Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og Hadia Tajik, fra Høyre, Aase Marthe J. Horrigmo og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen og lederen Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til at Justis- og beredskapsdepartementet i denne proposisjonen foreslår endringer i straffeprosessloven som går ut på å innføre et unntak fra lengstefristen på ti år for å begjære gjenåpning for sivile krav som er fremmet i forbindelse med en straffesak. Etter forslaget skal unntaket gjelde både for sivile krav som er behandlet i en straffesak når straffesaken gjenåpnes, og for sivile krav som begjæres gjenåpnet uten at straffesaken gjenåpnes.

Komiteen merker seg videre at det også foreslås endringer i tvisteloven for å sikre at en sperret eller skjult adresse eller fiktiv identitet ikke avsløres som følge av plikten etter tvisteloven til å oppgi navn og andre opplysninger ved innledning til parts- og vitneavhør.

Komiteen viser til at oppfølgingen av problemstillingene kommer fra anmodningsvedtak gjort av Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre støtter forslaget.Disse medlemmer mener det er viktig å sikre at det er anledning til å gjenåpne erstatningssaker som springer ut av straffesaker, også etter ti år. Disse medlemmer viser til at det har vært flere eksempler på urimelige utslag av dagens regelverk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at lovendringen for sivile krav som er fremmet i forbindelse med en straffesak, adresserer en problemstilling som i rettspraksis har vist seg å kunne danne grunnlag for svært urimelige resultater i enkelttilfeller.

Disse medlemmer viser videre til at endringene i tvisteloven retter opp i det som disse medlemmer oppfatter som en logisk brist i lovverket for personer med sperret eller skjult adresse og fiktiv identitet. Disse medlemmer støtter følgelig forslagene som er fremmet i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener de foreslåtte lovendringene for å sikre at en sperret eller skjult adresse eller fiktiv identitet ikke avsløres som følge av plikten til å oppgi navn og andre opplysninger ved innledning til parts- og vitneavhør, er viktige for å gi bedre beskyttelse til voldsutsatte og bedre ivareta deres rettssikkerhet. Disse medlemmer mener også at endringene vil sørge for bedre etterlevelse av forpliktelsene Norge har overfor voldsutsatte etter både Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen).