Justis- og beredskapsdepartementet foreslår i proposisjonen en hjemmel i utlendingsloven for å kunne gi regler i forskrift om rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i saker om utvisning på grunn av ilagt straff. Utlendingsloven § 92 sjuende ledd inneholder i dag ingen tydelig hjemmel for slike forskrifter.

I NOU 2020:5 Likhet for loven fra Rettshjelpsutvalget ble det fremmet forslag om en generell rett til fritt rettsråd i saker om utvisning på grunn av ilagt straff, gjennom endringer i utlendingsloven § 92. Utredningen ble sendt på høring 9. juni 2020.

Gjennom Stortingets vedtak 4. desember 2023 nr. 70 ble regjeringen anmodet om å fremme forslag til regler om fritt rettsråd i mer avgrensete tilfeller:

«Stortinget ber regjeringen innen 1. juli 2024 fremme et forslag om innføring av fritt rettsråd for flyktninger med barn i Norge, som er foreslått utvist på grunn av brudd på straffeloven.»

Det vises i proposisjonen til at departementet arbeider med oppfølging av anmodningsvedtaket, og uavhengig av hvilke mer presise formuleringer av forskriftsbestemmelsene som blir foreslått, vil det være nødvendig å ha en hjemmel i utlendingsloven for forskriftsreguleringen.

Departementet foreslår videre i proposisjonen en uttrykkelig hjemmel i utlendingsloven for å gi forskrifter om rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i saker som behandles i Utlendingsnemndas stornemnd. Det vises til at dette gjelder statistisk sett få saker. De siste fire årene har det vært tale om to til tre saker i året.

Departementet foreslo i høringsnotat 18. desember 2023 å styrke retten for klager og utlendingens advokat mv. til å møte og gi muntlige innlegg når en sak behandles i stornemndmøte i UNE. I samme forbindelse ble det foreslått en generell rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i saker som behandles i stornemnda med personlig fremmøte. Forslaget innebærer at det vil bli gitt rett til fritt rettsråd uavhengig av om saken hører til de sakskategoriene som i dag kan gi rett til fritt rettsråd, og uavhengig av om saken tas til behandling i den ordinære klagerunden, eller om det er tale om en omgjøringsanmodning.

I proposisjonen vises det til at siden det aktuelle lovforslaget gjelder hjemmel for forskriftsregulering, innebærer det ikke i seg selv vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. I proposisjonen omtales likevel økonomiske og administrative konsekvenser av forskriftsregler.

Det vises til proposisjonens kapittel 3 for omtale av gjeldende rett, kapittel 4 for en nærmere omtale av forslagene i høringsnotatet, kapittel 5 for omtale av høringsinstansenes syn, som varierer, kapittel 6 for departementets vurderinger, kapittel 7 for økonomiske og administrative konsekvenser og kapittel 8 for merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget.

Sakens dokumenter er tilgjengelig på sakssiden på stortinget.no.