Kultur- og likestillingsdepartementet føreslår
i proposisjonen endringar i lov 29. juni 2007 nr. 89 om offentlege
styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova).
Departementet peikar på at kulturlova har vore
ei prinsipielt viktig understreking av at styresmakter på alle forvaltningsnivå
har eit ansvar for å leggje positivt til rette for ei breidd av
kulturverksemd. I ettertid tyder likevel erfaringane på at lova
ikkje fullt ut har fungert etter føresetnadene. I Meld. St. 8 (2018–2019)
Kulturens kraft – kulturpolitikk for framtida la departementet til grunn
at «[u]lempa er at lova i liten grad fungerer som eit styringsverktøy
og derfor har liten innverknad på politikkutforminga lokalt og regionalt».
Departementet varsla derfor ein gjennomgang av lova «med sikte på
at ho skal vere eit styringsverktøy for oppgåve- og ansvarsfordelinga
mellom forvaltningsnivåa og reflektere nasjonale mål for kulturpolitikken».
Departementet viser til Ytringsfridomskommisjonen
(NOU 2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale – Ytringsfrihetskommisjonens
utredning), som tilrådde at «infrastrukturkravet» blir forankra
i kulturlova, og understreka kor viktig det er med ein godt utbygd
og breitt tilgjengeleg infrastruktur for kunst og kultur. Vidare
viste kommisjonen til at prinsippet om armlengds avstand skal sikre
at kunsten er fri frå politisk styring, og foreslo at dette prinsippet
òg blir lovfesta.
I proposisjonen føreslår departementet lovendringar
på tre punkt.
Det blir føreslått å forankre ansvaret styresmaktene har
på kulturfeltet i «infrastrukturkravet», jf. Grunnlova § 100 sjette
leddet. Det vil seie plikta styresmaktene har til å «leggje til
rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte». Føresegna er
ei politisk programerklæring, som i seg sjølv ikkje utløyser juridiske
rettar eller plikter. Føremålet er å tydeleggjere at offentleg politikk
og offentlege verkemiddel på kulturfeltet er sentrale i innsatsen
for å leggje til rette for ytringsfridom i samfunnet.
Vidare føreslår departementet ei todelt lovfesting av
prinsippet om armlengds avstand («armlengdsprinsippet») på kulturfeltet.
Forslaget inneber for det første ei føresegn i føremålsparagrafen.
For det andre føreslår departementet ein meir konkret rettsregel
for tilfelle der avgjerder heilt eller i hovudsak blir fatta på
bakgrunn av kunstnarleg eller kulturfagleg skjønn. Innanfor fastsette
økonomiske og juridiske rammer og overordna mål skal slike avgjerder
treffast uavhengig av politiske styresmakter og av personar med
relevant fagkompetanse. Føremålet er å leggje til rette for ytringsfridom
ved å lovfeste prinsipp for avveginga mellom politisk styring og
kunstnarleg og kulturfagleg autonomi. Departementet føreslår ikkje
konkrete reglar om sanksjonar eller andre rettslege konsekvensar
av brot. I praksis vil regelen derfor hovudsakeleg ha ein normativ funksjon.
Det blir endeleg føreslått ei føresegn om fylkeskommunal
og kommunal planlegging på kulturfeltet. Føresegna vil påleggje
fylkeskommunar og kommunar å utarbeide ei skriftleg oversikt over
status og utviklingsbehov på kulturfeltet. Oversikta skal liggje
som grunnlag for planarbeidet. Vidare vil føresegna påleggje fylkeskommunar
og kommunar å fastsetje overordna mål og strategiar for kulturfeltet.
Måla og strategiane skal vere eigna til å møte dei utfordringane
som er identifiserte. Kravet vil kunne oppfyllast gjennom samfunnsdelen
i kommuneplanen. Føremålet er å sikre at fylkeskommunar og kommunar
tar det ansvaret dei har for å «fremja og leggja til rette for eit
breitt spekter av kulturverksemd» (jf. § 1).
Departementet sendte 30. mars 2023 eit utkast
til endringar i kulturlova på høyring. Dei fleste høyringsinstansane,
både frå kommunal sektor og kultursektoren, støtta forslaga i høyringsnotatet.
Dokumenta i saka er tilgjengelege
på sakssida på stortinget.no.