Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje
Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur og Anne
Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland,
fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Erlend Wiborg, fra
Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias
Drevland Lund, viser til Representantforslag 2 S (2024–2025)
fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby, Sveinung Rotevatn,
Ola Elvestuen, André N. Skjelstad, Emma Lind, Grunde Almeland og Alfred
Jens Bjørlo om en langsiktig integreringsmelding for en helhetlig
styrking av integreringsarbeidet og inkludering av etniske minoriteter
i Norge etter modell av perspektivmeldingen. Det er avholdt skriftlig
høring i saken. Det kom ingen innspill. Komiteen viser videre
til svarbrev fra statsråden sendt 24. oktober 2024.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det i svarbrevet
fra statsråden vises til at regjeringen våren 2024 la fram Meld.
St. 17 (2023–2024) Om integreringspolitikken: Stille krav og stille
opp. Med meldingen staker regjeringen ut kursen for en effektiv,
helhetlig og målrettet integreringspolitikk for Norge. Meldingen
tar utgangspunkt i et bredt kunnskapsgrunnlag om hvordan det går
med integreringen i Norge, og utfordringene som ligger foran oss. Disse medlemmer viser til at meldingen
fikk bred tilslutning i Stortinget.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, mener at det er mange ting som går bra med integreringen
i Norge. Flere barn og unge med innvandrerbakgrunn går i barnehage,
gjør det bedre på skolen, fullfører videregående skole og tar høyere
utdanning. Sysselsettingen øker også mer blant innvandrere enn i
resten av befolkningen. Samtidig er det for mange innvandrere som
står utenfor arbeidslivet, har lav eller lite utdanning eller svake
norskferdigheter. Negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, rasisme
og diskriminering hindrer full deltakelse for mange.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil ha en politikk som både
stiller krav og stiller opp, derfor fremmet regjeringen integreringsmeldingen
våren 2024.
Disse medlemmer mener
samfunnet skal stille de samme kravene til dem som kommer til Norge,
som til dem som allerede bor her. Man må få folk ut i jobb eller
utdanning, tilby velferdstjenester og forebygge kriminalitet. Integrering
handler om innsats i bredden av samfunnet, i arbeidslivet, på skolen
og i lokalsamfunnene. Det handler om arbeid og økonomi, men også
om helse, likestilling og utdanning. Det viktigste er at folk har
et arbeid å gå til og en inntekt å leve av. Flere må komme inn i
og få stabil tilknytning til det seriøse arbeidslivet. Arbeid gir
økonomisk selvstendighet, mestring og tilhørighet, og det gir nettverk
og mulighet til å praktisere og lære språk.
Russlands angrepskrig mot Ukraina har gitt den største
flyktningsituasjonen i Europa siden annen verdenskrig. Kommunene
har gjort en formidabel innsats, men mange steder meldes det nå
om kapasitetsutfordringer. Disse medlemmer viser
til den sterke veksten i kommunenes inntekter i inneværende stortingsperiode.
Disse medlemmer viser
også til at regjeringen har styrket arbeidsrettingen av introduksjonsprogrammet
og etablert et digitalt tilbud om norskopplæring. Det skal gjøre
det lettere å kombinere språkopplæring og arbeid.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, viser til at alle som bor i Norge, skal få leve frie
liv, frie fra rasisme og diskriminering, fra negativ sosial kontroll
og fra æresrelatert vold, og frie fra utnyttelse på jobben.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen vil
legge fram en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert
vold våren 2025.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at innvandringen til
Norge har bidratt til at Norge har blitt et mer mangfoldig samfunn.
Samtidig bidrar innvandring til utfordringer som må løses gjennom
god integrering. Disse medlemmer mener
det er viktig å forbedre integreringen, og mener det er viktig for
å oppnå målet om muligheter for alle.
Disse medlemmer viser
til at innvandrere er en sammensatt og mangfoldig gruppe. Innvandrere
kommer med ulike forutsetninger, og må derfor ha et integreringsløp
som er tilpasset hver enkelt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener at en forutsetning for å lykkes med en god
integreringspolitikk er at Norge har kontroll på ankomstene til
Norge, og at Norge ikke tar imot flere enn landet kan integrere
på en god måte. Samtidig må myndighetene ha et godt faktagrunnlag
for å sette inn riktige tiltak på riktig nivå for å fremme integreringen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at innvandring
er en viktig del av perspektivmeldingen, men integrering, isolert
sett, er ikke en del av den. Disse medlemmer deler
det utfordringsbildet som forslagsstillerne viser til i saken, og
støtter forslaget om at det bør være en melding i løpet av hver
stortingsperiode som ser langsiktig på integrering og de utfordringene
det fører med seg. Det å ha en integreringsmelding som benytter
samme parametre og indikatorer over tid, mener disse
medlemmer vil bidra til et godt faktagrunnlag som kan utvikle
integreringspolitikken videre og følge med på samfunnsutviklingen.
Dette vil også bidra til at Stortinget kan utvikle integreringspolitikken
på bakgrunn av et målbart faktagrunnlag.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en egen integreringsmelding etter modell av perspektivmeldingen. Integreringsmeldingen
skal legges frem for Stortinget på nytt hvert fjerde år.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser videre til at Høyre har ledet an i alle de
store integreringsløftene i Norge de siste 20 årene. Disse medlemmer viser til introduksjonsloven
i 2003 og integreringsloven som begynte å virke fra 1. januar 2021.
Integreringsloven la større vekt på differensiering av den enkeltes
introduksjonsprogram med mål om at deltakere skal oppnå formell
kompetanse, i tillegg til at det ved bosetting skal legges vekt
på å unngå segregering, og at kommunenes integreringsresultater
skal tas med i vurderingen. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen i Meld. St. 17 (2023–2024) Om integreringspolitikken:
Stille krav og stille opp bygget videre på integreringsreformen
gjennomført av regjeringen Solberg. Det er positivt at reformen
kan virke over tid gjennom vekslende regjeringer.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det viktigste på integreringsfeltet
fremover er å gjennomføre konkrete tiltak som styrker integreringen. Disse medlemmer ser derfor ikke behovet
for å lage flere integreringsmeldinger som skal utrede og se på
tiltak. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
har fremmet en rekke konkrete forslag som ville bidratt til å styrke
integreringen, men som dessverre har blitt nedstemt av et flertall
i Stortinget. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i februar 2024 fremmet 14 konkrete tiltak
rettet mot æreskriminalitet og negativ sosial kontroll, jf. Dokument 8:96
S (2023–2024) og Innst. 320 S (2023–2024). Disse medlemmer viser
videre til Dokument 8:8 S (2024–2025), hvor Fremskrittspartiet har
fremmet forslag om å gjøre introduksjonsprogrammet mer arbeidsrettet. Disse medlemmer mener at kommunene bør
få enda større handlingsrom knyttet til bosetting av flyktninger
og også etablering av asylmottak. Disse medlemmer viser
til behandlingen av Dokument 8:70 S (2023–2024), jf. Innst. 272
S (2023–2024), som inneholder Fremskrittspartiets tidligere forslag
knyttet til dette. Disse medlemmer viser
til at mange kommuner allerede har en stor andel innbyggere fra
ikke-vestlige land. Dette medfører noen utfordringer, og risiko
for etablering av parallelle samfunn, slik man ser tendenser til
enkelte steder, spesielt i Oslo. Disse medlemmer mener
at det må stilles strengere krav til kommuner for å kunne bosette
flyktninger. Dette er viktig for at den enkelte flyktning skal få
mulighet til å lykkes i Norge. Disse medlemmer mener
at kommuner som skal bosette flyktninger, må kunne dokumentere god
kvalitet på introduksjonsordningen, ikke minst på norskopplæringen,
og det må være et arbeidsmarked i kommunen som gjør det mulig å
komme i jobb. Disse medlemmer mener
det bør innføres stopp for bosetting av flyktninger i kommuner og
i deler av kommuner hvor ikke-vestlige innvandrere utgjør mer enn
15 pst. av befolkningen. IMDi skal ikke anmode disse kommunene om
bosetting. Kommuner med dårlige integreringsresultater og få tilbud
om arbeidsplasser skal heller ikke bosette flyktninger.
Disse medlemmer bemerker
at det tilknyttet ikke-vestlig innvandring medfølger store økonomiske forpliktelser.
Dette særlig i tilknytning til asylinnvandring, noe som er grundig
dokumentert blant annet gjennom to Brochmann-utvalg. De store økonomiske
kostnadene bidrar til å svekke velferdssamfunnets økonomiske bærekraft.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere
et årlig innvandringsregnskap etter mønster av innvandringsregnskapet
som utarbeides av CEPOS (Center for Politiske Studier) i Danmark.»
Disse medlemmer mener
at det i denne forbindelse også bør utarbeides beregninger for alternative kostnader
som viser kostnader per person med fluktbakgrunn i Norge versus
kostnader i regi av for eksempel UNHCR.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med de årlige statsbudsjettene lage en oversikt som synliggjør den
samlede integreringsgjelden som staten har pådratt seg knyttet til
innvandring de siste tiårene, samt beregninger av hvor mye integreringsgjelden
vil øke ved estimert mottak av kvoteflyktninger og asylsøkere og
ved familiegjenforeninger i årene fremover.»
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner det
er viktig å følgje med på utviklinga for å vite om ein lukkast med
arbeidet for å integrere alle i samfunnet. Desse
medlemene meiner samstundes at det både er krevjande, unødvendig
og dårleg ressursbruk å utvikle eigne årlege innvandringsrekneskapar
og ei slik oversikt som medlemene frå Framstegspartiet føreslår. Desse medlemene minner om at hovudføremålet
med å ta imot flyktningar og asylsøkjarar ikkje primært er samfunnsøkonomisk
lønnsemd på kort sikt, men å gi eit solidarisk vern i tråd med internasjonale
plikter.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at regjeringen Solberg satte et krav i
anmodningskriteriene for bosetting i 2019 om å unngå bosetting av
nyankomne flyktninger i områder hvor andelen innvandrere er over
30 pst. Disse medlemmer merker seg at
regjeringen har fjernet dette kravet. Disse medlemmer mener
at spredning av bosetting av flyktninger over hele landet vil bidra
til å unngå opphopning av levekårsutfordringer. Det handler både
om å gi de nyankomne bedre forutsetninger til et godt integreringstilbud
som er bedre tilpasset behovene de har, og om å sikre at levekårsutfordringene
i områdene ikke forsterkes. Disse medlemmer mener
derfor at det ikke skal bosettes flyktninger i områder med mer enn 25
pst. innvandrerandel, og viser for øvrig til forslag og merknader
til Meld. St. 17 (2023–2024), jf. Innst. 379 S (2023–2024).
Disse medlemmer mener
at det er viktig å ha en god oversikt over kostnadene ved integrering,
og mener at man gjennom SSB og andre kilder i dag har en god oversikt
over de økonomiske konsekvensene av innvandring. Det er naturlig
at en integreringsmelding som behandles i løpet av hver stortingsperiode,
har en oversikt som i tillegg til resultater også viser hvilke økonomiske
følger integrering kan ha.
Komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener forslagsstillerne kommer
med et godt forslag som tar sikte på å få en mer langsiktig oversikt
og plan for integreringen i det norske samfunnet. Som forslagsstillerne
skriver, har antall innvandrere i Norge mer enn tredoblet seg på
20 år, og ved inngangen til 2023 hadde Norge over en million personer
med innvandrerbakgrunn fra til sammen 200 ulike land. Disse medlemmer mener det har vært positivt
for Norge, men det er også viktig å anerkjenne utfordringene det
fører med seg. Disse medlemmer viser
til at statsråden i sitt svarbrev til komiteen 24. oktober 2024
trekker frem Meld. St. 17 (2023–2024) Om integreringspolitikken:
Stille krav og stille opp og derfor mener at forslaget ikke er nødvendig. Disse medlemmer mener at det ikke er
noen motsetning, og at forslaget som nå er til behandling, er et
godt supplement til det arbeidet som allerede gjøres av regjeringen
i oppfølgingen av Meld. St. 17 (2023–2024). Disse medlemmer mener
i likhet med forslagsstillerne at det er viktig å sikre en enda
bedre integrering, og derfor kan en integreringsmelding etter modell
av perspektivmeldingen kunne gi informasjon om hovedutfordringer
og muligheter frem i tid i et generasjonsperspektiv.