Om Riksrevisjonen sine konklusjonar

Komiteen viser til Riksrevisjonen sine konklusjonar om at:

• Talet på unge som får arbeidsavklaringspengar og uføretrygd, aukar betydeleg, og andelen unge som får slike ytingar, er høgare i Noreg enn i dei andre OECD-landa.

• Den arbeidsretta bistanden frå styresmaktene bidreg ikkje nok til å få fleire unge over i arbeid eller utdanning.

• Den arbeidsretta bistanden er ikkje tilstrekkeleg tilpassa unge utanfor arbeidslivet.

• Måten som Nav og helsetenesta følgjer opp unge med psykiske lidingar på, er ikkje tilstrekkeleg heilskapleg og koordinert.

Komiteen sluttar seg til Riksrevisjonen sine konklusjonar.

Komiteen viser til Meld. St. 31 (2023–2024) Perspektivmeldingen 2024 pkt. 3.5.3, der det står:

«Siden unge kan ha en lang yrkeskarriere fremfor seg, vil det gi betydelige gevinster for den enkelte og samfunnet å redusere antallet unge som ikke er i arbeid. Mange unge som ikke kommer inn i arbeidslivet har sammensatte utfordringer, gjerne en kombinasjon av manglende kompetanse, sosiale problemer og ulike psykiske helseplager.»

Komiteen vil peike på at unge som står utanfor arbeid og utdanning, er ei samfunnsutfordring som ikkje kan løysast av éin sektor åleine. Unge treng ofte bistand på tvers av ansvarsområde. Det inneber støtte og føreseieleg, individuelt tilpassa oppfølging frå ulike delar av hjelpeapparatet, og gjerne samtidig.

Om Riksrevisjonen sin kritikk

Komiteen viser til at Riksrevisjonen meiner det er kritikkverdig at den arbeidsretta bistanden frå styresmaktene ikkje bidreg nok til å få fleire unge over i arbeid eller utdanning. Den arbeidsretta bistanden er ikkje tilstrekkeleg tilpassa unge med samansette utfordringar, og unge med psykiske lidingar får ikkje i tilstrekkeleg grad ei heilskapleg og koordinert oppfølging av Nav og helsetenesta.

Komiteen sluttar seg til Riksrevisjonen sin kritikk.

Om Riksrevisjonen sine tilrådingar

Komiteen viser til at Riksrevisjonen tilrår at:

• Arbeids- og inkluderingsdepartementet følgjer opp at arbeids- og velferdsetaten i større grad tilpassar verkemiddel og tiltak etter behova til dei unge

• Arbeids- og inkluderingsdepartementet følgjer opp den plikta arbeids- og velferdsetaten har til å stille vilkår om aktivitet for sosialhjelpsmottakarar under 30 år

• Arbeids- og inkluderingsdepartementet sørgjer for at Nav oppfyller krava i ungdomsgarantien om individuelt tilpassa oppfølging, slik at fleire unge får høve til å kome i ordinært arbeid

• Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet forsterkar arbeidet med å sikre betre samhandling, slik at dei unge med samansette utfordringar får ei meir heilskapleg og koordinert oppfølging, noko som inneber å

  • halde fram arbeidet med å byggje ned kjende barrierar for samhandling

  • gjere felles satsingar og strategiar betre kjende i Nav og helsetenesta.

Komiteen sluttar seg til Riksrevisjonen sine tilrådingar.

Komiteen viser til at betre inkludering av unge menneske i arbeidslivet har vore eit sentralt politisk mål gjennom fleire år, og det har blitt vedteke fleire politiske satsingar med mål om å få fleire unge inn i arbeidslivet og bort frå helserelaterte ytingar. Komiteen viser til at individuell plan blir brukt i svært liten grad, og at undersøkinga tyder på at tiltaket individuell jobbstøtte (IPS) har god effekt. Komiteen ber difor Arbeids- og inkluderingsdepartementet i gjennomføringa av tilrådingane om å vurdere kva som er årsaka til at tiltak og satsingar har hatt liten effekt, og kvifor tiltak som har effekt, vert nytta i for liten grad, og nytte kunnskapen til å setje i verk tiltak som har effekt.

Komiteen viser til at undersøkingsperioden i Riksrevisjonen si undersøking er frå 2018 til 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at en nasjonal ungdomsinnsats ble iverksatt fra 2017 og videreført i 2018. Ungdomsinnsatsen representerte en systematisk styrking av oppfølgingsarbeidet av unge som står utenfor arbeid og utdanning. Sammen med innføringen av en lovfestet aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år understøttet dette Nav-kontorenes arbeid med oppfølging av utsatte unge på tvers av statlige og kommunale arbeidsområder og et bedre grunnlag for samarbeid med utdanningsmyndighetene.

Komiteen viser også til at regjeringa innførte ein ny ungdomsgaranti i arbeids- og velferdsetaten frå 1. juli 2023. Garantien skal sikre unge tidleg, tett og tilpassa oppfølging heilt fram til arbeid. Unge i målgruppa skal få tilbod om ein fast kontaktperson ved Nav-kontoret, som skal ha ansvar for færre brukarar slik at dei kan gi meir systematisk og heilskapleg oppfølging. Det vil også gi moglegheit for eit tettare samarbeid med utdanningsmyndigheitene og helsetenesta. Ungdomsgarantien inneber ei tydeleg prioritering av unge og skal redusere passive periodar utanfor arbeid og utdanning. Målet er ei stabil tilknyting til arbeidslivet og at andelen som får helserelaterte ytingar, går ned.

Komiteen ser med uro på funna i Dokument 3:17 (2023–2024) frå Riksrevisjonen. Komiteen meiner at funna om manglande psykisk helsehjelp bør føre til ei politisk vilje til å få ned ventetidene og gjere det lettare for unge å få den helsehjelpa dei treng.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne understreker at selv om vi har et høyt antall unge stønadsmottakere, så har Norge nest høyest deltakelse i arbeid, i utdanning eller opplæring i alderen 15–29 år i OECD. Det er en lang utredningsprosess som må til for å kvalifisere til uføretrygd, og i avklaringsperioden er det viktig at inntektssikring ligger fast. Disse medlemmer mener at svaret på utfordringen om å få færre unge som stønadsmottakere ikke kan være innskrenking av rettigheter og inntektssikring. Da regjeringen Solberg kuttet i unges tilgang til arbeidsavklaringspenger (AAP), ble antallet unge uføre doblet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringens fjerning av karensåret på AAP var riktig og bør stå fast også videre. Selv om tallene for unge utenfor arbeid og utdanning ikke er høyere nå enn tidligere, er det fortsatt for mange som ikke er i jobb. Det disse medlemmer mener er bekymringsfullt, er doblingen i andelen unge uføre de siste ti årene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, mener det er klart best for den enkelte og viktig for samfunnet at flest mulig er i arbeid eller utdanning. Veksten i unge som står helt utenfor arbeidslivet er derfor bekymringsfull. I perioden fra 2003 til 2019 var andelen mottakere av helserelaterte ytelser i aldersgruppen 18 til 29 år stabil på mellom 6,6 og 7,2 pst. I kjølvannet av koronapandemien, har andelen økt til 8,1 pst. i 2023. I en tid hvor både privat og offentlig sektor har større behov enn på lenge for arbeidskraft, er det viktig at det offentlige virkemiddelapparatet lykkes med å hjelpe unge utenfor jobb og skole inn i aktivitet.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at mange unge mellom 18 og 30 år får økonomisk sosialhjelp. Dette medlem merker seg at det i for liten grad stilles vilkår om aktivitet for sosialhjelpsmottakere under 30 år, til tross for at dette er en plikt som kommunene har. Dette medlem mener at å stille krav og forventninger til den enkelte er et viktig bidrag til å hjelpe unge ut av passivitet. Dette medlem viser til at i en rapport publisert i 2023 fremkommer det at mange Nav-veiledere mener at det å stille vilkår for sosialhjelp kan være nyttig for den enkelte. Til tross for dette viser rapporten at bare 65 pst. av sosialhjelpsmottakere har fått krav om aktivitet. Dersom den enkelte ikke oppfyller aktivitetsplikten, kan det gjennomføres reduksjon i utbetaling av sosialhjelp, dette brukes imidlertid i veldig begrenset grad. Dette medlem forventer at plikten kommunen har til å stille krav om aktivitet for sosialhjelpsmottakere under 30 år, blir fulgt opp, og at dersom vilkår brytes, så får det en konsekvens.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp kommunene slik at plikten lokalforvaltningen har etter sosialtjenesteloven til å stille vilkår om aktivitet for sosialhjelpsmottakere under 30 år, blir fulgt.»