Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Tom Einar Karlsen og Marte Mjøs Persen,
fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen,
fra Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik, Heidi Anita Lindkvist
Holmgren og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen
og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Christian Torset, og
fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Representantforslag
11 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Marius Arion Nilsen,
Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Sylvi Listhaug og Alf Erik Bergstøl Andersen
om å redusere bompengebelastningen på E39 Mandal–Kristiansand.
Komiteen viser til
at bakgrunnen for forslaget er bompengenivået på E39 mellom Kristiansand
og Mandal, som ble åpnet i 2022, og at bompengesatsene ble oppjustert
med 30 pst. i februar 2024. Komiteen merker
seg at samlet bompengebelastning på strekningen nå utgjør 101,60
kroner med og 127 kroner uten Autopass-avtale for fossile personbiler.
For elbiler utgjør samlet belastning 50,80 kroner med og 127 kroner
uten Autopass-avtale.
Komiteen viser til
statsrådens svarbrev, der det framkommer at Stortinget i 2023 vedtok
endringer i trasé, kryssløsninger og bomstasjonsplassering etter
at Nye Veier hadde kortet inn strekningen og ellers gjort endringer
som ga en økonomisk besparelse, jf. Prop. 89 S (2022–2023) og Innst.
384 S (2022–2023). Komiteen merker seg
at endringen medførte at det ble en bomstasjon mindre, og at takstene
derfor måtte økes tilsvarende i de øvrige bomstasjonene for å sikre
den forutsatte bompengeandelen i utbyggingen. Det ble også lagt
til grunn noe lavere trafikk på strekningen enn opprinnelig forutsatt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til at Stortinget i behandlingen
vedtok foreløpige grunntakster på 101 2023-kroner for takstgruppe
1. Statsråden viser i sitt brev til at etter en ny gjennomgang av økonomi,
trafikk og kjøretøysammensetning de siste ni måneder i 2023 var
grunntakstene i Prop. 89 S (2022–2023) for lave til å oppnå fastsatt
gjennomsnittstakst. Flertallet merker
seg at grunntakstene derfor ble oppjustert for å oppnå den vedtatte
gjennomsnittstaksten fra Prop. 89 S (2022–2023). Gjennomsnittstakst i
Prop. 89 S (2022–2023) per km er 5,7 2023-kroner. Grunntakstene
i takstgruppe 1 ble 127 2023-kroner fra 8. februar 2024. Flertallet merker seg at statsråden understreker
at oppgitte grunntakster i bompengeproposisjonene er foreløpige
anslag, og at økonomien skal gjennomgås før oppstart av innkreving.
Flertallet merker
seg at det ved behandling i 2017 og 2023 var lokalpolitisk tilslutning
til bompengeopplegget, og at Agder fylkeskommune er garantist for bompengeselskapets
gjeld, som per 30. september 2024 utgjør 5,55 mrd. kroner.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til
at strekningen E39 Kristiansand–Mandal er en delstrekning i den
helhetlige utbyggingen av E39 Kristiansand vest–Lyngdal vest, jf.
Prop. 135 S (2016–2017) og Innst. 469 S (2016–2017). Dette flertallet viser videre til at
innkrevingen av bompengene ble påbegynt i 2021 og utvidet i 2022
etter hvert som delstrekninger ble åpnet.
Dette flertallet mener
det er viktig for legitimiteten til bompengeordningen at bilistene
opplever at bompengene går til tilbudsforbedring på veiene våre. Dette flertallet forstår at nytteverdien
i et bompengeprosjekt kan fremstå uklar all den tid prosjektet ikke er
ferdigstilt og de trafikale utfordringene ikke er løst. Dette flertallet merker seg at Nye Veier
skal velge entreprenør på ny E39 fra Mandal til Blørstad i Agder tidlig
i 2025. Dette flertallet mener det er
viktig at veiselskapet får bygge veien ferdig, og er glad Nye Veier holder
god fremdrift i arbeidet.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
finner videre grunn til å påpeke at bompengefinansiering av strekningen
E39 Kristiansand–Mandal ble foreslått av Fremskrittspartiets samferdselsminister
Ketil Solvik-Olsen, jf. Prop. 135 S (2016–2017). Dette
flertallet viser likeledes til at Fremskrittspartiets bompengeforslag
fikk støtte i transport- og kommunikasjonskomiteen, hvor for øvrig Fremskrittspartiets
Åse Michaelsen var saksordfører for saken, jf. Innst. 469 S (2016–2017).
Dette flertallet påpeker
den historiske veksten i bompengeinnkreving, den historiske økningen
i antallet bomstasjoner og den historiske veksten i bompengegjeld
nettopp i den tiden Fremskrittspartiet satt i regjering og styrte
landet med både finansminister og samferdselsminister.
Dette flertallet bemerker
at lånegjelden for bomselskapene ved utgangen av 2019 var på 61,2
mrd. kroner sammenlignet med 35,5 mrd. kroner ved utgangen av 2013.
Veksten i bompengeselskapenes lånegjeld skjedde med Fremskrittspartiet
i regjering.
Dette flertallet viser
til at bilistene betalte om lag 12,1 mrd. kroner i bompenger i 2019,
sammenlignet med om lag 8 mrd. kroner i 2013. Veksten i bompengeinnkreving
skjedde i Fremskrittspartiets regjeringstid.
Ifølge Statens vegvesen økte antallet bomstasjoner fra
170 i 2013 til 251 i 2018, en vekst på 47,6 pst., noe dette flertallet konstaterer skjedde
i Fremskrittspartiets regjeringstid.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg det sterke
lokale engasjementet i saken og vil berømme alle som bruker stemmen
sin og engasjerer seg i viktige politiske spørsmål.
De siste års prisøkninger, spesielt innen bygg-
og anleggssektoren, skaper usikkerhet for de økonomiske kostnadene
i større samferdselsprosjekter. Selv om Nye Veier har vist at det
er mulig å gjøre endringer og tilpasninger underveis som igjen reduserer
kostnadene, mener disse medlemmer at
man ikke kan legge til grunn at den forventede samlede kostnaden
skal bli vesentlig lavere enn hva de siste anslagene tilsier. Disse medlemmer merker seg samtidig at
det legges til grunn en lavere trafikk enn opprinnelig forutsatt
da utbyggingen ble vedtatt. Økonomisk forutsigbarhet vil være viktig
fremover for både utbygger og Agder fylkeskommune som garantist
for bompengeselskapets gjeld. Disse medlemmer mener
derfor det er viktig at det frem til ferdigstillelse ikke gjøres
endringer i bompengeopplegget som kan påvirke fremdrift i prosjektet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå
bompengefinansieringen for E39 Mandal–Kristiansand og snarest komme
tilbake til Stortinget med forslag som vil redusere bompengebelastningen
i veiprosjektet.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre merker seg den pågående prosessen mellom Agder fylkeskommune
og departementet for å finne gode løsninger for de høye bompengetakstene
– et initiativ igangsatt av Agder fylkeskommune. Det er gjort faglige
beregninger som fylkeskommunen mener vil være et godt grunnlag for
å gjøre en samlet gjennomgang av takststrukturen på den gjeldende
veistrekningen av E39.
Fylkeskommunen mener at det overordnede målet om
å få redusert bompengetrykket for bilister og næringstransporter
kan nås gjennom en kombinasjon av tiltak, og er positive til at
det utredes alternativ til gjeldende takststruktur. Disse medlemmer merker seg at det pekes
spesielt på forlenging av innkrevingstid, og at det ikke er ønskelig
med sideveisbom på fv. 439.
Videre merker disse medlemmer seg
at forutsetningene for hvor bilistene prioriterer å kjøre når hele strekket
er ferdig utbygd i 2028, vil endre seg, og det bør derfor vurderes
om det er hensiktsmessig å se på hvordan kjøremønsteret og dermed
betalingsviljen endrer seg før og etter full utbygging. Disse medlemmer støtter derfor den pågående
prosessen for å finne gode og omforente løsninger som bidrar til
å få mer trafikk over på ny og trafikksikker vei.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til statsrådens svarbrev datert 5. november
2024, der det blant annet fremkommer at oppdaterte trafikkprognoser
med lavere trafikk medfører at det blir høyere gjennomsnittstakst
og grunntakster. Disse medlemmer mener
at dette viser et av bompengesystemets uholdbare utslag; trafikksikkerheten
taper. Bompengene flytter trafikken bort fra nye, sikrere veier
med god kapasitet. Disse medlemmer viser
til at veiprosjektet fortsatt er i utbyggingsfasen, og det er grunn
til å tro at redusert trafikk som følge av allerede høye bomtakster
kan gi behov for ytterligere takstøkninger som vil gjøre at belastningen
på andre deler av veinettet med dårlig sikkerhet og kapasitet øker
videre. Disse medlemmer mener at å innføre
bompenger også på andre deler av veinettet må avvises. Oppmerksomheten
må konsentreres om å redusere bompengebelastningen på den nye veien. Disse medlemmer viser til at også Agder
fylkeskommune har engasjert i seg i saken om bompengeopplegget på strekningen.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti
stemte mot vegprosjektet E39 Kristiansand vest–Lyngdal da det ble
behandlet i Stortinget i Prop. 135 S (2016–2017), jf. Innst. 469
S (2016–2017), og heller foreslo å nedskalere prosjektet til 2/3-felts
vei med midtdeler, på grunn av usikkerheten rundt forventet trafikkmengde
og fare for overdimensjonering. Dette medlem viser
til at trafikkmengden på veien er vesentlig lavere enn det som ble
lagt til grunn da prosjektet ble vedtatt, og at overdimensjoneringen
av prosjektet er en stor del av grunnen til at bompengesatsene har
økt på strekningen.
Dette medlem erkjenner
at det kan oppstå utfordringer og trafikkfarlige situasjoner dersom
tungtrafikk og annen trafikk velger alternative, lokale veier fremfor
ny vei, og at tiltak for å redusere trafikk på lokalveiene derfor
blir viktig. Dette medlem viser til
at Agder fylkeskommune har tatt flere initiativ i saken, og at det
pågår arbeid lokalt for å vurdere tiltak som kan utbedre situasjonen,
bl.a. forlenget innkrevingstid og styrking av kollektivtilbud.
Videre vil dette medlem vise
til statsrådens svarbrev til komiteen 5. november 2024, hvor det
fremgår at Samferdselsdepartementet i brev 22. oktober 2024 har bedt
Statens vegvesen om å gjøre en faglig vurdering av bompengeopplegget
på strekningen, på bakgrunn av henvendelse fra Agder fylkeskommune.