Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik
Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra
Høyre, Jan Tore Sanner, Charlotte Spurkeland, Bård Ludvig Thorheim
og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Aleksander Øren Heen,
Gro-Anita Mykjåland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet,
Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen,
fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til at formålet med den midlertidige
strømstønadsordningen er å gi stønad til husholdninger for å kompensere
for ekstraordinært høye strømpriser. Ordningen ble innført for strømforbruk
fra og med desember 2021 og har gjennomgått flere endringer. Komiteen viser til at regjeringen foreslår
endringer i midlertidig lov 22. desember 2021 nr. 170 om stønad
til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter (strømstønadsloven).
Det foreslås å øke terskelverdien for når strømstønad beregnes,
fra 73 til 75 øre per kWt eksklusive merverdiavgift. Forslaget til
lovendring er i tråd med forslaget i Prop. 1 S (2024–2025) for Energidepartementet.
Regjeringen foreslår at endringen skal gjelde for forbruk fra og
med 1. januar 2025. Det foreslås også at strømstønadsordningen forlenges,
slik at energibruk til og med desember 2025 dekkes av stønadsordningen,
samt at loven oppheves 1. juli 2026.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet anerkjenner at volatile og til tider
høye strømpriser skaper uforutsigbarhet for husholdningene og næringslivet.
Opinion utførte i august 2024 på oppdrag fra Huseierne en spørreundersøkelse
som viser at 25 pst. av norske husholdninger er svært bekymret for
prisene på strøm, og samtidig svarer 32 pst. at de er ganske bekymret. Disse medlemmer mener strømstøtteordningen
regjeringen nå legger frem, ikke er tilstrekkelig. Disse
medlemmer har tidligere fremmet forslag om en strømstøtteordning
som ville gitt 100. pst. kompensasjon når strømprisen overstiger
50 øre per kWh, og mener denne strømstøtteordningen er betraktelig bedre
enn forslaget fra regjeringen. Dette ville gitt en mer trygg og
stabil hverdag for både husholdningene og næringslivet.
Komiteens medlem
fra Rødt mener at dagens strømmarked er dysfunksjonelt, og
at det er nødvendig å ta tilbake den politiske kontrollen over strømprisene.
Da må det også gjøres noe med årsakene til at vi opplever høye og
ustabile strømpriser i et land som i utgangspunktet har kraftoverskudd.
Dette medlem mener
dagens situasjon skyldes at Norge er knyttet til et stort, europeisk
strømmarked både fysisk (gjennom stadig flere utenlandskabler),
økonomisk og juridisk (gjennom EUs energiunion og den europeiske
kraftbørsen).
Dette medlem ønsker
en politisk styrt pris som i større grad speiler de faktiske kostnadene
ved å produsere strøm, og en høyere pris for luksusforbruk for å unngå
sløsing.
På denne bakgrunnen fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem en plan for å frikoble norske strømpriser fra de europeiske
gassprisene.»
«Stortinget ber regjeringen legge
frem en plan for statlig styring av innenlands kraftomsetning, der
staten forestår innenlands strømsalg og strømsalgselskapene avvikles.»
«Stortinget ber regjeringen etablere
et prissystem for strøm brukt i Norge, med en kostnadsbasert makspris
for vanlig forbruk og en høyere pris for private husholdningers
luksusforbruk.»
«Stortinget ber regjeringen ta politisk
kontroll over kraftflyten i utenlandskablene, med strengere krav
til miljø og forsyningssikkerhet som forutsetning for eksport, og
reforhandle aktuelle avtaler for å oppnå dette om nødvendig.»
Inntil det tas strukturelle grep
for å få tilbake kontrollen over krafta, støtter dette
medlem regjeringens strømstøtteordning subsidiært.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for
2025, der Venstre foreslår å ikke videreføre strømstøtten i 2025,
men heller bruke minst tilsvarende proveny for å redusere skatten
på inntekt. I sum vil en gjennomsnittshusholdning kunne få 1 800
kroner i strømstøtte, eller tilsvarende 5 kroner dagen, med regjeringens
forslag, mens den samme husholdningen i gjennomsnitt ville fått
2 600 kroner i skattelette med Venstres forslag.
Dette medlem viser
videre til at omfanget av strømstøtten er betydelig redusert fra
å utgjøre 26,4 mrd. kroner i 2022, eller tilsvarende over 10 000
kroner per husholdning, til 4,8 mrd. kroner i regjeringens forslag
til statsbudsjett for 2025. Samlet strømstøtte for månedene september,
oktober og november 2024 utgjør for en vanlig husstand under 400
kroner, selv i områder med høy strømpris. Dette viser at strømstøtteordningen
nå betyr svært lite for økonomien til de fleste husholdninger.
Analytikere mener også at strømprisene vil være
relativt sett moderate i månedene som kommer, og det er mer sannsynlig
at det totale støttebeløpet i 2025 – gitt videreføring av ordningen
– vil kunne bli betydelig under regjeringens forslag på 4,8 mrd.
kroner. Dette skyldes blant annet en kombinasjon av fulle vannmagasin
i Norge og fulle gasslagre i Europa.
Dette medlem viser
til at strømstøtteordningen er en midlertidig ordning, ment for
å kompensere husholdninger for svært store utslag i strømprisene,
og at Venstre er beredt til å gjeninnføre ordningen på kort varsel
dersom prognoser og analyser for strømprisene i 2025 viser seg ikke
å stemme.
Dette medlem vil
imidlertid peke på at verken Venstres forslag om en betydelig skattelette
til husholdningene eller forslag om ikke å videreføre strømstøtteordningen
får flertall som følge av Stortingets behandling av finansinnstillingen,
Innst. 2 S (2024–2025). Dette medlem vil
derfor stemme for forslaget til endring i midlertidig lov om stønad
til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter.
Dette medlem vil
også påpeke at regjeringens forslag til økt terskelverdi de facto
er en ytterligere innstramming i ordningen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti reagerer på
at regjeringen nok en gang svekker strømstøtteordningen. Disse medlemmer viser til at det er mange
som sliter med økonomien når strømprisen er høy. Disse medlemmer har
gjentatte ganger foreslått en ordning som ville gitt 100 pst. kompensasjon
når strømprisen er over 50 øre per kWt, og dekket inn kostnaden uten
økt bruk av oljepenger. Dette forslaget ville gitt forutsigbarhet
og trygghet for husholdningene.
Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«I midlertidig lov 22. desember 2021 nr.
170 om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter
gjøres følgende endringer:
§ 5a andre ledd skal lyde:
Nettselskapene skal beregne stønadssatser fortløpende
og automatisk. Stønadssatsene beregnes time for time basert på følgende
formel: 1,0 x (elspotpris i prisområdet hvor kunden er tilknyttet
– terskelverdi). Beregningen skal ta hensyn til merverdiavgift.
§ 5a fjerde ledd skal lyde:
Stønad gis bare for timer elspotprisen overstiger
50 øre per kWt eksklusive merverdiavgift i prisområdet hvor kunden
er tilknyttet (terskelverdi).»