Et styrket virkemiddelapparat

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at et løft for kreative næringer er avhengig av at virkemiddelapparatet samles, fornyes og forsterkes. Disse medlemmer viser blant annet til næringskomiteens høring, der Norske Billedkunstnere påpekte at underskogen av enkeltstående kulturprodusenter/kunstnere i dag faller mellom to stoler. Det samme påpeker NOPA (Norsk forening for komponister og tekstforfattere). NOPA viste til at mange i musikkbransjen ikke er «kunstneriske nok» til å nå opp i statlige ordninger gjennom Kulturdirektoratet, samtidig får de gjerne beskjed om at kunst og kultur ikke ses på som innovativt nok for Innovasjon Norge. Forleggerforeningen understreket på sin side at Innovasjon Norges virkemiddelapparat ikke er tilstrekkelig for kreative næringer. Forleggerforeningen pekte også på at evalueringen av Kulturrådets satsing på kreative næringer viser at ordningen som nå er nedlagt, fungerte, og at tilsvarende virkemidler bør gjenopprettes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at det må etableres et styrket apparat som kan bidra til produksjon, distribusjon, internasjonal vekst, bedriftsutvikling og innovasjon. Dette må inkludere de etablerte feltene innenfor kreative næringssatsinger som utøvende kunst, visuell kunst, musikk, litteratur, film, dataspill, TV, radio, trykte medier, arkitektur, design, reklame og kulturarv. Samtidig må man være åpen for nye kreative felt, særlig innenfor teknologi og bygging av immaterielle verdier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens svarbrev og Nærings- og fiskeridepartementets «Veikart for kreativ næring» (2024). Disse medlemmer ser det som viktig at opphavsrettigheter knyttet til bruk og utnytting av immaterialrettigheter står sterkt, og viser til at Kultur- og likestillingsdepartementet er i ferd med å innføre digitalmarkedsdirektivet i norsk rett, som skal bidra til å styrke rettighetshavernes posisjon. Dette gjelder for eksempel ved forhandlinger om bruk av rettigheter i møte med store teknologiplattformer og ved digital og grensekryssende bruk av beskyttet innhold.

Parallelt med å se på hvordan man kan tilpasse det eksisterende virkemiddelapparatet, mener komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne at det bør det vurderes å opprette en egen organisasjon som har som hovedoppdrag å støtte næringskjeden for kulturelle og kreative næringer, med særlig oppmerksomhet på eksport. Dette kan være et selskap etter inspirasjon fra Innovasjon Norge, men som i mindre grad baserer støtte på innovasjonskriterier, men jobber strategisk med å støtte den kreative industrien, i samarbeid med sentrale aktører, relevante organisasjoner, utenrikstjenesten og det eksisterende virkemiddelapparatet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede, med sikte på å opprette, en egen organisasjon eller et selskap som skal gi næringsstøtte og forvalte ordninger som investeringsfond og låne- og garantiordninger rettet mot kreative næringer.»

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig, og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2025, overføre det konstitusjonelle ansvaret for kulturfremme fra Utenriksdepartementet til Kultur- og likestillingsdepartementet. Regjeringen bes også vurdere hvordan samarbeidet og beslutningslinjer mellom departementene kan tydeliggjøres.»

«Stortinget ber regjeringen etablere et eget samlet oppdrag for eksport av kreative næringer med mål om å øke den norske markedsandelen internasjonalt.»

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte opprette et eget kompetanseprogram for kreative næringer og om nødvendig fremme forslag om bevilgninger i forbindelse med framleggingen av statsbudsjettet for 2026.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener en forutsetning for støtte gjennom virkemiddelapparatet er at kulturnæringen er markedsrettet, slik at den i størst mulig grad finansieres gjennom eget publikum og er fri fra politisk styring. Disse medlemmer mener det ikke er en politisk oppgave å avgjøre hva som er gode kulturuttrykk, for eksempel gjennom offentlig støtteordninger, og at kreative næringer derfor på sikt bør rustes opp til å kunne stå på egne bein uten offentlig støtte.

Forutsigbare og konkurransedyktige virkemidler

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at internasjonal vekst forutsetter at norske bedrifter konkurrerer på like vilkår som i andre land. Ambisjonen om å ta en internasjonal posisjon, krever internasjonale rammebetingelser. For filmindustrien er for eksempel den rammebaserte insentivordningen som ble introdusert i 2016, et virkemiddel som har som hensikt å bidra til økt konkurransekraft. Utfordringen er imidlertid at den økonomiske rammen i ordningen har variert fra år til år, og refusjonsrammen er som regel alltid betydelig mindre enn etterspørselen har vist seg å være. Lignende ordninger har ingen maksimal grense for refusjon, og flere har heller ingen grense for hvor mye som kan tildeles per produksjon. Mange andre land har regelstyrte insentivordninger, det vil si at refusjon er garantert så lenge produksjonen oppfyller kravene i den aktuelle ordningen.

Disse medlemmer vil blant annet peke på høringsinnspillet fra Den nasjonale filmkommisjonen, der det ble fremhevet at en forsterket insentivordning for film- og serieproduksjon vil føre til økt kultureksport, økte eksportinntekter, økt aktivitet, investering og økte inntekter til vare- og tjenesteleverandører i norske vertskommuner, økt sysselsetting, bedre og mer rettferdige rammevilkår og konkurransebetingelser for norske aktører og teknologi- og kompetanseoverføring mellom ulike næringer.

Disse medlemmer vil også understreke at ringvirkningene og den samfunnsøkonomiske effekten av den norske insentivordningen frem til nå viser 4,7 kroner i verdiskaping for hver krone som betales ut i refusjon. Olsberg-rapporten fra 2023 viser også at ved å styrke og innføre en regelstyrt ordning fra 2024 vil insentivordningen kunne skape 1 850 nye arbeidsplasser innen 2029.

Disse medlemmer viser til at markedet er i rask utvikling, og mens Norge venter, blir konkurransesituasjonen stadig tøffere. Mange andre land videreutvikler teknologi, infrastruktur, internasjonale nettverk, kompetanse og mer. Det ligger et uforløst næringspotensial i filminsentivordningen. Den trenger et løft, som er første skritt mot å gjøre ordningen regelstyrt. Ordningen tiltrekker seg flere internasjonale storproduksjoner til Norge. Den bidrar til å sysselsette norske filmskuespillere, regissører og manusforfattere og andre yrker i filmbransjen, og den bidrar til å øke kompetanse og kunnskap i bransjen. I tillegg nyter hotell- og servicenæringen og andre lokale næringsaktører godt av ordningen, fordi produksjonene som gjøres lokalt, benytter seg av deres tjenester.

Disse medlemmer viser videre til høringsinnspillet fra mediefondet Zefyr AS, hvor det helt riktig påpekes at det eksisterer flere offentlige støtteordninger for kreative næringer, men at det i veldig liten grad er tilgang på kompetent risikokapital for disse næringene. Støtteordninger er vesentlige for et rikt kulturliv, særlig i et lite land som Norge, men denne typen finansieringskilder medfører ofte kompliserte og til tider byråkratiske prosesser som i liten grad imøtekommer den dynamikken kreative næringer behøver – særlig når fokus skal være på utvikling av næringer. Disse medlemmer er videre enige med modell og retningslinjer for et mulig fond, slik også Zefyr påpeker, blant annet at det overordnede målet skal være avkastning, det skal være en langsiktig investeringshorisont og ha særlig fokus på internasjonal kompetanse.

Et slikt fond vil kunne sysselsette offentlig investeringskapital, og i motsetning til støtterordninger vil kapitalen resirkuleres og, om gjort riktig, akkumuleres – samtidig som man bygger bransjene.

Disse medlemmer peker dessuten på at både hovedorganisasjonen Virke og Musikkindustriens Næringsråd under næringskomiteens høring etterlyste nye og/eller utvidede låne- og garantiordninger som effektive virkemidler for å etablere bedre rammevilkår for kreative næringer i Norge.

Disse medlemmer vil dessuten understreke at et av de viktigste tiltakene som vil kunne øke konkurransesituasjonen for kreative næringer i Norge, er et mer ryddig og forutsigbart merverdiavgiftsregelverk for kreative næringer. I dag er særlig merverdiavgiftsregelverket uoversiktlig, administrativt belastende og konkurransevridende. En forenkling av dagens regelverk for kreative næringer med mål om å innføre en fast merverdiavgift på kulturområdet vil være et tiltak som motvirker blant annet utflagging av viktig næringsvirksomhet. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at en slik opprydning og forenkling ikke er motstridende til at det fortsatt kan være momsfritak for blant annet litteratur og nyheter. Disse medlemmer viser til at nesten samtlige aktører som deltok på næringskomiteens høring, var spesielt opptatt av dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke rammen for insentivordningen for filmproduksjon i forbindelse med fremlegging av revidert nasjonalbudsjett 2025, med mål om å gjøre den til en regelstyrt, rettighetsbasert refusjonsordning.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en oppdatert utredning om merverdiavgiftsgrunnlaget på kulturområdet, hvor det utredes for de tre nivåene null mva.-sats, lav mva.-sats og full mva.-sats, med mål om å etablere et nytt og forutsigbart merverdiavgiftssystem for hele kulturområdet.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede nærmere hvilke økonomiske insentiver som kan bidra til mer investeringskapital i kreative næringer, blant annet et eget investeringsfond rettet mot de kreative næringene og/eller nye eller utvidede låne- og garantiordninger for kreative næringer.»

Opphavsrettigheter og statistikk

Komiteen viser til at omfanget og betydningen av de immaterielle verdiene øker globalt, og store og sterke internasjonale aktører tar stadig til seg større markedsandeler. Dette gjør det vanskeligere for norske rettighetshavere å opparbeide seg kataloger og leve av det de skaper. Norske opphaveres immaterielle rettigheter blir kjøpt og ender opp i kataloger i andre land som skaper store verdier. Komiteen mener at det derfor er behov for en strategi for immaterielle verdier innenfor kreative næringer med mål om bedre sikring og utnytting av immaterielle verdier og rettigheter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at kultur- og likestillingsdepartementet jobber med endringer i åndsverkloven og har fått over 80 innspill i arbeidet med denne. Disse medlemmer mener at det er viktigere å sikre framdrift i dette arbeidet enn å sette i gang arbeidet med en ny strategi. Disse medlemmer viser til at digitaliseringen har skapt nye muligheter for kreative næringer, men også utfordringer knyttet til at andre land forvalter og tjener penger på vegne av immaterielle verdier skapt i Norge. Disse medlemmer viser videre til «Veikart for kreativ næring» (2024), hvor et av tiltakene er at Patentstyret skal prioritere opplæring av samarbeidspartnere om rettigheter og videreutvikling av digitale læringsplattformer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser igjen til næringskomiteens høring, hvor det ble uttrykt stor støtte til forslaget om å styrke opphavsrettigheten til immaterielle verdier, spesielt bruk av slike i forbindelse med kunstig intelligens. Flertallet er for eksempel helt enig med Forleggerforeningen om at det er svært viktig at innføring av EUs digitalmarkedsdirektiv (DSM) i norsk rett anerkjenner produsentrettigheter også på litteraturfeltet. Regjeringen har foreslått å innføre DSM ved endring i åndsverkloven, som øker bruken av tvangsbestemmelser og fribruksbestemmelser uten eller med svært lav kompensasjon. Dette svekker rettighetshavere juridisk og økonomisk og svekker litteraturnæringens insentiver.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil til slutt peke på at det er en stor utfordring at det fortsatt mangler helhetlig innsikt og sammenlignbare tall på verdiskaping innenfor kreative næringer. Utfordringen er ikke mangel på kilder og kunnskap om selve sektoren og tilhørende bransjer, men mangelen på sammenlignbare tidsserier. Statistisk sentralbyrå må derfor få i oppdrag å få inn flere kategorier som måler innovasjon og omsetning, og som dermed kan vise hva tjenestene bidrar med på samfunnsnivå.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for immaterielle verdier innenfor kreative næringer med mål om bedre sikring og utnytting av immaterielle verdier og rettigheter.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det nasjonale statistikkprogrammet, som setter rammene for hvilke områder Statistisk sentralbyrå og andre offentlige myndigheter skal produsere statistikk om, utvides til å omfatte måling av innovasjon og omsetning for kreative næringer.»