Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Trine Lise Sundnes, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Geir Arild Espnes og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til den framlagte proposisjonen om samtykke til ratifikasjon av avtale mellom EU, Island, Liechtenstein og Norge om en EØS-finansieringsordning for perioden mai 2021–april 2028, avtale mellom Norge og EU om en norsk finansieringsordning for perioden mai 2021–april 2028 og tilleggsprotokoll til avtalen mellom EØF og Norge, alle av 12. september 2024.

Komiteen viser til at det ved EØS-avtalens ikrafttredelse i 1994 ble opprettet en låne- og tilskuddsordning med sikte på å bidra til sosial og økonomisk utjevning i EØS, at bidragsforpliktelsene skulle vare fra 1994 til 1998, og at ordningen skulle opphøre etter 1998. EU-siden fremmet imidlertid krav om forlengelse for en periode fra 1999–2003 og senere i forbindelse med utvidelsene i 2004, 2007 og sist i 2016.

Komiteen viser til at den inngåtte avtalen innebærer at Norge, Island og Liechtenstein i syvårsperioden fra 1. mai 2021 til 30. april 2028 forpliktes til å stille til rådighet totalt 3 268 mill. euro. Dette utgjør om lag 467 mill. euro årlig. Samlet beløp er nominelt 16,64 pst. (466,2 mill. euro) høyere enn i forrige avtaleperiode. Norges totale andel vil være om lag 3 164 mill. euro, tilsvarende 37,65 mrd. kroner. Av totalbeløpet skal 183 mill. euro stilles til rådighet for tiltak knyttet til utfordringer som følge av invasjonen av Ukraina.

Komiteen viser til at regjeringen, i likhet med tidligere regjeringer, vurderer det slik at det er i Norges interesse å medvirke til den sosiale og økonomiske utviklingen i de økonomisk svakere medlemslandene i EØS-området. Gjennom slikt bidrag fremmes også de bilaterale forbindelsene til beste for våre nasjonale interesser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens vurdering at Norge ikke er rettslig forpliktet til å videreføre finansieringsordningene etter utløpet 30. april 2021, og at det er i Norges interesse å medvirke til at mottakerstatenes økonomiske og sosiale utvikling fortsetter på en måte som bidrar til å utjevne forskjellene i EØS.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler regjeringens vurdering om at Norge ikke er rettslig forpliktet til å videreføre finansieringsordningene etter utløpet 30. april 2021. Disse medlemmer merker seg at regjeringen vurderer det slik at det er i Norges interesse å medvirke til den sosiale og økonomiske utviklingen i de økonomisk svakere medlemslandene i EØS-området. Disse medlemmer er opptatt av at norske økonomiske bidrag skal ha målbar effekt, og at de må distribueres med lavest mulig administrativ kostnad. Beløpet Norge forplikter seg til å bidra med, er høyt, og det krever et forvaltningsnivå som bidrar til økte administrasjonskostnader. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Riksrevisjonens undersøkelse av de norske EØS-midlene (Dokument 3:15 (2012–2013)). Disse medlemmer mener det er nødvendig å gjennomgå dagens rutiner og forvaltning av EØS-finansieringsordningen, og foreslår derfor at regjeringen gjennomfører en revisjon av forvaltningen av dette.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en revisjon av forvaltningen av EØS-finansieringsordningen og EØS-midlenes effekt hos mottaker, med mål om å kutte administrative kostnader knyttet til forvaltningen av EØS-ordningen.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen i 2022 oppnevnte et uavhengig utvalg for å vurdere erfaringene fra EØS-samarbeidet de siste ti årene. Evalueringen satte også søkelys på hvordan EØS-finansieringsmidlene har bidratt til å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller i EØS-området. Årsrapportene fra EØS-finansieringsordningene samt evalueringsrapporten «Evaluation of management and control systems in the EEA and Norway Grants» fra september i 2023 i regi av Tetra Tech International Development på oppdrag fra EØS-finansieringsordningene, gir sammen med NOU 2024:7 «Norge og EØS: Utvikling og erfaringer» og FaFo sin rapport 2023:10 «EØS-midlene 2004–2021 Hva har Norge oppnådd?» et utfyllende bilde av organisering, bruk og effekt av de ulike programmene og prosjektene. Flertallet støtter derfor ikke Fremskrittspartiets forslag.

Komiteen ser det som positivt at det av totalbeløpet stilles 183 mill. euro til rådighet knyttet til utfordringer som følge av invasjonen av Ukraina.

Komiteen viser til at avtalen inneholder detaljerte regler for gjennomføringen av finansieringsordningene som gir EFTA/EØS-statene gjennomføringsansvar, kontroll og ledelse, samt at også mottakerlandet har ansvar for ledelse og kontroll med at gjennomføringen skjer i tråd med avtalen.

Komiteen vil også understreke EFTA/EØS-landenes rett til å avbryte programmer eller holde midler tilbake hvis forutsetningene for gjennomføringen av ulike grunner ikke lenger er til stede.

Det er etter komiteens syn viktig at befolkningen, både i Norge og i de respektive mottakerlandene, gjennom ulike informasjonstiltak gjøres kjent med programmene og resultatene av disse.

Komiteen merker seg at forhandlingene om markedsadgang for fisk og marine produkter har foregått parallelt med forhandlingene om nye finansielle bidrag til økonomisk og sosial utjevning i EØS. Komiteen understreker at avtalene om finansieringsordningene og tilleggsprotokollen om fisk ikke er juridisk avhengige av hverandre.

De midlertidige tollfrie kvotene på fisk og marine produkter som har vært gjenstand for forhandlingene mellom Norge og EU, ble gitt til Norge som kompensasjon for tapt markedsadgang etter EFTA-frihandelsavtalenes bortfall ved EU-utvidelsene i 2004, 2007 og 2013. Det var i disse forhandlingene ikke mulig å få permanente tollfrie kvoter.

Komiteen tar til etterretning at de tollfrie kvotene som ble fremforhandlet for perioden fra 2014 til 2021, utløp på samme måte som finansieringsordningene 30. april 2021, og at regjeringen i forhandlingene la vekt på at en løsning knyttet til fremtidig finansielt bidrag var avhengig av forbedret markedsadgang for norsk fisk og marine produkter til EU-markedet.

Komiteen merker seg at regjeringens utgangspunkt i forhandlingene for perioden 2021–2028 var full og fri markedsadgang for Norge til EU. Komiteen merker seg videre at det ikke var mulig å få gjennomslag for dette, og at resultatet ble tollfrie kvoter for viktige sjømatprodukter. Totalvolumet på tollkvotene er 151 300 tonn, som er 300 tonn mer enn i den forrige avtalen. Volumet er imidlertid justert mellom tollkvotene, slik at de bedre reflekterer endringer i handelen og aktørenes behov.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at de framforhandlede tollfrie kvotene på fisk og marine produkter bare utgjør en brøkdel av den norske eksporten til EU, og at en overvekt av de kvotene som gis, gjelder ubearbeidet eller lite bearbeidet fisk. Samtidig viser undersøkelser gjort av SINTEF Ocean at hver femte arbeidstaker i EUs foredlingsindustri – vel 19 000 årsverk – arbeider med norske råvarer, med ringvirkninger på ytterligere 14 800 årsverk.

Disse medlemmer mener det er en hard dom over EØS-avtalen at full tollfrihet også på bearbeidet sjømat ikke lot seg oppnå i regjeringens forhandlinger med EU, samtidig som ikke-EØS-landene Storbritannia, Japan og Canada nyter tilnærmet full tollfrihet på sjømat.

Komiteen er samlet om at den fremforhandlede tilleggsprotokollen bidrar til forbedret markedsadgang for flere produkter.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt er imot EØS-avtalen på grunn av den marknadsliberalistiske økonomiske politikken og innsnevringa av det demokratiske handlingsrommet avtalen påfører Noreg.

Desse medlemene viser vidare til at EØS er til større fordel for EU enn Noreg når det gjeld handelsbalansen. Det er då urimeleg at Noreg skal betala milliardar av kroner for å få delta i den indre marknaden. EU har eit overskot på handel med Fastlands-Noreg på mellom 120 og 160 mrd. kroner i året. Det er i hovudsak EU-bedrifter som tar marknadsandelar i Noreg, og i lita grad motsett. Då denne særavtalen vart inngått, var prislappen på om lag 150 mill. kroner per år. No er altså prisen 5,37 mrd. kroner i året.

Desse medlemene har derimot ingenting imot at Noreg skal bidra til økonomisk og sosial utvikling i dei mindre rike EU-medlemslanda eller til tiltak knytte til utfordringar som følgje av invasjonen av Ukraina. Dette er bidrag Noreg heller kunne gitt som ei frivillig ordning.

Komiteens medlem, uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, registrerer at Norges økonomiske bidrag til EU for perioden 2014–2021 var 2 739 mill. euro (om lag 28 mrd. kroner), mens det i perioden 2021–2028 vil øke til 3 164 mill. euro (om lag 37,5 mrd. kroner). Det er en nominell økning på nær 17 pst., men reelt nærmere 20 pst. Dette medlem mener regjeringen i liten grad evner å formidle hvorfor Norge bidrar med så store overføringer til EU, og ikke minst mangler det tydelighet for hvordan disse pengene blir brukt. Dette medlem registrerer at denne manglende formidlingen skaper stor frustrasjon blant mange og er noe som bidrar til skepsis til hele EØS-avtalen. EØS-avtalen er svært viktig for norsk næringsliv, og dette medlem mener derfor regjeringen bør spille en mer offensiv rolle for å formidle dette budskapet, og ikke gjemme seg bak proposisjoner fremsendt til Stortinget.