Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes, Kjerstin Wøyen Funderud og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslagene.

Komiteen viser til at skolegudstjenester har lange tradisjoner i norsk skole. Slike gudstjenester kan gi elevene innsikt i og forståelse for en del av norsk kulturarv. Samtidig understreker komiteen at gjennomføringen må ivareta alle elevers rettigheter og respektere den enkelte families tro eller livssyn.

Komiteen viser til at deltagelse i skolegudstjenester alltid skal være basert på frivillighet og med gode alternative opplegg for elever som ikke ønsker å delta. Skolene må sikre tydelig informasjon til foreldre og elever og organisere både skolegudstjenester og likeverdige alternativer på en inkluderende måte. Informasjon om skolegudstjenester må gis samtidig med det alternative tilbudet til elevene som ikke skal delta på skolegudstjeneste.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at tilbud om skolegudstjenester er godt forankret i opplæringslova, og at forbudet mot forkynnelse ikke rammer muligheten for å gjennomføre for eksempel skolegudstjenester. Dette framgår av lovens forarbeider og nylig revidert veileder. At skolegudstjenester er lov, ble også klart presisert av Utdanningsdirektoratet i et brev utsendt til alle landets kommuner før jul. Disse medlemmer påpeker at skolegudstjenester kan være en viktig arena for formidling av norsk kultur og tradisjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre, mener at skolegudstjenester kan være en viktig del av skolens formidling av norsk kultur og tradisjon, samtidig som det må respekteres at Norge er et mangfoldig samfunn med ulike tros- og livssyn. Flertallet støtter at skoler kan delta på gudstjenester i forbindelse med høytider som en del av kulturformidlingen, men det må alltid være frivillig og med gode alternative opplegg for elever som ikke ønsker å delta.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre, peker på at skolegudstjeneste har en lang tradisjon i Norge og bidrar til å gi kjennskap og opplevelser av hvordan høytidene markeres i Norge. Disse medlemmer støtter derfor intensjonen om at alle elever får tilbud om å delta på skolegudstjeneste, men mener det ikke er nødvendig å regulere dette ut over dagens ordning om at skolen kan avgjøre om de skal takke ja til samarbeid eller ikke. Disse medlemmer har tiltro til at kommuner og fylkeskommuner foretar fornuftige vurderinger i disse spørsmålene. Disse medlemmer mener derfor det er tilstrekkelig med en nasjonal veileder som er tydelig på hvordan det best kan legges til rette for at elevene skal kunne delta på skolegudstjeneste i forbindelse med julehøytiden.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre viser til at skulegudsteneste tradisjonelt har vore ein del av den norske skulen og ein arena for formidling av kultur og tradisjon. Samstundes er det også viktig å ta omsyn til at stadig fleire elevar i skulen høyrer til andre trus- og livssynssamfunn.

Desse medlemenemeiner at elevar i Norge har godt av å læra om ulike religionar, og at det å vera til stades under religiøse seremoniar kan vera både fagleg relevant og fungera godt som eit avbrekk frå den tradisjonelle undervisinga. Likevel er det viktig at forbodet mot forkynning, jf. opplæringslova § 14-5, blir respektert.

Desse medlemene ser ikkje noko problem i at elevar deltek på skulegudsteneste som ein del av opplæringa innan religion, så lenge det blir presentert objektivt, kritisk og pluralistisk, slik det går fram av § 14-7 i opplæringslova.