1.3.2 Markedsadgang for fisk og marine produkter
Regjeringen har i forhandlingene lagt vekt på
at en løsning knyttet til fremtidig finansielt bidrag var avhengig
av forbedret markedsadgang for norsk fisk og marine produkter til
EU-markedet. Den foreliggende tilleggsprotokollen bidrar til forbedret
markedsadgang for flere produkter.
I forhandlingene for perioden 2021–2028 var
Norges utgangspunkt full og fri markedsadgang til EU. Det var det
ikke mulig å få gjennomslag for. Resultatet ble tollfrie kvoter
for viktige sjømatprodukter. Totalvolumet på tollkvotene er 151 300
tonn, som er 300 tonn mer enn i den forrige avtalen. Volumet er
imidlertid justert mellom tollkvotene, slik at de bedre reflekterer
endringer i handelen og aktørenes behov.
EU er uten sammenligning Norges viktigste marked for
sjømat. Det har vært viktig å oppnå bedret markedsadgang for norsk
sjømatnæring til EU gjennom å videreføre og tilpasse avtalen fra
2014–2021. Den nye avtalen har en bredere produktdekning enn den
forrige, til tross for at makrell har falt ut. Det blir nye tollfrie
kvoter for bearbeidet laks, røkt laks, fryste skallreker og tre
kvoter for produkter med lave tollsatser. I tillegg vil flere viktige kvoter
videreføres eller økes. En av de viktigste kvotene som Norge fikk
gjennomslag for, er marinert sild, som utenom de tollfrie kvotene
møter en tollsats på 20 pst. inn til EU. Det har vært god utnyttelse
av den forrige kvoten på 11 400 tonn, og det er positivt at det
er oppnådd en romslig kvote på 28 000 tonn i den nye avtalen for
å gi økt forutsigbarhet for næringsaktørene.
Det var ikke mulig å få tollfrie kvoter for
fryst makrell, hverken rund eller filet. Norge har imidlertid en bilateral
permanent kvote for fryst, rund makrell på 30 600 tonn. Nåværende
eksport er lavere enn dette, slik at bortfallet antas å ha mindre
betydning for næringen.
Det var ikke mulig å nå målet om å forenkle
handelsregimet til EU gjennom fjerning av lave tollsatser (under
4 pst.). For å imøtekomme Norges ønsker på dette området foreslo
EU tre nye tollfrie kvoter på produkter med lave tollsatser. Kvotene
omfatter produkter det er handel på, men ikke produkter som EU anser
som sensitive (for eksempel klippfisk med 3,9 pst. tollsats og fersk/fryst
hel og filet av laks med 2 pst. tollsats). De nye tollkvotene antas
ikke å øke handelen, men kan gi økte marginer i næringene som omfattes.
Volumet i de tollfrie kvotene fra 1. mai 2021
og frem til midlertidig anvendelse av avtalen skal, som i den forrige
avtalen, fordeles på resten av avtaleperioden. Nytt i denne avtalen
er at ubenyttet kvotevolum kan benyttes i inntil to år etter avtaleperiodens
utløp, dvs. frem til 30. april 2030. Dette gir næringen bedre muligheter
enn tidligere til å utnytte de tollfrie importkvotene.
Avtalen innebærer også videreføring av ordningen med
transitt for EU-fartøyers fangst gjennom Norge.
Nivået på kvotene skal revurderes ved utgangen
av perioden.