Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik
Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra
Høyre, Jan Tore Sanner, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim,
og Ove Trellevik, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness
Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland
og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet
De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell
Ingolf Ropstad, viser til Representantforslag 39 S (2024–2025)
fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Mímir Kristjánsson
og Sofie Marhaug om å få fart på energieffektiviseringen.
Komiteen viser til
at statsråd Terje Aasland har uttalt seg om forslaget i brev til
komiteen av 22. januar 2025. Brevet følger som vedlegg til denne
innstillingen.
Komiteen deler intensjonen
i forslaget om at det er behov for flere virkemidler som gir insentiv
til mer energieffektivisering.
Komiteen viser til
at Stortinget i 2015 fastsatte et mål om å redusere strømforbruket
i den totale bygningsmassen med 10 TWh innen 2030 sammenlignet med
2015.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at statsråd Terje Aasland
i svarbrevet av 22. januar 2025 påpeker at Energidepartementet jobber
med analyser og oppfølging av hvordan man skal nå målet om 10 TWh
redusert strømforbruk innen 2030, og påpeker at det ikke vil være
hensiktsmessig å bruke ressurser på å utrede nye mål. Statsråden
viser også til at kommunal- og distriktsministeren arbeider med
forslag til ny husleielov, hvor anbefalinger fra NOU 2024:19 vil
vurderes.
Flertallet imøteser
den varslede oppfølgingen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at gjennom denne stortingsperioden har regjeringen og Sosialistisk
Venstreparti sørget for i overkant av 4 mrd. kroner til energitiltak
i bygg gjennom Enova og Husbanken. Det er mer enn en dobling av
det som gikk til energieffektivisering i bygg under regjeringen
Solberg i forrige stortingsperiode. Med tilskuddsordningen gjennom
Husbanken har kommunene fått et kraftfullt verktøy for å gjennomføre
energitiltak, til det beste for bomiljøet i kommunalt eide utleieboliger,
omsorgsboliger og sykehjem.
Videre viser disse medlemmer til
den nye styringsavtalen for Enova, lagt frem 18. desember 2024.
I den neste avtaleperioden øremerkes det minst 587 mill. kroner
årlig som Enova skal bruke på energitiltak bare i husholdningene.
Støtten til husholdningene kan nå også gå til kjøp av tilgjengelige
og velprøvde teknologier, og dette vil bidra til mye energisparing
i norske hjem. Videre gir avtalen et tydelig signal til Enova om
å prioritere støtte til energi- og klimaløsninger i industrien der det
er et stort innovasjonspotensial.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil påpeke at det i denne stortingsperioden
har blitt gjennomført en stor satsing på energieffektivisering gjennom
handlingsplanen for energieffektivisering og styrking av støtteordninger.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Støre, utgått fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet,
høsten 2023 la frem en egen handlingsplan for energieffektivisering. Handlingsplanen
setter retning for hvordan myndighetene og andre skal jobbe med
energieffektivisering, og inneholder en rekke nye virkemidler, herunder
videreutvikling av informasjonsvirkemidlene, særskilte krav til
industrien og videreutvikling av virkemidlene for energieffektivitet
i bygg.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener
at energieffektivisering og -sparing er den lavest hengende frukten
i omstillingen til lavutslippssamfunnet, ikke minst fordi det er
den minst konfliktfylte og mest miljøvennlige måten å frigjøre energi på.
På tross av fordelene og et betydelig potensial for å bruke energiressursene
mer effektivt ligger Norge langt unna å nå målet vedtatt av Stortinget
i juni 2024 om å redusere strømforbruket med 10 terrawattimer (TWh)
i bygg innen 2030 sammenlignet med 2015, jf. Vedtak 915, 21. juni
2024.
Disse medlemmer peker
på at en reduksjon på 10 TWh innebærer at målet for 2030 blir et
strømforbruk på 55,6 TWh. Strømforbruket i bygg var i 2023 på 63,3
TWh. I 2024 viste foreløpige tall ved utgangen av oktober en økning
i strømforbruket i bygg på hele 1,5 TWh, ifølge Norges vassdrags-
og energidirektorat (NVE). Dette går i feil retning.
Disse medlemmer mener
at sammenlignet med andre tiltak i klima- og energipolitikken har
energieffektivisering store positive ringvirkninger, mens de negative
konsekvensene er minimale. Energifattigdom i Norge er i dag et faktum,
og effektiviseringstiltak kan ha mye å si for folk flest. Forbrukerrådets
rapport «Kalde hjem» fra september 2024 viser at hver tredje leietaker og
hver femte boligeier fryser hjemme. Tiltak som etterisolering av
eksisterende bosteder kan utgjøre en stor forskjell for strømregningen
til folk flest. I en rapport fra november 2024 viser THEMA Consulting
Group til at norske strømkunder kan spare mellom 22 og 23 mrd. kroner
i året hvis vi oppnår 6,6 TWh ekstra reduksjon i strømforbruket
fra 2030.
Disse medlemmer peker
videre på potensialet for effektivisering og redusert energiforbruk
i kraftkrevende industri gjennom for eksempel gjenvinning av varme,
noe som vil gi lavere kostnader og bedre konkurransedyktighet. Effektivisering
vil også redusere behovet for å bygge ut mer energiproduksjon og
kraftnett enn nødvendig, samt frigjøre kapasitet i den eksisterende nettinfrastrukturen
til både kraftkrevende industri og videre elektrifisering av transportsektoren.
Videre peker disse medlemmer på
at mange energisparetiltak vil skape arbeid og oppdrag i en kriserammet
bygg- og anleggsbransje. Arbeids- og inkluderingsministeren har
varslet at hun vil vurdere å endre permitteringsreglene, noe som
også er foreslått i representantforslaget.
Disse medlemmer viser
til at Energikommisjonen i NOU 2023: 3 blant annet argumenterte
for at
«politikken for energieffektivisering
må skjerpes og spisses. Dette krever en mer koordinert innsats fra
myndighetene. Mål og virkemidler må skreddersys til forbruksgruppene
og de ulike satsingsområdene.»
Handlingsplanen for energieffektivisering som
ble lagt frem av regjeringen i 2023, er et steg i riktig retning, men
mangler en tydelig kobling mellom mål og virkemidler. I NVEs notat
fra 19. februar 2024, Mål om 10 TWh mindre strømforbruk i bygninger
innen 2030, peker NVE på at oppnåelsen av dette målet
«vil kreve kraftigere virkemidler enn
det som ligger i eksisterende og vedtatt politikk for å nås.»
Det er dermed på høy tid at Stortinget gir regjeringen
og aktører i norsk økonomi en tydelig marsjordre for en storstilt
energieffektiviseringsomstilling.
På bakgrunn av dette fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen umiddelbart
forlenge permitteringsperioden til 52 uker for å bevare kompetanse
i byggenæringen og andre konjunkturutsatte bransjer.»
«Stortinget ber regjeringen innen
juni 2025 oppdatere Handlingsplan for energieffektivisering i alle
deler av norsk økonomi med eksisterende og nye virkemidler.»
«Stortinget ber regjeringen fastsette
et mål om at strømforbruket i bygg innen 2035 ikke skal overstige
50 TWh.»
«Stortinget ber regjeringen følge
opp anbefalingen fra utvalgsflertallet i NOU 2024:19 om lovfesting
av leietakers rettigheter til å utrette mindre ENØK-tiltak.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
mulighetene for å nedbetale enkelte energisparetiltak over nettleien, slik
at investeringen følger boligen og ikke beboeren, for å styrke leietakeres
sparemuligheter.»
«Stortinget ber regjeringen utvide
ordninger med gratis energirådgivning, som allerede finnes i kommuner
som Asker og Lillestrøm.»
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innen
juni 2025 fremme forslag om en økonomisk krisepakke for byggenæringen
som er spesifikt rettet mot energieffektiviseringstiltak.»
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å øke Enovas tilsagnsfullmakt fra 400 mill. kroner til
10 mrd. kroner for å kunne øke støtten til energitiltak tilsvarende,
øremerket målet om 10 TWh redusert strømforbruk i den totale bygningsmassen
innen 2030 sammenlignet med 2015.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at både strømnett og kraft er
knappe ressurser, og at økt energieffektivisering kan bidra til
å redusere effekttopper og avlaste kraftsystemet. Mange energieffektiviseringstiltak
er samfunnsøkonomisk lønnsomme og baserer seg på velutprøvde og
tilgjengelige teknologier. Likevel kan utgiftene knyttet til slike
investeringer være en betydelig barriere for mange husholdninger.
Disse medlemmer mener
at denne utfordringen kan avhjelpes dersom en større andel av støtten
øremerkes husholdningene og rettes mot modne løsninger. En målrettet
satsing på modne løsninger og produkter vil sikre at gevinstene
av energieffektiviseringstiltak oppnås raskere og på en mer effektiv
måte. Disse medlemmer mener derfor at
Enova må bruke en større andel av støtten på energitiltak i husholdningene og
prioritere velprøvde og tilgjengelige teknologier. Enova må også
prioritere slik at støtten til næringslivet går til å finansiere
velprøvde og tilgjengelige teknologier, og på den måten bidrar til
utslippskutt og økt omstillingstakt i bedriftene.
Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet anerkjenner at energieffektivisering
er en av de raskere og enklere måtene å senke energiforbruket på.
Det kan også senke behovet for videre utbygging av strømnettet,
noe disse medlemmer er positive til.
Disse medlemmer erkjenner
at de høye strømprisene har ført til at deler av husholdningene
i dag rammes av «energifattigdom». Det pekes i forslaget på at redusert
energiforbruk vil føre til lavere kostnader for husholdninger og
næringsliv. Over tid kan dette være riktig, men disse
medlemmer anfører at det i dette forslag ikke er tatt hensyn
til investeringskostnader. Et sentralt spørsmål er da nedskrivingstiden
og eventuelle subsidier fra staten for å gjennomføre energieffektiviseringstiltak.
Disse medlemmer er
bekymret for den økonomiske byrden for høye krav om energieffektivisering kan
påføre næringsliv og husstander. Beregninger gjort av Norges Bank
viser at det er langt ifra alle husholdninger som har økonomisk
handlerom til å gjennomføre en storstilt energieffektivisering.
De aller fleste vil være avhengig av lån, som vil drive den totale
boligkostnaden opp.
Enovas hovedmål med dagens mandat er å sikre
og utvikle nye arbeidsplasser og verdiskaping i Norge. Disse medlemmer er positive til at Enova
deler ut støtte til energieffektiviseringstiltak, og ønsker en sterkere
vinkling på kostnadseffektive energieffektiviseringstiltak, med
tilsvarende reduksjon på fokuset på kostbare klimareduserende tiltak.
Det å forskuttere en storstilt satsing på energieffektivisering
som en redningspakke for en byggenæring i krise er disse
medlemmer motstandere av. De underliggende problemene i byggenæringen
er av en helt annen karakter og vil blant annet kreve dereguleringer, forenklinger
og fortgang i behandlingsprosessene for å oppnå økonomi i prosjektene. Disse medlemmer mener det kan være hensiktsmessig
å stimulere til lavere energiforbruk, men da primært gjennom skatte-
og avgiftsreduksjoner.
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at EUs energieffektiviseringsdirektiv
og bygningsenergidirektiv har som formål å legge til rette for mer
effektiv energibruk, lavere energikostnader for forbrukerne og reduserte
klimagassutslipp. Selv om det er positivt at regjeringen nå har
besluttet å innlemme direktivene fra 2018 i norsk regelverk, viser disse medlemmer til at direktivene ble
revidert i 2023/2024. Disse medlemmer mener vi
også må ta stilling til å implementere de reviderte direktivene.
Disse medlemmer viser
videre til at Stortinget har vedtatt en målsetting om å redusere
strømforbruket i bygningsmassen med 10 TWh innen 2030 sammenlignet
med 2015. Disse medlemmer viser til
at Venstre, sammen med Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti, i energi- og miljøkomiteens budsjettinnstilling (Innst.
9 S (2024–2025)) fremmet forslag om at regjeringen skal inngå en
tilleggsavtale med Enova, der støtteordningene kobles tydeligere
opp mot målsettingen om 10 TWh energieffektivisering:
«Stortinget ber regjeringen innarbeide
målet om 10 TWh redusert strømforbruk i den totale bygningsmassen i
2030 sammenlignet med 2015 i den nye styringsavtalen med Enova,
slik at moden teknologi kan rulles ut. Avtalen skal særlig ta sikte
på å treffe lavinntektsgrupper.»
Komiteens medlem
fra Venstre viser videre til at Venstre i sitt alternative
budsjett foreslår å styrke tilskuddet til Enova med 2 000 mill.
kroner ut over regjeringens forslag.