Korrespondanse i etterkant av den åpne høringen
Komiteen mottok 14. januar 2025 brev fra den daværende justis-
og beredskapsminister Emilie Mehl om oppfølging av den åpne høringen
2. desember 2024. I brevet besvarte statsråden spørsmål fra komitélederen om
Statsforvalterens rolle i lovlighetskontroll under pandemien og
hvorvidt dette hadde vært et tema i regjeringens oppfølging i etterkant
av pandemien. Statsråden redegjorde i brevet for at det var variasjon
i hvor stor grad kommunene ble påvirket av smittesituasjonen og
at noen kommuner hadde mer omfattende oppgaver enn andre. Statsråden
viste også til at i den pågående regelverksrevisjonen av smittevernloven
og helseberedskapsloven, vil Helse- og omsorgsdepartementet følge opp
vurderinger og forslag fra Koronakommisjonen og Koronautvalget.
Statsråden viste videre til at statsforvalters rolle i forbindelse
med pandemien og ved eventuelle fremtidige pandemier, vil bli vurdert
i denne sammenheng.
Komiteen sendte 28. januar 2025 brev til helse- og omsorgsminister
Jan Christian Vestre som ledd i oppfølgingen etter den åpne høringen
2. desember 2024. I brevet ble det vist til spørsmål fra flere representanter
knyttet til kapasiteten på intensivplasser, herunder spørsmål om
det på noen måte var mulig å angi dette intervallet. Komiteen etterspurte
informasjon både om status under normale forhold og hvilken kapasitet helseforetakene
kan oppnå i en krisesituasjon.
Komiteen mottok svar fra helse- og omsorgsministeren 6. februar
2025.
Statsråden viser i sitt svarbrev til at både før og under koronapandemien
ble intensivsenger telt ulikt i de ulike helseforetakene, og det
var ingen felles enighet om hva som utgjør en intensivplass. Uenighetene
om definisjoner i fagmiljøene har vært belyst av Koronakommisjonen,
og det har derfor vært vanskelig å angi eksakt antall plasser på
en korrekt måte.
Statsråden viser videre til at de regionale helseforetakene i
juni 2022 leverte en felles statusrapport hvor det etter en grundig
prosess var enighet om felles definisjoner av sengekategorier. Et
viktig poeng fra rapporten var at det er hensiktsmessig å se på
intensiv- og overvåkingskapasiteten samlet. I svarbrevet blir det
redegjort nærmere for de fire sengekategoriene og de to beredskapsscenarioene
som er definert av de regionale helseforetakene.
Det fremgår videre:
I en gjennomgang fra november 2023, med noen oppdateringer
i mars 2024, ble antall intensivsenger i normal drift oppgitt til
216, mens antall overvåkningssenger ble oppgitt til 246, slik at
den samlede intensiv- og overvåkingskapasiteten var på 462.
Korrespondansen følger som vedlegg til innstillingen.