Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Mona Nilsen og Torstein
Tvedt Solberg, fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, fra
Senterpartiet, Margrethe Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet,
Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra
Venstre, lederen Grunde Almeland, viser til representantforslaget
om å løfte flere barn ut av fattigdom.
Komiteen merker
seg at det i representantforslaget refereres til Ekspertgruppen
om barn i fattige familier sin rapport «En barndom for livet», og
at statsråden i sin uttalelse til komiteen også henviser til ekspertgruppen
som har levert en rapport om sosial utjevning og sosial mobilitet
i barnehage og skole. Statsråden skriver videre at det arbeides
med en melding om sosial utjevning og sosial mobilitet blant barn
og unge som skal legges frem våren 2025. Statsråden viser også til
at det er gjort flere grep i denne stortingsperioden for å redusere fattigdom
blant barnefamilier, med blant annet økt barnetrygd, billigere barnehage
og gratis halvdagsplass i SFO. Det er i tillegg bevilget større
beløp til tilskuddsordningen for inkludering av barn og unge.
Komiteen viser til
forslag nr. 3 om å avvikle kontantstøtta og erstatte denne med en
ventestøtte for de som venter på å få tildelt en barnehageplass. Komiteen viser til at Stortinget nylig
har vedtatt en reduksjon i antall måneder med kontantstøtte fra
11 til 7 måneder, slik at det fra august 2024 gis kontantstøtte
fra barnet er 13 til det er 19 måneder, og at barnet har rett på
barnehageplass fra det er 20 måneder. Regjeringa har derfor vurdert
det som en bedre løsning å gjøre endringer i kontantstøtteloven
enn å etablere en ny ordning.
Komiteen viser til
forslag nr. 4 om å sørge for at barneperspektivet blir forsterka
ytterligere, ved å fremme forslag om en ny bestemmelse om barns
beste i sosialtjenesteloven. Statsråden svarer at hun er enig med forslagsstillerne
i at det er viktig at arbeids- og velferdsforvaltninga ivaretar
det beste for barnet når barnefamilier mottar økonomisk støtte og
andre sosiale tjenester, og at Arbeids- og velferdsdirektoratet
19. mars 2024 lanserte «Barnets beste – en veileder for deg som
jobber i NAV». Ekspertgruppa om barn i fattige familier mener også
at det er behov for en egen bestemmelse om barns beste i sosialtjenesteloven,
og mener dette kan gi økt forståelse for barns rettigheter i arbeids-
og velferdsforvaltningen. Statsråden viser til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet
arbeider med en utredning om dette, og at statsrådene vil komme
tilbake til dette i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen
om sosial utjevning og sosial mobilitet.
Komiteen viser til
forslag nr. 5, hvor det foreslås å åpne for forsøk med felles utbetalingsdatoer
for stønader fra Nav med formål om å gi husholdningene større økonomisk
forutsigbarhet. I dag kan mottagere få mange ulike utbetalinger
til ulike tider av måneden. Dette kan skape utfordringer med å holde
oversikt over husholdningens økonomi. Flere instanser har pekt på
dette som en utfordring, og statsråden viser i sitt svarbrev til
at Arbeids- og inkluderingsdepartementet erkjenner at dette er en
problemstilling det er verdt å ta tak i. Det vises til at det pågår
flere utredninger som ser på muligheter for et enklere Nav, men
at større endringer i utbetalingstidspunkter er avhengig av grunnleggende
modernisering av utbetalingssystemene på grunn av svært gammel teknologi.
Utredning viser at omfanget av dette oppdraget er så stort at det
må utredes etter statens prosjektmodell, og at Arbeids- og velferdsdirektoratet
leverte en konseptvalgutredning til ekstern kvalitetssikring i mai
2024.
Komiteen er enig
med forslagsstillerne i at arbeidet med å løfte barn ut av fattigdom
krever innsats fra storsamfunnet, og at en forutsetning for å gi
alle barn en trygg oppvekst er å sørge for at foreldrene har mulighet til
å dekke barnas behov. Komiteen deler
forslagsstillernes virkelighetsbeskrivelse som viser til lavere
sosial mobilitet og reduserte muligheter videre i livet. Barn som
vokser opp i fattige familier, er sjeldnere på ferie, deltar i mindre
grad i fritidsaktiviteter og opplever oftere ensomhet og utenforskap.
De har også høyere risiko for ikke å fullføre utdanning og for å
havne utenfor arbeidslivet som voksne. Å løfte barn ut av fattigdom
er derfor avgjørende for å hindre at fattigdom går i arv, og for
å øke graden av sosial mobilitet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er bekymret for barn
og unge som vokser opp i fattigdom. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i
regjering har gjort flere kraftfulle tiltak for å redusere fattigdom
blant barnefamilier. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har økt barnetrygden
betydelig, redusert prisen for barnehager kraftig og innført gratis
SFO for 1.–3. klasse. Støtten til rimeligere og gratis aktivitetstilbud
til barn og unge gjennom posten «tilskudd for å inkludere barn og
unge» er økt. Det samme gjelder områdesatsingen i levekårsutsatte
områder. Helårseffekten av alle disse tiltakene utgjør en økning
på omtrent 17,6 mrd. kroner. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har gitt full
momskompensasjon til frivillige organisasjoner hvert år siden regjeringen
tiltrådte. Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har også
lansert handlingsplanen «Alle inkludert!» i 2024 og bruker 286 mill.
kroner på å øke deltakelse i kultur, idrett og friluftsliv for å
følge opp denne handlingsplanen. Disse medlemmer viser
til at ifølge SSB (tall fra januar 2024) har andel og antall barn
i husholdninger med vedvarende lavinntekt blitt redusert for andre år
på rad.
Disse medlemmer viser
til forslaget om å avvikle kontantstøtten og erstatte denne med
en ventestøtte for de som venter på å få tildelt barnehageplass,
og viser til at kontantstøtteperioden ble redusert fra elleve til
sju måneder fra 1. august 2024. Med denne lovendringen vil familiene
ha rett til enten barnehageplass eller kontantstøtte. Disse medlemmer mener derfor at det ikke
er behov for en ventestøtte.
Når det gjelder forslaget om å forsterke barneperspektivet
i Nav ytterligere, viser disse medlemmer til
at Arbeids- og velferdsdirektoratet i mars 2024 lanserte «Barnets
beste – en veileder for deg som jobber i NAV». Veilederen tar utgangspunkt
i barns rettigheter i FNs barnekonvensjon. Målet er at barnets beste
skal være et moment i alle vurderingene Nav gjør som gjelder barn. Disse medlemmer viser til at ekspertgruppa
(Rege-gruppen) har foreslått en ny instruks i sosialtjenesteloven
om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved avgjørelser
om ytelser til barnefamilier. Disse medlemmer viser
til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet nå utreder forslaget
fra ekspertgruppa, og at statsråden i svarbrevet sier at hun og
arbeids- og inkluderingsministeren i stortingsmeldinga om sosial
utjevning og sosial mobilitet blant barn og unge vil komme tilbake
til forslaget om en ny instruks om barnets beste i sosialtjenesteloven.
Disse medlemmer viser
til forslag nr. 5 og at Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2023
fikk i oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet å utrede
modernisering av utbetalingsområdet. Omfanget av oppdraget er så
omfattende at det må utredes etter statens prosjektmodell før man
kan ta avgjørelser om oppstart og systemutvikling.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at selv om Norge er et av verdens beste
land å bo og vokse opp i, vet man at mange barnefamilier sliter
økonomisk. Dyrtiden man er inne i, har gjort situasjonen enda verre,
og økonomiske problemer har rammet flere enn før. Disse
medlemmer viser til at barnetrygden er den enkeltstønaden
som har størst betydning for å redusere barnefattigdom. Høyre i
regjering, sammen med samarbeidspartiene, økte barnetrygden for
første gang på 20 år og mer enn doblet engangsstøtten ved fødsel
og adopsjon. Høyre har også i sine alternative budsjetter fortsatt
å foreslå å øke barnetrygden slik at barnefamiliene får bedre økonomi
og flere barn får delta i og bli en del av et fellesskap på fritidsaktiviteter
etter skoletid. Høyre i regjering innførte også fritidskortet og
andre tilskudd til ferie og fritidsaktiviteter og har i sine alternative
budsjetter fortsatt en satsing på tiltak for dette. Høyre i regjering
innførte også gratis kjernetid i barnehagen, redusert betaling (inntektsgradert,
maksimalt 6 pst. av samlet inntekt) i barnehage og SFO og lavere skatt,
også dette satsinger som har blitt videreført i partiets alternative
budsjetter. Høyre har også gått inn for å utvide retten til barnehageplass
for de 3 500 barna som blir født i desember.
Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen i oktober 2023 mottok en rapport fra en
ekspertgruppe om barn i fattige familier. Denne rapporten har vært
ute på høring. Et av hovedgrepene som foreslås i rapporten, er å
øke barnetrygden og utjevne forskjellene mellom barn over og under
seks år. Dette foreslås for en stor del finansiert gjennom å skattlegge
barnetrygden, kutt i kontantstøtten og fjerning av foreldrefradraget.
Rapporten inneholder også forslag om tilpasning og samordning av
tjenester og andre stønadsordninger til disse familiene. Disse medlemmer vil peke på at statsråden
i sitt svarbrev til komiteen viser til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet
i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet har bedt
direktoratet arbeide for å ivareta og styrke barneperspektivet i
arbeids- og velferdsforvaltningen. Statsråden skriver i sitt svarbrev
at regjeringen i stortingsmeldingen om sosial utjevning og sosial
mobilitet blant barn og unge vil komme tilbake til disse spørsmålene. Disse medlemmer mener at det vil være
naturlig å vurdere innspillene som kom inn i høringsrunden, og vurderingene
som gjøres om bedre ivaretakelse av barneperspektivet, og jobbe
videre med dette i forbindelse med stortingsmeldingen som skal legges
frem våren 2025.
Disse medlemmer viser
også til at Høyre i sitt stortingsvalgprogram for perioden 2021–2025
har programfestet å fjerne kontantstøtten, men innføre en ventestøtte
til foreldre som venter på å få barnehageplass. Disse
medlemmer vil derfor støtte det fremlagte forslaget om dette.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet mener at arbeidet mot at barn vokser
opp i fattigdom, må tuftes på prinsippene om hjelp til selvhjelp
for familier og god integreringspolitikk. Mange av de som vokser
opp i familier med vedvarende lavinntekt, er barn av innvandrere.
En god del av disse har dårlige forutsetninger for deltagelse i
arbeidslivet. Det skyldes i hovedsak at mange av innvandrerne er
lavt utdannede, til dels funksjonelle analfabeter, og at arbeidsmarkedet i
liten grad etterspør ufaglært arbeidskraft.
Dette medlem viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024, hvor
det legges vekt på virkemidler som vil hjelpe alle til å kunne leve
av egen arbeidsinntekt. Det viktigste av disse virkemidlene er lavere
skatter og avgifter for alle, noe som vil bidra sterkest til de
som tjener minst. Med Fremskrittspartiets politikk vil det også
bli enklere å komme seg i arbeid. Dette medlem viser
til at lavere strømavgifter, lavere drivstoffavgifter og lavere
matmoms vil hjelpe familier med lavinntekt.
Dette medlem viser
videre til at løpende barnehageopptak vil hjelpe både med integrering
og familiers økonomi. Dette medlem vil
også peke på viktigheten av regelstyrt merverdiavgiftskompensasjon
for frivillige lag og organisasjoner, slik at frivilligheten får større
forutsigbarhet og kan fortsette å gi gode tilbud der folk bor, uten
f.eks. å måtte øke egenandeler for deltakelse.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti deler forslagsstillernes beskrivelse
av utfordringene barn står overfor ved å vokse opp i fattige familier.
For Sosialistisk Venstreparti har det alltid vært et mål å utjevne
sosiale og økonomiske forskjeller i samfunnet og fordele makt og
rikdom på en mer rettferdig og utjevnende måte. Sosialistisk Venstreparti
har derfor som mål å styrke velferdsstaten gjennom å øke ytelsene og
minske skattene til de som tjener minst, og finansiere det ved å
øke skattene til de som tjener mest.
Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med budsjettforhandlingene
i denne stortingsperioden har sørget for at barnetrygden ikke skal
regnes som inntekt ved beregning av sosialhjelp. Barnetrygden er
økt for enslige forsørgere med 5 000 kroner per år i tillegg til
regjeringens forslag, samtidig som det ble sørget for en prisjustering
av barnetrygden. Dessuten har Sosialistisk Venstreparti også bidratt
til å øke barnetrygden for barn over seks år, slik at det ikke lenger
er forskjellige satser for barnetrygd for små og store barn. Så
langt har barnetrygden blitt økt med mer enn 7 mrd. kroner siden
2022. Dette medlem mener det er viktig
at barnetrygden er en universell ubyråkratisk kontantytelse som
utbetales til alle foreldre, og hvor det eneste kriteriet er at
man har barn. Dette medlem viser til
at man de siste årene har klart å øke barnetrygden betydelig uten
å skattlegge den.
Dette medlem viser
også til at Sosialistisk Venstreparti i budsjettforhandlingene har
sørget for gratis halvdagsplass i SFO for 1. til 3. trinn, og at
det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2025
foreslås å utvide dette til også å gjelde 4. trinn. Sammen med regjeringen
har Sosialistisk Venstreparti også sørget for billigere barnehage
og en betydelig økning i tilskudd til inkludering av barn og unge.
For andre år på rad ser man en nedgang i antall barn som vokser
opp i fattige familier. Det viser at tiltakene virker, og at man må
fortsette å styrke velferden, blant annet med å sørge for at barnetrygden
får en årlig regulering slik at den ikke sakker akterut igjen.
Dette medlem viser
til at Stortinget nylig vedtok en reduksjon i antall måneder med
kontantstøtte, slik at den harmonerer med tidspunktet for når man
har rett til barnehageplass, og mener dette er tilstrekkelig. Dette medlem mener derfor at det ikke
er behov for å avvikle kontantstøtten helt nå for å innføre en ny
støtteordning.
Dette medlem mener
det er viktig at alle instanser som skal behandle saker som angår
barn, er forpliktet til å gjøre vurderinger av hva som er barnets
beste i alle saker. Det er derfor positivt at det er utarbeidet
en veileder for saksbehandlere i Nav om barns-beste-vurderinger. Dette medlem er glad for at statsråden
i sitt svarbrev til komiteen skriver at hun og arbeids- og inkluderingsministeren
vil vurdere innføringen av en egen bestemmelse i sosialtjenesteloven
om barns beste i forbindelse med den varslede meldingen om sosial mobilitet. Dette medlem anser det som svært viktig at
Nav, som behandler svært mange saker om ulike stønader og hjelpetiltak
for familier med dårlig råd, har en slik bestemmelse i det lovverket
de skal forholde seg til daglig i forbindelse med sin saksbehandling. Dette medlem vil derfor støtte forslaget
om dette.
Dette medlem ser
utfordringen med å holde oversikt over familiens økonomi når de
ulike stønadene har ulike utbetalingsdatoer spredd utover i måneden. Ekspertutvalget
om barn i fattige familier pekte også på dette som en utfordring
man bør gjøre noe med. Flere andre instanser har også uttalt at
dette er noe man bør se på. Dette medlem viser
til svarbrevet fra statsråden, hvor det redegjøres for at Navs utbetalingssystemer ikke
per dags dato er i stand til å håndtere en slik endring og vil kreve
en stor modernisering, og at det er satt i gang et arbeid med prosjektering
av dette. Dette medlem er enig i at
en samordning av stønadsutbetalinger til familiene vil være et viktig
bidrag til håndtering og planlegging av familiens økonomi, og forventer at
Stortinget holdes orientert om fremdriften i dette arbeidet.
Komiteens medlem
fra Venstre mener at den mest grunnleggende urettferdigheten
i samfunnet er at ikke alle barn har like muligheter når de vokser opp.
Derfor er det viktig at storsamfunnet gjør alt det kan for at alle
barn får en trygg oppvekst uten fattigdom og med frihet til å bli
den de vil.
Dette medlem viser
til at andelen barn som vokser opp i familiefattigdom, har økt fra
7 pst. til over 11 pst. de siste 20 årene. Dette er barn som vokser
opp i familier som har hatt en inntekt under 60 pst. av medianinntekten
de siste tre årene. Til tross for en godt utbygd velferdsstat og
gratis utdanning er det likevel slik at barn i lavinntektsfamilier
har fått mindre sosial mobilitet. Det betyr at effekten levekårsutfordringer
har for barn, også følger dem inn i voksenlivet. Økningen i andelen barn
som lever i fattige familier, og effekten fattigdom har på barns
livsmuligheter, er etter dette medlems syn
et kraftig signal om at man ikke gjør nok for å sørge for å løfte
flere familier ut av fattigdom.
Dette medlem vil
understreke at konsekvensene av å vokse opp med levekårsstress er
alvorlige. Rapporten «En barndom for livet» (2023), utarbeidet av
Ekspertgruppen om barn i fattige familier, viser nettopp at barn
som vokser opp i familier som opplever fattigdom, får færre muligheter
enn andre, og utfordringene følger barna gjennom livet. I Norge
har man ingen absolutt fattigdomsgrense, og i likhet med sammenlignbare
land vurderes fattigdom med utgangspunkt i det å ha vesentlig mindre
ressurser enn andre. De siste årene har dyrtiden og økte kostnader
vært ekstra utfordrende for dem som hadde minst fra før, og forskjellene
mellom de som har så det monner, og de som har dårlig råd, har blitt mer
synlige enn tidligere.
Skal man lykkes bedre enn i dag, må man etter dette medlems syn forbedre barns levekår
og livskvalitet, motvirke at fattigdom går i arv, og gi flere barn
like muligheter for utvikling, læring og god helse.
Dette medlem viser
til at det er en høyere andel barn i lavinntektsfamilier som ikke
går i barnehage, sammenlignet med familier med høyere inntekt. Dette medlem viser videre til at barnehagen
er viktig for barns utvikling av ferdigheter og læring. At barn
går i barnehagen, er også viktig for at begge foreldre skal kunne
delta i yrkeslivet. Man vet også at foreldrenes deltakelse i arbeidslivet
påvirker barns resultater på skolen og deltakelse i yrkeslivet.
Dette medlem viser
til at yrkesdeltakelsen hos foreldrene har direkte betydning for
familiens inntekt og hvor mange barn som vokser opp i familier med
dårlig råd, fordi den viktigste årsaken til lav inntekt er mangel
på arbeid. Majoriteten av alle barn som vokser opp i fattigdom,
har én eller to foreldre som mangler arbeidslivstilknytning. Derfor
er barnehagen og barnehagedeltakelse også et virkemiddel for å sørge
for at foreldre deltar i arbeidslivet, samtidig som den er en viktig
arena for barns utvikling. Derfor trenger man å sørge for at flest mulig
får barnehageplass når de trenger det. Det er etter dette medlems syn derfor behov for rett
til barnehageplass etter endt foreldrepermisjon for alle.
Dette medlem viser
til at statsråden i sitt svarbrev viser til at kontantstøtteperioden
fra 1. august 2024 ble redusert fra elleve til syv måneder. Dette medlem mener at dette er et skritt
i riktig retning, men at det beste, både for barnets utvikling og
foreldrenes deltakelse i arbeidslivet, er å avvikle kontantstøtten
helt og erstatte den med en ventestøtte for dem som venter på å
få tildelt barnehageplass.
Dette medlem viser
til at det å vokse opp i en familie med dårlig råd påvirker barns
barndom. Fattige barnefamilier oppgir oftere enn andre at de ikke
har råd til ferie, og at de har høye boligkostnader. En tredjedel rapporterer
også at barna ikke deltar i fritidsaktiviteter. Barna oppgir også
å ha dårligere relasjoner til medelever og lærere. Dette
medlem viser videre til at ekspertgruppen oppgir at det allerede
ved skolestart er sosiale forskjeller i barns vokabular, eksekutive
funksjonsferdigheter og matematikkforståelse.
På ungdomsskolen opplever barn av foreldre med lav
inntekt og utdanning oftere ensomhet og at de ikke passer inn. Barn
som vokser opp i fattige familier, har høyere risiko for å få lavere
karakterer på ungdomsskolen, for ikke å fullføre videregående skole
og for å havne utenfor arbeidslivet som voksne. For å kunne redusere disse
forskjellene er det etter dette medlems syn viktig
å forstå sammenhengene mellom familieinntekt og barns helse, læring
og utvikling.
En forutsetning for å gi alle barn en trygg
oppvekst er etter dette medlems syn
å sørge for at foreldrene har mulighet til å dekke barnas grunnleggende
behov og oppfylle barns rett til liv og helse etter barnekonvensjonen.
Lavinntekt og levekårsstress kan skape stor usikkerhet knyttet til
økonomi og bosituasjon, og forårsake stress og lite forutsigbarhet
i hjemmet.
Dette medlem viser
til at barnetrygden er den enkeltytelsen som har størst betydning
for å redusere lavinntekt blant barnefamilier. Slik ordningen er
i dag, gis den til alle barnefamilier uavhengig av inntekt. Dersom man
skal lykkes med å redusere forskjeller mellom barns oppvekstsvilkår
og livsmuligheter, er det etter dette medlems syn
behov for å endre innretningen på barnetrygden. Når man vet hva
familiens økonomiske situasjon betyr for barns oppvekstsvilkår og
livsmuligheter, bør det etter dette medlems syn
gjøres en omfordeling som er til fordel for barn som vokser opp
i familier med vedvarende lavinntekt.
Dette medlem viser
til at ekspertgruppen skisserer flere modeller for å øke og skattlegge
barnetrygden kraftig. Disse modellene kan etter dette
medlems syn tjene som utgangspunkt for å finne en mer omfordelende
innretning på barnetrygden, slik at man kan gjøre mer for å løfte
barn ut av fattigdom. Når det gjelder modell for og økonomiske utslag
av en slik omlegging, viser dette medlem for
øvrig til Venstres alternative statsbudsjett for 2025.
Etter dette medlems syn
gir måten kontantytelser for lavinntektsfamilier er organisert på
i dag, unødvendig uforutsigbarhet for familiene. Flere ytelser er
behovsprøvede, og koordineringen av disse ytelsene er lite forutsigbar.
I tillegg gjennomføres utbetalingene til forskjellige tider i løpet
av en måned eller et annet ytelsesintervall. Det gir en ekstra byrde
til foreldre og barn ved at man har mer utrygghet og mindre oversikt
over hvilket økonomisk handlingsrom familien har. Dette medlem viser
til at ekspertgruppen peker på at mangelen på automatisering av
kontantytelsene gjør det ressurskrevende å være den som står i mottakersituasjonen,
og at dette er med på å bidra til å forsterke og opprettholde levekårsstress.
Dette medlem mener
derfor at regjeringen bør åpne for forsøk med felles utbetalingsdato
for stønader fra Nav, med mål om å gi husholdninger større økonomisk
forutsigbarhet. Dette medlem viser til
at statsråden i sitt svarbrev skriver at behovet for å harmonisere
utbetalingene fra Nav for å gi brukerne faste utbetalingsdager og
lett forståelig informasjon om ytelsene, har blitt pekt på fra flere
brukere, kommuner og Nav-kontor de siste årene, og at Arbeids- og
inkluderingsdepartementet erkjenner at dette er en problemstilling det
er verdt å ta tak i. Dette medlem er
glad for at statsråden anerkjenner viktigheten av å harmonisere utbetalingene
fra Nav.
Dette medlem viser
videre til at statsråden skriver at det er flere pågående prosjekter
der man utreder muligheter for et enklere Nav for brukere og ansatte.
Arbeids- og velferdsdirektoratet fikk i 2023 i oppdrag fra Arbeids-
og inkluderingsdepartementet å utrede en modernisering av utbetalingsområdet,
og direktoratet leverte sin konseptvalgutredning til ekstern kvalitetssikring
i mai 2024. Dette medlem vil understreke
at harmonisering av utbetalinger fra Nav er av stor viktighet for
den enkelte, og mener at forsøk med felles utbetalingsdato for stønader
fra Nav bør igangsettes så fort det er praktisk mulig.
Dette medlem viser
til at barn etter norsk lov har rett til å vokse opp i økonomisk
og sosial trygghet, som sikrer at de kan utvikle seg på best mulig
måte. Dette medlem viser videre til
at Barneombudet påpeker at barn som vokser opp i fattigdom, har
økt risiko for ikke å få oppfylt grunnleggende rettigheter som retten
til utvikling, retten til utdanning, retten til hvile, lek og fritid,
retten til helse og retten til god omsorg. Derfor mener dette medlem at det er behov for å styrke
det særskilte vernet av disse rettighetene gjennom å forsterke barneperspektivet
i Nav og utarbeide en ny bestemmelse om barnets beste i sosialtjenesteloven.
Dette medlem merker
seg at statsråden i sitt svarbrev skriver at Arbeids- og inkluderingsdepartementet
nå utreder forslaget fra ekspertgruppen om en ny bestemmelse om
barnets beste i sosialtjenesteloven. Dette
medlem merker seg også at statsråden skriver at hun og arbeids-
og inkluderingsministeren vil komme tilbake til forslaget om en
slik bestemmelse i forbindelse med stortingsmeldingen om sosial
utjevning og sosial mobilitet blant barn og unge. Dette
medlem er glad for at statsråden med dette sender et positivt
signal om at en slik bestemmelse kan komme, men merker seg samtidig
at statsråden ikke uttaler seg forpliktende om at en slik bestemmelse
faktisk vil komme.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å avvikle kontantstøtten og erstatte denne med en ventestøtte
for dem som venter på å få tildelt barnehageplass.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at barneperspektivet i Nav forsterkes ytterligere, ved å fremme
forslag om en ny bestemmelse om barnets beste i sosialtjenesteloven.»
Komiteens medlem
fra Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag til modeller for å kraftig øke
og skattlegge barnetrygden, med mål om å løfte flere barn ut av fattigdom.»
«Stortinget ber regjeringen legge
fram en forpliktende plan for Stortinget som tar sikte på at alle
barn skal få tilbud om barnehageplass rett etter endt foreldrepermisjon,
uansett barnets alder.»
«Stortinget ber regjeringen åpne
for forsøk med felles utbetalingsdato for stønader fra Nav, med
mål om å gi husholdninger større økonomisk forutsigbarhet.»