Kontroll av generalforsamlinger og foretaksmøter

Komiteen registrerer at generalforsamlingene og foretaksmøtene i selskapene som er omfattet av Riksrevisjonens kontroll for regnskapsåret 2023, i all hovedsak har blitt avholdt i samsvar med formalkravene til innkalling, gjennomføring og dokumentasjon i selskapslovgivningen.

Andre forhold

Komiteen merker seg at statlig (del)eide selskaper og foretak er omfattet av en rekke forvaltningsrevisjoner i 2024. Disse behandles som egne saker i komiteen og omfattes ikke av denne innstillingen.

Komiteen registrerer at Riksrevisjonen har etterspurt Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av Stortingets vedtak fra behandlingen av Dokument 3:2 (2017–2018), hvor Stortinget ba regjeringen komme tilbake til Stortinget med en revisjon av vinmonopolloven. Komiteen merker seg statsrådens svar om at arbeidet med ny vinmonopollov skal gjenopptas så snart ressurssituasjonen tillater det.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har gjennomført en forundersøkelse knyttet til informasjonssikkerhet i fem statlige investeringsselskaper samt oppfølgingen av informasjonssikkerhetsområdet fra eierdepartementenes side. Komiteen merker seg at Riksrevisjonen blant annet fant at selskapene har blitt mer modne i sitt informasjonssikkerhetsarbeid de siste årene og gjennomfører risikovurderinger og internkontroll på IT-sikkerhetsområdet. Komiteen tar til etterretning at Riksrevisjonen på bakgrunn av funnene i forundersøkelsen har besluttet ikke å gå videre med revisjonen.

Nye undersøkelser

Statlige heleide selskapers klimafotavtrykk og påvirkning på natur

Komiteenviser til at Riksrevisjonen i undersøkelsen har vurdert hvordan utvalgte statlig heleide selskaper arbeider med å redusere klimafotavtrykket og naturpåvirkningen sin, og hvordan eierdepartementene bidrar til ansvarlighet i dette arbeidet. De utvalgte selskapene er forvaltet av Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Riksrevisjonen har undersøkt arbeidet med å redusere klimafotavtrykk i selskapene Vygruppen AS, Avinor AS, Bane NOR SF, Nye Veier AS, Mesta AS og Posten Bring AS og arbeidet med å redusere negative påvirkninger på natur hos de tre byggherrene Avinor, Bane NOR og Nye Veier, Norges største skogeier Statskog SF og Statkraft SF.

Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjoner:

• Enkelte selskaper opplever at det er utfordrende at det er fremmet ulike forventninger til selskapenes klimaarbeid i eierskapsmeldingen og gjennom andre styringssignaler.

• Enkelte selskaper mangler mål om å redusere egne klimagassutslipp, og det gjør klimaarbeidet lite operativt og målrettet.

• Enkelte selskaper mangler handlingsorienterte tiltaksplaner for å nå selskapenes mål om å redusere klimagassutslippene sine, og dette gjør klimaarbeidet lite planmessig og systematisk.

• Få selskaper har redusert klimagassutslippene i tråd med Parisavtalens mål.

• De undersøkte selskapene har startet arbeidet med å møte eierens forventninger om å redusere påvirkningen på naturen.

• Få selskaper har innlemmet miljømessig bærekraft i sin forretningsmodell.

• Det er varierende eieroppfølging av selskapenes arbeid med statens forventninger på klima- og naturområdet.

  • Nærings- og fiskeridepartementets eierskapsutøvelse fremmer selskapenes arbeid med å redusere eget klimafotavtrykk og påvirkningen på naturen.

  • Samferdselsdepartementet har arbeidet lite systematisk for å fremme selskapenes arbeid med å redusere eget klimafotavtrykk og påvirkning på natur.

  • Departementene har satt i gang et arbeid med å følge opp selskapenes naturarbeid, men det er ingen felles metodikk for å måle og sammenligne selskapenes påvirkning på natur og bidrag til å nå målene i naturavtalen.

  • Landbruks- og matdepartementets arbeid med å fremme Statskogs arbeid med å redusere foretakets negative påvirkning på natur er ikke etterprøvbart.»

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens overordnede vurdering av at det ikke er tilfredsstillende at det ikke er lagt bedre til rette for at selskapene skal redusere sine klimagassutslipp og negative påvirkning på natur i tråd med Stortingets forventninger, og at det ikke er tilfredsstillende at Samferdselsdepartementet har arbeidet lite systematisk for å fremme selskapenes arbeid på klima- og naturområdet.

Komiteen vil understreke betydningen av at selskapene setter mål som er spesifikke, målbare og tidsbestemte, og utarbeider konkrete tiltaksplaner som kan bidra til å nå målene. Komiteen mener videre det er uheldig hvis uklare styringssignaler skaper målkonflikter som gjør selskapenes klimaarbeid mindre målrettet, og forventer at eierdepartementene går i dialog med de aktuelle selskapene for å tydeliggjøre forventningene på området.

Komiteen viser til at arealendringer er den fremste årsaken til tap av naturmangfold, og at mange statlig eide selskaper har virksomhet som innebærer store arealinngrep. Komiteen mener derfor det er positivt at Riksrevisjonens undersøkelse viser at flere av de undersøkte selskapene arbeider med risikoer og muligheter ved selskapenes naturpåvirkning, og vil understreke betydningen av fortsatt strategisk og systematisk arbeid for å redusere negativ påvirkning på naturmangfold og økosystemer og utvikle gode metoder for å måle slik påvirkning.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonens undersøkelse viser til forskjeller i eierdepartementenes oppfølging av selskapenes arbeide med å redusere klimafotavtrykk og negativ naturpåvirkning. Komiteen viser til at Riksrevisjonen trekker frem at Nærings- og fiskeridepartementets systematiske oppfølging bidrar til å fremme selskapenes arbeid med å redusere eget klimafotavtrykk og påvirkning på naturen, og at departementet spiller en viktig koordinerende rolle overfor de andre eierdepartementene. Videre merker komiteen seg at Riksrevisjonen vurderer Samferdselsdepartementets oppfølging som lite systematisk. Transportsektoren står for store klimagassutslipp og arealinngrep, og komiteen vil understreke betydningen av at Samferdselsdepartementet jobber systematisk med å redusere klimagassutslipp og naturpåvirkning i de statlige eide selskapene og foretakene, da det kreves omfattende tiltak for å nå målsettingene for sektoren i årene fremover, og at departementet her i enda større grad kan trekke veksler på det arbeidet som gjøres av Nærings- og fiskeridepartementet.

Komiteen viser til samferdselsministerens svarbrev til Riksrevisjonen 8. november 2024, hvor statsråden redegjør for noe av det pågående arbeidet på området.

Komiteen viser til Riksrevisjonens anbefalinger, og slutter seg til disse:

«Riksrevisjonen anbefaler at Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet

• styrker sin oppfølging av at selskapene har en omstillingsplan med konkrete tiltak som viser hvordan selskapet vil nå sine mål om å redusere egne klimagassutslipp i tråd med målene i Parisavtalen.

Riksrevisjonen anbefaler videre at Nærings- og fiskeridepartementet

• støtter øvrige eierdepartementer i arbeidet med å operasjonalisere hva det å drive virksomhet innenfor miljømessig bærekraftige rammer betyr for det enkelte selskapet

• bistår øvrige eierdepartementer i arbeidet med å systematisere sin eieroppfølging av statens forventninger til selskapenes arbeid på klima- og naturområdet

• viderefører arbeidet med å støtte og bygge kompetanse hos øvrige eierdepartementer og å spre kunnskap om beste praksis i selskapenes arbeid

• videreutvikler metodikken for de helhetlige selskapsanalysene i tråd med beste praksis og bistår andre eierdepartementer med å tilpasse denne til sin eieroppfølging

• utforsker muligheter for å ta i bruk en felles metodikk for å måle og sammenligne selskapenes naturpåvirkning, basert på anerkjente nasjonale og internasjonale rammeverk

• vurderer å tydeliggjøre overfor øvrige eierdepartementer hva ledende praksis i eierskapsutøvelsen innebærer, for eksempel når det gjelder etterprøvbarhet i eierskapsutøvelsen.

Riksrevisjonen anbefaler at Samferdselsdepartementet

• klargjør hva det å drive virksomhet innenfor miljømessig bærekraftige rammer betyr for det enkelte selskapet, og har dialog om dette med selskapene, blant annet ved å

  • bidra til å avklare problemstillinger selskapene løfter frem for departementet om statens forventninger på klima- og naturområdet

  • i større grad gjøre egne analyser og vurderinger av selskapenes arbeid og utfordrer selskapene på om deres mål, indikatorer og resultater på klimaområdet er godt nok tilpasset selskapenes virksomhet og resultater

  • styrke og videreutvikle departementets oppfølging av statens forventning om at selskapene skal være ledende i sitt arbeid med ansvarlig virksomhet på klima- og naturområdet

• viderefører arbeidet med å systematisere oppfølgingen av selskapenes arbeid med å møte statens forventninger på klima- og naturområdet

• videreføre arbeidet med å styrke kompetansen og legger til rette for læring og erfaringsutveksling på tvers av selskapsteam, for å sikre at departementets eieroppfølging på klima- og naturområdet er enhetlig og i tråd med ledende praksis internasjonalt.»

Bonusordninger i selskaper med statlig eierandel

Komiteen viser til at målet med undersøkelsen har vært å vurdere om selskaper med statlig eierandel har innrettet sine bonusordninger i tråd med statens eierskapspolitikk, og om eierdepartementene har fulgt opp dette gjennom eierskapsutøvelsen. Undersøkelsen omfatter insentiv- og godtgjørelsesordninger til ledende ansatte og/eller administrerende direktør i selskaper med statlig eierandel i perioden 2015–2023 i en rekke selskaper, hovedsakelig eid av Nærings- og fiskeridepartementet. Også selskaper hvor Samferdselsdepartementet, Energidepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet er eier, er omfattet av undersøkelsen.

Komiteenviser til Riksrevisjonens konklusjoner:

• For flere av selskapene er det lite variasjon i hvor mye bonus ledende ansatte opptjener over tid.

• Ledende ansatte har over tid hatt en høyere vekst i avtalt fastlønn enn øvrige ansatte.

• Reduksjon i maksimal oppnåelig bonus har i liten grad påvirket størrelsen på den samlede godtgjørelsen.

• Ett selskap har ikke fulgt styrets retningslinjer for lederlønn.

• Det er varierende grad av åpenhet i styrets retningslinjer og lønnsrapporter.

• To av eierdepartementene har ikke dokumentert at det er gjort vurderinger av om ledende ansattes godtgjørelsesordninger er innrettet i tråd med statens forventninger til lederlønn.»

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens overordnede vurdering av at det er kritikkverdig at enkelte bonusordningers utforming og innretning ikke er i tråd med eierskapsmeldingens forutsetning om at resultatavhengig godtgjørelse som hovedregel bør reflektere oppnådde resultater ut over det forventede. Komiteen slutter seg også til vurderingen av at det ikke er tilfredsstillende at statens forsterkede forventninger til innretningen av resultatavhengige godgjørelsesordninger så langt ikke ser ut til å ha den ønskede effekten, og at disse forventingene ikke er fulgt opp i nødvendig utstrekning.

Komiteen viser til at et bredt flertall på Stortinget har stilt seg bak eierskapsmeldingene, og i behandlingen av de tre siste eierskapsmeldingene har det vært en tydelig forventning om at hensynet til moderasjon skal ivaretas, og at godtgjørelsen til ledende ansatte skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende. Komiteen viser til at Riksrevisjonen i undersøkelsen påpeker at lønnsutviklingen for ledende ansatte i mange av selskapene har vært «betydelig høyere enn snittet for alle ansatte i privat sektor og offentlig eide foretak». Komiteen erkjenner, slik som Riksrevisjonen også påpeker, at ønsket om moderasjon i ledende ansattes lønn og godtgjørelser kan være krevende å oppnå i praksis når retningslinjene også peker på at godtgjørelsen skal være konkurransedyktig. Komiteen vil samtidig peke på at det ikke er første gang Riksrevisjonen finner at lønnsveksten for ledende ansatte i statlig eide selskaper er høyere enn i samfunnet for øvrig, og mener det indikerer at forventningen om moderasjon ikke følges godt nok opp av eierdepartementene og styrene i selskapene.

Komiteen viser til at bonuser skal reflektere resultater som er oppnådd ut over det som kan forventes, og kunne knyttes direkte til selskapenes mål og strategier. Komiteen mener det er svært problematisk at det i mange selskaper er liten variasjon i bonusutbetalinger over tid, manglende åpenhet om kriterier og uklare sammenhenger mellom selskapenes mål og oppnådd bonus. Et eksempel som komiteen vil trekke frem, er Argentum, hvor ledende ansatte har opptjent tilnærmet full bonus alle årene i perioden som er undersøkt, unntatt ett. Komiteen vil understreke at det ikke er akseptabelt at bonus- og aksjebasert godtgjørelse i praksis har fungert som et fastlønnstillegg i flere av selskapene, slik Riksrevisjonen påpeker. Komiteen mener den bonuspraksisen Riksrevisjonen avdekker i flere av selskapene i undersøkelsen, ikke er i tråd med forventningene om moderasjon fra et samlet storting, og forventer at eierdepartementene i dialogen med selskapene vil følge opp om kriterier og innslagspunkt for bonuser møter forventningene i eierskapsmeldingen og statens retningslinjer for lederlønn.

Komiteen viser til eierskapsmeldingen og statens retningslinjer for lederlønn, hvor det fremgår at det ikke skal være noen automatikk i at reduksjon i maksimal oppnåelig bonus skal kompenseres med andre godtgjørelser. Riksrevisjonens undersøkelse viser at fem av de 11 undersøkte selskapene har kompensert for reduksjon i maksimal oppnåelig bonus med økt fastlønn, mens tre av 11 ikke fullt ut har redusert den maksimale oppnåelige bonusen i tråd med forventningene fra staten. Riksrevisjonen skriver at den samlede godtgjørelsen «forblir på samme nivå eller øker», noe komiteen mener er i strid med statens forventninger til moderasjon.

Komiteen vil understreke betydningen av at eierdepartementene bruker de virkemidlene de har til å sørge for at forventningene fra Stortinget etterleves, herunder å bruke eierdialogen, dokumentere vurderinger som gjøres, bruke stemmeforklaringer og stemme mot lønnsrapporter som åpenbart er i konflikt med statens forventninger, der dette ikke er godt nok begrunnet i styrets retningslinjer eller lønnsrapport.

Komiteen viser til Riksrevisjonens anbefalinger og slutter seg til disse:

• Finansdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet dokumenterer eventuelle vurderinger av om ledende ansattes godtgjørelsesordninger er innrettet i tråd med statens forventninger til lederlønn.

• Eierdepartementene har dialog med styrene om at innslagspunkter for tildeling av bonus ikke bør settes for lavt slik at bonus i praksis fungerer som et fastlønnselement.

• Eierdepartementene har dialog med styrene om det bør utvises mer åpenhet rundt kriteriene for tildeling av bonus i styrets retningslinjer for lederlønn.

• Eierdepartementene oppfordrer styrene til å rapportere om avtalt fastlønn for å bidra til mer åpenhet om hvordan selskapene følger opp statens forventninger.

• Eierdepartementene forsterker dialogen med styrene om konsekvenser ved økte forskjeller i lønnsveksten mellom ledende og øvrige ansatte.

• Eierdepartementene følger opp statens forventninger til lederlønn.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er bekymret for utviklingen i lederlønninger i selskaper med statlig eierandel. Til tross for gjentatte vedtak i Stortinget om forventninger om moderasjon lever ikke selskapene opp til denne forventningen, sist dokumentert i Riksrevisjonens undersøkelse av bonusordninger. Disse medlemmer mener det er alvorlig at de forsterkede forventningene fra storting og regjering når det gjelder resultatbaserte godtgjørelser, ifølge Riksrevisjonen «ikke ser ut til å ha den ønskede effekten, og at disse forventningene ikke er fulgt opp i nødvendig utstrekning».

Disse medlemmer viser til næringsministerens svar på skriftlig spørsmål nr. 15:997 (2024–2025), hvor det går frem at ministeren er «fornøyd med at de aller fleste selskapene der jeg forvalter eierskapet har justert bonusordningene slik at de er i tråd med statens forventning». Disse medlemmer vil peke på at forventningen i retningslinjen er en reduksjon i maksimal oppnåelig bonus fra 50 til 25 pst., og at Riksrevisjonens undersøkelse viser at 3 av 11 selskaper som ble undersøkt, ikke hadde redusert bonusen fullt ut, og at 5 av selskapene hadde kompensert reduksjon i bonus med økt fastlønn. Disse medlemmer viser til at det statlige eierskapet omfatter 69 selskaper fordelt på 13 departementer, og mener Riksrevisjonens funn kan indikere risiko for at også mange av de øvrige selskapene ikke har redusert bonuser i tråd med forventningene fra Stortinget. For å få klarhet i dette mener disse medlemmer det bør gjøres en fullstendig gjennomgang av hvordan selskapene har fulgt opp forventningen om reduksjon i maksimal oppnåelig bonus på tvers av ulike eierdepartement. Disse medlemmer vil, i motsetning til næringsministeren, ikke være fornøyd før alle selskaper har fulgt opp forventningen om reduksjon i maksimal oppnåelig bonus på en ordentlig måte.

I sitt svar på skriftlig spørsmål nr. 15:997 (2024–2025) viser ministeren til at «[S]tatens endelige vurdering av selskapets lederlønnspolitikk (inkludert bonus) og utbetalt godtgjørelse kommer til uttrykk gjennom stemmegivning over selskapets retningslinjer og lønnsrapport på generalforsamling». Disse medlemmer vil påpeke at man på generalforsamlingene stemmer over lønnsrapporter for foregående år, dvs. lønn og godtgjørelser som allerede er utbetalt. Det er da vanskelig å se for seg at staten som eier på generalforsamlingen skal gjøre vedtak som fordrer reduksjon og tilbakebetaling av allerede utbetalt lønn. Som det har gått frem av en rekke avisartikler og dialogen kontroll- og konstitusjonskomiteen hadde med næringsministeren om lederlønn i 2024, stemte staten på generalforsamlinger i 2024 for lønnsrapporter hvor det var grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt statens forventninger var fulgt godt nok opp, og det ble ikke benyttet stemmeforklaring i alle tilfeller der avvik fra retningslinjene ikke var begrunnet. Disse medlemmer mener dette illustrerer behovet for en mer systematisk oppfølging fra eierdepartementene i forkant av generalforsamlingene, og stiller spørsmål ved hvorvidt departementene faktisk har de nødvendige verktøyene for å kunne følge opp på en god måte at forventningene fra Stortinget blir møtt.

Utvidede oppfølginger av tidligere rapporter

Helseforetakenes forebygging av angrep mot sine IKT-systemer

Undersøkelsen ble rapportert i Dokument 3:2 (2020–2021) og behandlet i kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 386 S (2020–2021). I innstillingen støttet kontroll- og konstitusjonskomiteen Riksrevisjonens anbefalinger. Formålet med den opprinnelige undersøkelsen var å vurdere hvordan helseforetakenes IKT-systemer sikres mot dataangrep, hvordan de regionale helseforetakene understøtter dette arbeidet, og hvordan Helse- og omsorgsdepartementet følger opp.

Komiteen merker seg at til tross for iverksatte tiltak for å bedre informasjonssikkerheten i spesialisthelsetjenesten avdekker Riksrevisjonen fortsatt svakheter i informasjonssikkerheten og utfordringer med å få etablert en god sikkerhetskultur. Komiteen mener det er bekymringsverdig at inntrengingstester ga Riksrevisjonen høy grad av kontroll over viktige IKT-systemer og betydelige mengder pasientopplysninger, som også var tilfelle ved forrige undersøkelse. Komiteen viser til at dataangrep kan få store konsekvenser for spesialisthelsetjenestens evne til å utføre sine primæroppgaver og også kan ha konsekvenser for pasientsikkerheten.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det fortsatt er vesentlige svakheter i informasjonssikkerheten, selv seks år etter den første undersøkelsen.

Komiteen deler Riksrevisjonens konklusjon om at saken bør følges videre, og merker seg at Riksrevisjonen vil følge med på forbedringsarbeidet og følge opp saken på ny innen tre år.

Oppfølging av undersøkelsen om Bane NORs drift, vedlikehold og investeringer rapportert i Dokument 3:2 (2020−2021)

Komiteen viser til at undersøkelsen ble rapportert i Dokument 3:2 (2020−2021) Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper – 2019 og behandlet i kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 386 S (2020−2021). Komiteen viser til at målet med oppfølgingsundersøkelsen har vært å vurdere om Riksrevisjonens anbefalinger i Dokument 3:2 (2020–2021) er fulgt opp, og om styringen og oppfølgingen av Bane NOR SF understøtter en kostnadseffektiv utbygging av jernbanenettet.

Komiteen merker seg Riksrevisjonens konklusjoner:

• Bane NOR har fortsatt ikke fått etablert et virksomhetsstyringssystem for pålitelig måling av resultater, produktivitet og effektivitet.

• Driftsstabiliteten har ikke blitt forbedret til tross for økte bevilgninger og kostnader til Bane NORs drift, vedlikehold og investeringer.

• Bane NOR har foreløpig ikke iverksatt tiltak etter evalueringene av hendelsene på Follobanen for å forbedre risikostyring og internkontroll.

• Bane NOR synes fortsatt ikke å ha god kostnadskontroll i flere av de store prosjektene for utbygging av jernbanenettet.

• Samferdselsdepartementet har i perioden 2019–2023 hatt lite informasjon om investeringsprosjektene gjennomføres kostnadseffektivt.

• Samferdselsdepartementet har forbedret sin styring og oppfølging av Bane NORs virksomhet de siste årene.»

Komiteen merker seg at til tross for at Samferdselsdepartementet har forbedret sin styring og oppfølging av Bane NOR SF de siste årene, mener Riksrevisjonen det likevel ikke er tilfredsstillende at arbeidet med å følge opp anbefalingene og iverksette tiltak fortsatt pågår fire år etter at den opprinnelige undersøkelsen ble rapportert til Stortinget, og at det vil gå ytterligere tid før arbeidet med å sikre kostnadseffektivitet i investeringsprosjektene og driftsstabilitet i togtrafikken vil få effekt.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen gjennom en rekke forvaltningsrevisjoner og undersøkelser de siste årene har avdekket en rekke svakheter i jernbanesektoren, og ser med bekymring på denne utviklingen. Komiteen tar til etterretning at Riksrevisjonen anser det som lite hensiktsmessig å følge opp denne saken videre og derfor avslutter saken. Komiteen merker seg at Riksrevisjonen vil følge med på Bane NORs og samferdselsmyndighetenes styring og samordning og ved behov gjennomføre en ny undersøkelse.

Ordinær oppfølging av tidligere rapporterte saker

Kvaliteten på informasjon om forventede ventetider i ordningen med fritt behandlingsvalg − Dokument 3:2 (2020−2021)

Komiteen viser til at undersøkelsen ble rapportert i Dokument 3:2 (2020–2021). Dokumentet ble behandlet i kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 386 S (2020–2021). Stortinget behandlet saken 18. mai 2021. Målet med undersøkelsen var å vurdere om informasjonen om forventede ventetider som gis på nettstedet «Velg behandlingssted» (helsenorge.no/velg-behandlingssted), er god nok til å ivareta formålet med ordningen «fritt behandlingsvalg».

Komiteen viser til at Riksrevisjonen mener at Helse- og omsorgsdepartementet sammen med de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet har iverksatt flere relevante tiltak for å sikre at behandlingsstedene har en mer ensartet praksis for rapporteringen av forventede ventetider på nettstedet «Velg behandlingssted». Riksrevisjonen konstaterer samtidig at informasjonen på nettstedet er mangelfull, og mener departementet bør endre informasjonen på nettstedet slik at målene med ordningen ivaretas.

Komiteen tar til etterretning at Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Olje- og energidepartements oppfølging av Equinors utenlandsinvesteringer − Dokument 3:2 (2020−2021)

Komiteen viser til at undersøkelsen ble rapportert i Dokument 3:2 (2020–2021) Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper – 2019 og behandlet i kontroll- og konstitusjonskomiteens Innst. 386 S (2020–2021). Målet med undersøkelsen var å belyse i hvilken grad Olje- og energidepartementets oppfølging av Equinors utenlandsinvesteringer bidrar til å nå statens mål med eierskapet om høyest mulig avkastning over tid. Komiteen viser til at i etterkant av Riksrevisjonens undersøkelse og komiteens behandling har forvaltningen av statens eierinteresser i Equinor ASA blitt overført fra Olje- og energidepartementet (nå Energidepartementet) til eierskapsavdelingen i Nærings- og fiskeridepartementet.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen mener at flyttingen av forvaltningen av statens eierskap i Equinor ASA til eierskapsavdelingen i Nærings- og fiskeridepartementet var et fornuftig grep, og at Nærings- og fiskeridepartementet i sitt interne arbeid vurderer lønnsomheten, risikoen og avkastningen ved Equinors utenlandsinvesteringer og utfordrer selskapet på den internasjonale satsingen. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens vurdering av at det er positivt at departementet innenfor rammene av allmennaksjeloven og rammene for god eierskapsutøvelse legger press på selskapet om å etterleve beste praksis for regnskapsrapportering til det beste for investorer og allmennheten.

Komiteen tar til etterretning at Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Styring og oppfølging av drift og måloppnåelse i Space Norway AS − Dokument 3:2 (2020−2021)

Komiteen viser til at undersøkelsen ble rapportert i Dokument 3:2 (2020–2021) Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper – 2019 og behandlet i kontroll- og konstitusjonskomiteens Innst. 386 S (2020–2021). Målet med undersøkelsen var å vurdere om styringen og oppfølgingen av Space Norway AS understøtter effektiv drift og sektorpolitisk måloppnåelse.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen påpeker at de store endringene i selskapet siden undersøkelsen har endret selskapets formål. Videre merker komiteen seg at Riksrevisjonen mener Space Norways arbeid med å fornye og videreutvikle mål- og resultatstyringssystemet sitt, og at selskapet skal rapportere i tråd med relevante regler for store foretak fra og med regnskapsåret 2024, er positivt.

Komiteen tar til etterretning at Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Lønnsomhet og kostnadseffektivitet i Avinor AS

Komiteenviser til at undersøkelsen ble rapportert i Dokument 3:2 (2018−2019) Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper – 2017 og behandlet i kontroll- og konstitusjonskomiteens Innst. 153 S (2018−2019). Målet med undersøkelsen var å vurdere lønnsomheten og kostnadseffektiviteten i Avinors virksomhet i perioden 2008–2017 og Samferdselsdepartementets oppfølging av selskapet.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen mener Samferdselsdepartementet i etterkant av Riksrevisjonens undersøkelse har stilt tydelige forventninger til at Avinor utarbeider en omstillingsplan som skal bidra til effektiv drift og langsiktig lønnsomhet i selskapet, og at departementet har innhentet mer informasjon om hvorvidt oppgavene utføres effektivt, og har en dialog med Avinor om indikatorer som kan brukes til å vurdere måloppnåelsen.

Komiteen tar til etterretning at Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke at når dette medlem er med i komiteens merknader på flere områder, skyldes det at det er Riksrevisjonens og komiteens oppgave å kontrollere om Stortingets forutsetninger og forventninger, slik de fremkommer i flertallsmerknader og vedtak, blir fulgt opp. Det betyr ikke at dette medlem støtter de flertallsmerknader og vedtak som dette medlem ikke er med i og har stemt imot.