Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Marie-Helene H. Brandsdal, Per Vidar Kjølmoen,
Bjørnar Skjæran og Bente Irene Aaland, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna
Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Tor Inge Eidesen
og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl
Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Haitham
El-noush og lederen Freddy André Øvstegård, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson,
viser til komiteens behandling av Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive
partiers merknader i Innst. 15 S (2023–2024), samt Stortingets behandling
av revidert nasjonalbudsjett for 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024).
Når det gjelder kapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor,
har komiteen ingen merknader og slutter
seg til de fremlagte forslagene i proposisjonen. Komiteen viser
for øvrig til de respektive partiers merknader i forbindelse med behandlingen
av Prop. 1 S (2024–2025), statsbudsjettet for 2025, kapitler under
Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Energidepartementet og Digitaliserings-
og forvaltningsdepartementet (Rammeområde 7), jf. Innst. 15 S (2024–2025).
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet
foreslår å øke bevilgningen til helserelaterte ytelser med 4 170 mill.
kroner. Sykepenger utgjør alene 3 290 mill. kroner. Økningen forklares
hovedsakelig med at det i Prop. 104 S (2023–2024) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet 2024 ble lagt til grunn at
det trygdefinansierte sykefraværet ville ha en nedgang på 1 pst.
i 2024. Videre vises det til at utviklingen per september 2024 tilsier
en økning fra 2023 til 2024 på 4,5 pst.
Disse medlemmer viser
videre til at arbeidsavklaringspenger (AAP) utgjør 740 mill. kroner.
Det forklares med at utbetalingen per mottaker er ventet å bli noe
høyere enn det som var lagt til grunn. Videre opplyses det også
om at antall AAP-mottakere er forventet å bli høyere grunnet økt
tilstrømning til AAP-ordningen og redusert avgang for ytelsen.
Disse medlemmer er
bekymret for utviklingen i de helserelaterte ytelsene og at det
for andre året på rad kommer et forslag om en kraftig økning av
bevilgningene til helserelaterte ytelser. Disse
medlemmer viser videre til at Stortinget i behandlingen av
Innst. 139 S (2023–2024), jf. Prop. 15 S (2023–2024) Endringar i
statsbudsjettet 2023 under Arbeids- og inkluderingsdepartementet
vedtok å øke bevilgningene til helserelaterte ytelser med 3 175
mill. kroner. Disse medlemmer mener
det er en urovekkende utvikling i utgiftene til de helserelaterte
ytelsene. Disse medlemmer fremhever
viktigheten av at utviklingen i de helserelaterte ytelsene følges
tett opp av regjeringen Støre.
Disse medlemmer mener
at statistikk over hvor lange stønadsløp AAP-mottakerne får før
de blir avklart, er avgjørende for å kunne følge virkningene av regelverksendringene
på avklaringsløpet til stønadsmottakerne.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om en
årlig rapportering i budsjettproposisjonen som gir en oversikt over hvor
lange stønadsløp mottakerne av arbeidsavklaringspenger nå får før
de blir avklart, og hvor mange som får innvilget en ny periode/forlenget
forløp etter maksgrensen.»