Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje
Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur og Anne
Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland,
fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Erlend Wiborg, fra
Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias
Drevland Lund, viser til Prop. 107 L (2023–2024), der man
foreslår å lov- eller forskriftsfeste oppgaver som allerede ligger
til kommuner og fylkeskommuner, men som i dag blir delegert fra
statsforvaltningen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Rødt, støtter lovforslaget og mener det er
viktig at offentlig forvaltning er så effektiv og oversiktlig som
mulig.
Flertallet legger
særlig vekt på prinsippet om det kommunale selvstyret, som er lovfestet
i kommuneloven § 2-1, og at kommunene og fylkeskommunene er selvstendige
organer som ikke bør delegeres oppgaver og instrueres som om de
var en del av statsforvaltningen.
Komiteen vil
også trekke fram at lovkravet innebærer at statsforvaltningen ikke
kan pålegge kommunene oppgaver eller plikter i statlige rundskriv, veiledere,
retningslinjer eller tolkningsuttalelser. Det er lover og forskrifter
som er bindende for kommunene, og ikke annen informasjon som måtte
komme fram av veiledere og rundskriv.
Komiteen viser til
at man har invitert til skriftlige innspill og komiteen har mottatt
tre skriftlige innspill.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Rødt, legger til grunn at lovendringen vil
kunne klargjøre kommuner og fylkeskommuner sin stilling som selvstendige
rettssubjekter.
Komiteen viser
også til at hensikten med forslagene ikke er å endre eksisterende
oppgavetildelinger, men å lov- og forskriftsfeste disse. Forslagene
medfører derfor ikke økonomiske konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner.
Komiteen har ingen
ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at endringene som foreslås
i denne proposisjonen, er en kodifisering av eksisterende praksis. Disse medlemmer vil derfor understreke
at selv om Fremskrittspartiet ikke nødvendigvis støtter innretningen
av de lover og forskrifter som proposisjonen omfatter, er man positive
til å lov- eller forskriftsfeste oppgaver som allerede ligger til
kommuner, men som i dag blir delegert fra statsforvaltningen. Disse medlemmer mener dette vil sikre
at tildelingen av oppgavene er klare, forutsigbare og tilgjengelige
for kommunene og innbyggerne. Disse medlemmer viser
til at i enkelte av lovforslagene som foreslås endret i proposisjonen,
er det foreslått at både kommunen og fylkeskommunen skal få kodifisert
eksisterende praksis. Disse medlemmer hadde
vært positive til å støtte lovforslaget dersom dette bare hadde
gjeldt for kommunene. Når departementet foreslår å kodifisere eksisterende
praksis i enkelte av lovforslagene for begge forvaltningsnivåer,
kan ikke disse medlemmer støtte disse
lovforslagene. Disse medlemmer vil understreke
at man er tilhenger av å lov- eller forskriftsfeste oppgaver som
allerede ligger til kommunene. Disse medlemmer er
derimot skeptiske til å utvide fylkeskommunens lov- eller forskriftsfestede
oppgaver. Disse medlemmer viser til
at Fremskrittspartiet ønsker å avvikle fylkeskommunen som forvaltningsnivå,
da det ikke er behov for mer enn to forvaltningsnivå.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
de nødvendige forslag for å avvikle fylkeskommunen som forvaltningsnivå.»
Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet ønsker å begrense hvilke myndigheter som
skal ha anledning til å fremme innsigelser mot kommunale vedtak
etter plan- og bygningsloven, herunder særlig fylkeskommuner, statsforvalter
og Sametinget.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener på et prinsipielt grunnlag
at fylkeskommunen må legges ned, og at det holder med to forvaltningsnivåer
i Norge: stat og kommune. Disse medlemmer vil
samtidig trekke frem at en viktig faktor for å kunne fordele oppgavene
mellom stat og kommune, og dermed legge ned fylkeskommunene, er
å fortsette arbeidet for større og mer robuste kommuner med tilgang
på god fagkompetanse. For at innbyggere over hele landet skal få
tilgang på gode tjenester, må kommunene være i stand til å levere
disse tjenestene.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at regjeringen
foreslår å endre lov om pengespill. Disse
medlemmer viser til innspillene fra Norsk kulturråd og Kulturalliansen
til komiteen. Begge organisasjoner peker på det samme: at spillemidler
på kulturfeltet i dag også brukes til inndekning av løpende offentlige
utgifter fremfor å komme frivilligheten til gode. Begge organisasjoner
peker på at dette best kan løses gjennom å utforme en forskrift
for bruk av spillemidler på kulturfeltet, liknende forskriftene
for spillemidler til idrett og spillemidler til humanitære organisasjoner. Disse medlemmer deler den konklusjonen.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at spillemidlene til kulturfeltet går til kulturfrivillighet.»
Disse medlemmer viser
til at TT-ordningen ligger til fylkene i dag, eksisterer i alle
fylker og har lang sedvane, men mangler lovforankring og har store
forskjeller i omfang, slik Norges Handicapforbund påpeker i sitt
innspill til komiteen. Disse medlemmer viser
til at ikke-lovpålagte oppgaver er under press i fylkeskommuner
på grunn av trange budsjetter. Disse medlemmer deler
konklusjonen til forbundet: «TT-ordningen er en oppgave som må lovfestes,
for å sikre ordningen for fremtiden». Disse
medlemmer viser samtidig til regjeringens statsbudsjettforslag
for 2025, hvor regjeringen skriver at en større omlegging av ordningen
ligger til behandling i Samferdselsdepartementet, og mener at det
dermed kan være forhastet å lovfeste dagens TT-ordning før denne
prosessen er konkludert.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste
eller fremme forslag om å lovfeste TT-ordningen i den formen den
får i fremtiden.»