Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Gro-Anita Mykjåland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Representantforslag 8:153 S (2023–2024) der det fremmes en rekke forslag som omhandler å fremme innkjøp, bruk og reparasjon av elbiler med lav miljøbelastning i hele livsløpet.

Komiteen viser til at Stortinget ved behandlingen av Nasjonal transportplan (2018–2019), Innst. 460 S (2016–2017), jf. Meld. St. 33 (2016–2017), sluttet seg til målet om at alle nye personbiler, lette varebiler og nye bybusser skal være nullutslippskjøretøy innen 2025.

Komiteen viser til at Stortinget har vedtatt flere klimamål hvor formålet er at man nasjonalt skal oppnå landets klimamål og Norges internasjonale klimaforpliktelser. En omstilling til nullutslippsløsninger i kjøretøy er ett av dem.

Komiteen viser til at man i dag bruker naturressursene mye raskere enn naturen klarer å erstatte dem. I en sirkulær økonomi må ressursene brukes om igjen, og produktene må utformes slik at de varer så lenge som mulig og kan repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen. I en sirkulær økonomi er det også et mål at minst mulig av ressursene ender som avfall. Komiteen viser til Skatteutvalgets utredning (NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem) som framhever at sirkulær økonomi fremdeles er et relativt nytt felt innenfor økonomifaget. Skatteutvalget mener det er et stort kunnskapsbehov og anbefaler at det gjennomføres en bred utredning av tiltak for å fremme sirkulære aktiviteter og at tiltak på skatte- og avgiftssiden bør vurderes opp mot andre tiltak, herunder direkte reguleringer og informasjonstiltak. Også Klimautvalget (NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050) peker på at all politikk fremover må ta utgangspunkt i at alle ressurser er knappe.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som skal se på tiltak som kan bidra til bedre utnyttelse av fornybare og ikke-fornybare ressurser, bærekraftig produksjon og forbruk og økt verdiskapning. Ekspertgruppen skal gjøre en helhetlig utredning av virkemidler som kan fremme sirkulære aktiviteter som gir bedre utnyttelse av fornybare og ikke-fornybare ressurser, bærekraftig produksjon og forbruk og økt verdiskaping innenfor alle sektorer. Det innebærer å identifisere hvilke virkemidler som er samfunnsøkonomisk lønnsomme og med bakgrunn i dette foreslå eventuelle endringer i dagens virkemiddelbruk (regulatoriske, økonomiske og informative). Utredningen skal inkludere vurderinger av og eventuelle forslag til endringer i skatte- og avgiftssystemet. Ekspertgruppen skal levere en samlet rapport og anbefaling innen april 2025.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter intensjonen bak forslaget om å fremme innkjøp, bruk og reparasjon av elbiler med lav miljøbelastning i hele livsløpet. Disse medlemmer vil støtte forslag 3 fremmet i Dokument 8:153 S (2023–2024), men mener at de øvrige forslagene bør vurderes i en større sammenheng. Det vises til behandlingen av Dokument 8:176 S (2023–2024) om en reell handlingsplan for sirkulær økonomi og Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har merket seg at det fra 1. januar 2024 ble innført et krav om at klima- og miljøhensyn skal vektes med minst 30 pst. i offentlige anskaffelser. For at alle kommuner over hele landet skal klare å stille miljøkrav og sikre at kontraktene følges opp, er det behov for styrking av regional kompetanse og kapasitet på miljøinnkjøp, slik for eksempel Klima Østfold har hatt stor suksess med.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommuner og fylkeskommuner sikres tilgang på tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å stille miljøkrav ved anskaffelser og følge opp kontrakter, for eksempel ved å opprette en regional kompetanseordning for miljøinnkjøp.»

Disse medlemmer viser til at det i dag er hindringer mot å bruke brukte deler i reparasjon av biler, spesielt i de fem første leveårene til en bil. Dette problemet fikk stor oppmerksomhet etter programserien «Sløsesjokket» (NRK 2021), som viste at mange nesten helt nye biler ble kondemnert fordi reparasjon ikke lønte seg.

Disse medlemmer har registrert at det inntil nylig har vært krav om bruk av helt nye deler i reparasjon for å beholde nybilgarantien. Nye bildeler er svært dyre, og konsekvensen av kravet om nye deler er at mange nesten nye elbiler har blitt kondemnert i stedet for å bli reparert. Men nybilgarantien er i endring, og noen forsikringsselskaper har nå begynt å ta risikoen med å bevare nybilgarantien ved bruk av brukte deler.

Disse medlemmer viser til at det er satt i gang arbeid med mer systematisk kvalitetssikring av brukte deler. Men det er viktig å videreutvikle bransjesamarbeidet, særlig for batterier og andre større høyspenningskomponenter som ombordladere, omformere og elmotorer, for å gjøre gjenbruk både mulig og attraktivt. Det er behov for å sikre trygghet om reparerte delers kvalitet for å sikre gjenbruk. Dette kan løses gjennom en sertifiseringsordning med sertifisører som kan vurdere videre bruk av brukte høyspenningskomponenter. Det trengs også en felles plattform for omsetning av ødelagte og reparerte deler som sikrer transparens, bygger et fungerende marked og kan rapportere på reduksjon av klimagassutslipp.

Disse medlemmer mener det er viktig å få på plass et system for kvalitetssikring av brukte og reparerte bildeler. Nye, dyre deler øker kostnaden på reparasjonen, som igjen øker sjansen for miljøbelastende kondemnering av brukbare biler.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan uavhengige sertifisører eller andre ordninger kan bidra til trygg bruk av brukte (likeverdige) bildeler, inkludert gjenbruk av batterier.»

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede potensialet i Norge for gjenbruk av kasserte elbilbatterier samt økonomiske insentiver for at bedrifter eller husholdninger kan ta slike batterier i bruk.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at den pågående utredningen om momsfritak for brukthandel og reparasjon skal inkludere en vurdering av bilreparasjon og brukte (likeverdige) bildeler.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ønsket om mer gjenbruk samt reparasjon. Gjenbruk og reparasjon spiller en sentral rolle i arbeidet med å forlenge livsløpet til blant annet forbruksvarer, samt arbeidet mot forsøpling. Disse medlemmer mener det er positivt å oppfordre til reparasjon og gjenbruk der det er både forsvarlig og mulig, men mener samtidig at statlige økonomiske insentiver ikke er korrekt bruk av skattebetalernes penger. Det er viktigere å sikre folk stabile og trygge økonomiske rammer, eksempelvis gjennom skattelette, som vil gjøre det mulig for folk å kjøpe reparasjonstjenester.

Disse medlemmer har tidligere uttrykt opposisjon mot målet om at nye personbiler samt lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy fra 2025. Disse medlemmer påpeker at dette innebærer en stor inngripen i manges liv og økonomi. Disse medlemmer fastholder at det bør være færre og lavere avgifter relatert til kjøp og bruk av bil, uavhengig av om bilen har forbrenningsmotor, elektrisk motor eller brenselcelle. Et eksempel på dette er engangsavgiften som disse medlemmer ønsker å redusere, med mål om å fjerne helt.

Disse medlemmer viser til forskriftsendringen om offentlige anskaffelser som trådte i kraft 1. januar 2024. Nytt krav om at klima- og miljøhensyn skal vektes 30 pst. vil innebære mer krevende anskaffelsesprosesser for det offentlige og særlig for kommuner. Disse medlemmer frykter at dette vil fortsette å medføre økte utgifter for kommunal sektor, som allerede har store økonomiske utfordringer. Videre mener disse medlemmer at krav om EUs standard for livssyklusanalyse (LCA) i offentlige anskaffelser vil medføre en enda tyngre bør å bære for kommuner, samt medføre at flere skattekroner går til byråkratiske anskaffelsesprosesser i stedet for til bedre tjenestetilbud.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at Stortinget har sluttet seg til målet om at alle nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025. Å nå dette målet er, i likhet med mye annen klimapolitikk, avgjørende for å nå Norges klimamål. Samtidig er det ikke bare ved bruk, men også under produksjon, at utslippene fra personbiler oppstår.

Disse medlemmer har merket seg at Norge har ledet an internasjonalt i omstillingen til en utslippsfri personbilpark. Nå er det nødvendig at miljøperspektivet for elbiler utvides til hele verdikjeden, med tiltak som også reduserer utslipp fra produksjonsfasen, og som reduserer utslipp gjennom å fremme reparasjon og gjenbruk og forlenge bilenes levetid.

Disse medlemmer viser til at kollektivselskapet Ruter har vært en pådriver for å redusere utslipp fra produksjonen av elektriske busser ved å stille krav til anbudene om miljødokumentasjon fra produksjon. Hittil har det vært dårlig tilgang på sammenlignbare data for utslipp fra produksjonen, men EU innfører nå ny politikk som vil gjøre det lettere for innkjøpere å sammenligne produksjonsutslipp framover. Det innføres obligatorisk CO₂-sertifikat for alle batterier fra 2025, med egne bestemmelser for batterier i store og små kjøretøy og maskiner.

Disse medlemmer har merket seg at det også innføres en felles livssyklusanalyse-standard (LCA) for personbiler og lette varebiler som settes på markedet i EU fra 2025, som blant annet vil vise bilenes produksjonsutslipp. Standarden blir i første omgang frivillig å bruke, men den kan brukes i anbudsprosesser, og den vil gjøre det mulig for innkjøpere å sammenligne utslippstall og premiere produsenter med lave produksjonsutslipp.

Disse medlemmer viser til at strenge miljøkrav i verdikjeden vil gi produsenter med lavere utslipp fra produksjon og materialer en fordel i konkurransen. Strengere miljøkrav vil kunne favorisere produsenter av stål, aluminium, batterier, grafén til batterier og plast, samt ferrolegeringsindustri og sirkulær gruvevirksomhet med lave utslipp, både i Norge og utlandet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener at det bør opprettes en regional kompetanseordning for miljøinnkjøp, for eksempel i regi av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det stilles krav om bruk av EUs nye standard for livssyklusanalyse (LCA) i alle offentlige anskaffelser av personbiler og lette varebiler fra og med når standarden er klar i 2025, og at det offentlige prioriterer biler med samlet lavt CO₂-avtrykk gjennom livsløpet, i tillegg til andre miljø- og bærekrafthensyn.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at engangsavgiften for bilkjøp i hovedsak er knyttet til bilens utslipp og vekt. Den vil derfor falle bort, med unntak av den nylig innførte vektavgiften på elkjøretøy, når alle biler som selges er utslippsfrie. Dette medlem mener at staten fortsatt bør kreve engangsavgift for personbiler, både for å sikre inntekter og for å gi andre transportmidler og bildeling en fordel. Men fordi en stadig større andel av bilparken består av nullutslippsbiler, og fordi en klar overvekt av nye biler som selges er nullutslippsbiler, mener dette medlem at det bør utredes hvordan engangsavgiften også kan bidra til reduksjon av utslipp fra produksjonen. Dette vil være mulig etter at EUs standard for livssyklusanalyser (LCA) for biler innføres fra 2025.

Når det gjelder fossilbiler, mener komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne at CO₂-utslipp i bruksfasen fremdeles må vektes tyngst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en endring av engangsavgiften for nullutslippsbiler, som sikrer at CO₂-komponenten vektes etter utslipp i bilens produksjonsfase.»