Norges atomsikkerhetssamarbeid har siden 1995 vært styrt gjennom Regjeringens handlingsplan for atomsikkerhet og miljø (atomhandlingsplanen). Den har senere blitt revidert i 1998, 2005, 2008, 2013 og 2018.

Denne meldingen omhandler atomsikkerhetstiltak utenfor Norges grenser. Meldingen beskriver arbeidet som er gjort innen internasjonal atomsikkerhet og miljø og de resultater som er oppnådd siden 2010 da forrige stortingsmelding om atomsikkerhet ble lagt frem.

Meldingen omhandler Regjeringens handlingsplan for atomsikkerhet og miljø og Norges internasjonale innsats i både bilaterale og multilaterale kanaler. Den beskriver de grunnleggende endringene som har skjedd i atomsikkerhetssamarbeidet med Russland og Ukraina de senere år, samt hvordan Norge bør fortsette arbeidet i tiden fremover. Meldingen beskriver norsk innsats og støtte til Ukraina på atomsikkerhetsfeltet. Meldingen beskriver også mulig innretning for Norges fremtidige arbeid med atomsikkerhet i Russland.

Som direkte konsekvens av Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har det oppstått nye og store behov for et styrket norsk engasjement for atomsikkerhet og miljø i og rundt Ukraina og i Svartehavsregionen. Ukraina trenger omfattende hjelp med å styrke atomsikkerheten mens krigen pågår. Derfor vil Ukraina nå bli tyngdepunktet i Norges internasjonale samarbeid for atomsikkerhet. Så vel utfall som varighet av Russlands krig, er usikkert. Ukraina vil uansett trenge assistanse i lang tid etter at krigen er avsluttet. Arbeidet med atomsikkerhet og miljø har lenge vært en viktig pilar i norsk utenrikspolitikk. Atomsikkerhetssamarbeidet var en viktig del av Norges bilaterale forhold til Russland, særlig i nord og fyrlyktprosjektet. Dreiningen fra Russland til Ukraina er en vesentlig omlegging av denne innsatsen.

Meldingen omtaler ikke prosjekter innen atomsikkerhet i Litauen, Romania og Slovakia hvor støtten fra Norge går gjennom EØS-midlene. Meldingen omtaler heller ikke Norges nasjonale organisering og arbeid med strålevern, atomsikkerhet og beredskap.

Det er siden tidlig på 1990-tallet samlet sett bevilget i underkant av 2,5 mrd. kroner til atomsikkerhetssamarbeidet til og med 2023. Fordelingen mellom Russland og Ukraina av midler til atomsikkerhetssamarbeid har endret seg markant over tid. Før annekteringen av Krym i 2014 ble størstedelen av midlene bevilget til prosjekter i Russland. Etter 2014 økte Norge støtten til Ukraina og reduserte støtten til Russland. Etter Russlands fullskalaangrep på Ukraina i 2022 ble prosjektsamarbeidet med Russland frosset. Størstedelen av midlene brukes nå til prosjekter i Ukraina.

Meldingen viser til at Ukraina vil være hovedsatsingsområde for atomsikkerhetssamarbeidet grunnet de omfattende behovene som har oppstått i landet etter Krym i 2014 og fullskala angrepskrig i 2022. Mye av atomsikkerhetssamarbeidet kan dekkes under Nansen-programmets periode fra 2023 frem til 2027.

Meldingen legger til grunn at de tiltak og den politikk som er gjort rede for i meldingen, dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer, inkludert de økonomiske rammene for Nansen-programmet. Meldingen viser også til at prioriteringer i atomsikkerhetssamarbeidet vil bli fremmet for Stortinget i de årlige budsjettproposisjonene. Meldingen omtaler derfor ikke konkrete bevilgninger.

Meldingen viser til at Utenriksdepartementet er ansvarlig for den politiske og strategiske styringen av det internasjonale atomsikkerhetssamarbeidet. Et av suksesskriteriene for atomsikkerhetsarbeidet er det tverrsektorielle samarbeidet mellom myndigheter, fagmiljøer og sivilsamfunn. Dette har bidratt til den brede kontaktflaten og kompetansen som er opparbeidet gjennom årene. Nært samarbeid mellom policyutviklere og fagmiljø har sikret at beslutninger tas på et godt faglig grunnlag