Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Tobias Hangaard Linge, Runar Sjåstad, Rune Støstad
og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve Grotle, Sveinung
Stensland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen
Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad
og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir
Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens
Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser
til Prop. 118 L (2023–2024) Endringer i konkurranseloven (innføring av
markedsetterforskning). Komiteen viser
til at regjeringen i denne proposisjonen fremmer forslag om å innføre
markedsetterforskning i konkurranseloven.
Komiteen mener det
er behov for å styrke konkurransen i flere markeder hvor maktkonsentrasjonen er
stor, og at å legge til rette for bedre konkurranse i seg selv er
positivt og vil kunne komme norske forbrukere til gode.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at formålet
med lovforslaget er å gi Konkurransetilsynet inngrepshjemmel i et
bredt utvalg av bransjer, som gir Konkurransetilsynet mulighet til
å fatte vedtak der tilsynet ser forhold som begrenser konkurransen
eller er vesentlig egnet til å begrense konkurransen.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til behovet for et markedsetterforskningsverktøy
som gjør det mulig med målrettede og effektive tiltak. Dette flertallet viser til at virkemidlene
vi har i dag, ikke alltid er gode nok for å løse problemer i markeder
med omfattende og sammensatte konkurranseutfordringer, som vi kjenner
til fra blant annet dagligvarebransjen og digitale plattformer.
Videre vil dette flertallet påpeke at
et markedsetterforskningsverktøy vil kunne bidra til et effektivt konkurranseregelverk
som er i stand til å håndtere både kjente og nye konkurranseutfordringer.
Dette
flertallet viser til at verktøyet er sektornøytralt, og at
det innebærer at det i utgangspunktet ikke er noen begrensninger
i selve lovforslaget om hva slags markeder markedsetterforskning
kan brukes i. Dette flertallet viser
til punkt 3.2.1 i proposisjonen, hvor det fremkommer at:
«Utgangspunktet om markedsnøytralitet
modereres imidlertid av en rekke særregler og eksplisitte unntak
fra konkurransereglene (…).»
På bakgrunn av dette vil dette
flertallet understreke at primærnæringsprodusenter, herunder
organisasjoner som fiskesalgslag og landbrukssamvirker, skal være
unntatt.
Dette flertallet viser
til punkt 3.2.2.3 i proposisjonen, hvor det fremkommer at markedsetterforskning
er foreslått inntatt i forskriften om unntak fra konkurranseloven
§§ 10 og 11 for samarbeid i primærnæringen. Dette
flertallet viser herunder til følgende presisering i proposisjonen:
«Det har ikke vært hensikten med forslaget
at Konkurransetilsynet skal kunne foreta markedsetterforskning og
vedta avhjelpende tiltak for produksjon og omsetning som er regulert
i lov, forskrift eller i avtale mellom staten og næringsorganisasjoner,
og som dermed er unntatt fra forbudene i konkurranseloven.»
Dette flertallet viser
til at det derfor er foreslått at markedsetterforskning tas inn
i unntaksbestemmelsen.
Videre vil dette flertallet legge
vekt på proposisjonens punkt 3.2.3, hvor forholdet til sektormyndigheter
og sektorregelverk omtales, og henviser til følgende beskrivelse:
«Sektorspesifikke reguleringer innføres
blant annet fordi det ikke er grunnlag for effektiv konkurranse,
eller fordi det foreligger andre former for markedssvikt i det aktuelle
markedet. Samfunnshensyn krever derfor målrettede virkemidler, herunder
adgang til å pålegge avhjelpende tiltak eller andre inngrep i markedet.
Markedsetterforskning skal være et generelt virkemiddel som kan
benyttes i alle markeder når vilkårene er oppfylt. Dette medfører
at Konkurransetilsynet i utgangspunktet kan starte markedsetterforskning
og pålegge avhjelpende tiltak også i markeder underlagt sektormyndigheter
og sektorlovgivning.»
Dette flertallet vil
i forlengelsen av dette også vise til at følgende understrekes på
side 32 i proposisjonen:
«Departementet presiserer at Konkurransetilsynet, i
forbindelse med markedsetterforskning, ikke vil ha hjemmel til å
fastsette avhjelpende tiltak som endrer eller omgjør regulering
i særlovgivning.»
Dette flertallet viser
til at dersom Konkurransetilsynet kommer fram til at det er grunnlag
for vedtak i et marked som er underlagt sektorspesifikk regulering, skal
tilsynet i vurderingen av tiltak også vurdere hvilke konsekvenser
dette vil få for vedtatte sektorpolitiske beslutninger eller reguleringer.
Videre er det forutsatt at Konkurransetilsynet har kontakt og dialog
med andre sektormyndigheter dersom det er aktuelt å bruke markedsetterforskning
i markeder som er underlagt slik regulering. Dette
flertallet viser til Punkt 3.2.3.3 i proposisjonen, som omhandler
samhandling og kompetansefordeling i markedsetterforskningssaker,
hvor det står følgende:
«Som nevnt i punkt 3.5.1 nedenfor, må
ethvert tiltak som vedtas som ledd i en markedsetterforskning være forholdsmessig.
Hvis et avhjelpende tiltak kan ha uheldige virkninger for sektorregulering
som har som formål å effektivt håndtere konkurranseutfordringer,
sektorpolitiske målsetninger eller politiske beslutninger, påvirker
dette forholdsmessighetsvurderingen.»
Komiteen har merket
seg at verktøyet som foreslås innført i Norge, i stor grad er basert
på den britiske og delvis også den islandske modellen for markedsetterforskning,
og at det britiske konkurransetilsynet CMA har, dog med en annen
modell enn den som foreslåes i Norge, hatt anledning til å gripe
inn i en rekke markeder siden 2002.
Komiteen viser til
at Konkurransetilsynet i dag kun kan intervenere ved konkurranseproblemer
som innebærer brudd på konkurranseloven.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, vil vise til at det i lovproposisjonen (s. 15) påpekes
at det britiske konkurransetilsynet har beregnet årlige besparelser
for britiske forbrukere på nærmere 840 mill. britiske pund i perioden
2017–2020 som følge av markedsundersøkelser og markedsetterforskninger.
Et
annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, påpeker at
i motsetning til Storbritannia, foreslår man i den norske ordningen
at det er Konkurransetilsynet selv som skal beslutte om markedsetterforskning skal
iverksettes, og eventuelt ilegge tiltak. I Storbritannia er kompetansen
til å treffe disse beslutningene lagt til et uavhengig organ. Forslagene
er således særnorske.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at forslaget
er særnorsk, i den forstand at det er tilpasset norsk forvaltningstradisjon
og norsk forvaltningsrett. Alternativet ville vært å omorganisere
strukturen i Konkurransetilsynet, i strid med det som har vært den
rådende norske modellen for beslutningshierarkiet i forvaltningen. Disse medlemmer viser til at det grunnleggende elementet
i lovforslaget er likt det som er innført i Storbritannia, Danmark,
Tyskland, Italia, Island og Færøyene, og som nå vurderes innført
i Sverige, Nederland og Tsjekkia.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og Miljøpartiet De Grønne, noterer seg at regjeringen
i høringsnotatet påpeker at Europakommisjonen i 2020 vurderte innføring
av et markedsetterforskningsverktøy, «New Competition Tool», med
mål om å sikre en mer effektiv konkurranse i hele EØS, inkludert
i den digitale sfæren, men at Kommisjonen så langt har valgt å ikke
forfølge forslaget videre.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det allerede
er innført et markedsetterforskningsverktøy i flere land som Storbritannia, Island
og Tyskland, og at land som Sverige og Tsjekkia er i ferd med eller
vurderer å innføre det.
Dette flertallet bemerker
at EU, som nevnt i lovproposisjonen, har videreført markedsetterforskningsverktøy
for digitale plattformer gjennom Digital Markets Act (DMA), hvor
formålet er å sørge for en åpen og rettferdig plattformøkonomi og
å forhindre konkurranseskadelig atferd.
Komiteen merker
seg at regjeringen med dette foreslår å utvide Konkurransetilsynets
myndighet til å kunne pålegge næringslivsaktører spesifikke tiltak
rettet mot regulering av markedsatferd, uavhengig av om det er mistanke
om eller påvist et brudd på konkurranseloven eller ikke, og at det
ikke er en markedsspesifikk hjemmel som fremmes, men en generell
og sektorovergripende hjemmel som vil gjelde store deler av norsk næringsliv.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, registrerer at
markedsetterforskningsverktøyet er ment å supplere eksisterende virkemidler
i konkurranseloven, som forbudene mot konkurransebegrensende avtaler
og misbruk av dominerende stilling, samt regelverket for fusjonskontroll.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Venstre, merker seg at departementet påpeker at forslaget
vil føre til økt usikkerhet og mindre forutberegnelighet for næringslivet, som
bl.a. kan svekke incentivene til innovasjon, og vil derfor oppfordre
regjeringen til å være spesielt oppmerksomme på denne utfordringen.
Dette flertallet noterer
seg at regler om overtredelsesgebyr og ledelseskarantene for fysiske
personer kan gi Konkurransetilsynet myndighet til å ilegge betydelige
forvaltningsrettslige sanksjoner ved brudd på flere bestemmelser
i konkurranseloven, også med lavt skyldkrav, og at et slikt forslag
således kan være strengere og ha et bredere virkeområde enn det
som er tilfelle i sammenlignbare jurisdiksjoner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Konkurransetilsynets
beslutning om igangsetting og gjennomføring av markedsetterforskning
skal bygge på konkurransefaglige vurderinger. Disse
medlemmer legger til grunn at Konkurransetilsynet aktivt vil
veilede og informere om hvilke typer utfordringer som kan være særlig aktuelle
for bruk av markedsetterforskning, inkludert gjennom utarbeidelse
av retningslinjer. Dette vil bidra til forutberegnelighet for næringslivet. Disse medlemmer vil også vise til at
det er foreslått at Konkurransetilsynet, før en markedsetterforskning
iverksettes, må gjennomføre en høring av utkast til beslutning om
å igangsette markedsetterforskning. Dette vil bidra til å informere
og veilede markedsaktørene og gi dem anledning til å påvirke beslutningen,
og vil gi Konkurransetilsynet et bedre grunnlag dersom de ønsker
å gå videre med markedsetterforskningen. Videre vil disse medlemmer vise til at det sammen
med høringen av forslaget til markedsetterforskningsverktøy ble
hørt en utredning fra professor Jon Petter Rui, som foreslo en adgang
til å ilegge fysiske personer overtredelsesgebyr, og adgang til
å ilegge karantene for visse grupper ledende ansatte for deltagelse
i alvorlige overtredelser av konkurranselovens forbudsbestemmelser.
Disse forslagene er ikke en del av denne lovproposisjonen. Disse medlemmer viser til at proposisjonen
muliggjør at Konkurransetilsynet kan, dersom strenge vilkår er oppfylt,
pålegge foretak avhjelpende tiltak for å gjenopprette eller bedre
konkurransen. Det er kun dersom foretakene bryter et endelig vedtak
om avhjelpende tiltak, at de kan ilegges overtredelsesgebyr. Dette
tilsvarer andre tilfeller hvor foretak bryter endelige vedtak eller pålegg
fra Konkurransetilsynet. Disse medlemmer viser
til at det i de fleste sammenlignbare jurisdiksjoner som har innført
markedsetterforskning, eksisterer en form for sanksjonsmekanisme
dersom foretak handler i strid med pålagte tiltak.
Komiteen viser
til at Konkurransetilsynet har uttrykt behov for å i større grad
kunne møte fremtidige utfordringer i digitale markeder, og vil understreke viktigheten
av at disse grenseoverskridende markedene reguleres gjennom grenseoverskridende
regelverk.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Venstre, merker seg også at store deler av kompetansen
i dette forslaget i dag ligger hos Stortinget og regjeringen. Regjeringen
kan foreslå lover, og Stortinget kan pålegge regjeringen å fremme
lovforslag. Konkurranseloven gir allerede regjeringen hjemmel til
å fastsette forskrifter, og Stortinget kan pålegge regjeringen å
benytte denne hjemmelen. Med den foreslåtte ordningen vil tilsynsmyndigheten
få kompetanse til potensielt å regulere markeder og dermed fatte
rettsskapende vedtak som i dag anses som politiske.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Miljøpartiet De Grønne, merker seg at forslaget om
markedsetterforskning ikke gir Konkurransetilsynet noen generell
reguleringsmyndighet, men mulighet til å treffe enkeltvedtak mot
nærmere angitte foretak. Det gir Konkurransetilsynet mulighet til
å ilegge foretak avhjelpende tiltak dersom det avdekkes forhold
som har eller kan ha vesentlige konkurransebegrensende virkninger.
Dette medfører ifølge dette flertallet ikke
at Stortinget eller regjeringen fratas noen lovgiver- eller reguleringsmyndighet.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne, viser til at det i dag er nødvendig å innføre større
tiltak for å regulere dagens og fremtidige konkurranseutfordringer,
og at regulering per forskrift, slik dagens praksis har vært, ikke
er tilstrekkelig. Dette flertallet viser
til at dette også er grunnen til at det foreslåtte markedsetterforskningsverktøyet
skal være sektornøytralt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ønsker økt konkurranse
velkommen og mener det er positivt med tiltak som kan styrke denne
i alle sektorer. Disse medlemmer stiller
seg dog undrende til at regjeringen hevder å lansere et verktøy
for spesifikt å adressere behovet for styrket konkurranse i verdikjeden
for mat, når proposisjonen faktisk er bransjenøytral og lovendringene
følgelig vil gjelde alle bransjer. Budskapet fra regjeringen og
innholdet i proposisjonen er dermed ikke sammenfallende.
Disse medlemmer vil
understreke, i likhet med nesten samtlige høringsinstanser, at proposisjonen
er svært mangelfullt utredet, og ikke i tilstrekkelig grad vurderer
relevante grensedragninger mot gjeldende nasjonalt og internasjonalt
regelverk.
Disse medlemmer vil
likevel understreke at det på sikt kan være behov for denne type
regelverk som proposisjonen skisserer, men at det bør utredes bedre, og
at regjeringen må være tydeligere på at dette vil være bransjenøytralt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at forslaget
er grundig utredet og hørt i Nærings- og fiskeridepartementet. Høringen
viste at det var delte meninger blant høringsinstansene. I etterkant
av høringen ble det blant annet gjort følgende endringer i lovforslaget:
-
Terskelen for når
Konkurransetilsynet kan sette i gang en markedsetterforskning, er
hevet.
-
Høringsfristen for bedriftene til å gi
innspill om en markedsetterforskning skal settes i gang, er forlenget
fra tre til seks uker.
-
Forslaget om at Konkurransetilsynet kan
fatte midlertidige vedtak, videreføres ikke.
-
Alle vedtak skal ha utsatt virkning frem
til en eventuell klage er avgjort.
Videre viser disse
medlemmer til den åpne høringen i næringskomiteen, hvor åtte
aktører deltok, og at det også der var delte meninger om forslaget. Disse medlemmer ser det som viktig at
lovforslaget på en god måte balanserer ulike hensyn, med å være
et effektivt verktøy som gir mulighet til å undersøke og også gripe
inn mot alvorlige konkurranseproblemer, og samtidig bevarer hensynet
til rettssikkerhet og forutsigbarhet for næringslivet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at en utredning
må ta utgangspunkt i de mer konkrete behovene som finnes for å regulere
ulike typer markeder, og hvilke mangler det eventuelt er i gjeldende
regelverk. En utredning må ta hensyn til behovet for formell og
reell rettssikkerhet for dem som kan bli omfattet, slik at regelverket
blir forutberegnelig for dem, blant annet ved at terskler og inngrepsvilkår
er tydelig avgrenset. Disse medlemmer mener
det særlig må vurderes om det er nødvendig med mekanismer som kan
sikre at Konkurransetilsynet er, og blir oppfattet som, nøytrale i
hele saksbehandlingen, for eksempel etter mønster fra andre land,
som Storbritannia og Enterprise Act av 2002. Disse
medlemmer vil også understreke at et av hovedmomentene ved
innføringen av markedsetterforskningsverktøyet i Storbritannia var
å flytte makt fra beslutningstagere og over til tilsynet, og at
det norske lovforslaget er modellert etter det britiske.
Disse medlemmer mener
videre det må vurderes om en utvidelse av forskriftshjemmelen i
konkurranseloven § 14 kan være et aktuelt tiltak, slik at politiske
myndigheter har oppgaven med å treffe vedtak, blant annet ved å
balansere forholdet til andre reguleringer.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at rettssikkerheten
er ivaretatt blant annet gjennom at Konkurransetilsynet må gjennomføre
en åpen høring før de kan starte en markedsetterforskning, og at
vedtak om tiltak i markedsetterforskningssaker kan påklages til
Konkurranseklagenemnda. Tiltak skal ikke iverksettes før de er rettskraftige.
Det betyr at hvis et tiltak påklages, så må nemnda ferdigbehandle
saken før tiltaket kan iverksettes. Disse
medlemmer viser til at dette også vil føre til forutsigbarhet
for næringslivet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil peke på at konsekvensene
av innføring av markedsetterforskning må være en del av en utredning.
Dette må inkludere både de virksomhetene det inngripes overfor,
og de virkningene som kan bestå i at virksomheter avstår fra investeringer,
utvikling og innovasjon.
Disse medlemmer støtter
å innføre et verktøy for å styrke konkurransen i tråd med intensjonen
i proposisjonen fra regjeringen. Disse medlemmer er positive
til å styrke konkurranseloven for å sikre forbrukernes interesser
og adressere fremtidige utfordringer i større grad, men mener at
det foreslåtte verktøyets effekter ikke er godt nok utredet. Regjeringen
har nedsatt et utvalg som skal se på konkurranseloven, noe som er positivt,
og disse medlemmer mener det vil være formålstjenlig
om dette utvalget får anledning til å se på hele konkurranseloven
samlet, også et eventuelt markedsetterforskningsverktøy. Disse medlemmer ber om at dette arbeidet
ferdigstilles innen utgangen av 2025.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
utvide konkurranselovutvalgets mandat til å gjelde hele konkurranseloven, også
forslaget i Prop. 118 L (2023–2024) om markedsetterforskning.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til norsk dagligvaresektor,
som tydelig er noe av bakgrunnen for denne proposisjonen.
Disse medlemmer vil
fremheve oligopol-tilstandene som har utviklet seg innenfor denne
sektoren. Over de siste 50 årene har antall selvstendige kjøpmenn gått
ned, og dagligvarebutikker har blitt kjøpt opp, slik som ICA Norge
tilbake i 2015. Denne næringssektoren preges av manglende konkurranse,
noe som er negativt for forbrukere, matprodusenter og leverandører,
og som alt i alt skaper samfunnsøkonomisk tap og ineffektivitet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til at for forbrukere blir dagligvareprisene stadig høyere. Dette
skyldes blant annet tapt kjøpekraft og prisvekst på råvarer, men
det forklarer ikke hele bildet, ettersom flere råvarepriser har
stabilisert seg og i noen tilfeller gått ned. Priser dannes basert
på betalingsvilje, og betalingsviljen for mat er naturligvis høy, siden
vi må ha mat for å leve. Mat har altså lav priselastisitet, noe
som betyr at til tross for økt pris endres etterspørselen lite.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at ved manglende konkurranse
kan prisene forbli høyere fordi det nettopp er et fravær av konkurrenter
som kan utfordre de andre aktørene på pris og gi kunder makten til
å velge deretter. Dette forverres bare av praksisen med prisjegere.
Disse medlemmer viser
til at norske produsenter av mat, og særlig bønder, lider sterkt
under disse markedsforholdene. Ut over direkte salg har norske matprodusenter
begrenset med muligheter for å omsette sine varer. Det er selvsagt
ikke umulig å basere gårdens hovedinntekt på direktesalg, og flere
produsenter i Norge gjør nettopp dette. Samtidig vil disse medlemmer påpeke at det må kunne
forventes at norske matprodusenter skal kunne selge sine varer til
butikk uten at det resulterer i dårlig fortjeneste.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne vet
at også leverandører av produkter til dagligvarekjedene kjenner
på presset fra markedsmakten kjedene har. Dette gjelder særlig den
stadig økende graden av egne merkevarer (EMV) i butikkhyllene i
diverse sortimenter.
Disse medlemmer viser
til at de faktiske innkjøpsprisene hos dagligvarekjedene har forblitt
hemmelige overfor offentligheten. Dette forsvares med at pris er
konkurransesensitiv informasjon som de ikke ønsker at konkurrentene
skal få innsyn i. Disse medlemmer mener
at dette er et forståelig argument, men at det foreligger en stor
interesse hos pressen og forbrukerne for å få vite nettopp hvor
store marginene på ulike produkter er. Disse
medlemmer mener denne interessen må vektes tyngre enn hensynet
til dagligvarekjedenes interesser.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
et lovforslag som pålegger kjedene i dagligvaresektoren å offentliggjøre innkjøpspris
og faktisk utsalgspris på landbruksprodukter for foregående år.»
Komiteens medlem
fra Rødt mener at aktørene i dagligvaresektoren er tjent med
at konkurransen forblir minimal. Alle aktørene er tjent med at prisene forblir
høye hos hverandre. Hvorvidt dette er et utspekulert og organisert
opplegg eller ei, har egentlig ingenting å si, for faktum er fortsatt
at disse kjedene har interesse av at prisene forblir så høye som
mulig.
Dette medlem vil
gå så langt som å si at norsk dagligvaresektor har flere trekk som
kan minne om kartellvirksomhet. Dette ble tydeliggjort i saken om
prissamarbeid, hvor Konkurransetilsynet 21. august 2024 ila aktørene
i sektoren til sammen 4,9 mrd. kroner i overtredelsesgebyr.
Dette medlem støtter
intensjonen i proposisjonen som er fremlagt av regjeringen. Det
er selvsagt verdt å merke seg at omfanget gjelder alle sektorer
utenom primærnæringer, og det er uklare rammer for hva terskelen
for inngrep skal være.
Dette medlem viser
til at Rødt tidligere har tatt til orde for eierskapsbegrensninger
i dagligvarehandelen, selv om dette ikke har hatt noe flertall bak
seg. Derfor vil dette medlem foreslå
å åpne opp grossistleddet, noe som kan sammenliknes med hvordan
Televerket ble åpnet opp slik at andre aktører kunne selge mobilabonnement
til forbrukere.
Dette medlem mener
en slik tilnærming ville fjernet noen av de aller største etableringshindrene,
noe som kan føre til flere nye detaljistbutikker, selvstendige kjøpmenn
og bedre utvalg av produkter. En konsekvens av dette vil være økt
konkurranse ut mot forbrukerne, noe som vil bidra til å rette opp
konkurransefraværet.
Dette medlem vil
vise til telekommunikasjonssektoren.
Telenor (tidligere Televerket) var monopolist
over infrastrukturen. Etablering av telemaster og -nett krever enorme
mengder kapital, og det var derfor store etableringshinder i denne
sektoren for nye aktører. Til tross for dette klarte aktøren NetCom
(nå Telia) å etablere seg som den første private aktøren i telemarkedet. Dette medlem viser til at telemarkedet
ble ytterligere liberalisert utover 90-tallet, noe som også blir
tydelig i St.meld. nr. 24 (1998–1999) Om enkelte regulatoriske spørsmål
i telesektoren. Gjennom ekomloven, som i 2003 erstattet teleloven,
har tilbydere med en sterk markedsstilling kunnet bli pålagt å forhandle
med andre tilbydere og åpne tilgangen til infrastruktur, slik at
andre tilbydere kan tilby tjenester i detaljistleddet.
Dette medlem viser
til at denne modellen har gjort det mulig for nye aktører å etablere
seg i detaljleddet for mobiltelefoni, noe som har skapt fungerende konkurranse
som har kommet forbrukere til nytte. Dette
medlem viser til at eksempelvis Telia tilbyr infrastruktur
for aktører som OneCall, Mycall og Chili-mobil.
Dette medlem vil
trekke en parallell mellom denne praksisen og dagligvaresektorens
grossistledd. Infrastrukturen til lagring og distribusjon av dagligvareprodukter
er relativt lukket for de respektive selskapene, noe som gir stor
markedsmakt. For inntrenging i detaljistleddet er man nødvendigvis
avhengig av et godt grossistledd. Når de eksisterende grossistselskapene, som
eksempelvis ASKO, hovedsakelig er forbeholdt NorgesGruppens egne
detaljistledd, er etableringshindrene store. Dette
medlem mener at denne infrastrukturen kunne vært åpnet opp,
slik at nye detaljistbutikker og selvstendige kjøpmenn kunne fått
tilgang på varer for utsalg, noe som ville økt konkurransen i dagligvaresektorens
detaljistledd.
Dette medlem vil
samtidig påpeke at en forutsetning for at dette skal fungere optimalt,
må være at grossistleddet ikke innsnevrer sitt sortiment til stadig flere
EMV-produkter. Tilgangsforpliktelser må gjelde begge veier, både
overfor detaljister og overfor leverandører.
Dette medlem viser
til at uavhengige leverandører i dagligvaresektoren står overfor
utfordringer knyttet til distribusjon gjennom grossistleddet til
kjedene. Med svært begrensede muligheter til å velge distribusjonstjenester,
og høy terskel for å drive egendistribusjon, er selvstendige leverandører
i dagligvaremarkedet dårlig stilt, dette da særlig som følge av
dagligvarekjedenes egne leverandørledd. Dette
medlem viser til at andelen EMV-produkter stadig øker, noe
som går på bekostning av de uavhengige leverandørene.
Dette medlem mener
at denne infrastrukturen kunne vært åpnet opp for å styrke konkurransen
i leverandørleddet i dagligvaresektoren. Dette kunne skapt bedre
utvalg av produkter gjennom både økt innovasjon og tilgang til hylleplass
samt gjort det enklere for nye aktører å etablere seg.
Dette medlem vil
videre påpeke at distribusjonsmakten stadig blir ytterligere konsentrert
hos dagligvarekjedene, som ved at Ringnes sin distribusjon til dagligvaremarkedet
blir overtatt av kjedene ved inngangen til mars 2026. Dette medlem er klar over at denne beslutningen
ble tatt av styret i Ringnes, men mener fortsatt det er et uheldig
eksempel på styrking av dagligvarekjedenes markedsstilling.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen pålegge
tilgangsforpliktelser for grossistleddene i dagligvaresektoren med sterk
markedsstilling til andre aktører, på ikke-diskriminerende vilkår.»