Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Trine Lise Sundnes, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Bengt Fasteraune og Ola Borten Moe, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til Prop. 24 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet for 2024 under Utenriksdepartementet.

Komiteen viser til at det under programområde 02 Utenriksforvaltningen blir gjort framlegg om å øke bevilgningene med 865 mill. kroner, og at dette i hovedsak skyldes økning i utgifter knyttet til kap. 117 EØS finansieringsordningene. Det har blitt gjort mange tiltak for å sikre at mottakerlandene kan fullføre og avslutte prosjektene i tråd med programavtalene.

Komiteen viser til at det under programområde 03 Bistand blir foreslått å øke internasjonal bistand med 1,5 mrd. kroner. Dette er en del av den foreslåtte totale styrkingen av Nansen-programmet på 5 mrd. kroner. Dermed blir det totale bidraget til Nansen-programmet 27 mrd. kroner for 2024.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at flyktningutgiftene som kan godkjennes som ODA-midler, blir 928,6 mill. kroner lavere enn budsjettert for. Det er foreslått å omdisponere dette beløpet til annen bistand. Det er blant annet foreslått 102 mill. kroner til Palestina, 100 mill. kroner til helse, 100 mill. kroner til utdanning og 150 mill. kroner til miljø og klima.

Komiteen viser til at med det økte bistandsbudsjettet vil totalen for 2024 være 55,5 mrd. kroner, og at dette utgjør 1,01 pst. av BNI-anslaget for 2024 budsjettet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningen til humanitær nødhjelp i Somalia med 25 mill. kroner, humanitær nødhjelp på Gaza med 100 mill. kroner og til humanitær nødhjelp gjennom verdens matvareprogram (WFP) i Sudan med 90 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår derfor å øke kap. 150 post 70 med til sammen 215 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke støtten til menneskerettighetsforkjempere i Russland med 5 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at bevilgningen skal dekke norske miljøorganisasjoners samarbeid med russiske organisasjoner om atomsikkerhet og miljø. Det er gjennom et langvarig samarbeid bygget opp mye russlandskompetanse i norske miljøorganisasjoner som disse medlemmer ønsker å bevare og styrke. Disse medlemmer foreslår derfor å øke kap. 118 post 70 med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke deler av regjeringens forslag til endringer i statsbudsjett 2024 under Utenriksdepartementet. Disse medlemmer ønsker i stedet å prioritere andre områder.

Disse medlemmer ønsker å prioritere norsk velferd og skole. De eldre opplever at kostnadsnivå går utover deres hverdag. Høye strømpriser og matpriser merkes, mange velger å fryse og spise mindre for å få økonomien til å gå opp. Skolene har dårlig økonomi og elevresultatene skiller seg negativt ut i forhold til land det er naturlig å sammenlikne seg med. Det er derfor nødvendig å styrke skolenes økonomi og heve kvaliteten på undervisningen, slik at elevenes resultater styrkes.

Disse medlemmer ønsker å omdisponere midler fra støtte til Midtøsten, bistand til Afrika og andre regioner. I Riksrevisjonens siste rapport om risikoen for økonomiske misligheter i forvaltningen av bistanden, er konklusjonen:

«Det er kritikkverdig at Utenriksdepartementets og Norads arbeid med å forebygge, avdekke og følge opp økonomiske misligheter ikke er i samsvar med hva bistandsforvaltningens egenart, risiko og vesentlighet skulle tilsi.

Samlet sett er forvaltningens håndtering av risikoen for økonomiske misligheter i bistanden ikke så effektiv som den kunne og burde ha vært.

Svakhetene øker risikoen for at økonomiske misligheter i tilknytning til norske bistandsmidler begås og ikke avdekkes eller stoppes på et tidlig tidspunkt.»

Disse medlemmer mener det derfor er nødvendig å redusere overføringene til bistand. Disse medlemmer vil omdisponere midler fra miljøsatsinger og klimatiltak. Disse medlemmer oppfatter at det er lite målbare resultater av midlene som benyttes. Disse medlemmer viser til tabellen nedenfor hvor de enkelte kutt fremkommer.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Ukraina har stort og akutt behov for økonomisk støtte. Det finnes i dag mange private initiativ som enkelt kan oppskalere, men som har behov for ytterligere finansiering. Et av disse er Stiftelsen HMM Helsehjelp, som opererer under navnet HMM Helsehjelp Ukraina, som kjøper inn medisinske kjøretøy og medisinsk utstyr til bruk i Ukraina. Disse ressursene er etterspurt av og skal leveres til The Ukrainian Medical Forces (det ukrainske forsvarets sanitet) for å møte kritiske behov.