Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen en ny abortlov. Abort er avbrytelse av et svangerskap, og betegnelsen abort brukes både om spontan abort og om provosert abort. Abortloven regulerer ikke spontanaborter.

Spørsmålet om abort er forankret i grunnleggende etiske spørsmål. Dette gjelder spørsmålet om verdien av det ufødte liv og livets begynnelse, og kvinners rett til selvbestemmelse over egen kropp og at den gravide selv best vet hvordan hun skal forstå sin egen situasjon. Ny abortlov må balansere og avveie disse hensyn.

Bakgrunnen for lovforslaget presenteres i kapittel 2. Forslaget tar utgangspunkt i utredningen og forslagene fra Abortutvalget i NOU 2023: 29 med noen endringer. I kapittel 3 omtales regjeringens arbeid med ny strategi for seksuell helse. Et viktig område er tiltak for å redusere antallet uønskede svangerskap og aborter. I kapittel 4 presenteres arbeidet med evaluering av bioteknologiloven, blant annet dagens regler og tilbud om fosterdiagnostikk. Hvilket tilbud om fosterdiagnostikk som gis gravide, har stor betydning for antallet aborter på grunn av medisinske tilstander hos fosteret. Kapittel 6 behandler forslag til bestemmelser om lovens formål og virkeområde. Departementet foreslår at lovens formål skal sikre ivaretakelsen av hensynet både til den gravides rettigheter og til samfunnets behov for å verne om det ufødte liv. Kapittel 7 behandler spørsmålet om hva som skal være tidsgrensen for selvbestemt abort. Departementet foreslår at den gravide selv skal avgjøre om et svangerskap skal avbrytes, dersom inngrepet kan utføres innen utgangen av 18. svangerskapsuke. Etter utgangen av 18. svangerskapsuke kan abort bare utføres etter tillatelse fra en nemnd og etter nærmere bestemte vilkår. Vilkårene for å innvilge abort etter utgangen av 18. svangerskapsuke omtales i kapittel 8. I kapittel 9 drøfter departementet hvilke regler som bør gjelde for fosterantallsreduksjoner. Departementet foreslår at fosterantallsreduksjon defineres som abort, og at den gravide skal ha rett til selv å avgjøre om antallet fostre skal reduseres, frem til utgangen av 18. svangerskapsuke. Etter dette skal fosterantallsreduksjon bare kunne utføres etter tillatelse fra en abortnemnd. I kapittel 10 behandles forslag til lovfesting av den gravides rett til informasjon og veiledning i valgsituasjonen, og rett til oppfølgingssamtale etter abort. I kapittel 11 foreslår departementet å videreføre et ansvar for de regionale helseforetakene for å sørge for tilbud om abort for alle som oppholder seg i helseregionen. Samtidig foreslår departementet at det kan åpnes for at aborter kan tilbys utenfor sykehus. Kapittel 12 behandler forslag til regler om helsepersonells rett til å reservere seg mot å medvirke til abort av samvittighetsgrunner. Departementet foreslår å videreføre dagens reservasjonsrett, men mener denne bør lovfestes. Departementet foreslår å presisere at reservasjonsretten også omfatter å rekvirere og ordinere medikamentene ved medikamentelle aborter. I kapittel 13 drøftes forslag om rett til gratis helsehjelp ved abort. Departementet foreslår ikke en bestemmelse om gratis abort i loven. Departementet mener det vil gi et feil signal dersom personer uten fulle rettigheter til helsehjelp i Norge skulle få rett til gratis abort, men måtte betale for helsehjelpen dersom de velger å føde barnet. Departementet foreslår endringer i reglene for abort for barn og voksne uten samtykkekompetanse, jf. kapittel 14. Departementet foreslår å styrke barns rett til å bli hørt og foreldrenes involvering. Selvbestemmelsesretten til personer med funksjonsnedsettelse styrkes også.

I kapittel 15 behandles spørsmålet om hvilket organ som skal ta stilling til krav om abort etter utgangen av 18. svangerskapsuke. Departementet foreslår at denne myndigheten legges til nye abortnemnder. De nye nemndene skal ledes av en lege, ha ett medlem til med helse- eller sosialfaglig kompetanse og ett medlem med juridisk kompetanse. Departementet foreslår et krav om at flertallet i nemndene skal være kvinner. Antallet nemnder foreslås vesentlig redusert fra dagens 23. Departementet foreslår også at den gravide får en rett, men ikke en plikt, til å møte for nemnda. I kapittel 16 foreslår departementet å videreføre dagens ordning med automatisk overprøving av avslag på abort. Departementet foreslår også å videreføre en sentral klagenemnd som skal behandle disse sakene. Abort i nødssituasjoner behandles i kapittel 17. Det foreslås å videreføre en lovfesting av adgangen til abort i nødssituasjoner. Ordlyden i bestemmelsen er noe endret, men forslaget viderefører realitetsinnholdet i dagens lov. I kapittel 18 behandles forholdet til andre lover, forskrifter og straff. Departementet foreslår en presisering av at forvaltningsloven gjelder for abortnemndenes arbeid. Departementet foreslår også å videreføre en hjemmel i loven til å gi nærmere forskrifter om blant annet abortnemndenes organisering, og saksbehandling og om helsepersonells reservasjonsrett.

Av økonomiske og administrative konsekvenser har departementet anslått at retten til inntil to oppfølgingssamtaler for personer som har gjennomgått abort, vil utgjøre 1,3 mill. kroner i økte utgifter. Samlet sett antas forslaget om endring i nemndene å innebære uendret eller noe lavere kostnader.