velferdsmodellen, bygger analysene på enkelte forutsetninger som i seg selv vil kreve politiske valg. Det legges for eksempel til grunn at helse- og omsorgssektoren klarer å tiltrekke seg arbeidskraften som skal til for å løse oppgavene slik at velferdsmodellen kan opprettholdes, og at verden og Norge lykkes i klimaomstillingen slik at temperaturmålet i Parisavtalen nås. Etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester og knapphet på arbeidskraft vil gi endringer i arbeidsmarkedet. Omstillingen til et lavutslippssamfunn vil kreve tilstrekkelig tilgang på fornybar kraft, arealer, materialer og råvarer og at nye teknologier og prosesser utvikles og tas i bruk hjemme og ute. Fordi det er knapp tilgang på ressursene, må de brukes mer effektivt.

Gjennom å utrede og belyse sentrale utviklingstrekk er det lettere å ta gode valg i dag og i de nærmeste årene. Drøftingen i meldingen danner grunnlag for å diskutere hva som trengs for å verne om og videreutvikle velferdsmodellen. Avsnitt 1.1 oppsummerer hovedutfordringene i meldingen, som utdypes i de neste kapitlene. Regjeringens strategi i møte med utfordringene følger i avsnitt 1.2.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Bjørnar Skjæran, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Emilie Mehl, Ole André Myhrvold og Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Sigrid Zurbuchen Heiberg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at komiteen avholdt åpen høring i saken 14. januar 2025. Komiteen tar omtalen til orientering og viser til de respektive merknader nedenfor.

Komiteen viser til at Norge er et godt land å leve i, og at utgangspunktet for perspektivmeldingen er å vise antatte langsiktige utviklingstrekk i økonomien og samfunnet som politikken må håndtere for at Norge også i fremtiden skal være et godt land å leve i.

Komiteen anerkjenner at perspektivmeldingen i sitt blikk mot Norge i 2060 presenterer et mangefasettert utfordringsbilde, hvor hovedutfordringene både på lang og mellomlang sikt er en tiltakende kamp om arbeidskraften, omstillingsbehov langs flere akser og å sørge for at de to utfordringene forut møtes på en måte som sikrer fortsatt god fordeling, med små forskjeller og en stabil tilgang på velferdstjenester. Disse utfordringene må løses i en ny sikkerhetspolitisk situasjon, hvor hensynet til folks trygghet fordrer at en større del av samfunnsressursene allokeres til forsvar og beredskap.

Komiteen registrerer at mangfoldet av høringsinnspill, både skriftlig og muntlig, støtter opp under utfordringsbildet som presenteres i perspektivmeldingen. Komiteen er glad for at så mange av høringsinstansene er opptatt av å bidra til løsninger for de utfordringene vi som samfunn må løse.

Komiteen understreker at årene som har gått siden den forrige perspektivmeldingen, viser at vi som samfunn aldri fullt ut kan vite hvilke utfordringer og muligheter som møter oss. Siden den forrige perspektivmeldingen har vi opplevd utgangen av koronapandemien, voldsom prisvekst, kraftige rentehevinger, energikrise og Russlands brutale angrepskrig i Ukraina med enorme menneskelige lidelser, materielle skader og økonomiske kostnader i Ukraina og i den vestlige verden inklusiv Norge. På samme tid har utviklinger i den globale økonomien bidratt til at Statens pensjonsfond utland i 2025 har passert 20 000 mrd. kroner.

Komiteen mener likevel at å løse utfordringene som skisseres i perspektivmeldingen, vil være grunnleggende for utviklingen og velferden i Norge i tiårene vi står overfor. Vi må legge til grunn at de demografiske endringene slår til, at stadig flere vil leve lengre og bedre liv, og at det vil være færre i arbeidsfør alder til å dekke en økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester. Dette vil øke statens utgifter. Samtidig må vi forvente at inntekten fra olje- og gassnæringen avtar, og at Statens pensjonsfond utland ikke kan antas å holde en tilsvarende høy vekst som i de foregående årene.

Komiteen viser avslutningsvis til at Norge, et samfunnsfellesskap preget av høy tillit, gode velferdsordninger, et velfungerende arbeidsliv med ansvarlige parter, en høyt utdannet befolkning, et omstillingsdyktig samfunns- og næringsliv og med solide statsfinanser, har sterke forutsetninger for å møte de utfordringene som kommer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i neste stortingsperiode legge frem en sak om helhetlig skattereform for å sørge for et konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen har tatt initiativ til å sette ned en skattekommisjon med politisk oppnevnte representanter fra de ulike partiene, etter modell av Pensjonskommisjonen. Disse medlemmer viser til at en kommisjon med politisk deltagelse som jobber over tid, kan legge det parlamentariske grunnlaget for en helhetlig skattereform.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener at etter fire år med feil kurs for landet trenger Norge en ny regjering som vil ta tak i utfordringene perspektivmeldingen viser. Norge har gode forutsetninger for å møte fremtidens utfordringer, men det krever vilje til omstilling. Uten nødvendige reformer svekkes vår evne til å håndtere økonomiske endringer og uventede sjokk. Norsk økonomi må rustes for å tåle økt geopolitisk risiko, konflikter og handelskrig. Den regelbaserte verdensordenen som har tjent Norge godt siden etterkrigstiden, er nå sterkt svekket. Handlekraften må komme nå, ellers risikerer vi å stå uforberedt i en farligere og mer uforutsigbar verden. Dette utdypes i merknadene nedenfor.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en overordnet omstillingsplan for Norge, med årlig rapportering i nasjonalbudsjettene.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om det finanspolitiske rammeverket i neste stortingsperiode for å styrke bærekraften i Norges statsfinanser.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en reform for bedre inkludering på arbeidsmarkedet og økt sysselsetting.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser kan uttale seg om regjeringens budsjettforslag, slik at uttalelsen legges ved budsjettforslaget og behandles av finanskomiteen.»

Velferdssamfunnets røtter

Disse medlemmer viser til at Norges velferdssamfunn har lange historiske røtter. Allerede tidlig på 1800-tallet var Norge et middels velstående land i Europa, med sterke institusjoner som bidro til økonomisk vekst, sosial trygghet og stabilitet. Som befolkning har vi fordelt både makt, eiendom og kunnskap relativt jevnt.

Gulatingsloven, den såkalte kristenretten, markerte overgangen fra vikingtidens maktsamfunn til et rettssamfunn som ga vern til kvinner, barn, treller og fattige. Eiendomsretten styrket bøndenes uavhengighet. Reformasjonen la grunnlaget for høy lese- og skriveferdighet, noe som gjorde Norge godt rustet for industrialiseringen på 1800-tallet.

Velferdsstaten vokste frem gjennom et samspill mellom det offentlige, frivillige organisasjoner og næringslivet. Etterkrigstidens reformer, inkludert folketrygden i 1967, bidro til økt trygghet og likestilling. De siste tiårene har EØS-avtalen og en friere verdenshandel gitt oss store fordeler og bidratt til vekst.

1.2.1 Hovedmerknad fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiets mål er å skape og bevare et samfunn med små forskjeller og store muligheter for alle, uavhengig av hvor man kommer fra og hva man vil oppnå i livet. Disse medlemmer mener det oppnås best gjennom et sterkt fellesskap. Ved å gjøre sin plikt før man krever sin rett, og ved å skape verdier og dele dem rettferdig, gjøres fellesskapet sterkere. Den økonomiske utviklingen legger ytre rammer for hvilke goder nordmenn i fellesskap kan skape og nyte av.

Disse medlemmer viser til at perspektivmeldingen drøfter de langsiktige utfordringene for økonomien frem mot 2060. Bildet som tegnes, er preget av ytre og indre endringer, av demografiske endringer vi må håndtere, og en internasjonal økonomi med mer uro og usikkerhet. Klimaendringenes konsekvenser for natur, miljø og økonomi vil tilta. Tilgangen på tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft vil være en vesentlig beskrankning.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets samfunnsmodell er tuftet på grunnleggende sosialdemokratiske verdier: frihet, likhet og solidaritet. Modellen har vist seg godt rustet til å håndtere kriser og omstillinger. Vi kan ikke si med sikkerhet hvilke utfordringer som ligger foran oss, men vi kan være sikre på at vi møter dem på en måte som hegner om det som gjør Norge til Norge: det sterke fellesskapet, de små forskjellene og den høye tilliten.

Disse medlemmer viser til at den norske modellen bygger på en sterk arbeidslinje som gjør at det lønner seg å jobbe, og videre til at et organisert arbeidsliv med partssamarbeid, høy organisasjonsgrad, hovedavtaler og tariffavtaler legger til rette for høyest mulig sysselsetting. Disse medlemmer mener at et samfunn som det norske, hvor organiserte arbeidstakere er en likeverdig part til arbeidsgivere, gir de beste forutsetninger for å gjennomføre nødvendige og omfattende reformer og samfunnsløft.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen søker å svare på de tre hovedutfordringene som dras opp i perspektivmeldingen, og at disse løsningene tar utgangspunkt i at vi gjennom fellesskapet finner løsninger som bidrar til å verne om og videreutvikle den norske samfunns- og velferdsmodellen. Disse medlemmer viser til at regjeringens strategi for å følge opp hovedutfordringene er å:

• Få flere i jobb, og holde folk i jobb.

• Løse oppgavene smartere.

• Føre en ansvarlig økonomisk politikk som gir rettferdig fordeling over tid.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i regjering siden 2021 har styrt Norge trygt gjennom urolige tider, og til at regjeringens strategi også har vært grunnlaget for arbeidet som er gjort de senere årene. Stadig flere blir arbeidstakere, og siden tredje kvartal 2021 er 150 000 flere personer kommet i jobb i Norge. Sammen med partene finner Arbeiderpartiet nye og smartere måter å organisere arbeidet på, eksempelvis med «Ventetidsløftet» i helsetjenesten. Etter åtte år med borgerlig politikk som prioriterte dem med mest, har Arbeiderpartiet styrt på et mandat og ønske fra velgerne om en mer ansvarlig og rettferdig økonomisk politikk. Det er disse medlemmers oppfatning at Norge er best tjent med at strategien får fortsette å virke, og viser til at Arbeiderpartiet har vært og skal være garantisten for et samfunn hvor arbeidsfolk får sin rettmessige del av verdiskapingen. Arbeidsinnsatsen til vanlige folk er bærebjelken i det norske samfunnet.

1.2.2 Hovedmerknad fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til felles merknader fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti tidligere i innstillingen.

1.2.3 Hovedmerknad fra Senterpartiet

Heile Noreg

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet arbeider for eit samfunn der ein har trygge lokalsamfunn og tenester nær folk i heile Noreg. Det at vi har små skilnader geografisk og sosialt, har over tid bidrege til høg tillit mellom folk i Noreg, noko som igjen har bidrege til å gjere Noreg til eit høgproduktivt land med stor velstand og tryggleik. Tillit er også viktig for beredskapen i Noreg, at vi stiller opp for einannan og fellesskapen i kvardag, krise og i ytste konsekvens krig. Høg tillit kjem ikkje av seg sjølv, til dømes kan tilliten bli truga om ein ikkje tek vare på dei felles verdiane det norske samfunnet er tufta på, om avgjersler blir tekne for langt borte frå folk eller at politikk ikkje blir utøvd med tilstrekkeleg syn for alle delar av landet. Vi må samle oss om det vi har felles og styrkje fellesskapen i Noreg, i bygd og by. Tilliten vi har i det norske samfunnet, er det viktig og riktig å ta vare på og styrkje. Den norske velferdsmodellen må utviklast, verdifellesskapet styrkjast, den private eigedomsretten hegnast om, og folkestyret og blandingsøkonomien må løftast fram.

Desse medlemene strekar under at perspektivmeldinga gjev eit viktig kunnskapsgrunnlag for å diskutere strukturelle utviklingstrekk nasjonalt og internasjonalt, økonomisk handlingsrom og politiske vegval som vi står overfor i åra og tiåra vi har framfor oss. Men det gjev også høve til å reflektere over dei verdiane vi har felles i Noreg, og det vi står saman om som samfunn.

Desse medlemene vil samstundes minne om at historia i stort og utviklinga dei siste åra med stor kraft viser at det er krevjande eller umogleg å vete noko sikkert om framtida. Til dømes er den tryggingspolitiske situasjonen i dag ein heilt annan enn nokon kunne tru for berre få år sidan, og Noreg sin økonomiske situasjon frametter er på mange måtar betre fordi oljefondet har stige langt meir i verdi enn det ein trudde. Det er difor viktig at ein er tydeleg på at perspektivmeldinga ikkje er nokon fasit på kva framtida vil bringe, men at den er ei fagleg forankra framskriving av utviklinga frametter gjeve den beste kunnskapen ein har tilgjengeleg i dag. Desse medlemene viser til at perspektivmeldinga er eit verktøy for styring av samfunnet frametter, men at dette verktøyet må nyttast riktig og med klokskap.

Ein sterk nasjonalstat er viktigare enn nokon gong

Desse medlemene viser til at nasjonalstaten i dag er under press. Makt og ressursar blir sentraliserte og blir flytta frå folkevalde organ til overstatlege institusjonar og organisasjonar som EU, internasjonale finansinstitusjonar og multinasjonale selskap. Ein har også dei siste åra sett ein aukande tendens til rettsleggjering, der avgjersler som tidlegare vart tekne av folket gjennom demokratiet, i staden blir tekne av domstolar. Ei slik rettsleggjering kan vere ein trugsel mot folkestyret og derigjennom tilliten som kjem av at alle i samfunnet får høve til å vere med å påverke eige liv gjennom val.

Desse medlemene vil minne om at nasjonalstaten er det sterkaste dei svake har, og at nasjonalstaten er ein føresetnad for eit samfunn med små skilnader og der alle innbyggjarar, høg og låg, blir høyrde.

Desse medlemene vil vise til at det norske folket gjennom to folkerøystingar har sagt nei til norsk medlemskap i Den europeiske unionen. Dette har vist seg som eit klokt og framsynt val, som har tent Noreg godt. Desse medlemene vil vise til at den politiske og økonomiske integrasjonen i EU undergrev folkestyret og fråtek medlemslanda økonomisk og politisk handlefridom. Desse medlemene vil vise til at Senterpartiet er sterk motstandar av norsk medlemskap i EU og meiner ein medlemskap ville fått store konsekvensar for norsk utanriks-, handels-, landbruks- og fiskeripolitikk, energipolitikk og dessutan pengepolitikk.

Desse medlemene vil vise til at stortingsfleirtalet gjennom dei seinare åra gjennom EØS-avtalen har gitt stadig meir makt til EU på vitale område for Noreg. Mellom anna er det norske Finanstilsynet underlagt EUs finanstilsynssystem på viktige område. Gjennom tredje energimarknadspakke og Noregs medlemskap i Acer er sentrale delar av norsk energi- og industripolitikk lagd i EUs hender. Dette er ei utvikling som desse medlemene er sterkt usamde i, og desse medlemene vil vise til at Senterpartiet valde å gå ut av regjering fordi vi ikkje kan vere med på å starte innføringa av fjerde energimarknadspakke i Noreg. I staden har Senterpartiet fremja forslag i Stortinget om at regjeringa skal setje i gang prosessen med å melde Noreg ut av Acer som eitt av til saman 26 forslag for å sikre folk og næringsliv i Noreg låge og stabile straumprisar.

Desse medlemene minner om at EØS-avtalen ikkje berre inneber fri flyt av varer, tenester og kapital, men også av arbeidskraft. Vi har i lang tid, og særleg etter EU-utvidinga i 2004, erfart at konsekvensane av dette er stadig dårlegare forhold for norske arbeidsfolk i stadig fleire bransjar.

Desse medlemene meiner at nasjonal suverenitet og rettferdige og likeverdige handelsavtalar er ein rettare veg enn dagens ordning, som trugar heilt grunnleggjande eigenskapar ved og verdiar i det norske samfunnet, som velferdsstaten, likskap, det organiserte arbeidslivet og gode arbeidsvilkår for alle.

Desse medlemene vil understreke at alle land skal ha rett og plikt til å produsere mat til eiga befolkning. I dagens usikre globale tryggingssituasjon bør ein arbeide for å auke sjølvforsyningsgrada og i tillegg styrkje innsatsen for bevare matjord, som er ein knapp ressurs som kan bli svært avgjerande i ein krisesituasjon. I tillegg bør arbeidet med beredskapslager for korn halde fram.

Desse medlemene vil vise til at Noreg har lang tradisjon for omfattande handel med andre land og som aktiv deltakar i internasjonalt samarbeid. Spørsmålet er ikkje om vi skal samarbeide med andre land, men kva samarbeid som tener våre interesser. Desse medlemene vil vise til at Senterpartiet ønskjer eit sterkt internasjonalt samarbeid mellom sjølvstendige statar, basert på tanken om folkesuverenitet, menneskerettar og folkeretten.

Fødselstala bør aukast

Desse medlemene viser til at fødselstalet i Noreg var på berre 1,40 i 2023, ned frå 1,98 i 2009. For at innbyggjartalet skal halde seg stabilt over tid, er det naudsynt med eit fødselstal på 2,1. Desse medlemene viser til at det i perspektivmeldinga blir peikt på at dei låge fødselstala vi har sett i Noreg dei seinare åra, på lengre sikt vil føre til økonomiske ubalansar, auka forsørgjarbyrde og mangel på arbeidskraft. Låge fødselstal er ei av dei største samfunnsutfordringane vi ser for åra framover. Desse medlemene vil peike på at låge fødselstall gjev særlege utfordringar i distrikta, der gjennomsnittsalderen er høgare og befolkningsprognosane gjennomgåande meir krevjande enn i meir sentrale delar av landet.

Grunnane til at fødselstala er låge, er samansette, og det er inga enkeltforklåring som ligg til grunn for utviklinga. Vi veit likevel at både kvinner og menn ynskjer seg fleire born enn dei faktisk får. Dette inneber at samfunnet kan og bør leggje betre til rette for barnefamiliar og at folk vel å få fleire born. Det er såleis svært positivt at Senterpartiet og Arbeidarpartiet i regjering fekk gjennomført ei rekke tiltak for å sikre at folk får så mange born dei ynskjer seg. Blant tiltaka er lågare barnehagepris, gratis kjernetid i SFO, auka barnetrygd, betre tilgang til lån for familiar med mange born, styrking av foreldrepermisjonen mv. Barnehageprisen er redusert til 2 000 kroner per månad i heile landet. I dei mest spredtbygde distriktskommunane er prisen halvert til 1 500 kroner per månad. Dette gjer det lettare for familiar å kombinere arbeid og familieliv, og bidreg til å sikre at alle barn får tilgang til gode oppvekstvilkår. Til saman har regjeringa brukt heile 18,5 mrd. kroner på slike tiltak i laupet av de 3,5 åra Senterpartiet var del av regjeringa. Dette er ei svært kraftfull satsing, men også ei heilt naudsynt satsing.

Eit samfunn med små skilnader

Desse medlemene vil streke under at gode tenester nær folk gjev tryggleik og føreseielegheit i kvardagen. Alle bør få gode tenester i nærmiljøet. Oppvekst- og utdanningstilbod, helse- og omsorgstenester og politi og brannvesen skal vere godt utbygd over heile landet. God beredskap krev lokal forankring. Oversiktlege samfunn der alle tek vare på kvarandre og har gode levekår, er etter desse medlemene si meining den beste beredskapen.

Desse medlemene meiner det er eit grunnleggjande trekk ved det Noreg vi ønskjer å ta vare på, at det finst folk, aktivitet og busetjing over heile landet. Det mangfaldige Noreg med små grender og tettstader, større og mindre byar, gjev folk høvet til sjølv å velje den ramma om sine liv som gir størst glede og livskvalitet for den enkelte. For at dette skal vere mogleg, er det likevel ein føresetnad at fellesskapet stiller opp med grunnleggjande velferdstenester som vi alle er avhengige av, slik som helsehjelp, utdanning og beredskapstenester.

Desse medlemene understrekar at Senterpartiet ønskjer eit samfunn med likeverdige tenester over heile Noreg. Desse medlemene meiner det er viktig at grunnleggjande kvalitetar ved Noreg blir tekne vare på og vidareutvikla for framtida. Perspektivmeldinga viser til viktige utviklingstrekk både nasjonalt og internasjonalt, peikar på krevjande utfordringar, men også moglegheiter. Det er eit viktig dokument, som gjer tydeleg sentrale vegval for landet vårt. Det er likevel viktig at ein ikkje stirer seg blind på usikre prognosar i meldinga og dermed gløymer at vi kan styre den utviklinga som kjem. Det er og kan ikkje vere slik at det berre skal vere utviklinga – eller den forventa utviklinga – som skal styre oss. Det er det som er politikk – å seie noko om kva Noreg vi vil ha.

Desse medlemene og Senterpartiet er tydeleg på dette: Senterpartiet vil ha eit Noreg med små forskjellar, høg tillit mellom folk, gode vilkår for arbeidstakarar og næringsdrivande, betre samferdsel, sterk norsk matproduksjon, eit sterkt forsvar og gode tenester nær folk i heile landet. Senterpartiet vil ha eit Noreg i framtida som skal vere kjenneleg, og som skal ha mange av dei gode kvalitetane dagens Noreg har. Det er viktig at vi stiller oss slik at Noreg også i framtida er eitt av dei beste landa i verda å bu i.

Desse medlemene viser til at Senterpartiet fleire gonger har fremja forslag for betre infrastruktur, kollektivtransport og kommunikasjonsmiddel i mindre sentrale strøk for å redusere avstandsulemper og knyte Noreg tettare saman gjennom effektiv person- og varetransport.

Desse medlemene strekar under at Senterpartiet gjennom dei siste tre åra i regjering har fått sett i verk fleire tiltak for å styrke heile Noreg. Eitt av tiltaka er innføringa av ei ny gjeldssletteordning for yrkesaktive i distriktskommunar. Frå 2026 vil dei som bur i dei minst sentrale distriktskommunane, kunne få sletta opp til 25 000 kroner årleg av studiegjelda, medan dei som bur i tiltakssona, kan få sletta opp til 60 000 kroner årleg. Dette tiltaket er meint å gjere det meir attraktivt for kompetent arbeidskraft å busette seg i distrikta og bidra til å oppretthalde gode velferdstilbod.

Eit anna viktig tiltak er reduksjonen av barnehageprisar i heile landet, med særleg fokus på kommunar i sentralitetsklasse 5 og 6. I tiltakssona, som omfattar Finnmark og Nord-Troms, er barnehage no gratis for alle. Dette gjer det lettare for familiar å bu og arbeide i distrikta og bidreg til å sikre likeverdige oppvekstvilkår for barn uavhengig av bustad. I tillegg har regjeringa halvert ferjetakstane og innført gratis ferje for samband med låg trafikk, noko som gjer det enklare og billigare å reise i heile Noreg. Samstundes er billettprisane på kortbanenettet halverte.

Desse medlemene viser også til at Senterpartiet har arbeidd for å sikre betre tilgang til offentlege tenester i distrikta. I regjeringssamarbeidet med Arbeidarpartiet har ein oppretta nye polititjenestestader i heile landet. Vidare har partiet jobba for å sikre at alle barn har ein skule nær seg ved å gi kommunane økonomisk støtte til å drive skolar i barnas nærmiljø. Desse tiltaka viser Senterpartiets engasjement for å utvikle heile Noreg og sikre gode levekår i heile Noreg. Senterpartiet har også fått gjennomslag for nye og betre kapitaldekningskrav for sparebanksektoren, som gjev høve til meir finansiering av folk og næringsliv i heile Noreg.

Oljenæringa er Noregs viktigaste økonomiske næring

Desse medlemene strekar under at oljenæringa er Noregs viktigaste økonomiske næring. Ho har vore ein hjørnestein i norsk økonomi sidan 1970-talet og bidreg med store inntekter til staten. I 2022 var den samla netto kontantstraumen frå petroleumsverksemda på heile 933 mrd. kroner. Dette er ein betydeleg auke frå tidlegare år, mykje grunna høgare olje- og gassprisar. Inntektene frå olje- og gassverksemda utgjer ein stor del av statens inntekter og er avgjerande for finansieringa av velferdsstaten.

Oljenæringa sysselset også mange menneske og skapar ringverknader i andre delar av økonomien. Investeringar i teknologi og infrastruktur knytte til olje- og gassutvinning har ført til utvikling av avansert teknologi som også kan nyttast i andre sektorar. Sjølv om det er eit aukande fokus på fornybar energi, vil olje- og gassverksemda framleis vere ein svært viktig del av norsk økonomi i mange år framover. Dette gjer at Noreg kan oppretthalde ein høg levestandard og sikre økonomisk stabilitet.

Arbeid er eit gode

Desse medlemene peiker på at det i dag er altfor mange som står utanfor arbeidslivet. Dette har store kostnader for oss som fellesskap, men også for den enkelte. Gjennom arbeid kan ein oppleve meistring, fellesskap og utvikle eigne ferdigheiter og kompetanse. Det er avgjerande for finansiering av fellesskapet og beredskapen at flest mogleg deltek i arbeidslivet.

Desse medlemene vil som tidlegare nemnt påpeike at med dagens utvikling i fødselstal i Noreg vil store område av Noreg kunne oppleve forsterka nedgang i folketal i åra framover.

Desse medlemene vil vise til at det ifølgje meldinga er venta at veksten i befolkninga i arbeidsdyktig alder i åra fram mot 2030 vil bli langt svakare enn før, og i perioden 2030–2060 er veksten i denne aldersgruppa venta å stoppe heilt opp. Auken i kvinners sysselsetjing har også flata ut. I motsett retning peikar meldinga på som positivt at betre helse og høgare utdanning blant eldre bidreg til at eldre står stadig lenger i arbeid. I sum har likevel talet på sysselsette nordmenn gått ned det siste tiåret.

Desse medlemene vil påpeike at det trengst nye strategiar for å auke arbeidsinnsatsen i Noreg framover. Sjølv om andelen av eldre i befolkninga aukar, så er det framleis ein stor – og aukande – del av befolkninga i arbeidsfør alder som står utanfor arbeidslivet, nokon i kortare periodar, andre permanent. Sjølv om mange av dei som står utanfor arbeidslivet, er sjuke eller slit med helserelaterte utfordringar, så er det eit stort potensial for å inkludere fleire i arbeidslivet. Ei særskild utfordring er at yrkesdeltakinga hjå innvandrarar er langt lågare enn hjå resten av befolkninga, og at innvandrarar som er i jobb, ofte jobbar få timar. Desse medlemene er opptekne av å sikre at yrkesdeltakinga må auke også hjå desse gruppene. Tilflyttinga og innvandringa til Noreg må avgrensast og kan ikkje vere høgre enn at ein kan sikre god integrering.

Desse medlemene viser til at Noreg har ein høg andel på ulike helserelaterte trygdeytingar, ein del som meldinga dokumenterer er aukande. Medan talet på mottakarar av uføretrygd, arbeidsavklaringspengar og sjukepengar utgjorde om lag 13 pst. av befolkninga i aldersgruppa 18–66 år på midten av 1990-talet, var tilsvarande del om lag 17 pst. i 2019. Det er svært få som vender tilbake til arbeidslivet når dei først har fått innvilga uføretrygd. Av dei som slutta å få uføretrygd i 2019, gjekk om lag 75 pst. over til alderspensjon og berre i overkant av 3 pst. over i jobb. Andelen som går ut av uføretrygd og over i arbeid, er låg samanlikna med andre europeiske land.

Desse medlemene vil understreke at arbeidslivet må gi ordna forhold og ha plass til alle med heil eller delvis arbeidsevne. Desse medlemene støttar tiltak som gjer det lettare å kombinere arbeid med pensjon og andre velferdsytingar. Det er spesielt viktig å satse på lønnstilskot til bedrifter som tilset folk med delvis arbeidsevne. For mange er trygg arbeidsplass i skjerma verksemd det beste, og slike tiltaksplassar er å vurdere som arbeid.

Desse medlemene påpeikar at EØS-avtalen hindrar Stortingets høve til å styre arbeidsmarknaden i stort. Ukontrollert innvandring frå EØS-området utanfor Norden gir auka press på norske lønns- og arbeidsvilkår og fører til at stadig fleire norske arbeidarar opplever større uvisse for sine lønns- og arbeidsvilkår. Taparane er ofte arbeidstakarane som har manglande formelle kvalifikasjonar og låg fagorganisering. Norsk ungdom og menneske med delvis arbeidsevne stiller svakare og svakare i kampen om arbeidsplassane.

Desse medlemene vil vise til at det ikkje er mogleg å oppnå full sysselsetjing og eit velorganisert arbeidsliv samtidig som ein har ei ukontrollert arbeidsinnvandring. Derfor er Senterpartiet den største pådrivaren for at Noreg må få kontroll på arbeidsinnvandringa frå EØS-området. Desse medlemene meiner arbeidsinnvandringa må regulerast slik at næringslivet får tilgang på kompetanse som ikkje finst i Noreg, samtidig som den norske arbeidslivsmodellen blir verna mot ukontrollert arbeidsinnvandring. Desse medlemene vil vidare vise til at Senterpartiet ønskjer å ta i bruk tryggingsklausulen i EØS-avtalen (artikkel 112) når ukontrollert arbeidskraftinnvandring frå EØS-området truar den norske arbeidsmarknaden.

Desse medlemene vil vise til at den ukontrollerte arbeidsinnvandringa rammer både personar som har innvandra til Noreg på permanent basis, folk som har falle ut av skulen og folk med ulike helseproblem. Det gir naturleg nok svakare og dårlegare rekruttering i ei rekkje yrke frå ungdom som ønskjer å ta slik fagutdanning. Inntektsforskjellane i arbeidslivet aukar, og etterspurnaden etter folk med berre delvis arbeidsevne kjem på eit lågmål. Med det blir stadig fleire av dei som har svak tilknyting til arbeidslivet, avhengig av ytingar over Nav.

Desse medlemene påpeikar at dette også har viktige implikasjonar for produktivitet og innovasjon i fleire næringar. Desse medlemene meiner at det er viktig å leggje til rette for størst mogleg grad av faste stillingar. Mellombelse arbeidsforhold speler negativt inn på involvering og engasjement blant arbeidarar, og dermed også på innovasjon. Involvering av medarbeidarar vil generere fleire idear i bedrifta, det vil seie fleire idear kjem fram som følgje av auka engasjement blant medarbeidarane. Ved faste tilsetjingar har arbeidsgivar større insentiv til å investere i utvikling og kompetanse for arbeidstakarane sine, då dette vil komme arbeidsgivar til gode seinare. Dette insentivet stansar eller blir svekt kraftig ved innleige og midlertidigheit.

Desse medlemene påpeikar at høg organisasjonsgrad er eit definerande trekk ved den norske arbeidslivsmodellen, og ser med uro på at organisasjonsgrada gjennom fleire år har vore fallande, særleg i privat sektor.

Desse medlemene vil understreke at det er fleire store utfordringar knytte til høg arbeidsinnvandring, som lågare produktivitetsutvikling, lågare lønnsvekst og lågare status innanfor fleire tradisjonelle handverksyrke. Det overordna omsynet er å vareta den norske arbeidsmarknaden og vårt eige behov for sysselsetjing. Vårt viktigaste verkemiddel er fagorganisering, trepartssamarbeid og kontrollert arbeidsinnvandring for å sørgje for at norske lønns- og arbeidsvilkår gjeld i Noreg.

Folk skal få det betre

Desse medlemene er opptekne av at folk i Noreg skal få det betre. Oljepengane skal nyttast for å gjere at folk i Noreg kan ha betre liv, ha tryggleik og velstand. Klimatiltak må innrettast slik at dei ikkje slår urettferdig ut eller påverkar folk si velferd i stort.

Desse medlemene viser til at Senterpartiet gjennom si tid i regjering innførte fleire tiltak for å betre økonomien til folk flest. Eit av dei mest merkbare tiltaka er straumstøtteordninga. I tillegg har regjeringa redusert elavgifta, noko som har bidratt til å senke straumkostnadene ytterlegare. Desse tiltaka har vore avgjerande, men er ikkje nok, og Senterpartiet har etter at ein gjekk ut av regjering, føreslått 26 tiltak for å sikre folk låge og stabile straumprisar. Desse medlemene er opptekne av at det er bra at forbrukarane blir kompenserte når straumprisane er høge, men at den endelege løysinga ligg i å gjere systemgrep som sikrar at prisane er låge og stabile for alle.

Desse medlemene vil trekke fram eit anna viktig tiltak som Senterpartiet fekk til i regjering, nemleg reduksjonen i inntektsskatten. Regjeringa har redusert inntektsskatten for personar med låge og middels inntekter, noko som har gitt ein samla skattelette på 10 mrd. kroner. Dette har ført til at folk har fått meir pengar til å dekke daglege utgifter og betre økonomisk tryggleik. I tillegg har regjeringa auka personfrådraget og redusert trygdeavgifta, noko som har gjort det meir lønsamt å arbeide.

Senterpartiet har også fått gjennomslag for å redusere moms på vatn og avløp frå 25 til 15 pst. Dette tiltaket har ført til lågare kommunale avgifter og har bidratt til å redusere levekostnadene for hushaldningar over heile landet. Samla sett har desse tiltaka frå Senterpartiet i regjering vore viktige for å gi folk betre råd og sikre økonomisk stabilitet i kvardagen.

Desse medlemene vil streke under at politikkens fremste oppgåve er å gjere livet til folk betre.

1.2.4 Hovedmerknad fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at perspektivmeldingene og tidligere langtidsprogrammet har skissert opp til dels store utfordringer for Norges økonomi og velferdssamfunn. Det er som kjent vanskelig å spå, og især om fremtiden.

I 2004 hadde oljefondet så vidt passert 1 000 mrd. kroner, og man mente i perspektivmeldingen at realavkastningen fra fondet ikke ville gi vesentlige bidrag til å dekke utgiftsveksten som ville komme i form av utgifter til alderspensjon.

Oljeprisen ble anslått til å ligge i området 130–230 2005-kroner per fat på lang sikt, tilsvarende 215–380 2024-kroner.

Man kan videre lese:

«Med en langsiktig, bærekraftig forvaltning av inntektene i tråd med handlingsregelen for budsjettpolitikken, kan disse inntektene dermed bare gi et relativt beskjedent bidrag til økt varig finansiering av offentlige utgifter.»

I perspektivmeldingen fra 2021 kan man lese:

«Samtidig blir trolig veksten i Statens pensjonsfond utland fremover langt svakere enn i årene vi har bak oss, fordi tilførselen av inntekter til fondet blir mindre. Etter hvert vil fondet vokse saktere enn fastlandsøkonomien, og bidraget til finansiering av offentlige utgifter fra fondet vil dermed minke målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien.»

Oljefondet var da på 10 900 mrd. kroner.

Fire år senere har fondet passert 20 000 mrd. kroner, og nesten hver fjerde krone på statsbudsjettet kommer fra fondet.

Forventet oljepris i 2025 er på 829 kroner per fat.

Disse medlemmer har på ingen på måte til hensikt å diskreditere perspektivmeldingen og dens spådommer, men det kan ikke understrekes nok hvor vanskelig det er å anslå økonomisk utvikling opptil flere tiår fremover.

Disse medlemmer vil peke på at perspektivmeldingen tar opp viktige tema; det vil bli flere eldre fremover, behovet for helse og omsorg vil øke, og vi har et stort potensial ved å få flere i arbeid.

Disse medlemmer mener at utviklingen av oljefondet viser hvor avgjørende olje- og gassnæringen har vært for Norge og den norske velferdsstaten. Disse medlemmer mener denne næringen må videreutvikles, både av hensyn til velferden og Norges rolle som en stabil energileverandør, særlig etter Russlands angrepskrig mot Ukraina. Norge er nå EUs største gassleverandør – å ikke satse videre på olje- og gassnæringen vil være både økonomisk og sikkerhetspolitisk uansvarlig.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen har økt skatter og avgifter med 27 mrd. kroner siden 2021. Disse medlemmer mener at lavere skatter vil stimulere til økte investeringer, økt arbeidsinnsats og styrket produktivitet. Det generelle skattenivået bør reduseres, og finanspolitikken må bli mer forutsigbar.

Disse medlemmer vil påpeke at til tross for rekordhøye inntekter for staten de siste årene har regjeringen ikke prioritert satsinger på skattelettelser, infrastruktur eller forskning. Det var dette oljepengebruken opprinnelig var tiltenkt. Disse medlemmer mener oljepengebruken i fremtiden i langt større grad bør rettes mot nettopp disse områdene.

Perspektivmeldingen peker på at en mer effektiv offentlig ressursbruk kan øke handlingsrommet fremover. Høyere produktivitetsvekst i offentlig sektor kan gi bedre tjenester til lavere kostnader eller opprettholde tjenestenivået med færre ressurser. Dersom dette tas ut i form av lavere sysselsetting i offentlig sektor, øker handlingsrommet. En årlig reduksjon i offentlig sysselsetting på 0,25 pst. kan redusere inndekningsbehovet med 2,2 prosentpoeng frem mot 2060, og tilsvarende vil årlige kutt på 0,25 pst. i investeringer og innsatsvarer i offentlig sektor redusere inndekningsbehovet med ytterligere 1,0 prosentpoeng – totalt 3,2 prosentpoeng.

Disse medlemmer vil derfor understreke behovet for modernisering av offentlig sektor, herunder færre forvaltningsnivåer, direktorater og etater. Disse medlemmer ønsker seg et årlig effektiviseringskrav på 0,5 pst. og ønsker å avvikle fylkeskommunen, og heller fordele oppgavene mellom stat og kommune. Økt konkurranse og nye driftsmodeller, som Nye Veier innen veibygging, kan overføres til andre sektorer, for eksempel jernbaneutbygging.

Disse medlemmer merker seg at dersom offentlig effektivisering kombineres med redusert overgang til uføretrygd og økt yrkesdeltakelse blant innvandrere, kan man langt på vei dekke det forventede inndekningsbehovet på 6,2 pst. innen 2060.

1.2.5 Hovedmerknad fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener de viktigste utfordringene for Norge de neste årene og tiårene er å kutte klimagassutslippene og omstille Norge, redusere de økonomiske ulikhetene og styrke felles velferd. For å løse disse utfordringene kreves det en aktiv næringspolitikk og en plan for effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Tiden for å håpe på at markedskreftene skal ordne opp, er forbi. Det er politikken som må ta ansvar og sørge for konkret handling for at vi skal nå målene vi har som samfunn.

Dette medlem viser til den utfordrende tiden både Norge og verden er i. Klima- og naturkrisen gir alvorlige konsekvenser. Det er krig i Europa, på Gaza er det fortsatt stor elendighet, og samtidig ser vi at det har vært en skremmende opptrapping av volden på Vestbredden. Ulikheten mellom fattige og rike er altfor stor, både i Norge og i verden. Norge både kan og må gjøre mer for internasjonal solidaritet med Ukraina og andre land i verden.

Dette medlem vil sikre fortsatt felles velferd til hele Norges befolkning. For å forhindre en gradvis privatisering av velferden krever det mer omfordeling av den økonomiske veksten til fellesskapet gjennom økt beskatning, særlig av de rikeste i samfunnet. Alternativet er at vi får dårligere helsetjenester, utdanning og oppvekstmuligheter, eller at gode tjenester bare skal være forbeholdt de som kan betale for det selv. Det vil forsterke de økonomiske ulikhetene, og det vil bryte ned den norske velferdsstaten slik vi kjenner den. Det er ikke et alternativ, mener Sosialistisk Venstreparti, og særlig ikke når vi vet at private helsetjenester, som for eksempel i USA, både koster mer for samfunnet som helhet og som enkeltpersoner. Å sikre gode helsetjenester til alle framover er en av de viktigste oppgavene vi har framover. Det er fullt mulig å både bevare og bedre velferden framover om vi er villige til å omfordele mer fra de som har aller mest, til fellesskapet.

Dette medlem vil peke på at det viktigste for å sikre rettferdighet for fremtidige generasjoner er å bekjempe klimakrisen. Dette medlem mener vi både må sørge for rettferdig fordeling blant de menneskene som allerede lever, og føre en slagkraftig klimapolitikk. Dette medlem viser til at perspektivmeldingen kunne vært en gyllen anledning til å legge frem en langsiktig plan for å møte de sentrale utfordringene Norge står overfor, men mener regjeringen har forspilt denne muligheten. Det mangler fortsatt konkrete planer for å nå klimamålene vi har satt oss, og sikre nødvendig omstilling av norsk økonomi.

Dette medlem mener det er problematisk at de økonomiske framskrivningene i meldingen blir presentert som om det er lite vi kan gjøre politisk med utviklingen. Dette medlem mener meldingens politiske og ideologiske innhold dermed blir kamuflert, slik at de reelle politiske valgene vi står overfor, ikke kommer frem i lyset. Regjeringen lar være å kommunisere at vi har råd til både mer og bedre velferd om vi bare omfordeler mer. Videre har man undervurdert hvor mye norsk oljeproduksjon må reduseres for å være i tråd med verdens klimamål, i tillegg til at man har forutsatt at reduksjonen nærmest vil gå av seg selv.

Dette medlem vil understreke at de økonomiske framskrivningene som foreligger i perspektivmeldingen, ikke er ment som prognoser for hva som vil skje i tiårene som kommer, men en øvelse der man projiserer et øyeblikksbilde av den økonomiske situasjonen i dag inn i fremtiden, justert med noen høyst usikre anslag på sentrale parametere i basisforløpet. En slik framskrivning er dømt til å være ugyldig som prognose, blant annet fordi den kun tar høyde for kjente forhold, og ikke ukjente forhold som med stor sannsynlighet vil føre utviklingen i den norske økonomien i en helt annen retning enn vi har trodd. Dette medlem vil påpeke det paradoksale i at regjeringen er bekymret for inndekningsbehovet i statsfinansene i fremtiden, samtidig som Arbeiderpartiet går til valg på å holde det samla skattenivået uendret. Da bidrar regjeringen selv til å forverre utfordringen med å sikre fortsatt gode helsetjenester til alle i fremtiden. Sosialistisk Venstreparti mener dette er en uansvarlig politikk.

Dette medlem mener også det er kritikkverdig at den tidligere finansministeren i forbindelse med perspektivmeldingen har oppfordret kvinner til å føde flere barn, noe som faktisk er i strid med beregningene i meldingen.

Dette medlem slutter seg imidlertid til økt arbeidsinnsats som hovedstrategi for våre langsiktige utfordringer i den grad det innebærer å øke sysselsettingen og inkludere flere i arbeidslivet og ikke går på bekostning av velferdsytelser. Altfor mange, og altfor mange unge, står utenfor arbeid og utdanning. Dette medlem mener offentlig sektor må føre en mer aktiv sysselsettingspolitikk for å sørge for arbeid til alle, og Sosialistisk Venstreparti vil foreslå flere tiltak for å bedre dette i forbindelse med arbeidsmarkedsmeldingen (Meld. St. 33 (2023–2024). Hver arbeidsfør person som går arbeidsledig, gir et stort tap både for enkeltmennesket og for samfunnet, og økt sysselsetting er bra for alle.

1.2.6 Hovedmerknad fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt jobber for et samfunn med små forskjeller, og mener at viktige forutsetninger for et slikt samfunn er sterke fagforeninger og en politikk som omfordeler fra de rike til folk flest og flytter ressurser fra privat overflod til investeringer i felles velferd og infrastruktur.

Dette medlem mener at beregningene i perspektivmeldingen viser at ressursene til å møte framtidens utfordringer finnes, men at meldingen i altfor liten grad belyser det underliggende politiske veivalget for hvordan denne økte rikdommen skal fordeles. Dette medlem er opptatt av at disse utfordringene må løses på en rettferdig måte, og at utgangspunktet i dag er at store grupper i samfunnet fortjener å sitte igjen med mer av verdiene de har skapt, etter å ha gått gjennom en lang periode preget av fallende eller stagnerende levestandard på grunn av kraftig prisvekst på nødvendighetsgoder som mat, strøm og bolig.

Dette medlem viser til at konsekvensene av produktivitetsvekst er at vi som samfunn over tid blir rikere. Siden 1970 og fram til i dag har verdiskapingen per årsverk mer enn doblet seg, og anslaget i meldingen er en ny stor økning fram mot 2060. Dette medlem viser til at meldingens referanseforløp legger til grunn en vesentlig vekst i privat forbruk per innbygger i årene 2024–2060. Bakteppet for mange av meldingens mange bekymringer om behovet for økt arbeidsinnsats og offentlige finansers bærekraft i møte med bl.a. demografiske endringer er dermed en framtid der det private forbruket til de gruppene som allerede forbruker mer enn nok, er forventet å vokse fram mot 2060, fra et allerede høyt nivå.

Det kan derfor etter dette medlems mening ikke være et premiss at dagens skattenivå, som er et resultat av flere tiår med store skattekutt, skal videreføres. Med et slikt utgangspunkt utelukker man etter dette medlems mening i praksis framtidsscenarioer der skattesystemet gjøres mer progressivt og brukes til å omfordele inntekt og forbruk til folk flest fra de som i dag allerede forbruker mer enn nok, og til å flytte ressurser fra ytterligere privat luksusforbruk til å styrke det offentlige tjenestetilbudet i takt med økende velferdsbehov.

1.2.7 Hovedmerknad fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Norge skal gjennom store endringer de kommende tiårene. Vi skal gå bort fra en økonomi basert på olje og gass, og over til en sirkulær og fornybar økonomi basert på bærekraftig ressursutnyttelse og global rettferdighet. Sammen med endringene som skjer i befolkningssammensetningen, der stadig flere lever lenger og andelen av oss som er i arbeid blir lavere, stiller dette store krav til en mer ansvarlig offentlig pengebruk i framtiden.

Dette medlem vil at Norge også i tiden som kommer, skal være et godt land å bo i med et sosialt sikkerhetsnett som favner bredt, men som i enda større grad treffer dem som trenger det mest.

Dette medlem vil peke på at det er store globale utfordringer som vil påvirke Norge og norsk økonomi. Klima- og naturkrisen vil gjøre det vanskeligere å bo over store deler av kloden og skape mer fattigdom, mer nød og mer ufrie liv dersom vi ikke klarer å omstille oss til et bærekraftig samfunn på kort tid. Klima- og naturkrisen er den største utfordringen verden står overfor. Dette medlem mener et samfunn som tar bedre vare på naturen og slipper ut mindre klimagasser, er et bedre samfunn for alle. Både klimakrisen og naturkrisen er internasjonale og kan bare løses gjennom forpliktende samarbeid mellom nasjonalstater.

Dette medlem vil peke på at kunnskap gir frihet, både for mennesker og for samfunnet. De fleste av de langsiktige utfordringene, både nasjonalt og globalt, kan løses gjennom økt kunnskap og økt forståelse. Dette medlem har som mål at alle barn skal få en god utdanning og mulighet til å skape seg et godt liv, uansett hvor de kommer fra, hvor de bor og hvilken bakgrunn de har. For å skape kunnskapen vi trenger i fremtidens samfunn, mener dette medlem det er avgjørende å satse mer på forskning. Dette gjelder både grunnforskningen som skjer på universiteter og andre forskningsinstitusjoner, og den anvendte forskningen som finner sted i skjæringspunktet mellom akademia og næringslivet.

Dette medlem vil understreke at arbeid gir økonomisk frihet og mulighet til å utvikle seg som menneske og medborger. Gjennom arbeid bidrar vi til fellesskapet og til egen og andres velstand. For mange er arbeidsplassen det viktigste fellesskapet vi deltar i, utenfor familien. Fordi det i årene framover vil bli mangel på arbeidskraft, må veien inn i arbeidslivet bli så enkel som mulig. Samtidig må vi sørge for å ha et godt velferdstilbud med et sosialt sikkerhetsnett for de som av ulike årsaker faller utenfor eller ikke har mulighet til å delta fullt ut i arbeidslivet, men samtidig innrettet slik at det alltid skal lønne seg å jobbe.

Dette medlem vil peke på at helsetjenestene står overfor store utfordringer i årene som kommer. Kombinasjonen av flere eldre og færre i arbeidsfør alder vil sette tjenestene under sterkt press. Det vil derfor bli nødvendig å øke den samlede ressursbruken til helse og omsorg framover. Samtidig må vi bruke ressursene mest mulig effektivt, ta i bruk ny teknologi i stor skala og tenke nytt om organisering og samarbeid mellom private, frivillige og offentlige tjenester. Vi må forebygge sykdom der det er mulig, og vi vil sørge for at alle tiltak i hele bredden av tjenester og innen det forebyggende arbeidet er basert på solid forskning.

Dette medlem mener at næringspolitikken skal legge til rette for verdiskaping over hele landet, sørge for at norske bedrifter er konkurransedyktige på det internasjonale markedet og gjøre det mulig for flere som ønsker det, å skape sin egen arbeidsplass. Dette medlem vil at næringslivet skal møte færre byråkratiske hindringer og gjøre det mer attraktivt å satse på innovative og miljøvennlige løsninger.

De fleste arbeidsplassene i det private næringslivet skapes i små og mellomstore bedrifter. Ved å gjøre det enklere å satse på nye ideer gjennom gründerskap gir vi også mennesker større frihet. Mangfold i næringslivet gir Norge flere økonomiske bein å stå på, bidrar til gode lokalsamfunn og gir folk økonomisk trygghet i vanskelige tider. Samtidig er næringslivet helt avgjørende for det grønne skiftet vi skal gjennom. Dette medlem vil belønne bedrifter som gjennomfører en nødvendig omstilling til en mer bærekraftig drift, og gjøre det dyrere å drive forurensende og miljøskadelig virksomhet.

Vår tids store utfordringer kan bare løses i fellesskap og gjennom internasjonalt samarbeid. Dette medlem støtter en utenrikspolitikk som bygger på liberale og demokratiske verdier som individuell frihet, rettsstatsprinsippene og respekt for menneskerettighetene.

Etter tre tiår med fredelig samhandling og stabilitet på vårt kontinent går vi nå en mer uforutsigbar fremtid i møte. Dette medlem mener Norges interesser best kan ivaretas innenfor EUs liberale verdifellesskap. EU er også vår nærmeste partner i å håndtere global klimaendring og migrasjon, og vår viktigste handelspartner. Derfor vil dette medlem at Norge skal bli med i EU og ta plass ved forhandlingsbordet der våre naboland beslutter hvordan vi skal håndtere våre felles utfordringer.

Dette medlem mener at regjeringens perspektivmelding er en god oppsummering av alt regjeringen har mislykkes med: Produktiviteten er lav, sysselsettingen går ned i viktige grupper ,og sykefraværet og utenforskapet er altfor høyt. Diagnosen er riktig, men medisinen er totalt fraværende.

Der offentlige utgifter øker, har regjeringen brukt store penger på å reversere vellykkede reformer eller å dele opp velfungerende fylkeskommuner og reversert tiltak som bidrar til å effektivisere offentlig sektor. Der sysselsettingen går ned, har regjeringen innført forbud mot å leie inn vikarer. Der sykefraværet går opp, er regjeringen uinteressert i å endre ordningen slik at det lønner seg å jobbe. Der klima- og naturutfordringene blir større for hvert år som går, svekker regjeringen tiltak og insentiver for å redusere utslipp og tap av natur. Det er en gjennomgående tro på at den medisinen som ikke har virket de siste 20 årene, plutselig skal virke de neste 20.

Dette medlem vil redusere offentlige utgifter, reformere velferdsordninger slik at det lønner seg å jobbe, og styrke skolen for å sikre gjennomføring og hindre utenforskap.

Dette medlem viser videre til fellesmerknader med Høyre og Kristelig Folkeparti som utdyper flere av problemstillingene over.

1.2.8 Hovedmerknad fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne vil understreke at den viktigste utfordringen Norge står overfor for å ta vare på vår felles velferd frem mot 2060, er å redusere menneskeskapte klima- og naturendringer. Det krever en kraftig samfunnsomstilling som blir stadig mer utfordrende, kompleks og kostnadskrevende jo lengre tid vi bruker. Verdenssituasjonen innebærer store utfordringer, og det er viktigere enn noensinne med politisk handling for å ta vare på jordas ressurser og sørge for en mer rettferdig fordeling. Geopolitisk uro, miljø- og klimaendringer og økende økonomiske forskjeller er polariserende drivkrefter som avspeiles i en mer uforutsigbar politisk situasjon i Vesten som er til fare for internasjonalt samarbeid og solidaritet.

Skal vi greie å nå klima- og bærekraftsmålene, og samtidig sikre et økologisk mangfold, viser dette medlem til at vi må legge om politikken kraftigere og raskere enn det vises til i regjeringens perspektivmelding. Den økonomiske styringen av landet må i langt større grad innrettes i tråd med planetens tålegrenser og FNs bærekraftsmål. Dette medlem viser til at det er behov for å i større grad vektlegge andre måltall enn vekst i brutto nasjonalprodukt som suksesskriterier for den økonomiske utviklingen.

Videre vil dette medlem vise til at vi i dag har altfor dårlig helhetlig nasjonal oversikt over naturressursene og bruken av dem. Å planlegge for mer rettferdig og bærekraftig ressursbruk burde tale for en mer utførlig beskrivelse av fremtidig ressursbehov og ulike innsatsfaktorer enn den overordnede beskrivelsen av ressursene i økonomisk-teoretiske termer som andeler av nasjonalformuen, slik det gjøres i kapittel 3. Særlig burde det vært mer søkelys på ulike scenarioer for hvordan ressursbegrensninger, både lokalt, nasjonalt og globalt, vil ha stor effekt på samfunnsutvikling og politisk handlingsrom fremover.

Dette medlem viser til at Norge først og fremst har et betydelig ansvar for å iverksette en forutsigbar utfasing av vår største utvinning og eksport av fossil energi. Merinntekter fra petroleumsnæringen som følger av geopolitisk urolighet, bør både i dag og i årene fremover kanaliseres til overgangen til et utslippsfritt, fornybart og sosialt rettferdig energisystem. Tempoet som kreves, innebærer at staten må sikre riktige rammebetingelser og nødvendig risikokapital for aktiv tilrettelegging for elektrifisering og investeringer i en mer bærekraftig industri. Næringer som blant andre offshore vind, grønt hydrogen, en skipsbyggingsindustri i front på bygging av utslippsfrie skip og ferger og utslippsfri aluminiumsindustri trenger massive investeringer for å få ned utslippene til null. Skal Norge lykkes med skiftet, trengs det både politisk vilje og evne til å få igjennom tiltak som faktisk tar oss til målet innenfor den lille tiden som gjenstår.

Dette medlem vil også understreke viktigheten av at omstillingen til en utslippsfri økonomi må skje gjennom rettferdig omstilling. På tross av velstandsvekst er den økonomiske ulikheten tiltakende i Norge. Ulikhetsforskning fra SSB viser at mer av velstanden i Norge konsentreres til færre mennesker, hovedsakelig som følge av at kapitalen har blitt mer mobil og skattesystemet mindre progressivt. Ny fattigdom er i ferd med å vokse frem. Voksende matkøer, og at flere har utfordringer med å skaffe seg en betalbar og trygg bolig, er synlige og faretruende tegn. Økende økonomisk ulikhet utfordrer tilliten i samfunnet, beredskapen og omstillingsevnen.

Dette medlem vil fremholde at dette er en utvikling som må snus gjennom å styrke arbeidet for små inntektsforskjeller gjennom inntektspolitikken, tilpasse og utvikle skattesystemet i tråd med teknologi- og ressursstrømmer, sikring av god og universell offentlig og ideell velferd, samt å påse at verktøyene i den økonomisk-politiske verktøykassen sikrer en bærekraftig ressursbruk for fellesskapets beste over tid. Det norske velferdssamfunnet har vært basert på små forskjeller, men ulikheten vil fortsette å øke raskt hvis det ikke motvirkes. Det er helt nødvendig å ta grep før det skjer en større forskyvning av makt til selskaper og de rikeste i samfunnet, slik man ser konsekvensene av i USA, hvor den kollektive velferden og demokratiske institusjoner er under angrep på bekostning av mennesker og natur.

Dette medlem jobber for at alle skal ha nok, ikke at alle skal ha mer, og vil fremme generell forbruksreduksjon i Norge for å ta oss mot en mer fornuftig og rettferdig fordeling av jordas begrensede ressurser. I Norge har vi et av verdens høyeste private forbruk. Hver av oss har et altfor stort økologisk fotavtrykk som forverres for hvert år som går. Men forbruket korrelerer tett med velstand, og utjevning er derfor nøkkel til bærekraftig omstilling. Det er ikke de fattige i Norge som skal betale prisen for omstillingen. I første instans må lønnsdannelsen sikre en rettferdig inntektsfordeling mellom arbeidstakere og eiere, og deretter må vi ha et tilstrekkelig utjevnende skattesystem, hvor grupper med høye inntekter og formuesverdier betaler mer i skatt, og grupper med lavere inntekter betaler mindre skatt. For å hindre dynastieffekt hvor rikdom arves og akkumuleres blant de få, må kapital- og eierbeskatningen styrkes og utvikles i mer progressiv retning. Dette innebærer både arveskatt og formuesskatt med høye bunnfradrag som skjermer vanlige husholdninger.

Dette medlem vil også jobbe for at Norge går i front for åpenhet og internasjonalt skattesamarbeid. Vi må sikre at multinasjonale selskap betaler skatt på inntekter og verdier skapt i Norge og hindre skatteflukten over landegrensene. Det er med andre ord prekært at annonserte åpenhetstiltak for å sikre allmenn tilgjengelig informasjon om eierskap iverksettes på den måten Stortinget har bestemt. Det trengs en global formuesskatt og land-til-land-rapportering for å bekjempe skatteparadiser og hindre aggressiv skatteplanlegging og kapitalflukt.

Dette medlem er bekymret for at vi i Norge ser en særlig inngripende og ulikhetsskapende effekt av innstrammende pengepolitikk med det høye gjeldsnivået i husholdningene, som henger sammen med fraværet av sosial boligpolitikk. Når både gjeldsutgifter og levekostnader øker som følge av geopolitisk uro, klimaendringer og økende ressursknapphet, øker den finansielle sårbarheten mens handlingsrom for omstilling og endring snevres inn. Både bedrifter og husholdninger blir mindre kapable til å foreta nødvendige beslutninger om omstillinger og endringer i økonomien når de er låst til store gjeldsposter i flere tiår. Perspektivmeldingen, som skal se fremover og berede grunnen for langtidsplanlegging, burde sett på koblingen mellom mangel på rimelige boliger der folk jobber, og hvordan dette påvirker gjeldsnivå i husholdningene og dermed omstillingsevne fremover.

Dette medlem vil derfor påpeke at det blir stadig tydeligere at vi prioriterer kortsiktig lønnsomhet foran langsiktig velferd og bærekraft, og at den økonomiske politikken ikke sikrer bærekraftig bruk av planetens begrensede ressurser over tid.

1.2.9 Hovedmerknad fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til felles merknader fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti tidligere i innstillingen.