Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik
Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra
Høyre, Jan Tore Sanner, Bård Ludvig Thorheim, Michael Tetzschner
og Ove Trellevik, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness
Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland
og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet
De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf
Ropstad, viser til Representantforslag 34 S (2024–2025) om
å stanse bygging av nye danmarkskabler. De eldste kablene til Danmark,
Skagerrak 1 og Skagerrak 2, ble satt i drift i 1976 og 1977 og nærmer
seg den tekniske levetiden på om lag 50 år. De to kablene utgjør
til sammen om lag 500 MW av en samlet utvekslingskapasitet mellom
Norge og Danmark på 1 700 MW.
Komiteen understreker
at det per nå ikke foreligger en konsesjonssøknad fra Statnett om
å reinvestere i danmarkskablene Skagerrak 1 og Skagerrak 2.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, vil
påpeke at da det ikke foreligger en søknad fra Statnett hos NVE,
er det verken mulig å godkjenne eller avvise dette. Det er på nåværende tidspunkt
ikke avklart om Statnett finner det hensiktsmessig å søke om ny
konsesjon.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker også
å fremheve at regjeringen har kommunisert at det ikke vil bli bygget
nye utenlandskabler i denne perioden, ei heller vil disse medlemmer støtte nye utenlandskabler
i neste stortingsperiode. Dette begrunnes med usikkerheten i det
europeiske kraftmarkedet. Disse medlemmer ønsker
ikke en fornyelse av Skagerrak 1 og 2 med økt overføringskapasitet.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at Norge allerede har betydelig
eksportkapasitet for kraft til utlandet, inkludert en betydelig forbindelse
til Danmark gjennom de eksisterende Skagerrak-kablene. SK3 og SK4
gir om lag 1 200 MW handelskapasitet og vil fortsatt sikre en stor utvekslingskapasitet
til Danmark ved frafall av de to eldste forbindelsene til Danmark.
Videre påpeker disse medlemmer at nye
kabler med økt eksportkapasitet vil medføre økt prissmitte fra Europa
samt gi mer ustabile strømpriser for norske forbrukere og næringsliv.
Dette er ikke i tråd med Senterpartiets energipolitiske målsettinger.
Erfaringene fra strømmarkedet de siste årene viser tydelig behovet
for en ny retning i den nasjonale energipolitikken, der grep som
sikrer økt nasjonal kontroll over og politisk handlingsrom i energipolitikken,
prioriteres.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet deler forslagsstillernes bekymring
over høye strømpriser. Disse medlemmer viser
til at de høye strømprisene man har sett de siste årene, blant annet skyldes
den tette koblingen til det dysfunksjonelle europeiske kraftsystemet,
hvor man har sett en nedtrapping og utfasing av stabile og regulerbare
energikilder som kjernekraft, til fordel for storstilt satsing på
uregulerbar vind og solkraft.
Disse medlemmer ser
ikke at Norge er tjent med nye, økende kabelforbindelser til Danmark. Disse medlemmer ønsker å begrense prissmitten
man har sett de siste årene, og er derfor skeptiske til planer om nye
kabler. Disse medlemmer viser til at
en reinvestering i Skagerrak 1 og Skagerrak 2 kan gi ytterligere prissmitte,
og ønsker derfor at en eventuell konsesjonssøknad fra Statnett avslås.
Dersom Stortinget ikke gjennom flertallsvedtak
i denne saken anmoder regjeringen om å gi avslag på en eventuell
konsesjonssøknad, ønsker disse medlemmer at
en eventuell konsesjonssøknad legges frem for Stortinget for behandling,
og ikke departementet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at statsråden
i Stortinget 19. desember 2024 slo fast at Statnetts beslutning om
en konsesjonssøknad for nye kabler til Danmark nok vil komme høsten
2025.
Disse medlemmer understreker
at eventuelle nye kabler til Danmark vil opprettholde, om ikke styrke, prissmitten
fra utlandet. Disse medlemmer viser
til at strømprisene i denne stortingsperioden har vært historisk
høye og ustabile. Verst var kriseåret 2022 da strømprisene i Sør-Norge
i snitt var 2 kroner kilowattimen. Nå er de skyhøye prisene tilbake,
med enkelttimer på 13 kroner kilowattimen i Sør-Norge.
Som en enstemmig energi- og miljøkomité skrev
i Innst. 446 S (2021–2022), skyldtes kraftsituasjonen i 2021 og
2022 ikke mangel på kraft i Norge, men en kombinasjon av utviklingen
i kraftmarkedene i landene rundt oss og ulike forhold i det norske
kraftsystemet.
Disse medlemmer er
glad for at erkjennelsen om at flere utenlandskabler påvirker norske
strømpriser, endelig har sunket inn i flere deler av det politiske Norge.
Når Norge kobles på store, europeiske markeder der marginalprisen
på kraft settes av fossil energi, påvirker dette prisen på den fornybare
kraften i Norge. Vannkraftprodusentene kan sette vannverdien høyere
enn før. For kraftprodusentene er kablene lønnsomme, men for folk
flest og for næringslivet er konsekvensen først og fremst høye og
ustabile strømpriser.
Disse medlemmer understreker
at utenlandskabler riktignok ikke er noe nytt i norsk sammenheng, Norge
har nemlig hatt strømkabler til utlandet helt siden 1960-tallet.
De er eldre enn både strømbørsen og den liberaliserte energipolitikken,
hvor kraftselskapene skal maksimere sin profitt. Etter energiloven
av 1990 har utbyggingen av utenlandskabler fått en mer kommersiell
karakter, og handler dermed i mindre grad om å sikre forsyningssikkerhet.
Vinteren 2021/2022 så man at eksporten gjennom utenlandskablene
satte forsyningssikkerheten i fare, gjennom den storstilte eksporten
fra prisområde NO2. Dette foregikk særlig gjennom de nye kablene
som åpnet i 2021, NordLink til Tyskland og North Sea Link til Storbritannia.
Advarslene om at disse kablene ville føre til en slik situasjon,
var gamle. Under NHOs årskonferanse i 2013 advarte daværende statsminister
og nåværende finansminister Jens Stoltenberg (Arbeiderpartiet) om
både svekket forsyningssikkerhet og økte priser fra akkurat disse
kablene, om de ble brukt uregulert. Både NRK og Nettavisen har rapportert
om dette.
Disse medlemmer understreker
at kraftbransjen har hatt interesse i å bygge flere kabler, både
for å gjøre utbygging av vindkraft i Norge lønnsomt og for å øke
inntektene fra allerede eksisterende kraftproduksjon. Som daværende
olje- og energiminister Tord Lien (Fremskrittspartiet) sa om nye
kabler til Storbritannia og Tyskland på Statnetts høstkonferanse
i 2013:
«La meg være veldig tydelig på at vi
ønsker at det faktisk skal produseres flere kilowattimer der ute.
For at dere skal fatte investeringsbeslutningene som må fattes, må
vi få sannsynliggjort at det skal bygges kabler som vil ha noe å
si for prisbildet i Norge i perioden rundt 2020.» (Teknisk Ukeblad,
30. oktober 2013)
Disse medlemmer mener
det er uklokt å legge interessene til kraftprodusentene til grunn
for samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det vil være å vekte særinteresser
uforholdsmessig, sammenlignet med interessene til husholdninger
og næringslivet. Likevel har tankegangen om at kraftbransjens interesser
gagner «alle», ligget til grunn for søknaden om å bygge enda en
kabel til Skottland, for å nevne det siste eksempelet i rekken av slike
søknader. I Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sin vurdering
av den omsøkte, og nå avviste, utenlandskabelen NorthConnect er
det økt strømpris i Norge som kan gjøre utenlandskabelen «samfunnsøkonomisk
lønnsom». Disse medlemmer vil advare
mot samme vekting når flere danmarkskabler kommer til behandling.
Disse medlemmer viser
til at konsesjonsbehandlingen av nye utenlandskabler utenfor Norden
i dag gjøres av Energidepartementet. For kabler internt i Norden
er derimot behandlingen delegert til NVE. Disse
medlemmer mener at dette fører til for lite debatt om konkrete
nye utenlandskabler og fører til en pulverisering av ansvar, noe
som har vært tydelig i den offentlige debatten om kablene North
Sea Link og NordLink mellom tidligere statsråder i regjeringen Stoltenberg
II og i regjeringen Solberg. Derfor vil disse medlemmer at
både disse eventuelle nye søknadene og alle andre eventuelle søknader
om mellomlandsforbindelser skal behandles fortrinnsvis av Stortinget,
men i det minste Energidepartementet. Slike saker bør ikke delegeres
til NVE.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig
Folkeparti understreker at Norge nå har fire kraftkabelforbindelser
til Danmark. De to eldste, Skagerrak 1 og 2, nærmer seg slutten
av sin tekniske levetid. Ifølge regjeringen opplyser Statnett at
de mest sannsynlig vil ta stilling til om de ønsker å bygge flere
kabler, innen 2025, og at Statnett forutsetter at det vil være behov
for myndighetsbehandling for å eventuelt godkjenne nye kabler. Dette
vil altså bety at myndighetene må behandle en konsesjon for utenlandskabler
i nær fremtid. Strømforbindelsen med Danmark har allerede endret
karakter siden de første kablene ble bygget. I desember 2023 ble
Viking Link-kabelen mellom Danmark og Storbritannia satt i drift,
en kobling som ifølge analyseselskapet Volt Power Analytics kan
gi prissmitte til Sør-Norge, som nevnt til NRK Sørlandet 28. desember
2023. Det er i alle tilfeller en ganske annen utbygging nå enn den
som lå til grunn da Skagerrak 1 og 2 (SK1 og SK2) ble bygget.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Rødt viser til at det i den offentlige
debatten om strøm ofte refereres til «det nordiske kraftmarkedet»,
noe som gir inntrykk av at Norge er fullt integrert med både Finland,
Sverige og Danmarks prisområder. Dette stemmer ikke helt. Skagerrak-kablene
går til Vest-Danmark, eller Jylland og Fyn enkelt forklart. Dette
prisområdet står utenfor det nordiske synkronmarkedet bestående
av Norge, Finland, Sverige og Øst-Danmark – enkelt forklart Sjælland,
Lolland og Falster. Nevnte Viking Link går også til Vest-Danmark.
Vest-Danmark, er en del av det kontinental-europeiske synkronområdet,
hvor Norge altså har fire kabler til Vest-Danmark, men også to kabler
til henholdsvis Nederland og Tyskland.
Da forrige kabel til Vest-Danmark ble bygget,
Skagerrak 4 (SK4), skrev NVE følgende i sin konklusjon om Statnetts
søknad:
«NVE mener at SK4 kan gi et viktig bidrag
til forsyningssikkerheten i tørrår. Dette gjelder spesielt fordi SK1-2
begynner å bli gamle og vil snart være modne for utskifting. SK4
kan derfor sikre at det fortsatt er god utvekslingskapasitet mellom
Norge og Danmark i en eventuell feilsituasjon.»
(Brev fra NVE til Statnett SF, datert 30. juni
2010: ‘Statnett SF – ny likestrømskabel mellom Norge og Danmark.
Bakgrunn for vedtak’)
Skagerrak 4 ble med andre ord bygget for å erstatte de
kablene som nå er i ferd med å gå ut av drift. Å bygge flere kabler
vil derfor innebære å bygge nye kabler snarere enn å erstatte gamle.
Komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti vil
også peke på at det i Energikommisjonens rapport, NOU 2023:3 Mer
av alt – raskere, er en enstemmig anbefaling om at myndigheten for
konsesjonsbehandling av utenlandskabler mellom Norge og andre nordiske
land vurderes flyttet fra NVE til Energidepartementet. Disse medlemmer anser dette som et forslag
til demokratisk forbedring, men mener samtidig at det i dagens situasjon
kreves en enda grundigere behandling av slike søknader. Hvorvidt
det skal bygges nye utenlandskabler eller ikke, har så stor betydning
at vurderingene bør legges fram for og avgjøres i Stortinget.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om at
en eventuell søknad fra Statnett om bygging av utenlandskabler til
Danmark legges fram for Stortinget til behandling.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen ikke
gå inn for å godkjenne bygging av flere kabler til Danmark når Skagerrak
1 og 2 når sin tekniske levetid, og viser til at Skagerrak 4 ble
bygget for å erstatte disse.»
Komiteens medlemmer
fra Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at det ikke bygges nye utenlandskabler for strøm, heller ikke som
erstatning for utgåtte kabler eller som hybridkabler tilknyttet havvind.
Alle eventuelle søknader om nye utenlandskabler, også om de skal
erstatte utgåtte kabler eller være hybridkabler tilknyttet havvind,
må legges fram til behandling i Stortinget.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet støtter forslagsstillernes syn i spørsmålet
om ytterligere utbygging av mellomlandsforbindelser, men mener det
ikke er hensiktsmessig å gjøre Stortinget til behandlingsinstans
for alle slike saker. Disse medlemmer viser
til at dagens konsesjonsprosess er faglig forankret gjennom NVE
og Energidepartementet, og at regjeringen har det overordnede ansvaret
for prosessen, mens Stortinget utøver parlamentarisk kontroll med den. Disse medlemmer mener det er riktig å
begrense Norges kapasitet for strømeksport, og viser til forslag
1 til 3 fremmet i Dokument 8:59 S (2024–2025) om sterkere kontroll
over strømeksporten. Forslagene vil sikre at ikke nye utenlandskabler
eller hybridkabler blir bygget, samtidig som det opprettholdes en
klar ansvarsfordeling der regjeringen forvalter energipolitikken
innenfor de rammer Stortinget setter.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne understreker
at behandling av spørsmålet om en eventuell reinvestering i Skagerrak
1 og 2 krever en fullverdig konsekvensutredning som belyser samfunnsøkonomiske
aspekter i tråd med energiloven § 4-2. Disse
medlemmer understreker at enhver beslutning om mellomlandsforbindelser
må være basert på et solid kunnskapsgrunnlag, ettersom det vil påvirke
Norges energisystem i flere tiår fremover. Disse
medlemmer merker seg høringsinnspillet fra Samfunnsbedriftene
Energi, som i sitt høringssvar påpeker at:
«Å avstå fra en fornyelse av konsesjonene
til strømkablene til Danmark uten en helhetlig vurdering, mener vi
ikke bare er uansvarlig – det er direkte farlig for Norges fremtidige
energipolitikk.»
Disse medlemmer deler
denne bekymringen og mener at forslagene som fremmes, fremstår forhastede
og uten nødvendige rammer for å kunne ta en kunnskapsbasert beslutning. Disse medlemmer merker seg at representantforslaget
bærer preg av å være en politisk markering snarere enn et reelt
ønske om å ivareta Norges energiforsyning på en ansvarlig måte.
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at et velfungerende
kraftmarked, der land utveksler strøm med hverandre, bidrar til
mer effektiv bruk av energi og et mer fleksibelt kraftsystem. Disse medlemmer viser videre til at redusert
kraftutveksling med Europa ikke bare gjør kraftsystemet mindre fleksibelt,
men også gjør det vanskeligere for Norge å dra nytte av strøm produsert
i andre land. Disse medlemmer påpeker
at mer utveksling vil redusere behovet for nye naturinngrep og kraftutbygging
i verdifulle naturområder, mens mindre utveksling vil øke dette
behovet.
Disse medlemmer viser
videre til at mellomlandsforbindelser er avgjørende for Norges forsyningssikkerhet.
Kraftutveksling med våre naboland har vært en bærebjelke i norsk
energiforsyning i flere tiår, og Skagerrak-forbindelsene har tjent
både Norge og Danmark svært godt siden 1977. Disse
medlemmer understreker at Norge har et værbasert kraftsystem
som i tørrår er avhengig av å importere strøm. Vi importerer ikke bare
kraft fra Europa i tørrår, men året rundt, time for time for å dekke
etterspørselen. Disse medlemmer viser
til at dette bidrar til billigere strøm i Norge. Å redusere mulighetene
for kraftutveksling vil dermed gjøre kraftsystemet mer sårbart og
bidra til å øke strømprisene.
Å redusere Norges muligheter for kraftutveksling
vil gjøre kraftsystemet mer sårbart og bidra til å øke strømprisene.
Disse medlemmer viser
også til at inntektene fra kraftutvekslingen har vært betydelige
for Norge, og at flaskehalsinntektene fra denne utvekslingen bidrar til
lavere nettleie for alle norske strømkunder. Ifølge Statnetts langsiktige
markedsanalyse (2024–2050) forventes krafthandelen å gi inntekter
på flere hundre milliarder kroner frem mot 2050. Over halvparten
av disse inntektene er anslått å komme fra flaskehalsinntekter, som
i sin helhet vil gå til å redusere nettleien.
Disse medlemmer viser
til at staten, fylkeskommuner og kommuner eier over 80 pst. av produksjonskapasiteten
i Norge, noe som innebærer at det offentlige – og dermed fellesskapet
– sitter igjen med hoveddelen av inntektene. Disse
medlemmer merker seg at forslagsstillerne uttrykker mistillit
til den offentlige fordelingen av inntektene fra kraftutvekslingen.
Disse medlemmer understreker
at de økte strømprisene, som startet i 2021 og eskalerte i 2022, først
skyldtes Russlands kutt i gassleveranser til Europa, deretter Russlands
fullskala krig mot Ukraina og Europas påfølgende boikott av russisk
gass. Disse medlemmer viser til at dette
førte til rekordhøye gasspriser, noe som igjen drev opp strømprisene.
Disse medlemmer viser
videre til at Europa nå gjennomfører en omfattende grønn omstilling,
der økt utbygging av fornybar energi reduserer avhengigheten av
importert fossil energi og bidrar til lavere strømpriser. Ifølge
Statnetts kortsiktige markedsanalyse for 2024–2029 bygges det ut
så mye utslippsfri kraft i Europa at kraftprisene kan nærme seg
null eller lavere i over 30 pst. av tiden i 2029. På denne bakgrunn
stiller disse medlemmer seg undrende
til forslag som svekker Norges mulighet til å dra nytte av denne
utviklingen.
Komiteens medlem
fra Rødt vil igjen understreke at utenlandsforbindelser for
strøm ikke er et nytt fenomen i norsk kraftpolitikk, eller noe vi
bør avskaffe, men at Norge allerede har mer enn nok utvekslingskapasitet
ut av det nordiske synkronområdet, og at eventuelle nye kabler til
Jylland og det kontinental-europeiske strømnettet ikke er nødvendig
for vår forsyningssikkerhet. Effekten av nye slike kabler er først
og fremst prissmitte fra land som fortsatt er avhengig av dyr og
forurensende varmekraft.
Dette medlem mener
at det i det minste er avgjørende for legitimiteten til norsk energipolitikk
at eventuelle beslutninger om å bygge nye utenlandsforbindelser
tas av Stortinget. Dette er ikke et spørsmål om «politisk markering».