Innledning
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Ramani Nordli,
Nils Kristen Sandtrøen, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor Aasrud, fra Høyre,
Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten,
fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Ole André Myhrvold og
Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi
og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth
Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung
Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Sigrid Zurbuchen Heiberg,
og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til
Dokument 8:159 S (2023–2024) med forslag om å gjøre «fast fashion»
dyrere og brukthandel billigere, og finansministerens uttalelse
om saken i brev av 29. mai 2024, som følger som vedlegg til denne
innstillingen.
Komiteen fremholder
kunnskapsgrunnlag i representantforslaget og høringssvar som viser
at overproduksjon og overforbruk av klær med kort levetid utgjør
et betydelig globalt miljø- og klimaproblem.
Komiteen peker på
at Norge har et av de høyeste forbrukene per innbygger i verden,
og dermed et særskilt ansvar. SSB har estimert at vi kjøper 50 pst.
mer klær og sko enn gjennomsnittet i Europa. Samtidig er vi dårligst
i Europa på gjenbruk, og det er estimert at 97,6 pst. av materialene
vi forbruker hvert år, ikke blir ført tilbake til kretsløpet. I
2022 ble det kastet om lag 32 000 tonn tekstiler som søppel i Norge,
som var brukbare eller helt nye plagg.
Komiteen viser til
at det i dag ofte kan være billigere å kjøpe nye klær enn å reparere
gamle. For å få en mer sirkulær økonomi må det bli bedre å kjøpe
brukt og ta vare på det man har.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, anerkjenner
at overforbruk av klær og andre varer utgjør et miljø- og ressursproblem.
For å redusere de negative påvirkningene fra tekstiler på klima
og miljø bør det tilrettelegges for et mer bærekraftig forbruk av
tekstiler. Flertallet mener det i tillegg
er viktig med forbrukeropplysning, slik at forbrukerne kan ta informerte
og gode valg ved kjøp av varer og tjenester.
Flertallet viser
til ekspertgruppen regjeringen har satt ned, som skal gjøre en helhetlig
utredning av hvilke virkemidler (regulatoriske, økonomiske og informative)
som er effektive for å fremme en mer sirkulær økonomi. Utredningen
skal også inkludere vurderinger av og komme med eventuelle forslag
til endringer i skatte- og avgiftssystemet. Gruppen skal levere
sin rapport innen april 2025. Flertallet viser
også til regjeringens vurdering av forslagene og slutter seg til
at det ikke er hensiktsmessig å gå videre med forslagene nå.
Flertallet ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget når ekspertgruppen for virkemidler
for å fremme sirkulære aktiviteter har levert sin rapport.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser ellers til Representantforslag 176 S (2023–2024)
fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Nikolai Astrup
og Lene Westgaard-Halle om en reell handlingsplan for sirkulær økonomi.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser til at EU-kommisjonen i direktivet om rett til
reparasjoner tok til orde for at land skal etablere nasjonale digitale
plattformer for reparasjonstjenester, som skal gjøre det enklere
for forbrukere å finne reparatører. Disse
medlemmer mener regjeringen bør gå i gang med dette arbeidet,
i tråd med innspill fra Forbrukerrådet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet anerkjenner at overforbruk av klær
og andre varer utgjør et miljø- og ressursproblem. Disse
medlemmer mener det er viktig med forbrukeropplysning, slik
at forbrukerne kan ta informerte og gode valg ved kjøp av varer
og tjenester.