Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Komiteen mener det er et mål at alle barn skal gis tilbud om gode og trygge barnehager. Komiteen understreker også at tjenester som er finansiert av skattebetalerne, skal gi viktige velferdsgoder, og at en godt fungerende barnehagesektor er viktig i et moderne velferdssamfunn. At alle barn har fått lovfestet rett til barnehageplass, og at man gjennom Barnehageforliket fra 2003 fikk sikret full barnehagedekning, var en god og viktig velferds- og utdanningsreform.

Komiteen vil fremheve viktigheten av at alle barn får en god start i livet. Barn trenger å ha stabile voksne rundt seg som har kompetanse om barn og forståelse for barns behov. Et mangfold av barnehager med god bemanning er viktig for barnas trivsel og utvikling. Komiteen vil understreke viktigheten av et system der alle barnehager har gode og forutsigbare rammevilkår, slik at de kan utvikle høy kvalitet i tilbudet og sikre langsiktige investeringer i kompetanse, bygg og infrastruktur. Komiteen vil videre understreke viktigheten av et rettferdig og forutsigbart finansieringssystem som ikke kan misbrukes. Komiteen viser til at private barnehager har vært viktige for å sikre den tverrpolitiske målsettingen om full barnehagedekning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus har inngått en avtale om styring og finansiering av barnehager. I avtalen bes regjeringen om å legge frem en lovproposisjon om regulering og finansiering av barnehagesektoren våren 2025, som oppfølging av enigheten. Flertallet viser videre til at disse partiene er enige om at barnehagen bare skal dekke kostnader som direkte gjelder godkjent drift av barnehagen. Videre er partiene enige om at det skal presiseres at det også stilles krav til kostnadens omfang. Dette skal blant annet bidra til å forhindre at barnehager pådrar seg urimelig høye husleiekostnader.

Flertallet viser til at partiene i avtalen peker på flere viktige grep for å sikre en god barnehagedekning med et bredt mangfold av barnehagetilbud, og at helheten i ny regulering for barnehager er viktig for ro både i private og kommunale barnehager.

Flertallet viser til at forslag til endringer i barnehageloven skal behandles i Stortinget våren 2025.

Flertallet viser videre til at det har vært vurdert om det bør innføres kommunal forkjøpsrett ved salg av barnehageeiendom. Kunnskapsministeren skriver i sin uttalelse til komiteen at forkjøpsrett er en komplisert regulering som det er usikkert om kommunene vil ha kompetanse og ressurser til å kunne benytte seg av, og at det også er usikkert hvilken effekt det vil ha på markedet. Flertallet mener det ikke bør innføres kommunal forkjøpsrett ved salg av barnehageeiendom.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil understreke viktigheten av likebehandling og forutsigbare rammevilkår. En av årsakene til at Norge scorer høyt på internasjonale kåringer om levestandard, er at det er lite korrupsjon, og at det er likhet for loven. Eiendomsretten og avtaleretten står sterkt, og det er transparente forhold når det gjelder politikk, investeringer og offentlig forbruk. Disse medlemmer vil særlig påpeke at eiendomsretten er en grunnpilar i alle vellykkede samfunn og økonomier. Denne eiendomsretten gjelder for alle aktører, uavhengig av om de er privatpersoner, næringsenheter, organisasjoner, stiftelser eller offentlige enheter.

Disse medlemmer vil påpeke at man over mange år har hatt store økninger i eiendomsverdiene flere steder i landet. Dette har naturlig nok medført at mange eiendomsbesittere har solgt eiendom med overskudd. Noen av dem som har solgt eiendommer med overskudd, har vært private barnehageeiere. Disse medlemmer vil påpeke at alle aktører må få lov til å tjene penger på eiendomssalg. Å nekte utvalgte aktører eller utvalgte bransjer å tjene penger på å selge sin private eiendom og virksomhet er et radikalt inngrep i eiendomsretten og rettssikkerheten, og vil bidra til stor uro og uforutsigbarhet.

Disse medlemmer vil videre påpeke at påstanden i representantforslaget om at «For hver krone som tas ut i profitt, går det én krone mindre til barna og de ansatte» er grunnleggende feil. Muligheten til å tjene penger er grunnlaget for hele det økonomiske systemet. Fjernes muligheten til å tjene penger, fjerner man samtidig alle private aktører. Dette vil ha store, negative konsekvenser for både velstand og verdiskaping. Disse medlemmer vil påpeke at konkurranse og bruk av private aktører har vist seg å fungere svært godt på barnehageområdet. At man i Norge har oppnådd full barnehagedekning, hadde vært umulig uten private barnehager. De private barnehagene scorer systematisk høyt i brukertilfredshet og er i tillegg billigere for det offentlige enn kommunale barnehager.

Disse medlemmer mener representantforslaget vil bety en ødelegging av den vellykkede barnehagesektoren, og går imot alle forslagene som fremmes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er kritiske til at velferdsstaten utfordres av kommersialisering og krefter som ønsker økt profitt fra drift av offentlig finansierte tjenester og infrastruktur. Velferdstjenester som er finansiert av det offentlige, har i sitt mandat å sikre gode tjenester til befolkningen, og ikke berike kommersielle aktører. Et utbytte fra en offentlig finansiert velferdstjeneste er et direkte utbytte av skattepenger som skulle blitt brukt til ansatte og drift av velferdstjenesten. Disse medlemmer mener i motsetning til medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre at det er grunnleggende feil at fellesskapet skal fortsette å finansiere privat luksus hos eiere som over flere år har tatt ut flere milliarder i utbytte fra barnehagesektoren, samtidig som barnehagesektoren har et svært stort behov for mer penger til flere ansatte.

Disse medlemmer er opptatte av at alle barnehager skal drives med det formål å gi barn en trygg og god barnehagehverdag, og foreldrene en visshet om at eierne har fullt fokus på dette, uavhengig av om barnehagen er kommunal, ideell eller kommersiell. Det har vært en utvikling i barnehagesektoren der få aktører har hatt spillerom til å hente ut mange milliarder i profitt på å skille ut barnehagedrift og barnehageeiendomsdrift. Denne utviklingen har undergravet intensjonen med ordningen for offentlig støtte til å starte og drive barnehage. Muligheten til å tjene store penger på barnehage har ført til en utvikling hvor en stadig større andel av barnehagene drives av de få store kommersielle barnehagekonsernene.

Disse medlemmer er bekymret for at man ikke synes å klare å snu den uheldige utviklingen der stadig større kjeder kjøper opp enkeltstående barnehager og bruker sitt handlingsrom for å stadig øke profitten. Det er behov for å få en oversikt over problemet, for så å utrede om det er mulig å regulere og få på plass et lovverk som sørger for at barnehagene drives til beste for barna, ikke som aktører i et eiendomsmarked.

Disse medlemmer viser til at bemanningssituasjonen i mange barnehager i dag er på et kritisk nivå, og stadig færre søker seg til barnehagelæreryrket. Realiteten er at hver krone som tas ut i profitt, er én krone mindre til barna og de ansatte. Foreldrepengene og penger som bevilges til barnehage, bør og må gå til å sørge for barnehager der de ansatte har mange nok kolleger til å gi barna god oppfølging, der bygg og utearealer er tilpasset bruken, og der det pedagogiske tilbudet er godt. Det offentlige bevilger store beløp til barnehage hvert år, og det er sløsing av fellesskapets midler at disse pengene tas ut som utbytte av eiere, fremfor at de brukes på barna og de ansatte, slik at det blir barnehager med høy kvalitet.

Disse medlemmer mener at kommunene må gis økte muligheter for å styre barnehagetilbudet i sin kommune. Det er kommunen som har ansvaret for at alle får sin rett til barnehageplass innfridd, og da må også kommunene har myndighet til å styre politikken på dette området i egen kommune. Basert på faktorer som lave forventninger til fødselstall i mange kommuner, at kommuner kun kan legge ned de kommunale barnehagene, kommersielle oppkjøp av private barnehager og at kommuner ikke har forkjøpsrett ved salg av barnehageeiendom, frykter disse medlemmer at det om noen år vil være kommuner hvor det kun er kommersielle kjeder som driver barnehager finansiert av fellesskapets midler. Disse medlemmer frykter at et nytt barnehageforlik, slik det nå foreligger, ikke vil løse de nevnte utfordringene og dermed ikke bidra til å etablere et nytt lovverk til fellesskapets beste.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en lovfestet grense for hvor mye av offentlige tilskudd til barnehage og foreldrebetaling i barnehagen som kan brukes på kostnader til fast eiendom, herunder husleie.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til et lovfestet krav om at overskudd fra salg av barnehageeiendom som har mottatt offentlige tilskudd til eiendom, skal tilfalle framtidige husleieutgifter i barnehagen.»

«Stortinget ber regjeringen kartlegge salgssummer fra kjøp og salg av barnehagebygg og komme tilbake til Stortinget på egnet måte innen juni 2025.»

«Stortinget ber regjeringen kartlegge utviklingen av leieprisene for privateide barnehager siden 2018 og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som sørger for at kommunene i større grad får rett til å styre det helhetlige barnehagetilbudet i den enkelte kommune, for å forhindre at det utelukkende er kommunale barnehager som må legges ned ved fallende fødselstall i kommunene.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en modell for kommunal forkjøpsrett av barnehagebygg som sikrer at kommuner får rettighet til å kjøpe tilbake barnehagebygg som på ulikt vis er offentlig finansiert, enten gjennom tilskudd, offentlige støtteordninger som lån i Husbanken eller ved at barnehagene har fått tilgang på gratis eller svært redusert tomtepris ved bygging av barnehagen.»

«Stortinget ber regjeringen følge opp Velferdstjenesteutvalgets utredning (NOU 2020:13) og vurdere om gevinster fra salg av barnehageeiendommer er å anse som ulovlig offentlig støtte til en kommersiell eiendomsvirksomhet snarere enn til en ikke-økonomisk barnehagevirksomhet, og undersøke om lovverket åpner for å kreve eventuell ulovlig statsstøtte tilbakeført, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»