Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Bjørnar Skjæran, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Emilie Mehl, Ole André Myhrvold og Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Sigrid Zurbuchen Heiberg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at regjeringen i Prop. 41 L (2024–2025) foreslår endringer i eiendomsmeglingsloven. Forslagene tar utgangspunkt i arbeidet til Eiendomsmeglingsutvalget, som ble oppnevnt av Solberg-regjeringen i oktober 2019. Utvalget avga 4. juni 2021 «NOU 2021:7 Trygg og enkel eiendomsmegling – Evaluering av eiendomsmeglingsloven og forslag til en fremtidsrettet regulering».

Komiteen merker seg at Eiendomsmeglingsutvalget i hovedsak mener at eiendomsmeglingsloven med forskrift har fungert på en god måte, og understreker behovet for at sentrale bestemmelser videreføres. Utvalget foreslo imidlertid en rekke lovendringer for å sikre ryddige og oversiktlige boligtransaksjoner, og for å styrke boligkjøpers rettigheter. Regjeringen følger i proposisjonen opp noen av forslagene fra utvalget og viser til at de senere vil vurdere behovet for ytterligere regelverksendringer basert på utvalgets øvrige forslag og høringssvarene til disse. Komiteen mener på lik linje med flere av høringsinstansene at det er gode grunner til å se nærmere på flere av forslagene, og ber regjeringen følge opp dette.

Komiteen viser til at det i Prop. 41 L (2024–2025) foreslås endringer som gjelder sikring av klientmidler, oppdragstakers undersøkelses- og opplysningsplikt, oppdragstakers plikter ved budgivningen, enkelte forenklinger i regelverket og krav om egnethetsvurdering av eiendomsmeglerfullmektiger og oppgjørsmedhjelpere. Finanstilsynet gis utvidede sanksjonsmuligheter ved at de får hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr, i tillegg til at de kan trekke tilbake tillatelser til å drive eiendomsmegling. I høringen er det i hovedsak tilslutning til regjeringens forslag til lovendringer, men enkelte høringsinstanser mener regjeringen kunne gått noe lenger på enkelte områder. Dette gjelder for eksempel reglene om håndtering av bud direkte til selger, såkalt «kupping». Disse reglene må vurderes opp mot den generelle avtalefriheten.

Komiteen viser til de skriftlige innspillene som har kommet fra eiendomsmeglingsbransjen selv, der de foreslår å gjennomføre ytterligere tiltak som kan bidra til å hindre at eiendomsmeglerfullmektiger og oppgjørsmedarbeidere kan fortsette sin virksomhet selv om de anses uegnet. Det har vært eksempler på at «avskiltede» eiendomsmeglere får fortsette sin virksomhet som eiendomsmeglerfullmektiger. Komiteen vil påpeke at det hviler et betydelig ansvar for bransjen selv å hindre at dette skjer, ved at disse personene ikke ansettes i en ny stilling og får fortsette sin virksomhet. Selv om det i hovedsak er et arbeidsgiveransvar å sikre at det ikke skjer, kan det være hensiktsmessig om Finanstilsynet gis anledning til å forby en person å være eiendomsmeglerfullmektig eller oppgjørsmedhjelper dersom personen anses uegnet. Komiteen fremmer derfor forslag til ny § 8-6 a i eiendomsmeglingsloven, som i hovedsak er i samsvar med forslag til § 8-5 fra Eiendomsmeglingsutvalget, hensyntatt høringsinnspill fra Finanstilsynet.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Ny § 8-6 a skal lyde:

§ 8-6 a Adgang til å forby person å være eiendomsmeglerfullmektig eller oppgjørsmedhjelper

Finanstilsynet kan forby person å være eiendomsmeglerfullmektig eller oppgjørsmedhjelper dersom personen anses uegnet fordi vedkommende

• 1. har gjort seg skyldig i straffbar handling og dette må antas å svekke den tillit som er nødvendig for yrkesutøvelsen, eller

• 2. grovt eller gjentatte ganger har overtrådt sine plikter etter lov eller forskrifter.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti vil videre fremheve behovet for å gjennomføre ytterligere forenklinger. Formålet med Eiendomsmeglingsutvalget var i hovedsak å sikre en trygg og oversiktlig bolighandel og bidra til forenklinger. I høringsrunden ble det blant annet påpekt at det virker unødvendig å kreve at det skal føres et timeregnskap i de tilfellene der kunden har gjort avtale om fastpris. Det kan også være andre forenklinger som kan anses relevante og som bør kunne gjennomføres.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere flere av de forenklingene som fremkommer av arbeidet til Eiendomsmeglingsutvalget og høringsinnspillene, og fremme forslag om det på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til de innkomne høringsinnspillene fra bransjen, spesielt Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge, knyttet til egnethet for personer som bedriver eller bistår i eiendomsmegling. Disse medlemmer støtter høringsinstansene i at det er viktig at man har effektive tiltak og tilstrekkelig regelverk for å beskytte forbrukere mot at uegnede personer, herunder også eiendomsmeglerfullmektige og oppgjøresmedarbeidere, kan jobbe med eiendomsmegling. Disse medlemmer mener det er viktig av hensyn til forbrukervernet og tilliten til eiendomsmegler og til bransjen. Høringsinnspillene argumenterer for å gi Finanstilsynet hjemmel til å forby personer å jobbe som eiendomsmeglerfullmektig eller oppgjørsmedhjelper når Finanstilsynet etter en nærmere vurdering finner personen uegnet til å arbeide i bransjen, og peker på at dette vil tette det de mener er et smutthull i lovverket i dag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anerkjenner at hemmelige bud er en potensielt uheldig praksis som gjør at prisdannelsen man får i en budrunde, ikke blir fullstendig. Det kan føre til at selger ikke oppnår en riktig pris på boligen. Disse medlemmer vil derfor støtte lovfesting om at megler ikke kan formidle hemmelige bud til selger.

Disse medlemmer ser imidlertid ingen grunn til å lovfeste at eiendomsmegler skal oppfordre selger til å ikke ta imot bud direkte, og oppfordre selger til å konferere med megler om man skulle motta direktebud. En lovfesting vil ha liten eller ingen effekt. Disse medlemmer mener dette er en problematikk som fint kan håndteres mellom megler og selger, og at megler høyst sannsynlig vil oppfordre selger til å konferere med førstnevnte om direktebud mottas – det trengs det ingen lovfesting for, slik disse medlemmer ser det. Disse medlemmer mener videre at lovendringer som har til hensikt å hindre direktebud, fort kan komme i strid med prinsippet om avtalefrihet.