Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen om at søknad fra Statnett om bygging av utenlandskabler til Danmark legges fram for Stortinget til behandling.

2. Stortinget ber regjeringen ikke godkjenne bygging av flere kabler til Danmark når Skagerrak 1 og 2 når sin tekniske levetid, og viser til at Skagerrak 4 ble bygget for å erstatte disse.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteens behandling

Komiteen har i brev av 18. desember 2025 til Energidepartementet ved statsråd Terje Aasland bedt om en vurdering av forslaget. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av 3. januar 2025. Komiteen har invitert til og mottatt 5 skriftlige høringsinnspill i saken.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner, Bård Ludvig Thorheim, Michael Tetzschner og Ove Trellevik, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Representantforslag 34 S (2024–2025) om å stanse bygging av nye danmarkskabler. De eldste kablene til Danmark, Skagerrak 1 og Skagerrak 2, ble satt i drift i 1976 og 1977 og nærmer seg den tekniske levetiden på om lag 50 år. De to kablene utgjør til sammen om lag 500 MW av en samlet utvekslingskapasitet mellom Norge og Danmark på 1 700 MW.

Komiteen understreker at det per nå ikke foreligger en konsesjonssøknad fra Statnett om å reinvestere i danmarkskablene Skagerrak 1 og Skagerrak 2.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at da det ikke foreligger en søknad fra Statnett hos NVE, er det verken mulig å godkjenne eller avvise dette. Det er på nåværende tidspunkt ikke avklart om Statnett finner det hensiktsmessig å søke om ny konsesjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker også å fremheve at regjeringen har kommunisert at det ikke vil bli bygget nye utenlandskabler i denne perioden, ei heller vil disse medlemmer støtte nye utenlandskabler i neste stortingsperiode. Dette begrunnes med usikkerheten i det europeiske kraftmarkedet. Disse medlemmer ønsker ikke en fornyelse av Skagerrak 1 og 2 med økt overføringskapasitet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Norge allerede har betydelig eksportkapasitet for kraft til utlandet, inkludert en betydelig forbindelse til Danmark gjennom de eksisterende Skagerrak-kablene. SK3 og SK4 gir om lag 1 200 MW handelskapasitet og vil fortsatt sikre en stor utvekslingskapasitet til Danmark ved frafall av de to eldste forbindelsene til Danmark. Videre påpeker disse medlemmer at nye kabler med økt eksportkapasitet vil medføre økt prissmitte fra Europa samt gi mer ustabile strømpriser for norske forbrukere og næringsliv. Dette er ikke i tråd med Senterpartiets energipolitiske målsettinger. Erfaringene fra strømmarkedet de siste årene viser tydelig behovet for en ny retning i den nasjonale energipolitikken, der grep som sikrer økt nasjonal kontroll over og politisk handlingsrom i energipolitikken, prioriteres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler forslagsstillernes bekymring over høye strømpriser. Disse medlemmer viser til at de høye strømprisene man har sett de siste årene, blant annet skyldes den tette koblingen til det dysfunksjonelle europeiske kraftsystemet, hvor man har sett en nedtrapping og utfasing av stabile og regulerbare energikilder som kjernekraft, til fordel for storstilt satsing på uregulerbar vind og solkraft.

Disse medlemmer ser ikke at Norge er tjent med nye, økende kabelforbindelser til Danmark. Disse medlemmer ønsker å begrense prissmitten man har sett de siste årene, og er derfor skeptiske til planer om nye kabler. Disse medlemmer viser til at en reinvestering i Skagerrak 1 og Skagerrak 2 kan gi ytterligere prissmitte, og ønsker derfor at en eventuell konsesjonssøknad fra Statnett avslås.

Dersom Stortinget ikke gjennom flertallsvedtak i denne saken anmoder regjeringen om å gi avslag på en eventuell konsesjonssøknad, ønsker disse medlemmer at en eventuell konsesjonssøknad legges frem for Stortinget for behandling, og ikke departementet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at statsråden i Stortinget 19. desember 2024 slo fast at Statnetts beslutning om en konsesjonssøknad for nye kabler til Danmark nok vil komme høsten 2025.

Disse medlemmer understreker at eventuelle nye kabler til Danmark vil opprettholde, om ikke styrke, prissmitten fra utlandet. Disse medlemmer viser til at strømprisene i denne stortingsperioden har vært historisk høye og ustabile. Verst var kriseåret 2022 da strømprisene i Sør-Norge i snitt var 2 kroner kilowattimen. Nå er de skyhøye prisene tilbake, med enkelttimer på 13 kroner kilowattimen i Sør-Norge.

Som en enstemmig energi- og miljøkomité skrev i Innst. 446 S (2021–2022), skyldtes kraftsituasjonen i 2021 og 2022 ikke mangel på kraft i Norge, men en kombinasjon av utviklingen i kraftmarkedene i landene rundt oss og ulike forhold i det norske kraftsystemet.

Disse medlemmer er glad for at erkjennelsen om at flere utenlandskabler påvirker norske strømpriser, endelig har sunket inn i flere deler av det politiske Norge. Når Norge kobles på store, europeiske markeder der marginalprisen på kraft settes av fossil energi, påvirker dette prisen på den fornybare kraften i Norge. Vannkraftprodusentene kan sette vannverdien høyere enn før. For kraftprodusentene er kablene lønnsomme, men for folk flest og for næringslivet er konsekvensen først og fremst høye og ustabile strømpriser.

Disse medlemmer understreker at utenlandskabler riktignok ikke er noe nytt i norsk sammenheng, Norge har nemlig hatt strømkabler til utlandet helt siden 1960-tallet. De er eldre enn både strømbørsen og den liberaliserte energipolitikken, hvor kraftselskapene skal maksimere sin profitt. Etter energiloven av 1990 har utbyggingen av utenlandskabler fått en mer kommersiell karakter, og handler dermed i mindre grad om å sikre forsyningssikkerhet. Vinteren 2021/2022 så man at eksporten gjennom utenlandskablene satte forsyningssikkerheten i fare, gjennom den storstilte eksporten fra prisområde NO2. Dette foregikk særlig gjennom de nye kablene som åpnet i 2021, NordLink til Tyskland og North Sea Link til Storbritannia. Advarslene om at disse kablene ville føre til en slik situasjon, var gamle. Under NHOs årskonferanse i 2013 advarte daværende statsminister og nåværende finansminister Jens Stoltenberg (Arbeiderpartiet) om både svekket forsyningssikkerhet og økte priser fra akkurat disse kablene, om de ble brukt uregulert. Både NRK og Nettavisen har rapportert om dette.

Disse medlemmer understreker at kraftbransjen har hatt interesse i å bygge flere kabler, både for å gjøre utbygging av vindkraft i Norge lønnsomt og for å øke inntektene fra allerede eksisterende kraftproduksjon. Som daværende olje- og energiminister Tord Lien (Fremskrittspartiet) sa om nye kabler til Storbritannia og Tyskland på Statnetts høstkonferanse i 2013:

«La meg være veldig tydelig på at vi ønsker at det faktisk skal produseres flere kilowattimer der ute. For at dere skal fatte investeringsbeslutningene som må fattes, må vi få sannsynliggjort at det skal bygges kabler som vil ha noe å si for prisbildet i Norge i perioden rundt 2020.» (Teknisk Ukeblad, 30. oktober 2013)

Disse medlemmer mener det er uklokt å legge interessene til kraftprodusentene til grunn for samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det vil være å vekte særinteresser uforholdsmessig, sammenlignet med interessene til husholdninger og næringslivet. Likevel har tankegangen om at kraftbransjens interesser gagner «alle», ligget til grunn for søknaden om å bygge enda en kabel til Skottland, for å nevne det siste eksempelet i rekken av slike søknader. I Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sin vurdering av den omsøkte, og nå avviste, utenlandskabelen NorthConnect er det økt strømpris i Norge som kan gjøre utenlandskabelen «samfunnsøkonomisk lønnsom». Disse medlemmer vil advare mot samme vekting når flere danmarkskabler kommer til behandling.

Disse medlemmer viser til at konsesjonsbehandlingen av nye utenlandskabler utenfor Norden i dag gjøres av Energidepartementet. For kabler internt i Norden er derimot behandlingen delegert til NVE. Disse medlemmer mener at dette fører til for lite debatt om konkrete nye utenlandskabler og fører til en pulverisering av ansvar, noe som har vært tydelig i den offentlige debatten om kablene North Sea Link og NordLink mellom tidligere statsråder i regjeringen Stoltenberg II og i regjeringen Solberg. Derfor vil disse medlemmer at både disse eventuelle nye søknadene og alle andre eventuelle søknader om mellomlandsforbindelser skal behandles fortrinnsvis av Stortinget, men i det minste Energidepartementet. Slike saker bør ikke delegeres til NVE.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti understreker at Norge nå har fire kraftkabelforbindelser til Danmark. De to eldste, Skagerrak 1 og 2, nærmer seg slutten av sin tekniske levetid. Ifølge regjeringen opplyser Statnett at de mest sannsynlig vil ta stilling til om de ønsker å bygge flere kabler, innen 2025, og at Statnett forutsetter at det vil være behov for myndighetsbehandling for å eventuelt godkjenne nye kabler. Dette vil altså bety at myndighetene må behandle en konsesjon for utenlandskabler i nær fremtid. Strømforbindelsen med Danmark har allerede endret karakter siden de første kablene ble bygget. I desember 2023 ble Viking Link-kabelen mellom Danmark og Storbritannia satt i drift, en kobling som ifølge analyseselskapet Volt Power Analytics kan gi prissmitte til Sør-Norge, som nevnt til NRK Sørlandet 28. desember 2023. Det er i alle tilfeller en ganske annen utbygging nå enn den som lå til grunn da Skagerrak 1 og 2 (SK1 og SK2) ble bygget.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt viser til at det i den offentlige debatten om strøm ofte refereres til «det nordiske kraftmarkedet», noe som gir inntrykk av at Norge er fullt integrert med både Finland, Sverige og Danmarks prisområder. Dette stemmer ikke helt. Skagerrak-kablene går til Vest-Danmark, eller Jylland og Fyn enkelt forklart. Dette prisområdet står utenfor det nordiske synkronmarkedet bestående av Norge, Finland, Sverige og Øst-Danmark – enkelt forklart Sjælland, Lolland og Falster. Nevnte Viking Link går også til Vest-Danmark. Vest-Danmark, er en del av det kontinental-europeiske synkronområdet, hvor Norge altså har fire kabler til Vest-Danmark, men også to kabler til henholdsvis Nederland og Tyskland.

Da forrige kabel til Vest-Danmark ble bygget, Skagerrak 4 (SK4), skrev NVE følgende i sin konklusjon om Statnetts søknad:

«NVE mener at SK4 kan gi et viktig bidrag til forsyningssikkerheten i tørrår. Dette gjelder spesielt fordi SK1-2 begynner å bli gamle og vil snart være modne for utskifting. SK4 kan derfor sikre at det fortsatt er god utvekslingskapasitet mellom Norge og Danmark i en eventuell feilsituasjon.»

(Brev fra NVE til Statnett SF, datert 30. juni 2010: ‘Statnett SF – ny likestrømskabel mellom Norge og Danmark. Bakgrunn for vedtak’)

Skagerrak 4 ble med andre ord bygget for å erstatte de kablene som nå er i ferd med å gå ut av drift. Å bygge flere kabler vil derfor innebære å bygge nye kabler snarere enn å erstatte gamle.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti vil også peke på at det i Energikommisjonens rapport, NOU 2023:3 Mer av alt – raskere, er en enstemmig anbefaling om at myndigheten for konsesjonsbehandling av utenlandskabler mellom Norge og andre nordiske land vurderes flyttet fra NVE til Energidepartementet. Disse medlemmer anser dette som et forslag til demokratisk forbedring, men mener samtidig at det i dagens situasjon kreves en enda grundigere behandling av slike søknader. Hvorvidt det skal bygges nye utenlandskabler eller ikke, har så stor betydning at vurderingene bør legges fram for og avgjøres i Stortinget.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at en eventuell søknad fra Statnett om bygging av utenlandskabler til Danmark legges fram for Stortinget til behandling.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ikke gå inn for å godkjenne bygging av flere kabler til Danmark når Skagerrak 1 og 2 når sin tekniske levetid, og viser til at Skagerrak 4 ble bygget for å erstatte disse.»

Komiteens medlemmer fra Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det ikke bygges nye utenlandskabler for strøm, heller ikke som erstatning for utgåtte kabler eller som hybridkabler tilknyttet havvind. Alle eventuelle søknader om nye utenlandskabler, også om de skal erstatte utgåtte kabler eller være hybridkabler tilknyttet havvind, må legges fram til behandling i Stortinget.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet støtter forslagsstillernes syn i spørsmålet om ytterligere utbygging av mellomlandsforbindelser, men mener det ikke er hensiktsmessig å gjøre Stortinget til behandlingsinstans for alle slike saker. Disse medlemmer viser til at dagens konsesjonsprosess er faglig forankret gjennom NVE og Energidepartementet, og at regjeringen har det overordnede ansvaret for prosessen, mens Stortinget utøver parlamentarisk kontroll med den. Disse medlemmer mener det er riktig å begrense Norges kapasitet for strømeksport, og viser til forslag 1 til 3 fremmet i Dokument 8:59 S (2024–2025) om sterkere kontroll over strømeksporten. Forslagene vil sikre at ikke nye utenlandskabler eller hybridkabler blir bygget, samtidig som det opprettholdes en klar ansvarsfordeling der regjeringen forvalter energipolitikken innenfor de rammer Stortinget setter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne understreker at behandling av spørsmålet om en eventuell reinvestering i Skagerrak 1 og 2 krever en fullverdig konsekvensutredning som belyser samfunnsøkonomiske aspekter i tråd med energiloven § 4-2. Disse medlemmer understreker at enhver beslutning om mellomlandsforbindelser må være basert på et solid kunnskapsgrunnlag, ettersom det vil påvirke Norges energisystem i flere tiår fremover. Disse medlemmer merker seg høringsinnspillet fra Samfunnsbedriftene Energi, som i sitt høringssvar påpeker at:

«Å avstå fra en fornyelse av konsesjonene til strømkablene til Danmark uten en helhetlig vurdering, mener vi ikke bare er uansvarlig – det er direkte farlig for Norges fremtidige energipolitikk.»

Disse medlemmer deler denne bekymringen og mener at forslagene som fremmes, fremstår forhastede og uten nødvendige rammer for å kunne ta en kunnskapsbasert beslutning. Disse medlemmer merker seg at representantforslaget bærer preg av å være en politisk markering snarere enn et reelt ønske om å ivareta Norges energiforsyning på en ansvarlig måte.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at et velfungerende kraftmarked, der land utveksler strøm med hverandre, bidrar til mer effektiv bruk av energi og et mer fleksibelt kraftsystem. Disse medlemmer viser videre til at redusert kraftutveksling med Europa ikke bare gjør kraftsystemet mindre fleksibelt, men også gjør det vanskeligere for Norge å dra nytte av strøm produsert i andre land. Disse medlemmer påpeker at mer utveksling vil redusere behovet for nye naturinngrep og kraftutbygging i verdifulle naturområder, mens mindre utveksling vil øke dette behovet.

Disse medlemmer viser videre til at mellomlandsforbindelser er avgjørende for Norges forsyningssikkerhet. Kraftutveksling med våre naboland har vært en bærebjelke i norsk energiforsyning i flere tiår, og Skagerrak-forbindelsene har tjent både Norge og Danmark svært godt siden 1977. Disse medlemmer understreker at Norge har et værbasert kraftsystem som i tørrår er avhengig av å importere strøm. Vi importerer ikke bare kraft fra Europa i tørrår, men året rundt, time for time for å dekke etterspørselen. Disse medlemmer viser til at dette bidrar til billigere strøm i Norge. Å redusere mulighetene for kraftutveksling vil dermed gjøre kraftsystemet mer sårbart og bidra til å øke strømprisene.

Å redusere Norges muligheter for kraftutveksling vil gjøre kraftsystemet mer sårbart og bidra til å øke strømprisene.

Disse medlemmer viser også til at inntektene fra kraftutvekslingen har vært betydelige for Norge, og at flaskehalsinntektene fra denne utvekslingen bidrar til lavere nettleie for alle norske strømkunder. Ifølge Statnetts langsiktige markedsanalyse (2024–2050) forventes krafthandelen å gi inntekter på flere hundre milliarder kroner frem mot 2050. Over halvparten av disse inntektene er anslått å komme fra flaskehalsinntekter, som i sin helhet vil gå til å redusere nettleien.

Disse medlemmer viser til at staten, fylkeskommuner og kommuner eier over 80 pst. av produksjonskapasiteten i Norge, noe som innebærer at det offentlige – og dermed fellesskapet – sitter igjen med hoveddelen av inntektene. Disse medlemmer merker seg at forslagsstillerne uttrykker mistillit til den offentlige fordelingen av inntektene fra kraftutvekslingen.

Disse medlemmer understreker at de økte strømprisene, som startet i 2021 og eskalerte i 2022, først skyldtes Russlands kutt i gassleveranser til Europa, deretter Russlands fullskala krig mot Ukraina og Europas påfølgende boikott av russisk gass. Disse medlemmer viser til at dette førte til rekordhøye gasspriser, noe som igjen drev opp strømprisene.

Disse medlemmer viser videre til at Europa nå gjennomfører en omfattende grønn omstilling, der økt utbygging av fornybar energi reduserer avhengigheten av importert fossil energi og bidrar til lavere strømpriser. Ifølge Statnetts kortsiktige markedsanalyse for 2024–2029 bygges det ut så mye utslippsfri kraft i Europa at kraftprisene kan nærme seg null eller lavere i over 30 pst. av tiden i 2029. På denne bakgrunn stiller disse medlemmer seg undrende til forslag som svekker Norges mulighet til å dra nytte av denne utviklingen.

Komiteens medlem fra Rødt vil igjen understreke at utenlandsforbindelser for strøm ikke er et nytt fenomen i norsk kraftpolitikk, eller noe vi bør avskaffe, men at Norge allerede har mer enn nok utvekslingskapasitet ut av det nordiske synkronområdet, og at eventuelle nye kabler til Jylland og det kontinental-europeiske strømnettet ikke er nødvendig for vår forsyningssikkerhet. Effekten av nye slike kabler er først og fremst prissmitte fra land som fortsatt er avhengig av dyr og forurensende varmekraft.

Dette medlem mener at det i det minste er avgjørende for legitimiteten til norsk energipolitikk at eventuelle beslutninger om å bygge nye utenlandsforbindelser tas av Stortinget. Dette er ikke et spørsmål om «politisk markering».