Behov for å utrede alternativer til Helseplattformen
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet,
viser til at Riksrevisjonen samlet sett vurderer at planleggingen, organiseringen
og innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge er sterkt kritikkverdig. Flertallet viser til skriftlig innspill
fra Den norske legeforening, som også mener at det er nødvendig
med en grundig utredning av konsekvensene av å avvikle Helseplattformen,
målt opp mot videreføring, for å få et godt informasjonsgrunnlag for
å vurdere om avvikling av Helseplattformen er den rette løsningen.
Legeforeningen skriver blant at:
«Når helsepersonell opplever at systemet
truer pasientsikkerheten, svekkes tilliten til både systemet og
ledelsen som har innført det. Situasjonen forsterker risikoen for
feil i pasientbehandlingen, og bidrar til utbrenthet blant personellet.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti
og Pasientfokus mener at det er nødvendig med en helhetlig
tilnærming til problemstillingene knyttet til Helseplattformen,
og at en videre utrulling av Helseplattformen bør stanses. Videre
bør det utarbeides analyser av konsekvensene ved å heve kontrakten
med Epic og avvikle Helseplattformen, parallelt med at det utredes
alternativer til Helseplattformen.
På bakgrunn av dette fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sørge for åpne og uavhengige økonomiske, samfunnsmessige og juridiske analyser
av konsekvensene ved å heve kontrakten mellom Helse Midt-Norge RHF
og Epic og å avvikle Helseplattformen, målt opp mot videreføring.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
alternativer til Helseplattformen.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen stanse
videre utrulling av Helseplattformen inntil konsekvensene ved avvikling
av og alternative modeller til plattformen er utredet.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener
det er nødvendig å stille ledelsen og styret i Helse Midt-Norge
RHF til ansvar for de alvorlige feilene som er begått.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti mener tilliten
til ledelsen er borte blant både ansatte og innbyggere.
Komiteens medlemmer
fra Høyre har over lang tid vært svært bekymret for konsekvensene
for pasientbehandlingen, pasientsikkerheten og de ansattes arbeidsforhold
knyttet til utfordringene ved innfasing av Helseplattformen i Helse
Midt-Norge RHF. Disse medlemmer viser
til at Stortinget ved flere anledninger har behandlet representantforslag
som omhandler utfordringene knyttet til Helseplattformen, og en
rekke rapporter har vist funn av kritiske feil som må rettes opp
for å ivareta kravet til forsvarlige tjenester. Disse medlemmer har
hele veien sett behov for å understreke at helse- og omsorgsministeren
har et særskilt ansvar for å påse og følge opp at implementeringen
er forsvarlig, at brukervennligheten forbedres slik at feil med
alvorlige konsekvenser unngås, og at Helse Midt-Norge RHF ivaretar
sitt sørge-for-ansvar.
Disse medlemmer viser
til sine merknader i Innst. 274 S (2023–2024) vedrørende representantforslag fra
Fremskrittspartiet (Dokument 8:52 S (2023–2024)) om å stanse videre
innføring av Helseplattformen og vurdere andre alternativer der
den er tatt i bruk. Ved Stortingets behandling av representantforslaget
sendte Høyre og flere andre partier en rekke spørsmål til statsråden
for å få mest mulig informasjon til Stortinget om hvordan situasjonen
var rundt forbedring av Helseplattformen og den videre implementeringen
i hele Helse Møre og Romsdal HF.
Disse medlemmer merker
seg at Stortingets flertall den gang ikke støttet Høyres forslag
om at Stortinget burde få en orientering om status og veien videre for
Helseplattformen. Disse medlemmer merker seg
videre at helse- og omsorgsministeren i sitt svarbrev til Stortinget
om Dokument 8:17 S (2024–2025), datert 29. november 2024, legger
vekt på at:
«Ansvaret for valg av løsning, innføring
og forsvarlig helsehjelp ligger til Helse Midt-Norge RHF, helseforetakene
i regionen og kommunene. Forarbeidet til Helseplattformen startet
i 2016, og kontrakten ble inngått i 2019. Altså under forrige regjering.»
Disse medlemmer synes
dette kan ligne på en ansvarsfraskrivelse fra nåværende regjering
og kjenner ikke til at Arbeiderpartiet uttrykte skepsis eller kritikk av
det valget Helse Midt-Norge RHF gjorde i årene 2016–2019, som en
oppfølging av Stoltenberg-regjeringens Meld. St. 9 (2012–2013) Én
innbygger – én journal, vedtatt av Stortinget. Disse
medlemmer merker seg videre at tidligere helse- og omsorgsminister
Ingvild Kjerkol i januar 2022, på et informasjonsmøte om Helseplattformen
med over 200 deltakere, kom med en tydelig oppfordring til kommuner
og fastleger om å ta i bruk Helseplattformen og fremsto personlig
engasjert i Helseplattformen som et utstillingsvindu for resten
av landet, omtalt i en artikkel på ks.no, «Helseplattformen: Oppfordring
fra helseminister Ingvild Kjerkol»:
«Et personlig engasjement for Helseplattformen kom
tydelig fram da helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol møtte
ordfører og kommunedirektører fra hele Midt-Norge.
Kjerkol mener det er viktig at kommuner og fastleger
i regionen tar Helseplattformen i bruk slik at den kan realiseres
som et virkelig pilotprosjekt og et utstillingsvindu for resten
av landet.»
Disse medlemmer vil
understreke at Stortinget ikke har kompetanse til å vurdere stans
i videre utrulling av Helseplattformen eller om hele systemet skal
erstattes av en annen løsning. Dette er et lovmessig ansvar som
ligger innenfor helseforetakets beslutningsmyndighet å vurdere. Disse medlemmer mener også at det vil
være et brudd på helseforetaksloven, som er vedtatt av Stortinget,
dersom Stortinget skulle vedta å avsette styret i Helse Midt-Norge
RHF slik Fremskrittspartiet foreslår, jf. Dokument 8:19 S (2024–2025). Disse medlemmer vil understreke at det
er den til enhver tid sittende helse- og omsorgsminister som har
det overordnede ansvaret for at pasienter og innbyggere får trygge, sammenhengende
og gode helsetjenester, og at helsepersonells viktige arbeid understøttes
av et godt fungerende pasientjournalsystem.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet stiller seg undrende
til representantene fra Høyre sin forståelse av Riksrevisjonens
rapport om Helseplattformen, Dokument 3:3 (2024–2025).
Disse medlemmer viser
til riksrevisorens fremleggelse av rapporten. Den viktigste forklaringen
på hvorfor Riksrevisjonen kommer med sterk kritikk, er hvordan prosjektet
ble startet, altså perioden 2015 til 2019:
«Man valgte å gå for én samlet løsning.
Ett stort, helhetlig system gjennom én anskaffelse. Framfor å anskaffe
flere av de beste systemene for ulike fagområder, og koble disse
sammen. Både Helse Midt-Norge og Helse- og omsorgsdepartementet
var godt kjent med at en slik kompleks løsning, som omfattet mange
aktører, innebar svært høy risiko.»
Disse medlemmer viser
til at representanter fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet en rekke
ganger i perioden rundt lånebevilgning, anbud og kontraktsinngåelse
advarte mot at prosjektet var for stort og for komplekst, at innretningen
på anbudet utestengte norske leverandører, og andre sentrale aspekter
ved prosjektet, slik det ble ledet av daværende helse- og omsorgsminister
Bent Høie.
Disse medlemmer viser
videre til riksrevisorens innledning ved fremleggelsen av Riksrevisjonens rapport:
«Konseptvalget ble heller ikke kvalitetssikret eksternt.
Like fullt innvilget Helse- og omsorgsdepartementet lån til Helse
Midt-Norge for å finansiere løsningen. Vi har altså funnet flere
svakheter med selve grunnlaget for å beslutte en så økonomisk og
samfunnsmessig stor og viktig investering. Konklusjonen vår er at
Helse Midt-Norges grunnlag for valg av konsept var mangelfullt,
og at konseptet innebar svært høy risiko. Her mener vi også Helse-
og omsorgsdepartementet burde gjort en grundigere vurdering. Både
av den samfunnsmessige nytten, og av kostnadene.»
Disse medlemmer merker
seg at helse- og omsorgsminister Vestre konstaterer det samme som
Riksrevisjonens konklusjon, altså at forarbeidene med Helseplattformen
i perioden 2016 til 2019 ikke var gode nok. Disse
medlemmer synes det kan ligne på en misforståelse fra Høyres
representanter når de beskriver svarbrevet som et forsøk på ansvarsfraskrivelse
fra helse- og omsorgsminister Vestre.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti
og Pasientfokus viser til at Riksrevisjonens rapport om Helseplattformen
konkluderer med at planleggingen, organiseringen og innføringen
av Helseplattformen er sterkt kritikkverdig. Rapporten peker på
at svakhetene har truet pasientsikkerheten og ført til at drift
og videreutvikling av systemet har blitt mer kostnadskrevende. Dette
fører også til at det økonomiske handlingsrommet til andre prioriterte
områder i helseregionen har blitt mindre. Gode digitale løsninger
for offentlige helsetjenester er ikke kun et regionalt ansvar. Helseplattformen
har blitt en stor økonomisk belastning, noe som igjen går ut over
pasientene. Det understreker behovet for overordna ansvar og er
et tydelig signal til regjeringa om å gripe inn. Den norske legeforening
skriver i sitt høringsinnspill til komiteen at:
«Sakskomplekset viser at alvorlig feil
og svikt får skje uten at noen holdes til ansvar. Vi ser dette i
lys av det vi mener er svakheter i foretaksmodellen generelt og
en spesielt ansvarpulveriserende modell for Helseplattformen spesielt.»
Disse medlemmer viser
til det ble påstått at helseforetaksmodellen skulle skape mindre
byråkrati og tydelige ansvarsforhold. Men utviklinga viser det motsatte.
Helseforetaksmodellen muliggjør en politisk ansvarspulverisering.
Disse medlemmer minner
om at helsepersonell på sykehuset lenge har advart om at Helseplattformen
er en tidstyv for den knappeste ressursen vi har i helsetjenestene,
nemlig helsepersonell. Ikke nok med at Helse Midt-Norge RHF ikke
fulgte opp de manglene og feilene som ble meldt inn, men de valgte
å presse gjennom innføring av Helseplattformen. Disse
medlemmer mener at digitalisering skal bidra til å løse utfordringer
og være avlastende, ikke være en tidstyv, slik Helseplattformen
har vært.
Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt støtter forslaget
om å avsette styret i Helse Midt-Norge RHF.
Disse medlemmer merker
seg videre at det i nysalderingen for statsbudsjettet 2024, jf.
Innst. 94 S (2024–2025), ble bevilget 200 mill. kroner ekstra for
å bedre brukervennligheten til systemet. Dette er penger som burde kommet
pasientene til gode, i stedet for å forsøke å sette noen nye sting
i et allerede mislykket lappeteppe.
Disse medlemmer understreker
videre at arbeidet med feilretting og utvikling av Helseplattformen
må fortsette for å redusere risikoen for pasientene. Parallelt bør
det igangsettes en prosess for å anskaffe et nytt journalsystem
som er trygt, effektivt og økonomisk bærekraftig. Det er avgjørende
å sikre at innbyggerne i Midt-Norge får et helsetilbud på nivå med
resten av landet.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
avsette styret i Helse Midt-Norge RHF.»
Komiteens
medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen instruere
Helse Midt-Norge RHF om å intensivere arbeidet med å forbedre Helseplattformen.
Parallelt med dette skal Helse Midt-Norge RHF instrueres om å igangsette
en prosess med å anskaffe et nytt journalsystem som er trygt for
pasientene, effektivt og mer økonomisk bærekraftig i et langt perspektiv.»