Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Mona Nilsen og Torstein
Tvedt Solberg, fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, fra
Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sigbjørn
Framnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre,
lederen Grunde Almeland, viser til Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Hilde Marie Gaebpie Danielsen, Kathy Lie, Christian Torset og Cato
Brunvand Ellingsen om en handlingsplan for å styrke døve og tegnspråklige
sine rettigheter og muligheter.
Representantforslaget viser til NOU 2023:20
Tegnspråk for livet – Forslag til en helhetlig politikk for norsk tegnspråk.
I NOU-en kom det frem gode og konkrete tiltak som forslagsstillerne
mener det er svært viktig å følge opp for å sikre døvesamfunnets
og tegnspråkliges språk og rettigheter.
Komiteen viser til
at utvalget bak NOU 2023:20 mente at det er behov for en ny tegnspråkpolitikk,
og la frem forslag til krafttak for å løfte norsk tegnspråk og en rekke
tiltak for å løse utfordringer knyttet til døves og tegnspråkliges
situasjon i samfunnet. Utvalget gjorde rede for forholdet mellom
døvesamfunnet og storsamfunnet og om undertrykking av døve.
Komiteen viser videre
til at forslagsstillerne løfter frem de seks hovedanbefalingene
fra NOU-en, som var:
Sørge for opplæring i tegnspråklige miljøer.
Sikre tidlig tilgang til tegnspråk.
Styrke kvaliteten i opplæringen.
Heve tegnspråkkompetanse.
Sikre tilgang til likeverdige tjenester.
Forskning og dokumentasjon.
Forslagsstillerne mener at de viktigste tiltakene
er dem som angår helse, arbeid, kultur og barn og unge.
Komiteen har invitert
til skriftlige innspill. En rekke organisasjoner og to enkeltpersoner
benyttet anledningen, og alle slutter opp om representantforslaget og
intensjonen bak. Flere påpeker at det er på høy tid med en handlingsplan,
og flere velger å løfte konkrete problemstillinger som bør tas med
i en handlingsplan.
Komiteen viser også
til svarbrevet fra kultur- og likestillingsministeren. Statsråden
viser til at NOU-en var på høring frem til 15. januar 2024, og at
det videre arbeidet koordineres av Kultur- og likestillingsdepartementet
(KUD), men at ansvaret for tiltakene foreløpig er fordelt mellom
seks departement. Statsråden skriver videre at hun i løpet av våren
vil invitere ulike parter og aktører til dialogmøte. Statsråden
avslutter med å vise til en ambisjon om å holde god fremdrift i
vurdering og oppfølging av utredningen. Det tas sikte på å rapportere til
Stortinget om oppfølgingen av NOU-en i budsjettproposisjonen for
2026.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er glade for at representantene
fra Sosialistisk Venstreparti setter fokus på døve og tegnspråkliges
rettigheter. Disse medlemmer støtter
intensjonen i forslaget.
Disse medlemmer viser
til at NOU 2023:20 inneholder 65 tiltak, og at utredningen har vært
på offentlig høring som ble avsluttet i januar 2024. Disse medlemmer viser til at KUD koordinerer
oppfølgingen av NOU-en, der ansvaret for de forskjellige tiltakene er
delt mellom flere departement. Det vises også til at det i forbindelse
med dette arbeidet er opprettet en arbeidsgruppe, og at hvert departement
har fått særskilt ansvar for tiltak i sin sektor.
Disse medlemmer viser
til svarbrev fra kultur- og likestillingsministeren, som understreker
viktigheten av å få til virkningsfulle og gode tiltak på feltet.
Her vises det til at arbeidet i de forskjellige departementene er
godt i gang, og at statsråden anbefaler at dette arbeidet bør fortsette,
da det er den mest effektive framgangsmåten for å kunne gjennomføre
politikken. Disse medlemmer viser også
til at språkloven som trådte i kraft i 2022, pålegger offentlige
organ et større ansvar for å verne om og fremme norsk tegnspråk.
Disse medlemmer mener
det allerede har tatt lang tid å følge opp NOU 2023:20, og er i
likhet med de andre partiene utålmodige med hensyn til oppfølgingen.
Samtidig er disse medlemmer bekymret
for at en handlingsplan kan forsinke oppfølgingen, noe som ikke
er ønskelig. Med bakgrunn i dette støtter disse medlemmer ikke
forslaget, og viser til at statsråden tar sikte på å rapportere
til Stortinget om oppfølgingen av NOU-en i budsjettproposisjonen
for 2026.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, viser til at regjeringen Solberg i august 2021
nedsatte Tegnspråkutvalget. Utgangspunktet for utvalget var formålet
med språklova, som blant annet er å sikre at offentlige organer
skal ta ansvar for å verne og fremme norsk tegnspråk. Kultur- og
likestillingsdepartementet mottok i juni 2013 NOU 2023:20 Tegnspråk
for livet – Forslag til en helhetlig politikk for norsk tegnspråk.
Høringsfristen på NOU-en var 15. januar 2024.
Flertallet viser
til at statsråden i sitt svarbrev til komiteen skriver at hun har
en ambisjon om å holde god fremdrift i vurdering og oppfølging av
utredningen. Hun tar sikte på å rapportere til Stortinget om oppfølgingen
av NOU-en i budsjettproposisjonen for 2026. Alle instansene som
deltok på komiteens høring, støttet opp om representantforslaget,
og flere var tydelige på at de mener det er på høy tid å se handling
fra regjeringen. Unge funksjonshemmede skrev i sitt høringsnotat
at de mener regjeringen på flere områder innen funksjonshemmede-feltet
trenerer oppfølging av prosesser de har igangsatt, og at oppfølging
av NOU 2025: 20 Tegnspråk for livet er en av disse. Den 28. januar
2025 uttalte Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
(FFO), til TV2 at regjeringen sover på jobb, og at manglende oppfølging
av denne NOU-en er toppen av isfjellet når det gjelder regjeringens
somling. Videre påpeker generalsekretæren at listen med saker og
løfter er lang, og sier det haster dersom regjeringen skal sikre
at disse sakene blir behandlet i inneværende stortingsperiode.
Komiteen deler
NOU-ens konklusjon om at norsk tegnspråk er under press, og at norsk
tegnspråk som opplæringsspråk står svakt. Det er en kritisk mangel
på språklig kompetente lærere, læremidler og forskningsbasert kunnskap
om tospråklig opplæring som skal gi barn ferdigheter i både norsk
tegnspråk og norsk. Det mangler også språkmiljøer hvor elevene får
mulighet til å lære og bruke tegnspråket spontant gjennom sosialisering
med andre barn og voksne. Det er i tillegg lite systematisk kunnskap
om språkstrukturen og tegnforrådet i norsk tegnspråk.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at mye av
dette også bekreftes i høringsnotatet fra Norges Døveforbund sine
lokallag. Med bakgrunn i dette er dette flertallet bekymret for
den sene fremdriften Kultur- og likestillingsdepartementet legger
opp til når det gjelder oppfølgingen av tiltakene i NOU-en.
Dette flertallet viser
til skriftlig innspill av 14. januar 2025 fra ISAAC Norge som løfter
inn at alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) burde vært en
del av utredningen. De skriver at tegnspråk og ASK har flere likhetstrekk,
og at ASK er et språk for de som mangler eller har et svært begrenset
tale- eller tegnspråk. De viser til et enstemmig stortingsvedtak,
vedtak 788 (2020–2021), som lød:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget med en sak om symbolspråk, der det foreslås hvordan
retten til symbolspråk kan innlemmes i språkloven.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at døve
og tegnspråkliges historie i Norge i mange år har vært preget av diskriminering
og brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Det er begått urett
og overgrep mot døve og tegnspråklige helt tilbake til 1800-tallet.
For eksempel var tegnspråk forbudt som undervisningsspråk i norske grunnskoler
fra 1880-årene og helt inn i 1970-årene. Det gikk kraftig ut over
læringen og førte til at mange barn og unge utviklet språkskam.
Selv om det har vært en positiv utvikling med tanke på anerkjennelse
av norsk tegnspråk, er det fortsatt en lang vei å gå for å sørge
for at alle døve og hørselshemmede barn får tilgang til gode nok
opplæringsmiljøer og arenaer for å lære tegnspråk.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til
at språkloven som trådte i kraft 1. januar 2022, slår fast at «norsk
teiknspråk er det nasjonale teiknspråket», og at norsk tegnspråk
som språklig og kulturelt uttrykk er likeverdig med norsk. Dette
setter norsk tegnspråk i samme situasjon som samiske språk, og har
på samme måte vært utsatt for fornorskning og undertrykking.
Disse medlemmer viser
til at NOU 2023:20 Tegnspråk for livet ble lagt fram i 2023. Denne
inneholdt mange forslag til gode tiltak som døve og tegnspråklige i
hele landet ønsker og ser fram til at gjennomføres. For å sikre
gjennomføring av tiltakene i NOU-en mener disse
medlemmer det er nødvendig med en konkret og forpliktende
handlingsplan som tar utgangspunkt i NOU-ens hovedanbefalinger.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
med en handlingsplan for å styrke døve og tegnspråklige sine rettigheter
og muligheter med konkrete og forpliktende tiltak hentet fra NOU
2023:20 Tegnspråk for livet – Forslag til en helhetlig politikk
for norsk tegnspråk.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, viser til at Norges Døveforbund i sitt høringsinnspill
særlig løfter fram punkt 1, 2, 3 og 4 i forslag til tiltak i NOU
2023:20 Tegnspråk for livet, som handler om tilgangen til norsk
tegnspråk for døve og hørselshemmede barn og unge. De mener ideologien
om at alle med ulike funksjonsnedsettelser skulle inkluderes i vanlig
skole og vanlige klasser, har slått svært uheldig ut for denne gruppen.
Den førte til at de fleste skolene for døve og hørselshemmede ble
lagt ned, noe som førte til at døve og hørselshemmede barn og unge
ble frarøvet naturlige språkarenaer hvor de kunne snakke tegnspråk
med andre likesinnede. Mange steder i landet er døve og hørselshemmede
barn og unge nå svært ensomme og alene om sitt språk. Det fører
til en språklig deprivasjon, hvor barna blir frarøvet sitt språk. Nyere
forskning sier at språkdeprivasjon kan føre til alvorlige tilpasningsvansker,
fordi de fleste samfunn er basert på språklig kommunikasjon (Glickman
& Hall, 2018).
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til
at Norges Døveforbund mener at en handlingsplan som inneholder disse
fire punktene, hvor det er fokus på å gi døve og hørselshemmede
barn og unge tilgang til norsk tegnspråk, vil bidra til å bremse
den språklige deprivasjonen.
Komiteen viser
til Nasjonalt fagorgan for tegnspråk og tolking (NFOTT) sitt høringsinnspill,
hvor de fremhever at tegnspråklige trenger andre tegnspråklige å
samhandle med, både i og utenfor opplæringen. Det er derfor viktig
at døve og hørselshemmede barn får tidlig tilgang til norsk tegnspråk.
I tillegg må kvaliteten i opplæringen styrkes, så døve og hørselshemmede
barn og unge får en likeverdig opplæring. Komiteen mener det
er viktig med innhenting av faglig kunnskap og vurdering fra fagmiljøene
innen døvefeltet og norsk tegnspråk, for å styrke kunnskapsgrunnlaget
hos departementene i vurderingen av de ulike tiltakene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
med tiltak for å styrke satsingen på tegnspråklige læremidler.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med sak om hvordan døve og hørselshemmede barn
og unge skal sikres tilgang til norsk tegnspråk og opplæring i og
på norsk tegnspråk, basert på kunnskap fra fagmiljøene innen døvefeltet
og norsk tegnspråk.»
Disse medlemmer viser
til at flere av høringsinstansene løfter fram behovet for dokumentasjon
og forskning, både for å kunne bevare døves historie og kultur for
fremtiden og fordi det er viktig for de døve og hørselshemmede som
lever i dag, å kjenne til sin historie. Mye av historien finnes
i dag spredt rundt i landet i ulike arkiver eller i private hjem.
Det er også stor mangel på digitalisering av eldre filmer og bilder
som viser eksempler på tegn og norsk tegnspråk. Arkiv for døve og hørselshemmede
(AFDH) sier i sitt høringsinnspill at dette er viktig for å dokumentere
hvordan norsk tegnspråk har utviklet seg over tid. NOU-en peker
også på at det er viktig at døves historie dokumenteres og formidles,
for det er den livsverdenen som tegnspråket formidler. Dokumentasjonen
av livet til språkbrukerne og livet i språksamfunnet må ses som
et rammevilkår for styrking av et nasjonalt tegnspråk. AFDH mener
dette viktige punktet kan følges opp gjennom et nasjonalt arkiv for
døve og hørselshemmede, noe de gjerne vil følge opp. Nasjonalt fagorgan
for tegnspråk og tolking løfter fram behovet for forskning og dokumentasjon
for å utvikle kunnskapen på feltet. Kunnskapen er viktig for å kunne
levere likeverdige tjenester for tegnspråklige. Det må derfor settes
av midler til forskning som omfatter døve, døvehistorien og norsk
tegnspråk. Forskning og dokumentasjon er også avgjørende for å avdekke
den urett som er begått mot døve og tegnspråklige i Norge. Disse medlemmer mener det er behov for
en prosess for å reparere forholdet mellom døvesamfunnet og storsamfunnet
og for å få rettferdighet for de som er utsatt for urett, og foreslår
at det nedsettes en kommisjon som kan ta ansvar for å løfte fram
døves stemmer og deres sannhet om sine livserfaringer. Kommisjonen
vil gi døvesamfunnet og den norske staten et sterkere grunnlag for
videre arbeid mot et likestilt samfunn med likeverdig deltakelse.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for og initiere at det opprettes et nasjonalt arkiv for
døve og hørselshemmede.»
«Stortinget ber regjeringen om å
utrede, med sikte på å opprette, en tilskuddsordning for forskning
på døve, døvehistorie og norsk tegnspråk.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen nedsette
en kommisjon med mandat til å granske den urett og de overgrep som er
begått mot døve og tegnspråklige i Norge, inkludert samiske døves
historie i Sápmi og hvordan fornorskningsprosessen har påvirket
samiske døves liv og helse. Kommisjonen skal videre foreslå tiltak
for å gjøre opp for den urett som er gjort, og de skader som har oppstått.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser også til innspill
fra Døves Media, som løfter fram behovet for redaktørstyrte nyhetsmedier
på norsk tegnspråk. Dette finnes ikke i dag. Ifølge innspillet fra
Døves Media, finnes det ikke noen mediestøtteordning for tegnspråklige
medier, noe de mener det er behov for. Døves Media får i dag tilskudd fra
Nasjonalbiblioteket slik at de kan produsere drama, dokumentar og
underholdning samt informasjonsvideoer til barn, unge og voksne
døve i Norge. Likevel mener de den norske mediepolitikken må legge
til rette for egne redaktørstyrte nyhetsmedier på tegnspråk. Mangelen
på dette er problematisk både språkpolitisk og i et tilgjengelighets-
og mangfoldsperspektiv.
Flertallet mener
at Norge må oppfylle menings- og ytringsfriheten for alle innbyggere
i henhold til FNs menneskerettserklæring, og at man derfor må legge
til rette for et godt nyhetstilbud på de språkene som i henhold
til språkloven er ansett som de norske språkene. Dette inkluderer
også norsk tegnspråk.
Flertallet viser
til merknad i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for
2025, der komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, fremhevet
at:
«Stortinget i 2026 skal vedta nye fireårige
styringssignaler for NRK og de direkte mediestøtteordningene. Dette
flertallet registrerer at det i dag ikke finnes noen tilskuddsordninger
som ivaretar tegnspråklige medier. Dette flertallet ber regjeringen
om at også de tegnspråklige mediene kan få tilskudd.»
Flertallet forventer
at dette er noe som departementet allerede følger opp, i tråd med
statsrådens svarbrev til komiteen.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
en egen mediestøtteordning for redaktørstyrte nyhetsmedier på tegnspråk.»
Komiteen vil
understreke døve og hørselshemmedes rett til å ha tilgang til hele
samfunnet. Studieforbundet Funkis løfter fram utfordringene med
deltagelse i fritidsaktiviteter, frivillige aktiviteter, politisk
engasjement med mer. Dette er aktiviteter som hovedsakelig foregår
utenfor vanlig arbeidstid, noe som gjør det utfordrende med tilgang
på tolketjenester samtidig som disse arenaene har lite tegnspråkkunnskap.
Frivillig sektor er sentral for demokrati og tillitsbygging og for
å leve likeverdige liv. Det er allerede et demokratisk underskudd
blant døve og hørselshemmede, og det er viktig å sikre døve og hørselshemmedes
mulighet til å delta også der. Man bør derfor i samarbeid med frivillig
sektor se på mulighetene for å styrke tegnspråkkompetansen i frivillig
sektor samt se på styrking og organisering av tolketjenesten.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til
at Studieforbundet Funkis framhever at det er sentralt at sektoren
er involvert i utarbeidelse av en handlingsplan. Norges Døveforbund
(NDF) viser til at det er behov for sterke tegnspråkarenaer i hele
landet, og at deres lokallag er de eneste i Norge som tilbyr slike
arenaer. De mener at sivilsamfunnet bør spille en større rolle i
å tilby offentlige tjenester, og at det derfor er behov for å styrke
NDFs lokalforeninger.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
hvordan den kan styrke sivilsamfunnets arbeid for inkludering av døve
og tegnspråklige, og i forbindelse med statsbudsjettet for 2026
foreslå en styrking av Norsk Døveforbunds lokalforeninger.»
Disse medlemmer viser
til at utfordringene for døve og tegnspråklige har to sider. Det
handler både om diskriminering av mennesker med funksjonsnedsettelse
og om faren for tap av døve og hørselshemmedes offisielle språk,
som også regnes som offisielt språk i Norge. En handlingsplan for
å styrke døve og hørselshemmedes rettigheter og muligheter handler
derfor både om å sikre at alle kan leve likeverdige liv, og om å bevare
et språk.
Disse medlemmer viser
også til at noen tilhører mer enn én minoritet, og at det også er
viktig i handlingsplanen at man løfter det arbeidet som gjøres for døves
rettigheter i Sápmi. Alle barn og unge har rett på tilrettelegging
og god opplæring, også samiske minoritetsbarn.
Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at døve og hørselshemmede samiske barn får et fullverdig opplæringstilbud
som inneholder både samisk, tegnspråk og norsk.»
«Stortinget ber regjeringen igangsette
et arbeid rettet mot å utdanne tolker som behersker norsk tegnspråk
og samisk.»