Innledning

Avtale om handel og økonomisk partnerskap mellom EFTA-statene og India (heretter kalt «handelsavtalen») ble undertegnet i New Delhi 10. mars 2024.

Handelsavtalen omfatter bestemmelser om handel med varer, herunder opprinnelsesregler, handelsfasilitering, tekniske handelshindre, veterinære og plantesanitære bestemmelser og handelstiltak. Videre omfatter handelsavtalen handel med tjenester, investeringsfremme, offentlige anskaffelser, konkurranse, immaterielle rettigheter, handel og bærekraftig utvikling, institusjonelle bestemmelser og tvisteløsning.

Målsettingen med avtalen er å stimulere til økt samhandel, investeringer og økonomisk samarbeid mellom partene på en måte som fremmer økt verdiskaping og bærekraftig utvikling.

EFTA-statene har opptrådt som en samlet gruppe i forhandlingene og har forhandlet på basis av omforente forhandlingsposisjoner.

Da handelsavtalen anses som en sak av særlig stor viktighet, er Stortingets samtykke til ratifikasjon av avtalen nødvendig etter Grunnloven § 26 annet ledd.

Handelsavtalens hoveddel i engelsk originalversjon med oversettelse til norsk følger som trykte vedlegg til proposisjonen. Avtalens vedlegg overleveres Stortinget som utrykte vedlegg. Vedleggene i engelsk originalversjon er også tilgjengelige elektronisk på http://www.efta.int.

EFTAs forhandlinger med India er nærmere omtalt i kapittel 2 i proposisjonen. Nærings- og fiskeridepartementet har ledet den norske forhandlingsdelegasjonen, og Norge har hatt talspersonansvaret for forhandlingene om handel med varer, veterinære- og plantesanitære tiltak og kapittelet om handel og bærekraftig utvikling.

De viktigste forhandlingsresultatene fremgår av kapittel 3 i proposisjonen, og kapittel 4 redegjør nærmere for de enkelte bestemmelsene i handelsavtalen. Avtalen består av 13 kapitler og 16 vedlegg (2A-12A). Vedleggene utgjør en integrert del av handelsavtalen.

Nærings- og fiskeridepartementet tilrår at handelsavtalen mellom EFTA-statene og India ratifiseres. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.

Handelsavtalen med India vil bli gjennomført ved endring av tolltariffen. Nødvendige endringer vil også bli gjennomført i både vareførselsforskriften og tollavgiftsforskriften.

Komiteens behandling

Det er avholdt skriftlig høring i saken, hvor det innen fristen kom inn tre høringssvar. Høringsinnspillene kan leses på sakssiden på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tobias Hangaard Linge, Runar Sjåstad, Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve Grotle, Sveinung Stensland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, Jenny Klinge og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Prop. 35 S (2024–2025) Samtykke til ratifikasjon av avtale om handel og økonomisk partnerskap mellom EFTA-statene og India av 10. mars 2024. Komiteen viser til at avtalen om handel og økonomisk partnerskap mellom EFTA-statene og India ble undertegnet i New Dehli 10. mars 2024.

Komiteen viser til at India er verdens største demokrati og verdens mest folkerike land og har i dag verdens femte største økonomi. Komiteen viser til at India har hatt den høyeste økonomiske veksten blant verdens store land, med en årlig vekst på 6–7 pst. Komiteen viser til IMF (Det internasjonale pengefondet) sine anslag om at India med dagens vekstrate vil forbigå både Japan og Tyskland og bli verdens tredje største økonomi.

Komiteen viser til at varehandelen mellom India og Norge var på rundt 19 mrd. kroner i 2022, der 10 mrd. kroner var import fra India. Komiteen merker seg at viktige norske eksportprodukter til India er petroleumsprodukter, nikkel, kunstgjødsel, stål og aluminium, mens Norge i hovedsak importerer fiskefôr, kjemikalier, tekstiler og maskiner fra India.

Komiteen merker seg at målsettingen med avtalen er å stimulere til økt samhandel, investeringer og økonomisk samarbeid mellom partene på en måte som skaper økt verdiskaping og bærekraftig utvikling.

Komiteen merker seg at EFTA-statene har inngått og fornyet flere handelsavtaler de siste årene. Komiteen mener stabile og langsiktige frihandelsavtaler er selve grunnmuren for å sikre norske eksportbedrifter markedsadgang og konkurransedyktige vilkår i utlandet. Komiteen mener dessuten reduserte handelsbarrierer og økt handel med land rundt om i verden skaper stabilitet fra et geopolitisk og sikkerhetspolitisk perspektiv.

Komiteen viser til at EFTA i handelsavtalen blant annet fikk gjennomslag for tollfri markedsadgang for mer enn 90 pst. av varene Norge i dag eksporterer til India. Komiteen merker seg også at norske tjenesteytere sikres gode og stabile rammebetingelser i India, samt at det tilrettelegges for investeringer i India fra EFTA-statene.

Uttalelse fra utenriks- og forsvarskomiteen

Et utkast til denne innstillingen er forelagt utenriks- og forsvarskomiteen, som uttaler følgende:

«Utenriks- og forsvarskomiteen viser til næringskomiteens utkast til innstilling vedrørende Prop. 35 S (2024–2025) Samtykke til ratifikasjon av avtale om handel og økonomisk partnerskap mellom EFTA-statene og India av 10. mars 2024.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner at det trengst større samsvar mellom norsk utviklingspolitikk, beredskapspolitikk og handelspolitikk og meiner at avtala mellom EFTA og India i større grad enn tidlegare frihandelsavtaler ivaretar dette.

Desse medlemene merkar seg at avtala ikkje inneheld TRIPS pluss-element. Det manglande TRIPS pluss-elementet tener som døme på at det er ein utviklingspolitisk fordel å stå utanfor EU. Desse medlemene merkar seg også at avtala ikkje pålegg India å slutte seg til UPOV. Dette er ei positiv utvikling og bør reflekterast i andre nye EFTA-avtaler.

Desse medlemene merkar seg at avtala opnar for langt meir samhandel på teneste- og investeringsområdet. India er ein stor og potensielt sett viktig marknad for norske bedrifter. I denne samanhengen er det viktig å peika på at det er mogleg å auke norske investeringar og tenestehandel på ein måte som medverkar til lokal utvikling gjennom teknologisk overføring, bruk av lokalt tilsette og underleverandørar og heimfall. Desse medlemene merkar seg at avtala ikkje avgrensar India til å stille slike krav. Dette er ei positiv utvikling av norsk handelspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet merker seg at denne avtalen ikke hadde vært mulig å inngå dersom Norge var medlemmer av EU. At norsk næringsliv nå får bedre muligheter for eksport og investeringer i India viser fordelen ved å stå utenfor EUs tollunion. Det føyer seg inn i en rekke av handelsavtaler som sikrer norsk næringsliv bedre vilkår enn deres konkurrenter fra EU, som Thailand, Indonesia og Filippinene.

Medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til at Noreg og India har delvis samanfallande interesser når det kjem til retten til å subsidiere lokal matproduksjon og lagre mat for beredskap. Likevel er dette ikkje nemnt i avtala, til trass for at dette er eit av dei store stridstemaa i multilaterale handelsforhandlingar. Denne medlemen merkar seg at avtala legg avgrensingar på kvoter som verkemiddel for å avgrense import og eksport av matvarer. Sidan det ikkje ligg føre noka konsekvensutgreiing er det vanskeleg å vite kva komplikasjonar dette kan ha for norsk og indisk mattryggleik og beredskap.

Utenriks- og forsvarskomiteens øvrige medlemmer viser til sine respektive partiers merknader i næringskomiteens utkast til innstilling til Prop. 35 S (2024–2025) og har ingen ytterligere merknader.»