NRK og mediemangfold

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, er uenig med forslagsstillerne i at konkurransen og mangfoldet i mediebransjen hemmes av NRKs posisjon som bred allmennkringkaster. Dette flertallet viser til at Medietilsynets rapport fra 2021 «NRKs bidrag til mediemangfoldet» tydelig tilbakeviser dette, og heller peker i motsatt retning. I rapporten pekes det på flere områder der NRKs sterke rolle er helt avgjørende for mediemangfoldet, eksempelvis deres geografiske og redaksjonelle bredde. Rapporten viser også hvordan folk bruker NRK i kombinasjon med andre medier, altså ikke som et substitutt.

Dette flertallet viser til at rapporten også særskilt omtaler NRKs påvirkning på konkurransen i mediebransjen. Her konkluderes det med at NRK bidrar positivt til mediemangfoldet, og at «per i dag vurderes det ikke å være noen risiko på kort eller mellomlang sikt for at tilbudet fra NRK skal ha negative effekter på tilbudet fra kommersielle aktører og dermed heller ikke på det totale publikumstilbudet».

Dette flertallet viser videre til at Kultur- og kirkedepartementet i 2009 utredet konsekvenser av markedsfinansiering og privatisering av NRK. Utredningen viser blant annet at:

• Markedsfinansiering av NRK Radio vil medføre en kraftig nedskjæring av det norske radiotilbudet og det er ikke usannsynlig at det bare vil være rom for en eneste nasjonal radiokanal med allmennkringkastingspreg.

• Ved reklamefinansiering av NRK vil TV 2 få konkurranse fra NRK også i reklamemarkedet. Dette setter TV 2 i en usikker situasjon.

• Et salg av NRK vil få store og uforutsigbare konsekvenser for norske programprodusenter, og distributørene vil få færre og dyrere fjernsynskanaler å formidle, samtidig som et svekket NRK i publikumsmarkedet vil kunne svekke fjernsyn som medium.

• Store deler av NRKs programtilbud i dag vil bli borte eller sterkt redusert i omfang. Det vil særlig gå ut over kostbar virksomhet som nyhets- og aktualitetsprogram. I tillegg blir det vanskelig å finansiere barneprogram, programmer på samisk, programmer for minoriteter, tegnspråktolking, Kringkastingsorkesteret og regionale sendinger.

Dette flertallet mener at utredningen viser at konsekvensene av forslagene som er fremmet, er alvorlige og omfattende, og reagerer på at forslagsstillerne ikke vil utrede konsekvensene ytterligere før vedtak fattes.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at NRK er en viktig institusjon som sikrer et bredt allmennkringkastingstilbud til hele befolkningen. En oppsplitting vil kunne true viktige samfunnsoppdrag som lokaljournalistikk, norskspråklig innhold og beredskap. Samtidig anerkjenner disse medlemmer behovet for effektiv drift og sunn konkurranse i mediemarkedet. Svaret på dette er å modernisere NRK innenfor dagens struktur, ikke å splitte opp og selge selskapet som har tjent oss godt i snart 100 år. NRK bør fortsatt være et offentlig eid allmennkringkastingsselskap med et tydelig samfunnsoppdrag.

Disse medlemmer viser videre til at NRK som en viktig allmennkringkaster har en dominerende rolle i medielandskapet. Derfor mener disse medlemmer at det samtidig er viktig å videreføre ordningen med en kommersiell allmennkringkaster som et supplement til NRK, samtidig som at man må påse at NRK ikke svekker aktivitetsgrunnlaget til medier som henter inntekter i markedet.

Disse medlemmer mener ytringsfriheten er fundamental for demokratiet og må beskyttes kontinuerlig. Derfor er det viktigere enn noen gang å opprettholde mediemangfoldet og sørge for gode og forutsigbare rammevilkår for mediene. Ytringsfrihetskommisjonen ga oss verdifull innsikt i hvor friheten er truet i dag, og disse medlemmer vil alltid være med på å sikre målrettede tiltak for å styrke ytringsfrihetens plass og utvidelse av ytringsrommet.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, vil understreke den avgjerande rolla NRKs distriktskontor spelar for mediemangfaldet, den offentlege samtalen og eit sterkt demokrati. Desse kontora sikrar ei brei og desentralisert dekning av nyhende, der røyster frå heile Noreg blir høyrd. Distriktskontora bidreg til å styrke lokal journalistikk, dekning av regionale saker og at heile Noreg får tilgang på lokalt forankra nyhendeformidling.

Fleirtalet meiner ei oppsplitting og sal av NRK tilsvarande vil svekke journalistikken, nyhendedekninga og mediemangfaldet i store delar av landet, og vil vere eit stort steg i feil retning.

Befolkningens motstandskraft

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, understreker medienes viktige rolle for å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon og bidrag til at befolkningen kan ta informerte valg.

Flertallet viser til Ytringsfrihetskommisjonen, som mener at jo flere som forholder seg til redaksjonelle medier, desto mindre er kampen mot desinformasjon. Kommisjonen peker også på at en sterk allmennkringkaster er avgjørende for demokratiet gjennom å sikre et motstandsdyktig samfunn i møte med desinformasjon, noe som innebærer at NRK må ha ressurser til å gi folk grunnlag for bred tilknytning til det offentlige ordskiftet og for å kunne dekke tematiske og geografiske blindsoner, slik NRK er pålagt i sine vedtekter.

Flertallet viser til Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen, der økt beredskap mot desinformasjon er et sentralt tema, og der de redaktørstyrte medienes demokratiske funksjon fremheves som viktige for å bygge motstandskraft. NRKs sterke omdømme i befolkningen er i denne sammenheng helt avgjørende.

Flertallet viser også til Norsk Journalistlag (NJ), som i sitt skriftlige høringsinnspill til komiteen påpeker:

«Demokratiet er på tilbakegang i verden og den gjennomsnittlige globale poengsummen på demokrati-indeksen til The Economist falt i 2023 til sitt laveste nivå siden indeksen ble etablert i 2006. Norge topper fortsatt indeksen, der ytringsfrihet og pressefrihet er blant indikatorene. Felles for landene som topper indeksen er at de har en sterk allmennkringkaster.»

Flertallet understreker derfor betydningen av at mediene kan levere på dette samfunnsoppdraget også under kriser og krig. Statsråden viser i sitt svarbrev til at NRKs særskilte ansvar i krig og konflikt er forankret i kringkastingsloven § 2-4 og forskrift om virksomheten i Norsk rikskringkasting under beredskap og i krig. Flertallet støtter statsrådens vurdering om at det kan være krevende å pålegge private kommersielle aktører slike krav.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet merker seg at flertallet er lite villig til å se at dagens modell med et, i norsk målestokk, gedigent mediehus som er offentlig finansiert, ikke er den beste måten å nå de medie- og kulturpolitiske målene. NRK er i en særstilling, hvor den offentlige finansieringen skjermer fra enhver økonomisk konkurranse med andre mediehus.

Mange mediepolitiske mål nås allerede i dag via andre mediehus enn NRK. Det er en kjensgjerning at det er et stort og bredt mediemangfold i Norge. Ingenting tyder på at mangfoldet vil bli mindre eller smalere. Snarere vil fraværet av en meget stor offentlig subsidiert aktør kunne gi mulighet for flere smale medier.

Dette medlem viser til at Mediebedriftenes landsforening (MBL) i sitt høringsinnspill har en egen merknad med overskriften «NRK bør pålegges å vurdere de konkurransemessige effektene av sitt tilbud». Under dette ligger det tydelig at NRK har en påvirkning på øvrige medietilbydere og på konkurransesituasjonen. MBL foreslår blant annet at NRKs innhold skal deles med andre mediehus. Dette medlem mener at MBL med dette anerkjenner at NRK er en altfor dominerende aktør i det norske medielandskapet.

Dette medlem er skuffet over at flertallet ikke ser at de oppgaver som NRK skal og bør levere, ikke kan leveres bedre, billigere, potensielt nå et bredere publikum, og kanskje endatil med høyere kvalitet. Det finnes en rekke toppkompetente miljø utenfor NRKs vegger, som har vist gjennom mange år at de leverer godt. Selv internasjonale aktører ser verdien av å levere godt lokalt innhold som er tilpasset et norsk publikum.

Dette medlem viser til at NRK allerede i dag kjøper inn en andel eksternt produsert innhold. Det er veldig positivt og viser at deler av NRK godt kan stykkes opp og selges ut. På den måten vil innholdet kunne kjøpes inn fra den til enhver tid beste innholdsprodusenten.

Dette medlem merker seg at flertallet påstår at forslaget vil føre til en svekkelse av redaktørstyrte medier. Det er en ganske grov påstand, som fullstendig underslår styrken i alle de mange andre redaktørstyrte mediene. Medietilsynet skriver på sine nettsider at «Både på nasjonalt og lokalt nivå er det et mangfold av redaktørstyrte journalistiske medier».

Dette medlem viser til at Amedia, Schibsted og Polaris Media er de tre største eierne i det norske avismarkedet, som kontrollerte 73,1 pst. av det totale avisopplaget i 2023. I tillegg kontrollerte noen mellomstore konsern og en rekke mindre uavhengige eiere én eller noen få aviser. Det er spesielt verdt å merke seg at redaktørene i alle mediene er redaksjonelt uavhengig av sine eiere. At det skal forsvinne én redaktør (NRK), er ikke det samme som at det er en generell svekkelse av redaktørstyrte medier. Spesielt ikke siden det sannsynligvis vil dukke opp en rekke nye redaktører, som dekker ulike deler av dagens NRK-virksomhet. Dette medlem mener at en oppsplitting av NRK derfor vil styrke det redaktørstyrte mangfoldet.

Dette medlem viser til at det allerede i dag er slik at alle de andre redaktørstyrte mediene utenom NRK også er en del av den demokratiske funksjon som bygger motstandskraft og understøtter beredskap i samfunnet. De direkte behovene for eksempel for spredning av informasjon i krisesituasjoner er det forholdsvis enkelt å gjøre avtale med private leverandører om. Dette medlem merker seg at flertallet argumenterer med at private skal pålegges beredskapsfunksjoner. Det ligger ikke i representantforslaget, men forslag 3 er helt klart på at det skal fremforhandles avtaler. Altså fremforhandle, ikke pålegge.

Dette medlem viser til at det er to hovedhensikter med forslaget. For det første er det langt på overtid å diskutere om NRKs oppdrag har overlevd for lenge, til tross for at det norske medielandskapet er mer enn kapabelt til å dekke det aller meste av det som finansieres med offentlige midler for at NRK skal produsere. Det har liten hensikt å la NRK lage «sin versjon» av enkle underholdningsprogrammer i konkurranse med andre aktører som allerede klarer å dekke slikt innhold. Det andre er å organisere hvordan (med et forhåpentligvis redusert samfunnsoppdrag) NRKs innhold kan og bør produseres. Det kan åpenbart gjøres bedre, billigere og mer rasjonelt.