Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Benjamin Jakobsen og
Hadia Tajik, fra Høyre, Ingunn Foss og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet,
Sandra Borch og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen
Helge André Njåstad og Johan Aas, fra Sosialistisk Venstreparti,
Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik,
viser til representantforslaget og til statsrådens vurdering av
forslaget i brev av 30. januar 2025. Komiteen viser
også til at det er avholdt skriftlig høring i saken.
Komiteen deler
forslagsstillernes bekymring for situasjonen i kriminalomsorgen
og behovet for vesentlige tiltak for å sette kriminalomsorgen i
stand til å ivareta sitt samfunnsoppdrag. Komiteen understreker
at de ansatte i kriminalomsorgen er nøkkelen til god straffegjennomføring
og godt samfunnsvern, og at de ansattes kompetanse og kapasitet
er avgjørende for at straffegjennomføringen skal ha godt innhold
som virker kriminalitetsforebyggende.
Komiteen er kjent
med at flere fengsler har en uegnet bygningsmasse med stort vedlikeholdsetterslep. Komiteen viser til brevet fra statsråden
og merker seg at departementet arbeider med å få på plass en langsiktig
og helhetlig plan for fremtidig fengselskapasitet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler forslagsstillernes bekymring
for situasjonen i kriminalomsorgen. Det er nødvendig å sikre gode
soningsforhold for de innsatte og best mulig arbeidsforhold for
de ansatte i hele landet. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har foreslått
en styrking av kriminalomsorgen hvert år i denne stortingsperioden
− senest i statsbudsjettet for 2025 − for å lette presset på de
ansatte og gjøre arbeidshverdagen mindre belastende. Dette har vært
en nødvendig kursendring etter at regjeringen Solberg i åtte år
påførte sektoren flate ostehøvelkutt gjennom avbyråkratiserings-
og effektiviseringsreformen. I tillegg har høy inflasjon og kostnadsvekst
de siste årene vært økonomisk belastende for kriminalomsorgen. Disse medlemmer viser for øvrig til at
det i budsjettet for 2025 er lagt opp til å bygge flere plasser
i ungdomsenhetene for å øke kapasiteten og dempe presset. Det er
også vedtatt utredning av flere nye fengsler som vil kunne bedre arbeidshverdagen
for ansatte og soningsforholdene for innsatte, blant annet et kvinnefengsel
på Østlandet og nye fengsler i Ålesund og Mosjøen, samt økt kapasitet
i Vadsø.
Disse medlemmer viser
til at tidligere statsråd Emilie Enger Mehl i regjeringen Støre
derfor igangsatte arbeidet med en stortingsmelding om straffegjennomføring.
I den forbindelse ble det invitert til en åpen innspillsrunde med
både fysiske innspillsmøter og mulighet til å komme med skriftlige
innspill til meldingsarbeidet, våren 2024. Disse
medlemmer forstår det slik at regjeringen Støre har til hensikt
å ferdigstille meldingen og legge den fram for Stortinget i løpet
av stortingsperioden.
Disse medlemmer viser
til at representantforslaget omhandler en rekke temaer som det er
naturlig å behandle helhetlig i forbindelse med den kommende meldingen. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
avvente en realitetsbehandling av forslagene til meldingen foreligger
til behandling i Stortinget.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at regjeringen Solberg 18. juni 2021 la
frem Meld. St. 39 (2020–2021) Kriminalomsorgsmeldingen, og at regjeringen
Støre la denne i skuffen og bebudet en egen melding som nå snart
4 år etter enda ikke er lagt frem.
Disse medlemmer støtter
ikke forslagene 1–11 i saken, og mener det er naturlig at forslagene
behandles i en stortingsmelding.
Disse medlemmer er
positive til en eventuell utredning av forslag 12 om at det skal
være tre ukers klagefrist på vedtak etter straffegjennomføringsloven.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil fremheve at det er viktig at Stortinget
får adressert forholdene i kriminalomsorgen, og da særlig arbeidsforholdene
til de ansatte i kriminalomsorgen. Disse medlemmer viser
til at det har blitt varslet en stortingsmelding om kriminalomsorgen,
men denne har ikke vært å se på de siste oversiktene over hvilke
saker regjeringen vil legge frem for Stortinget i løpet av våren.
På denne bakgrunn har disse medlemmer etterspurt fremdriften
i arbeidet med denne stortingsmeldingen.
Disse medlemmer viser
herunder til skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Helge
André Njåstad, jf. Dokument nr. 15:1126 (2024–2025). Som det fremgår
av statsrådens besvarelse av dette spørsmålet, vil stortingsmeldingen
om kriminalomsorgen bli ferdigstilt i løpet av denne stortingsperioden. Disse medlemmer imøteser ferdigstillelsen
og fremleggelsen av denne stortingsmeldingen for Stortinget.
Slik disse medlemmer ser
det, vil det være naturlig å adressere kriminalomsorgen i den varslede
stortingsmeldingen, og ikke i det foreliggende representantforslaget
fra Rødt. Disse medlemmer vil følgelig ikke
støtte representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener kriminalomsorgen
spiller en avgjørende rolle i å rehabilitere og med det forhindre
ny kriminalitet. Det er et krevende samfunnsoppdrag når de ansatte
har for lav bemanning, noe som igjen rammer tilbudet og soningsforholdene til
de innsatte.
Disse medlemmer uttrykker
bekymring når det stadig kommer historier fra innsiden av norsk
kriminalomsorg og norske fengsler - fortellinger om innsatte som
blir syke av isolasjon, om mangelfulle soningstilbud og om ansatte
som utsettes for vold og trusler, både på jobb og i privatlivet.
Kriminalomsorgen skal være et trygt sted for både innsatte og ansatte,
der hovedoppgaven er å rehabilitere domfelte slik at de kan vende
tilbake til samfunnet uten kriminalitet etter endt soning. Som enhver
annen arbeidsplass må det også være et sikkert og forsvarlig sted
å jobbe.
Disse medlemmer viser
til at blant de siste 1 000 studentene ved Kriminalomsorgens høgskole
og utdanningssenter KRUS har 400 valgt å forlate kriminalomsorgen.
Dette tilsvarer en investering på 400 mill. kroner som har gått
tapt. Hovedårsakene til den høye avgangen er lav grunnlønn og en
utfordrende arbeidshverdag. Mange opplever at jobben er så krevende
at den tærer på både fysisk og psykisk helse. I 2023 hadde kriminalomsorgen
et samlet sykefravær på over 10 pst., og behovet for vikarer og
overtid i førstelinja er stort.
Disse medlemmer viser
til at i august 2024 presenterte Actis og Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF)
rapporten «Rus- og helseutfordringer i fengsel – de ansattes erfaringer».
Rapporten var basert på en undersøkelse blant over 1 000 NFF-medlemmer
og ansatte i kriminalomsorgen, med mål om å kartlegge deres erfaringer
med rusproblematikk i fengslene og hvordan dette påvirker arbeidshverdagen.
Disse medlemmer merker
seg at undersøkelsen avdekket at halvparten av de spurte mener kvaliteten
på klargjøringsarbeidet for innsatte har forverret seg de siste
årene. Blant årsakene som trekkes frem, er lav bemanning, manglende
kompetanse, økt byråkrati, mindre tid til rehabiliterende innhold
og en stadig mer krevende arbeidshverdag. De siste års satsinger
i kriminalomsorgen har primært dreid seg om vedlikehold, bygg, effektivisering
og reduksjon av soningskøer, mens bemanning og tjenestetilbud har
blitt nedprioritert.
Disse medlemmer merker
seg at hele 90 pst. av respondentene mener økt bemanning er nødvendig
for å skape en tryggere arbeidshverdag, og 50 pst. opplever at kvaliteten
på arbeidet med å forberede innsatte til livet utenfor fengselet
har blitt dårligere.
Disse medlemmer viser
til at innsatte i norske fengsler har generelt dårligere helse enn
befolkningen ellers, særlig kvinnelige innsatte. Mange sliter med
rus, voldstraumer, overgrep og omsorgssvikt, noe som påvirker både
psykisk og fysisk helse. Likevel ivaretas ikke deres behov og rettigheter
godt nok.
Disse medlemmer vil
peke på at kvinner soner under dårligere forhold enn menn, ifølge
både FN og Sivilombudet. Allerede i 2016 påpekte Sivilombudet at kvinner
har andre helseutfordringer og derfor trenger tilpassede helsetjenester.
Kvinnehelseutvalgets rapport fra 2023 bekrefter at soningsforholdene
forverrer kvinners psykiske helse, med økt forekomst av psykiske
lidelser, utagering og selvskading. Mangelen på egnede sikkerhetsceller
i kvinnefengsler har også ført til at enkelte kvinner overføres
til mannsfengsel.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen tidligere har varslet at det skal legges frem
en kriminalomsorgsmelding. Disse medlemmer mener
det ikke står i motstrid til å vedta ambisiøs politikk som sikrer
at kriminalomsorgen bygges opp og får bedre forutsetninger til å
løse sitt samfunnsoppdrag.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
utarbeide en konkret handlingsplan for forebygging av vold mot ansatte
i kriminalomsorgen og komme tilbake til Stortinget innen rimelig
tid.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en opptrappingsplan for å bedre bemanningssituasjonen i kriminalomsorgen
og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet
for 2026.»
«Stortinget ber regjeringen innen
rimelig tid komme tilbake til Stortinget med en forpliktende plan
for oppfølging av anbefalingene i Rambøll-rapporten ‘Kartlegging
av psykiske belastningsreaksjoner blant ansatte i kriminalomsorgen’.»
«Stortinget ber regjeringen legge
frem en opptrappingsplan for bedring av helsetilbudet i norske fengsler samt
en styrking av rusmestring og psykisk helsevern, særlig for langtidsdømte.»
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å lovfeste innsattes rett til daglig medisinsk tilsyn
under isolasjon.»
«Stortinget ber regjeringen sikre
et likeverdig helsetilbud for kvinner som soner i fengsel.»
«Stortinget ber regjeringen snarest
fremme et lovforslag som sikrer at tilfeller av selvmordsforsøk
eller selvmord i fengsel alltid skal undersøkes av Tilsynsrådet for
kriminalomsorgen.»
«Stortinget ber regjeringen påse
at Tilsynsrådet for kriminalomsorgen har kompetansen som trengs
for å undersøke og følge opp tilfeller av selvmord i fengsel.»
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag som sikrer at det skal være tre ukers klagefrist på vedtak
etter straffegjennomføringsloven, slik det er ellers innenfor forvaltningsretten.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at norsk kriminalomsorg
lenge har stått i en krevende situasjon. For dette
medlem har det vært viktig å bidra til gjenoppbyggingen av
kriminalomsorgen etter de stadige kuttene som ble gjennomført av
regjeringen Solberg. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti gjennom budsjettenigheten med regjeringen
har forhandlet om flere løft for å styrke bemanningen, senest 100
mill. kroner til økt bemanning i løpet av 2025, og partiet har også
over flere år sikret økte tilskudd for frivillige organisasjoner
innen kriminalomsorgen. I tillegg har det vært viktig for Sosialistisk
Venstreparti å prioritere særskilte bevilgninger til kvinner som
soner. Selv med disse økningene mener dette
medlem at vi er langt fra i mål med å styrke kriminalomsorgen.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen iverksette
en opptrappingsplan for investeringer i fysisk og teknisk infrastruktur
i fengslene og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet
for 2026.»
«Stortinget ber regjeringen nedsette
et utvalg som skal evaluere M2015-modellen for fengselsbygg.»
«Stortinget ber regjeringen evaluere
husleieordningen i staten med sikte på at statlig eide bygg skal
kunne driftes og vedlikeholdes forsvarlig.»
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at Venstre i Representantforslag 226
S (2022–2023) fremmet en rekke forslag som tok sikte på å bedre
helsetilbudet til psykisk syke innsatte i norske fengsler. Dette medlem mener fortsatt at dette
psykiske helsetilbudet i fengslene per i dag ikke er en rettsstat
verdig og må bedres.
Dette medlem viser
til at personer som sitter i fengsel, i likhet med resten av befolkningen
har krav på helsetjenester når de trenger det. Dette
medlem viser til at pasient- og brukerrettighetsloven sier
at alle pasienter har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten.
Allikevel opplever mange mennesker som soner å ikke få det helsetilbudet
som de har krav på.
Dette medlem viser
til at flere organisasjoner som jobber med innsatte, forteller at
mange innsatte likevel har begrenset tilgang på spesialisthelsetjenester, særlig
psykisk helsehjelp. Innsatte må derfor ut av fengselet for å få
tilgang på tjenester fra spesialisthelsetjenesten og er dermed helt
avhengige av å få innvilget fremstilling fra fengselet. Ofte mangler
imidlertid fengslene ressursene til å innvilge dette.
Dette medlem viser
videre til at Senter for omsorgsforskning i sin undersøkelse «Kartlegging
av helse- og omsorgsbehov blant innsatte i fengsel» fra 2022 skriver
at det er en økning i antall innsatte med omfattende helse- og omsorgsbehov. Dette medlem mener at flere helsetjenester
må kunne tilbys inne i fengselet, særlig spesialisthelsetjenester
som behandling av psykiske lidelser.
Dette medlem viser
i den forbindelse til høringsinnspill fra Juridisk rådgivning for
kvinner (JURK) i forbindelse med Venstres representantforslag, hvor
de skriver følgende:
«Det er også en utfordring at helsetjenesten
ikke alltid er tilgjengelig i fengslene når innsatte har behov for helsehjelp.
Et tilbud om spesialisthelsetjenester i fengselet må derfor være
mer tilgjengelig enn det helsetilbudet i fengselet er i dag. Det
er ikke nok at det er tilgjengelig helsehjelp på dagtid i hverdagene.
Spesialisthelsetjenester må også kunne tilbys på kveldstid og i
helgene.»
Dette medlem mener
i likhet med JURK at spesialisthelsetjenesten må være tilgjengelig
i fengslene når innsatte har behov for helsehjelp, og at dette innebærer at
tilbudet ikke bare kan være tilgjengelig på dagtid.