Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Kirsti Leirtrø og Agnes Nærland
Viljugrein, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet,
Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, fra Venstre,
Grunde Almeland, og fra Miljøpartiet De Grønne, Sigrid Zurbuchen
Heiberg, viser til Dokument 3:14 (2023–2024) Riksrevisjonens
undersøking av styresmaktene sitt arbeid med å redusere forseinking
og innstillingar på jernbanen, der Riksrevisjonen har undersøkt
styresmaktenes arbeid med å redusere forsinkelser og innstillinger
i togtrafikken. Undersøkelsen omfatter i hovedsak perioden 2016–2023,
men med noen statistiske blikk tilbake til 2010. Komiteen viser
til at tilstanden i togtrafikken har vært gjenstand for Riksrevisjonens
undersøkelser over tid, blant annet i Dokument 3:11 (2016–2017)
Riksrevisjonens undersøkelse av effekten store investeringer i jernbanen
har på togtilbudet. Riksrevisjonens oppfølging av denne i Dokument
3:1 (2021–2022) Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner,
som er behandlet av Stortinget, viste en negativ utvikling når det
gjaldt forsinkelser og innstillinger. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
bemerket da i sin innstilling at Riksrevisjonen burde følge utviklingen
videre. Det har Riksrevisjonen gjort gjennom denne rapporten.
Komiteen merker
seg at tallene fortsatt viser en negativ utvikling, både når det
gjelder forsinkelser og innstillinger. Dette skjer på tross av at
det er brukt betydelige midler både til drift, vedlikehold og utvikling,
og ikke minst til investering i nye og bedre togstrekninger. Komiteen vil understreke alvoret ved
at forsinkelser og innstillinger påvirket nærmere 19 millioner passasjerreiser
i 2023. Det er stor avstand mellom de oppnådde resultatene og måltallene
som er satt for punktlighet. Økt bruk av tog som en del av kollektivtransporten
er et klart mål, og kan vanskelig oppnås gjennom slike resultater.
Målet for Riksrevisjonens undersøkelse har vært
å belyse årsaker til forsinkelser og innstillinger, samt å vurdere
hvordan styresmaktene har arbeidet for å redusere dette. Komiteen viser til at Riksrevisjonen
som et resultat av arbeidet med rapporten konkluderer med følgende:
-
Omfanget av forsinkelser
og innstillinger har økt.
-
Målene for driftsstabilitet har ikke vært
nådd på flere år.
-
Iverksatte tiltak og sentrale virkemidler
har hatt liten effekt på måloppnåelsen.
-
Jernbaneinfrastrukturen
har vært for dårlig vedlikeholdt og har manglet fornyelse.
-
Samordningen av aktører og virkemidler
har vært for dårlig.
-
De økonomiske insentivene har i for liten
grad bidratt til å forebygge driftsavvik.
-
Ruteplanen har ikke vært robust.
Komiteen merker
seg at Riksrevisjonen med dette som bakgrunn fremmer følgende kritikk:
Komiteen ser
at statsråden i sitt svarbrev slutter seg til Riksrevisjonens funn.
Statsråden viser for øvrig til at Norge skiller seg fra mange andre
europeiske land gjennom at store deler av jernbanenettet er gammelt med
over 92 pst. enkeltspor. Statsråden peker videre på at det nå er
satt i gang en rekke tiltak som skal bedre togtilbudet og øke både
punktligheten og regulariteten, og bekrefter at han vil følge dette
tett videre.
Komiteen viser til
at rapporten peker på at feil ved infrastrukturen står for de fleste
hendelsene. Dette gjelder feil ved sporet, feil i signal- og sikringsanlegget, eller
feil ved strømforsyningen. Samordning av ressursene og målrettet
innsats på vedlikehold må til for å snu utviklingen.
Komiteen viser til
at Riksrevisjonen kommer med følgende anbefalinger:
-
Riksrevisjonen anbefaler
at Samferdselsdepartementet følger opp den dårlige måloppnåelsen
med flere tiltak som kan bidra til å redusere forsinkelser og innstillinger.
-
Riksrevisjonen anbefaler at departementet
sørger for
-
at Bane NOR bruker
bevilgede midler til å gjennomføre vedlikeholds- og fornyelsestiltak
som har størst effekt på driftsstabiliteten
-
at aktørene får virkemidler og insentiv
som fremmer en punktlighetskultur i jernbanesektoren
-
at styringen og samordningen blir bedre
-
at ruteplanen er robust
Komiteen ser
rapporten fra Riksrevisjonen som en viktig og god oppfølging av
tidligere funn og forventer at statsråden følger opp og rapporterer
tilbake til Stortinget om resultatutviklingen. Komiteen slutter seg
til Riksrevisjonens konklusjoner, kritikk og anbefalinger.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre,
viser også til Innst. 386 S (2020–2021) om Riksrevisjonens kontroll
med forvaltningen av statens interesser i selskaper – 2019 og komiteens
høring i rapportvedlegg til Dokument 3:2 (2020–2021) Riksrevisjonens
undersøkelse av Bane NORs drift, vedlikehold og investeringer, der
komiteen uttalte:
«Komiteen viser til at løyvingane til
jernbanen har vore auka betydeleg dei seinaste åra, både til investeringar
og vedlikehald, men at etterslepet er blitt større. Komiteen viser
vidare til Riksrevisjonen sin kritikk om at driftsstabiliteten i
jernbanenettet ikkje er betra sidan Bane NOR vart oppretta, og at
vedlikehaldsetterslepet har auka til over 20 mrd. kroner ved inngangen
til 2020. Komiteen merkar seg at Frimannslund meinte at etterslepet
ideelt sett burde vore ned mot null, og at det ikkje går veldig
mykje lenger, slik som det held på no. Komiteen registrerer også
at samtidig med at det vert gjort omfattande investeringar i store
investeringsprosjekt, så har Bane NOR ifølgje Riksrevisjonen ikkje
god nok kontroll med kostnadane.»
Etter flertallets syn
kunne undersøkelsen med fordel ha gitt Stortinget et mer helhetlig
bilde av forholdet mellom investeringer, kostnadskontroll og tilbudet til
de reisende på jernbanen.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, ser med stor bekymring på at omfanget av forsinkelser
og innstillinger på jernbanen øker, til tross for de økte midlene
til sektoren over år. Transportsektoren står for store utslipp,
og skal klimamålene nås, må flere reise med tog. Dette
flertallet viser til Jernbanedirektoratets kundeundersøkelser, som
viser at det viktigste for de reisende er at toget går og ikke blir
forsinket. Med det omfanget av forsinkelser og innstillinger vi
nå ser, risikerer vi at mange mister motet, slutter å reise med
tog og i stedet velger mer forurensende transportformer som fly
eller bil.
Dette flertallet viser
til at Riksrevisjonen trekker frem dårlig samordning som en av årsakene
til utfordringene i sektoren. Riksrevisjonen peker på at jernbanesektoren
er fragmentert med mange ulike aktører. Riksrevisjonen skriver at
«nokre mindre feil hos ein eller fleire
aktørar kan få konsekvensar for jernbanesystemet samla sett»
og at
«undersøkinga viser at fleire av aktørane
i sektoren manglar tydelege insentiv til å handle til det beste
for jernbanesystemet samla sett» (side 17).
Dette flertallet mener
dette er en direkte konsekvens av regjeringen Solbergs jernbanereform,
som delte jernbanesektoren opp i mange ulike selskaper. Dette flertallet mener oppsplittingen
har gjort det vanskeligere å plassere ansvar og drive politisk kontroll av
sektoren, og derav fått negative konsekvenser for togtilbudet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er positivt
at regjeringen nå er i gang med å gjennomføre tiltak som bidrar
til bedre samordning blant annet knyttet til departementets styring
av sektoren, en tydeligere rolle- og ansvarsdeling og et mer samordnet
arbeid for å bedre driftskvaliteten.
Komiteen viser til
at signalfeil er den største årsaken til forsinkelsestimer, og den
nest største årsaken til innstillinger. Det nye digitale signalsystemet
ERMTS er under innføring, og komiteen viser
til samferdselsministerens svarbrev til Riksrevisjonen, hvor det
fremgår at «det nye signalsystemet skal tas i bruk trinnvis på hele jernbanenettet
frem mot 2034». Komiteen vil peke på
de betydelige forsinkelsene i implementeringen av ERMTS, og slutter
seg til Riksrevisjonens vurdering på side 15 av at
«forseinkinga i ERTMS-prosjektet inneber
risiko for at feil i signal- og sikringsanlegget vil vere eit vedvarande
problem i fleire år framover».
Komiteen vil
også uttrykke bekymring for at utfordringene knyttet til ERTMS-prosjektet
i tillegg medfører forsinkelser og økte kostnader for viktige tilbudsforbedringsprosjekter,
som beskrevet i Samferdselsdepartementets budsjettforslag for 2025
i Prop. 1 S (2024–2025).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser at en gjennom regjeringens
revidering av signalplan og en tydeliggjøring av plansystemet i
sektoren er i gang med å minimere risikoen og de negative konsekvensene
av forsinkelsene ved implementeringene av ERTMS, men mener det også
er viktig at Samferdselsdepartementet identifiserer ytterligere
tiltak for å minimere de negative konsekvensene.
Komiteen vil
understreke viktigheten av at Samferdselsdepartementet så raskt
som mulig identifiserer tiltak for å minimere risiko og de negative
konsekvensene av forsinkelsene i implementeringen av ERMTS.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet viser til at bevilgningene til jernbane
over få år har blitt fordoblet, og der en av hovedmålsettingene
har vært høy driftsstabilitet. Dette medlem merker
seg at målsettingen ikke er nådd, og at feil på infrastrukturen
koster togkundene mer enn 600 mill. kr i året. Dette
medlem mener at tilstanden for norsk jernbane er uholdbar,
og at den negative utviklingen som oppleves, utvilsomt er regjeringens
ansvar. Dette medlem merker seg at det
over tid har vært rapportert om dårlig måloppnåelse for jernbanen
med flere forsinkelser uten tilstrekkelig oppfølging fra departementet.
Dette medlem mener
det tidligere var store utfordringer med strukturen i jernbanesystemet,
der det var uklart hvem som hadde ansvaret for de ulike oppgavene
i sektoren. Jernbanereformen ryddet opp i dette og laget en ny struktur
med en klar ansvarsfordeling. Dette medlem legger
til grunn at det er Samferdselsdepartementets oppgave å sørge for
helheten i sektoren. Dette medlem mener
at jernbanens manglende troverdighet som stabil transportaktør viser
at regjeringen og departementet har sviktet sitt oppdrag.
Dette medlem viser
til at Jernbanedirektoratet har som oppgave å sørge for samordning
i sektoren og at det blir lagt et grunnlag for god kapasitetsutnyttelse,
stabil drift og et kundevennlig transporttilbud. Dette medlem mener
at Jernbanedirektoratet har sviktet i sitt oppdrag og ikke fulgt
opp sin oppgave om samordningsansvar etter jernbanereformen. Videre
har Samferdselsdepartementet sviktet i sin oppfølging av direktoratet. Dette medlem mener det var gode grunner til
å opprette Jernbanedirektoratet som del av jernbanereformen. Praksis
viser imidlertid at jernbanedirektoratet fremstår som overflødig,
og at oppgavene bør ivaretas av departementet. Dette
medlem mener at å overføre Jernbanedirektoratets oppgaver
til departementet vil sørge for både en nødvendig ansvarliggjøring og
en frigjøring av ressurser som kan brukes på andre oppgaver i sektoren. Dette medlem viser i denne sammenheng
til Fremskrittspartiets forslag om endringer i jernbanereformen,
jf. Dokument 8:79 S (2023–2024) og Innst. 240 S (2023–2024), og
fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
å overføre Jernbanedirektoratets oppgaver til Samferdselsdepartementet.»
Komiteens medlem
fra Rødt er enig i at dagens organisering av jernbanen klart
bidrar til problemene vi står i, men mener samtidig at en prosess
for å samle jernbanen ikke kan konkludere før den er startet, slik
forslaget fra Fremskrittspartiet i realiteten legger opp til. Selv
om målet etter dette medlems syn må være
å samle norsk jernbane under en felles paraply og i offentlig regi,
hvor alle drar i samme retning, så er det ikke mulig å si nøyaktig
hvordan en slik organisasjon bør se ut og fungere. Dette
medlem understreker viktigheten av at en samling av jernbanen
må skje i tett dialog med de ansatte og deres organisasjoner, slik
at vi ikke nok en gang får en reform over hodene på dem som faktisk
kjører togene og utfører vedlikeholdet.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet viser til at jernbanesektoren er preget
av et for svakt vedlikehold, manglende fornying og et vedlikeholdsetterslep
som fortsatt er økende. Dette medlem legger
til grunn at dersom denne utviklingen får fortsette, vil problemene
med driftsavbrudd bare øke i omfang. Dette
medlem viser til at det er Bane NOR som er ansvarlig for jernbaneinfrastrukturen,
vedlikehold og fornying. Det er uholdbart at Bane NOR fortsatt planlegger
for et vedlikehold av infrastrukturen som ikke sørger for at videre
forfall opphører. Det er imidlertid, etter dette
medlems oppfatning, Samferdselsdepartementets ansvar å sette
Bane NOR i stand til kapasitetsmessig å kunne stoppe forfallet. Dette medlem mener at regjeringen og
Samferdselsdepartementet har sviktet i å gi Bane NOR tydelige styringssignaler
og økonomisk forutsigbarhet til å kunne forvalte sitt ansvar for
infrastrukturen. Dette medlem forventer
at regjeringen umiddelbart tar ansvar for å gi Bane NOR nødvendig
forutsigbarhet og rammebetingelser for å kunne stoppe forfallet
i jernbaneinfrastrukturen, og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at Bane NOR får rammebetingelser til å kunne planlegge for et
nivå på vedlikehold og fornying som stopper forfallet på jernbaneinfrastrukturen.»
Komiteens medlem
fra Rødt deler vurderingen til Fremskrittspartiet om at Bane
NOR må settes i stand til å planlegge for et nivå på vedlikehold
og fornying som stopper forfallet på infrastrukturen. Det trengs en
forpliktende plan over flere år om å først trappe opp kapasiteten
og deretter trappe opp det faktiske vedlikeholdet. Dette
medlem viser til Rødts øvrige merknader i denne saken hvor
spørsmålet er redegjort for mer i detalj, men påpeker at dette er
problemstillinger som må håndteres gjennom statsbudsjettet. Dette medlem viser til Rødts alternative
forslag til statsbudsjett for 2025, hvor det er foreslått å sette
av 100 mill. kroner til formålet «opptrappingsplan Bane Nor: Flere
ansatte, planlegge for mer vedlikehold fremover».
Dette medlem viser
til regjeringen Solbergs jernbanereform, som i praksis var en reform
for oppsplitting og konkurranseutsetting av jernbanen. Konsekvensen
av reformen er en stor økning i byråkrati og antall direktører,
samtidig som sektoren har utviklet seg i feil retning. Dette medlem vil her spesielt trekke frem:
Jernbanen er dyrere i drift enn før. Vedlikeholdsetterslepet er
økt. Forsinkelser og innstillinger er økt. Det er blitt vanskeligere
å orientere seg for de reisende. Gjennomgående reiser er blitt dyrere
og rabattordningene mer uoversiktlige. Anbudsmodellen svekker både departementets
og Stortingets styringsmulighet og de ansattes medvirkningsmulighet. Dette medlem viser til at å vurdere konsekvensene
faller utenfor formålet til Riksrevisjonens undersøkelse, men merker
seg at Riksrevisjonen blant annet skriver at «Jernbanesektoren har
ei fragmentert organisering med mange aktørar», og videre at «det
er kritikkverdig at aktørane og bruken av verkemiddel har vore for
dårleg samordna». Dette medlem ser mange
av problemene Riksrevisjonen påpeker i undersøkelsen i direkte sammenheng med
jernbanereformen et tiår tilbake.
Dette medlem viser
til at Bane NOR har begrenset kapasitet til å øke fornyingen av
jernbaneinfrastruktur på kort sikt. For 2025 vurderer Bane NOR at
de bare kunne nyttiggjort seg en økt bevilgning på om lag 300 mill.
kroner utover de om lag 5,5 mrd. kronene som er foreslått i statsbudsjettet.
Det tilsvarer en økning på bare 5,45 pst. Dette
medlem viser til Nasjonal transportplan 2025–2036. Der er
det anslått et gjennomsnittlig årlig bevilgningsbehov i tolvårsperioden
på 8,1 mrd. kroner for å unngå at vedlikeholdsetterslepet fortsetter å
øke. I tillegg kommer behovet for ordinære investeringer i fornyelse
av infrastruktur. Dette medlem viser til
Riksrevisjonens undersøkelse, som viser at om lag én av fire forsinkelsestimer
og over halvparten av alle ikke-planlagte innstillinger kan forklares
med feil i og ved sporet, feil ved signalanlegget og feil ved strømforsyningen.
Undersøkelsen ser dette i sammenheng med det stadig økende vedlikeholdsetterslepet.
Med tradisjonell beregningsmetode for vedlikeholdsetterslep har
etterslepet økt sammenhengende i perioden 2019 til 2024, og etterslepet
var høyere i 2024 enn ti år tidligere. Dette
medlem konkluderer derfor med at det er behov for en opptrappingsplan
for vedlikehold og fornying av jernbaneinfrastruktur, som i tillegg
til økte bevilgninger direkte til fornying også må inkludere økte
bevilgninger til styrking, drift og flere ansatte i de operative
delene av Bane NOR, slik at foretaket faktisk får kapasitet til
å utføre alt arbeidet som trengs.
Dette medlem viser
til at Samferdselsdepartementet fra og med statsbudsjettforslaget
for 2025 har endret beregningsmetode for vedlikeholdsetterslep på jernbanen.
Den nye beregningsmåten tar hensyn til reell levetid på infrastrukturen,
noe som i teorien gjør den mer presis. Men det betyr samtidig at
det blir et brudd i tidsserien, og at det ikke blir mulig å sammenlikne
nå-situasjonen med tidligere år eller vurdere utviklingen over tid.
Den nye metoden gjør det også vanskelig å sammenlikne endringer
i vedlikeholdsetterslep fra ett år til det neste. Dette
medlem mener at vedlikeholdsetterslepet, i alle fall for en
overgangsfase, bør beregnes med ny og gammel metode samtidig, for
slik å synliggjøre utviklingen over tid og gi Stortinget et bedre beslutningsgrunnlag
for bevilgninger.