Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes
og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland
og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud
og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati,
fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae
Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.
Komiteen mener det
er et mål at alle barn skal gis tilbud om gode og trygge barnehager. Komiteen understreker også at tjenester
som er finansiert av skattebetalerne, skal gi viktige velferdsgoder,
og at en godt fungerende barnehagesektor er viktig i et moderne
velferdssamfunn. At alle barn har fått lovfestet rett til barnehageplass,
og at man gjennom Barnehageforliket fra 2003 fikk sikret full barnehagedekning,
var en god og viktig velferds- og utdanningsreform.
Komiteen vil fremheve
viktigheten av at alle barn får en god start i livet. Barn trenger
å ha stabile voksne rundt seg som har kompetanse om barn og forståelse for
barns behov. Et mangfold av barnehager med god bemanning er viktig
for barnas trivsel og utvikling. Komiteen vil
understreke viktigheten av et system der alle barnehager har gode
og forutsigbare rammevilkår, slik at de kan utvikle høy kvalitet
i tilbudet og sikre langsiktige investeringer i kompetanse, bygg
og infrastruktur. Komiteen vil videre
understreke viktigheten av et rettferdig og forutsigbart finansieringssystem
som ikke kan misbrukes. Komiteen viser
til at private barnehager har vært viktige for å sikre den tverrpolitiske
målsettingen om full barnehagedekning.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre,
viser til at Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, Kristelig
Folkeparti og Pasientfokus har inngått en avtale om styring og finansiering
av barnehager. I avtalen bes regjeringen om å legge frem en lovproposisjon
om regulering og finansiering av barnehagesektoren våren 2025, som
oppfølging av enigheten. Flertallet viser
videre til at disse partiene er enige om at barnehagen bare skal
dekke kostnader som direkte gjelder godkjent drift av barnehagen.
Videre er partiene enige om at det skal presiseres at det også stilles
krav til kostnadens omfang. Dette skal blant annet bidra til å forhindre
at barnehager pådrar seg urimelig høye husleiekostnader.
Flertallet viser
til at partiene i avtalen peker på flere viktige grep for å sikre
en god barnehagedekning med et bredt mangfold av barnehagetilbud,
og at helheten i ny regulering for barnehager er viktig for ro både
i private og kommunale barnehager.
Flertallet viser
til at forslag til endringer i barnehageloven skal behandles i Stortinget
våren 2025.
Flertallet viser
videre til at det har vært vurdert om det bør innføres kommunal
forkjøpsrett ved salg av barnehageeiendom. Kunnskapsministeren skriver
i sin uttalelse til komiteen at forkjøpsrett er en komplisert regulering
som det er usikkert om kommunene vil ha kompetanse og ressurser
til å kunne benytte seg av, og at det også er usikkert hvilken effekt
det vil ha på markedet. Flertallet mener
det ikke bør innføres kommunal forkjøpsrett ved salg av barnehageeiendom.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil understreke viktigheten
av likebehandling og forutsigbare rammevilkår. En av årsakene til
at Norge scorer høyt på internasjonale kåringer om levestandard,
er at det er lite korrupsjon, og at det er likhet for loven. Eiendomsretten
og avtaleretten står sterkt, og det er transparente forhold når
det gjelder politikk, investeringer og offentlig forbruk. Disse medlemmer vil særlig påpeke at eiendomsretten
er en grunnpilar i alle vellykkede samfunn og økonomier. Denne eiendomsretten
gjelder for alle aktører, uavhengig av om de er privatpersoner,
næringsenheter, organisasjoner, stiftelser eller offentlige enheter.
Disse medlemmer vil
påpeke at man over mange år har hatt store økninger i eiendomsverdiene
flere steder i landet. Dette har naturlig nok medført at mange eiendomsbesittere
har solgt eiendom med overskudd. Noen av dem som har solgt eiendommer
med overskudd, har vært private barnehageeiere. Disse
medlemmer vil påpeke at alle aktører må få lov til å tjene penger
på eiendomssalg. Å nekte utvalgte aktører eller utvalgte bransjer
å tjene penger på å selge sin private eiendom og virksomhet er et
radikalt inngrep i eiendomsretten og rettssikkerheten, og vil bidra
til stor uro og uforutsigbarhet.
Disse medlemmer vil
videre påpeke at påstanden i representantforslaget om at «For hver
krone som tas ut i profitt, går det én krone mindre til barna og
de ansatte» er grunnleggende feil. Muligheten til å tjene penger
er grunnlaget for hele det økonomiske systemet. Fjernes muligheten
til å tjene penger, fjerner man samtidig alle private aktører. Dette
vil ha store, negative konsekvenser for både velstand og verdiskaping. Disse medlemmer vil påpeke at konkurranse
og bruk av private aktører har vist seg å fungere svært godt på
barnehageområdet. At man i Norge har oppnådd full barnehagedekning,
hadde vært umulig uten private barnehager. De private barnehagene
scorer systematisk høyt i brukertilfredshet og er i tillegg billigere
for det offentlige enn kommunale barnehager.
Disse medlemmer mener
representantforslaget vil bety en ødelegging av den vellykkede barnehagesektoren,
og går imot alle forslagene som fremmes.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er kritiske til at velferdsstaten
utfordres av kommersialisering og krefter som ønsker økt profitt
fra drift av offentlig finansierte tjenester og infrastruktur. Velferdstjenester
som er finansiert av det offentlige, har i sitt mandat å sikre
gode tjenester til befolkningen, og ikke berike kommersielle aktører.
Et utbytte fra en offentlig finansiert velferdstjeneste er et direkte
utbytte av skattepenger som skulle blitt brukt til ansatte og drift
av velferdstjenesten. Disse medlemmer mener
i motsetning til medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre
at det er grunnleggende feil at fellesskapet skal fortsette å finansiere
privat luksus hos eiere som over flere år har tatt ut flere milliarder i
utbytte fra barnehagesektoren, samtidig som barnehagesektoren har
et svært stort behov for mer penger til flere ansatte.
Disse medlemmer er
opptatte av at alle barnehager skal drives med det formål å gi barn
en trygg og god barnehagehverdag, og foreldrene en visshet om at eierne
har fullt fokus på dette, uavhengig av om barnehagen er kommunal,
ideell eller kommersiell. Det har vært en utvikling i barnehagesektoren
der få aktører har hatt spillerom til å hente ut mange milliarder
i profitt på å skille ut barnehagedrift og barnehageeiendomsdrift. Denne
utviklingen har undergravet intensjonen med ordningen for offentlig
støtte til å starte og drive barnehage. Muligheten til å tjene store
penger på barnehage har ført til en utvikling hvor en stadig større
andel av barnehagene drives av de få store kommersielle barnehagekonsernene.
Disse medlemmer er
bekymret for at man ikke synes å klare å snu den uheldige utviklingen
der stadig større kjeder kjøper opp enkeltstående barnehager og bruker
sitt handlingsrom for å stadig øke profitten. Det er behov for å
få en oversikt over problemet, for så å utrede om det er mulig å
regulere og få på plass et lovverk som sørger for at barnehagene
drives til beste for barna, ikke som aktører i et eiendomsmarked.
Disse medlemmer viser
til at bemanningssituasjonen i mange barnehager i dag er på et kritisk
nivå, og stadig færre søker seg til barnehagelæreryrket. Realiteten
er at hver krone som tas ut i profitt, er én krone mindre til barna
og de ansatte. Foreldrepengene og penger som bevilges til barnehage,
bør og må gå til å sørge for barnehager der de ansatte har mange
nok kolleger til å gi barna god oppfølging, der bygg og utearealer
er tilpasset bruken, og der det pedagogiske tilbudet er godt. Det
offentlige bevilger store beløp til barnehage hvert år, og det er
sløsing av fellesskapets midler at disse pengene tas ut som utbytte
av eiere, fremfor at de brukes på barna og de ansatte, slik at det
blir barnehager med høy kvalitet.
Disse medlemmer mener
at kommunene må gis økte muligheter for å styre barnehagetilbudet
i sin kommune. Det er kommunen som har ansvaret for at alle får
sin rett til barnehageplass innfridd, og da må også kommunene har
myndighet til å styre politikken på dette området i egen kommune.
Basert på faktorer som lave forventninger til fødselstall i mange
kommuner, at kommuner kun kan legge ned de kommunale barnehagene,
kommersielle oppkjøp av private barnehager og at kommuner ikke har
forkjøpsrett ved salg av barnehageeiendom, frykter disse
medlemmer at det om noen år vil være kommuner hvor det kun
er kommersielle kjeder som driver barnehager finansiert av fellesskapets
midler. Disse medlemmer frykter at et
nytt barnehageforlik, slik det nå foreligger, ikke vil løse de nevnte
utfordringene og dermed ikke bidra til å etablere et nytt lovverk
til fellesskapets beste.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag til en lovfestet grense for hvor
mye av offentlige tilskudd til barnehage og foreldrebetaling i barnehagen
som kan brukes på kostnader til fast eiendom, herunder husleie.»
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag til et lovfestet krav om at overskudd fra
salg av barnehageeiendom som har mottatt offentlige tilskudd til
eiendom, skal tilfalle framtidige husleieutgifter i barnehagen.»
«Stortinget ber regjeringen kartlegge
salgssummer fra kjøp og salg av barnehagebygg og komme tilbake til Stortinget
på egnet måte innen juni 2025.»
«Stortinget ber regjeringen kartlegge
utviklingen av leieprisene for privateide barnehager siden 2018
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som sørger for
at kommunene i større grad får rett til å styre det helhetlige barnehagetilbudet
i den enkelte kommune, for å forhindre at det utelukkende er kommunale
barnehager som må legges ned ved fallende fødselstall i kommunene.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
en modell for kommunal forkjøpsrett av barnehagebygg som sikrer
at kommuner får rettighet til å kjøpe tilbake barnehagebygg som
på ulikt vis er offentlig finansiert, enten gjennom tilskudd, offentlige
støtteordninger som lån i Husbanken eller ved at barnehagene har
fått tilgang på gratis eller svært redusert tomtepris ved bygging
av barnehagen.»
«Stortinget ber regjeringen følge
opp Velferdstjenesteutvalgets utredning (NOU 2020:13) og vurdere om
gevinster fra salg av barnehageeiendommer er å anse som ulovlig
offentlig støtte til en kommersiell eiendomsvirksomhet snarere enn
til en ikke-økonomisk barnehagevirksomhet, og undersøke om lovverket
åpner for å kreve eventuell ulovlig statsstøtte tilbakeført, og
komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»