5.1 Innledning

Komiteen viser til Stortingets vedtak 5. desember 2024, der netto utgiftsramme for rammeområde 18 er fastsatt til 260 141 905 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2024–2025) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2024–2025) Kommunal- og distriktsdepartementet.

5.2 Generelle merknader

5.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til partienes generelle merknad under rammeområde 1.

5.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Et annet flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, mener at en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende for at kommunene skal kunne tilby gode velferdstjenester til sine innbyggere. Barnehage, skole, eldreomsorg og helsetjenester er viktig i folks hverdag og noe av det viktigste man kan bruke fellesskapets ressurser på. Dette flertallet vil peke på at kommunesektoren står i en svært krevende økonomisk situasjon i inneværende år. Aktivitetsvekst, inkludert høye utgifter til sosiale tjenester, prisvekst, høye renter og lavere skatteinngang enn forventet, påvirker budsjettene i landets kommuner negativt. Dette flertallet mener derfor det er avgjørende at regjeringen foreslår en markant økning av bevilgningene til kommunesektoren i 2025.

Dette flertallet viser til at etter behandlingen av regjeringens budsjettforslag i Prop. 1 S (2024–2025), jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2024–2025), kap. 571, 572 og 1520 og budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti er den samlede økningen i frie inntekter til kommuner og fylkeskommuner for 2025 13 mrd. kroner.

Dette flertallet vil påpeke at ny informasjon har fremkommet etter at tallgrunnlaget i Prop. 1 S (2024–2025) var ferdig utarbeidet, og viste en mer alvorlig økonomisk situasjon i kommunene enn det som var lagt til grunn for neste års statsbudsjett. Dette flertallet mener regjeringen har vist at den tar situasjonen på alvor ved å øke bevilgningene til kommunesektoren med ytterligere 5 mrd. kroner i varig økning, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2024–2025).

Dette flertallet mener at et omfordelende inntektssystem er avgjørende for at kommuner skal kunne tilby likeverdige tjenester. Dette flertallet viser til endringene i kommunenes inntektssystem som trer i kraft fra 2025. Dette flertallet mener det er riktig og viktig å endre inntektssystemet i en mer omfordelende retning. Målet er at flere kommuner skal være i stand til å tilby likeverdige tjenester til sine innbyggere. Ved å oppdatere kostnadsnøkkelen, gjøre endringer i de regionalpolitiske tilskuddene, ta ut den kommunale andelen utbytteskatt og halvere andelen formuesskatt til utjevning løftes skattesvake kommuner opp på et høyere inntektsnivå, samtidig som skattegrepene gjør at kommunene sikres mer forutsigbare inntekter fra skatt. Dette flertallet viser til at både KS og NHO under komiteens høring 23. mai 2024 av inntektssystemet, jf. Prop. 102 S (2023–2024) Kommuneproposisjonen 2025, ga uttrykk for at skattegrepene ikke vil ramme den lokale verdiskapingen.

Dette flertallet vil fremheve at regjeringen har gitt kommunesektoren et kraftig økonomisk løft for å møte høyere kostnader og tøffere økonomiske tider. Denne økningen legger grunnlag for en varig styrking av kommuneøkonomien, og er helt nødvendig for at kommunene skal kunne levere gode og likeverdige tjenester til innbyggere i hele Norge. Dette flertallet viser til at regjeringen har varslet at kommunenes kostnader ved innføring av ny offentlig AFP vil bli dekket i revidert nasjonalbudsjett 2025.

Dette flertallet vil likevel bemerke at til tross for varig økte overføringer til sektoren, står Kommune-Norge overfor store omstillingsbehov i tiden fremover. Demografiendringer og aktivitets- og prisvekst vil legge press på kommuneøkonomien i årene som kommer, og det samme vil mangelen på folk og kompetanse. Dette flertallet viser til at sektoren styres etter et rammefinansieringsprinsipp, og at kommunene er nødt til å tilpasse drift og aktivitet etter inntekter – ikke motsatt. Dette flertallet mener derfor at det også er avgjørende at kommunene gjør gode prioriteringer for å møte fremtidens behov og for å kunne tilby grunnleggende velferdstjenester til sine innbyggere.

5.2.3 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker viktigheten av et levende lokaldemokrati og mener at kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet og de fremste leverandører av velferdstjenester i folks hverdag. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er derfor et viktig fundament for det norske velferdssamfunnet og noe av det viktigste Stortinget kan bidra med i hverdagslivet til enkeltpersoner og familier. Disse medlemmer vil peke på at kommunesektoren gjennomgående hadde en god realvekst i de årene regjeringen Solberg styrte.

Disse medlemmer viser til at kommunal- og distriktsministeren tidligere i 2024 uttalte i et intervju at regjeringen Støre stod for den største satsingen på kommunesektoren på 15 år. Disse medlemmer viser videre til at allerede dagen etter statsbudsjettet ble lagt fram inviterte kommunalministeren KS til krisemøte om kommunenes økonomi, og at det ble lagt fram en tilleggsproposisjon en måned etter at forslaget til statsbudsjett hadde blitt lagt fram, der man økte de frie inntektene til kommunesektoren for 2025 med 5 mrd. kroner. Disse medlemmer mener at det er bra at regjeringen nå forstår at kommunesektoren står i en krevende økonomisk situasjon, og støtter økningen, men vil likevel understreke at krisepakker som dette ikke skaper forutsigbarheten det er behov for i kommuner og fylkeskommuner. Det gjør det vanskeligere for lokalpolitikere å lage egne budsjetter og planlegge trygge og gode tilbud til innbyggerne sine.

Disse medlemmer viser til at den økonomiske situasjonen i kommunesektoren over flere år har vært god. Disse medlemmer viser til at i perioden 2015–2022 har netto driftsresultat for sektoren stort sett ligget godt over anbefalt nivå fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). Dette har bidratt til at mange kommuner og fylkeskommuner har kunnet bygge opp disposisjonsfond. Disse medlemmer viser til at driftsresultatet for 2023 imidlertid var under TBUs anbefalte nivå på 2 pst. av inntektene over tid. Både 2022 og 2023 var kjennetegnet av sterk prisvekst og stigende rente. Samtidig ble skatteinntektene også vesentlig høyere enn anslått. Disse medlemmer viser til at 40 pst. av kommunene hadde et negativt resultat i 2023. Dette fører til at mange kommuner må ta av disposisjonsfondet for å kunne levere gode tjenester samt dekke opp for det negative resultatet. Disse medlemmer viser også til at antallet kommuner i ROBEK nesten har doblet seg i løpet av 2024.

Disse medlemmer vil peke på tydelige demografiske utviklingstrekk som betyr at kommunene også i årene fremover må være forberedt på store omstillinger. Kommunereformen har bidratt til å styrke kommuner, men fortsatt vil det være mange små kommuner som vil være sårbare i møte med de krav og forventninger dagens samfunn stiller. Fra 2020 ble antallet kommuner redusert med 17 pst. fra 428 til 356 kommuner. Dette har gitt større fagmiljøer og mer hensiktsmessige løsninger rundt organisering av kommunens tjenester.

Disse medlemmer påpeker at det er viktig å opprettholde den norske tradisjonen med sterke kommuner med et stort reelt selvstyre. Disse medlemmer mener at prinsippet om lokalt selvstyre er grunnleggende. Disse medlemmer mener at norske kommuner skal fortsette å få økt lokal handlefrihet – fordi det er lokalpolitikerne, innbyggere, ansatte, frivillige organisasjoner og lokale bedrifter som kjenner sine ønsker og behov best. Disse medlemmer ser derfor frem til resultatene av frikommuneforsøkene.

Disse medlemmer viser til at det gjennom behandlingen av Kommuneproposisjonen 2025 ble vedtatt et nytt inntektssystem for kommunene. En god kommuneøkonomi er viktig for å sikre at innbyggere får gode tjenester. Disse medlemmer mener inntektssystemet skal legge til rette for at kommuner kan gi likeverdige tjenester og utvikle sterke kompetansemiljøer. For å fortsatt kunne levere gode kommunale tjenester må det arbeides med å forbedre og effektivisere tjenestene, og øke inntektsgrunnlaget gjennom en aktiv næringspolitikk. Disse medlemmer mener det fortsatt skal lønne seg for en kommunene å legge til rette for næringsliv og verdiskaping. Disse medlemmer viser til at det er naturlig å gjennomføre jevnlige oppdateringer av kommunenes inntektssystem for å sikre at kommunene er i stand til å løse utfordringene kommunesektoren står foran. Disse medlemmer mener at inntektssystemet som skal gjelde fra 2025 ikke svarer på de utfordringene kommunene står overfor.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn påpeke at helheten i det nye inntektssystemet vitner om at regjeringen hverken har forstått utfordringsbildet for norske kommuner eller tatt hensyn til faglige rapporter. Disse medlemmer viser til at NOU 2023: 9 Generalistkommunesystemet hadde en rekke forslag til tiltak som ville bidra til et bedre tjenestetilbud for innbyggerne, men merker seg at regjeringen ikke har lyttet til denne rapporten. Disse medlemmer mener at det ville vært fornuftig av regjeringen å sende sitt svært omfattende forslag til endringer i inntektssystemet på høring til kommunesektoren før saken kom til Stortinget. Hovedbildet er at det er flere områder som har behov for ytterligere utredninger, og regjeringens forslag svarer ikke godt nok på mange av de utfordringene som kommunene står overfor både i dag og i fremtiden. Disse medlemmer påpeker videre at det at regjeringen inviterte til krisemøte med KS som omhandlet situasjonen i kommuneøkonomien dagen etter at forslaget til statsbudsjett ble lagt fram, understreker at regjeringen ikke har fulgt med på situasjonen innenfor kommunesektoren godt nok. Disse medlemmer viser til innstillingen til Kommuneproposisjonen 2025, der Høyre foreslo en rekke forslag til videre utredninger som må komme på plass før eventuelle endringer i inntektssystemet gjennomføres, jf. Innst. 440 S (2023–2024).

Disse medlemmer viser til at det fra 1. januar 2020 var elleve fylker i Norge og at ingen fylkeskommune hadde under 240 000 innbyggere, ved 1. januar 2024 var antallet fylkeskommuner 15, og den minste fylkeskommunen (Finnmark) hadde ca. 75 000 innbyggere. Disse medlemmer mener at vedtaket om å dele opp tre av fylkeskommunene til syv nye var svært uheldig. Utredningene for oppdelingene viste at fylkesoppdelingene ville påvirke tjenesteproduksjonen og tilbudet til innbyggerne negativt. Disse medlemmer mener på et prinsipielt grunnlag at fylkeskommunen må legges ned, og at det er tilstrekkelig med to forvaltningsnivåer i Norge: stat og kommune. En viktig faktor for å kunne fordele oppgavene mellom stat og kommune, og dermed legge ned fylkeskommunene, er å fortsette arbeidet for større og mer robuste kommuner med tilgang på god fagkompetanse.

5.2.4 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet og de fremste leverandører av velferdstjenester i folks hverdag. Fremskrittspartiet ønsker sterke kommuner som kan være en positiv bidragsyter for folk sitt liv, enten ved å sørge for gode tjenester eller legge til rette for aktivitet.

Fortsatt styrking av kommuneøkonomien

Disse medlemmer viser til viktigheten av at kommunene er i stand til å levere gode tjenester. Fremskrittspartiet ønsker at mer av kommunen sine inntekter skal komme fra næringsliv og folk lokalt, og mindre som overføringer fra staten. På den måten sikres det at det er kopling mellom lokal verdiskaping og lokale inntekter, men også at fokuset er på å tiltrekke seg næringsliv og folk, fremfor på å øke overføringene. Landet viser tydelige demografiske utviklingstrekk som betyr at kommunene også i årene fremover må være forberedt på store omstillinger. Staten må lage gode digitale virkemidler, slik at effektivisering av offentlig sektor blir mulig. Det er et stort uutnyttet effektiviseringspotensial. Kommunereformen har bidratt til å styrke en god del kommuner, men fortsatt vil landet ha mange små kommuner som vil være sårbare i møte med de krav og forventninger dagens samfunn stiller. Disse medlemmer vil peke på at kommunesektoren gjennomgående har hatt en god realvekst i de siste årene, men disse medlemmer viser videre til at det per 15. oktober 2024 er registrert 23 kommuner i ROBEK. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å arbeide med å stimulere til god skattevekst i kommunene ved å legge til rette for verdiskapning, særlig i distriktene. Disse medlemmer viser til at svært mange kommuner opplever at 2025-budsjettet lokalt er mer krevende og vanskeligere å lage enn på mange år.

Familien trenger det private barnehagetilbudet

Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag de siste årene om å kutte i pensjonstilskuddet til de private barnehagene er en målrettet giftpil inn i de private barnehagene. Dette forslaget vil sette en rekke private barnehager i fare for konkurs. Private barnehager er et viktig supplement til de kommunale barnehagene, og foreldre med barn i de private barnehagene er mer fornøyde enn foreldre med barn i de kommunale barnehagene. Disse medlemmer ønsker en fullstendig gjennomgang av finansieringen av de private barnehagene. Derfor vil det være helt feil å trekke ut ett av elementene i denne finansieringen og gjøre endringer i den, før man ser hele systemet i sammenheng. Videre er regjeringspartienes ambisjon om å tvangskommunalisere effektive og godt fungerende private tjenester å gå i helt feil retning. Dette vil ødelegge mangfoldet i ulike tjenester og det vil koste skattebetalerne dyrt om kommunene skal kjøpe opp det som i dag, med fordel, drives privat.

Kutt i unødvendige skatter og avgifter

Disse medlemmer vil vise til at mange husstander sliter økonomisk og at eiendomsskatten er en belastning. Dette er en god grunn for kommunene til å fjerne eiendomsskatten. Disse medlemmer viser til at da Fremskrittspartiet satt i regjering, ble makssatsen for eiendomsskatt redusert fra 7 til 4 promille, altså en reduksjon på over 40 pst. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ved en rekke anledninger har fremmet forslag om å fjerne kommunenes mulighet til å kreve inn eiendomsskatt.

Sikre gode og rimelige kollektivtilbud i distriktene

Disse medlemmer vil sørge for fergeavløsning ved å legge til rette for mer bygging av bruer der det er mulighet for det. Disse medlemmer viser til at det finnes og har vært målrettede ordninger for fylkeskommunene for å vedlikeholde og investere i fylkesveinettet. Disse medlemmer vil styrke disse ordningene, slik at fylkeskommunene kan gjøre flere investeringer og vedlikeholde veinettet i større grad enn i dag.

Norske verdier skapes i distriktene

Disse medlemmer vil styrke det lokale handlingsrommet ved å la kommunene forvalte større deler av skatteinntektene og skatteinnkreving. Distriktene vil ha en større egeninteresse av vekst dersom de får beholde mer av egne midler. Distrikts-Norge er rikt på areal med kystlinje, fjell og skog. Dette er arealer som kommuner, næring og privatpersoner må få forvalte uten overstyring fra staten og Statsforvalteren. Distriktene trenger ikke bistand fra byene om de får råde over egne inntekter og arealer. Bygging i strandsonen og særlig lokale kutt i formuesskatten er avgjørende tiltak for å tiltrekke næringslivet til å etablere seg i usentrale strøk. Disse medlemmer mener formuesskatten skal fjernes i sin helhet, men at kommunene i større grad må få styre over nødvendige skattekutt uten at det påvirker skatteutjevningen. Disse medlemmer vil fjerne Statsforvalterens innsigelsesmulighet i areal-, plan- og bygningslovgivningen. Disse medlemmer vil styrke eiendomsretten ved å fjerne boplikten og fjerne Statens vegvesens innsigelsesrett i arealsaker. Disse medlemmer vil endre skatteutjevningssytemet, slik at kommunene selv kan velge å kutte i formuesskatten uten at det påvirker resten av landets kommuner. Det er viktig å la kommunene sitte igjen med mer av verdiene de selv skaper. Disse medlemmer ser at det er nødvendig med en kritisk gjennomgang av vernebestemmelser for å forenkle lovverket og legge til rette for vekst uten for mange hindringer. Å sette et tak på byggesaksgebyrer ut ifra de mest effektive kommunene, er en nødvendighet for å stimulere til vekst og utvikling.

5.2.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dyrtiden, med høye renter og økte kostnader, har ført til en svært presset kommuneøkonomi for stadig flere kommuner. Kommunene har en omfattende og viktig oppgaveportefølje, og står ansvarlig for å forvalte komplekse og kompetansekrevende tjenester. Store deler av den felles velferden og beredskapen skal forvaltes av kommunene og fylkeskommunene. Skal alle sikres lik tilgang på gode velferdstjenester over hele landet, er det svært viktig å sikre tilstrekkelig overføring til kommunene og fylkeskommunene.

Dette medlem viser til at demografiske endringer har påvirket dagens kommuner de siste tiårene, og vil fortsette å påvirke kommunenes fremtidige ressurser og rammebetingelser. Demografiendringene påpekes av Generalistkommuneutvalget i NOU 2023: 9 som den største utfordringen for kommunesektoren, og utenforskap forsterker de demografiske utfordringene. I en tid der det blir flere eldre og færre i yrkesaktiv alder, er det vesentlig å prioritere forebyggende arbeid og å bygge ned forskjeller, og slik forhindre at folk faller utenfor arbeidsliv eller utdanning.

Dette medlem viser til at Norge er et land med relativt små forskjeller, en sterk velferdsstat, høy arbeidsdeltakelse blant begge kjønn, sterke fagforeninger og en stabil økonomi. Dette har gjort Norge til et av verdens beste land å bo i. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet et alternativt budsjettforslag for 2025 som vil verne om dette, ved å foreslå kraftfulle tiltak for å redusere forskjellene og med viktige løft for velferden og fellesskapet. Dette medlem mener at offentlige anskaffelser er et avgjørende virkemiddel for å drive fram nye innovasjoner fra norsk næringsliv og bedre tjenester for innbyggerne. Det er viktig at offentlige etater og virksomheter bruker anskaffelser som et strategisk virkemiddel for å oppnå en bærekraftig miljøutvikling og stimulering av lokalt og regionalt næringsliv. Det offentlige er en meget stor innkjøper av varer og innenfor bygg og anlegg. Det er derfor nødvendig at det i alle relevante tildelingsbrev, rundskriv, lovverk, anbud og bevilgninger gis klare føringer om å gjøre innkjøpene grønnere.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett for 2025 for nærmere oversikt over partiets primære prioriteringer for rammeområde 18.

5.2.6 Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Kommune-Norge i høst har slått alarm. De siste årenes kraftige prisvekst på toppen av mange år med underfinansiering gjør at mange kommuner og fylkeskommuner ikke er i stand til å opprettholde velferdstilbudet til innbyggerne sine. Dette medlem viser til at konsekvensen av dårlig kommuneøkonomi er kutt og sentralisering. Over hele landet er det foreslått å legge ned skoler og å kutte i det øvrige tilbudet for å få budsjettene for 2025 til å gå opp. Flere steder er det også foreslått å kutte i støtten til innbyggere som er aller svakest stilt. Dette medlem viser til den ekstra bevilgningen til kommunesektoren, som regjeringen legger fram med nysalderingen av 2024-budsjettet, men påpeker i likhet med KS at dette ikke er nok til å dekke de reelle behovene. Dette medlem viser til at fortellingen om at Norge er et land med små forskjeller, har slått kraftige sprekker. De siste årenes priskrise, med høy inflasjon, høye energipriser og høye renter, har synliggjort hvor store forskjeller det faktisk er mellom dem som har mest, og alle dem som har problemer med å betale regningene sine.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjettforslag for 2025. Der viser Rødt hvordan det er mulig å gi folk flest mer penger og kutte i regningsbunken deres, samtidig som velferdstilbudet i kommunene får et etterlengtet løft. En styrket kommuneøkonomi er en av Rødts største satsinger i budsjettet. Dette medlem mener at staten ikke skal tjene seg rike når kommuner låner penger. Rødt foreslår å redusere rentekostnader kommunene har på lån i Kommunalbanken.

Dette medlem viser til at sentralisering ofte er en konsekvens av trang økonomi. Det går spesielt ut over innbyggere på små steder og i distriktene. Det er hverdagsvelferden til folk som kuttes. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, som styrker kommunene med om lag 15 mrd. kroner, hvorav om lag 5 mrd. kroner er frie inntekter. Dette medlem har tillit til lokaldemokratiet og til at kommunene selv vet hva innbyggerne deres trenger, om det er flere ansatte i barnehagene eller flere sykehjemsplasser. Dette medlem viser samtidig til at det i situasjonen vi står i, er viktig med målrettede tiltak som sørger for at de som trenger det mest, får det bedre. Rødt foreslår å øremerke penger til både økt bostøtte og økt sosialhjelp.

Dette medlem viser til at fylkeskommunene spiller en nøkkelrolle i å skape gode lokalsamfunn landet rundt gjennom sitt ansvar for videregående skoler, kollektivtransport, tannhelse og kultur, men at det trengs nok penger for å gjøre det. Rødts alternative forslag til statsbudsjett for 2025 legger derfor opp til å øke de frie overføringene til fylkeskommunene med 1 mrd. kroner neste år. Dette medlem viser til det enorme vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier og broer. Rødt vil sette av over 1 mrd. ekstra til vanlige veier i 2025. Dette medlem viser til at den fylkeskommunale kollektivtransporten er i en krise nå. Selv om reisingen er tilbake på nivået fra før koronapandemien, har utgiftene skutt i været. Rødt foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2025 en styrkning av kollektivtransporten på 800 mill. kroner, for å styrke tilbudet og forhindre rutekutt. Dette medlem viser videre til skjevheten i at mens ferjer er blitt gratis, så er båtruter ikke blitt gratis. Rødt foreslår å innføre gratis båtruter til øysamfunn uten fastlandsforbindelse, tilsvarende ordningen med gratis ferje. Dette medlem mener at kommunene og fylkeskommunene nå må settes i stand til å tilby gode tjenester til folk i hele landet, uansett hvilket postnummer man har. Skal folk ha bolyst, distriktene utvikles og hele landet tas i bruk, må de økonomiske rammene for Kommune-Norge styrkes.

5.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 18

Kapitler under Kommunal- og distriktsdepartementet

5.3.1 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet, hvor det vises til Prop. 102 S (2023–2024) Kommuneproposisjonen 2025, der regjeringen la fram forslag om et nytt inntektssystem for kommunene, jf. Innst. 440 S (2023–2024).

Komiteen viser videre til Prop. 1 S Tillegg 1 (2024–2025) For budsjettåret 2025 – Endring av Prop. 1 S (2024–2025) Statsbudsjettet 2025 under Kommunal- og distriktsdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (auka løyvingar til kommunar, fylkeskommunar og statsforvaltarar). I proposisjonen foreslår regjeringen økte bevilgninger til kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltere, med bakgrunn i den aktuelle situasjonen i kommuneøkonomien, jf. nærmere omtale i proposisjonens pkt. 2 og 3. Komiteen viser til at bevilgningen på post 60 Innbyggertilskudd foreslås økt med 4 498,1 mill. kroner til 185 732,3 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2024–2025).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at forslaget blant annet er basert på NOU 2022: 10 Inntektssystemet for kommunene, som ble levert i august 2022, og innspill fra høringen av NOU-en.

Flertallet viser til at Stortinget sluttet seg til forslaget fra regjeringen, og det nye inntektssystemet trer i kraft fra og med 2025. Et av hovedmåla med endringene i inntektssystemet er å sikre en jevnere fordeling av skatteinntektene mellom kommunene, både gjennom endringer i skattegrunnlaga til kommunene og ved å øke utjevningsgraden i inntektsutjevningen. Det er også gjennomført ei faglig oppdatering av kostnadsnøklene i utgiftsutjevningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at en god og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende for at kommunene skal kunne levere de tjenestene som innbyggerne forventer og har krav på i hverdagen. Disse medlemmer vil peke på at kommunesektoren gjennomgående hadde en god realvekst i årene regjeringen Solberg styrte. Disse medlemmer viser videre til at disposisjonsfondene for alle kommuner samlet har vokst fra 22,8 mrd. kroner i 2013 til 79,7 mrd. kroner i 2023. Disse medlemmer viser til at som følge av gode driftsresultater hadde antall kommuner i ROBEK gått kraftig ned i årene 2013–2023. Disse medlemmer vil påpeke at den gode utviklingen har snudd og at antallet kommuner i ROBEK nesten har doblet seg, fra tolv kommuner i desember 2023 til 23 kommuner i oktober 2024.

Disse medlemmer påpeker at det lokale selvstyret er et grunnleggende prinsipp. En god kommuneøkonomi er viktig for å sikre at innbyggere får gode tjenester. Disse medlemmer mener inntektssystemet skal legge til rette for at kommuner kan gi likeverdige tjenester og utvikle sterke kompetansemiljøer. For å fortsatt kunne levere gode kommunale tjenester må det arbeides med å forbedre og effektivisere tjenestene og øke inntektsgrunnlaget gjennom en aktiv næringspolitikk. Disse medlemmer mener det fortsatt skal lønne seg for kommunene å legge til rette for næringsliv og verdiskaping.

Disse medlemmer viser til at det er naturlig å gjennomføre jevnlige oppdateringer av kommunenes inntektssystem for å sikre at kommunene er i stand til å løse utfordringene kommunesektoren står foran. Disse medlemmer mener at det er viktig at kommunene blir hørt i disse prosessene. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg oppdaterte inntektssystemet i 2017 og sendte sitt forslag til nytt inntektssystem ut på høring. Det kom inn svar fra om lag 330 kommuner. Disse medlemmer mener at det er viktig at kommunene blir hørt i forslag som påvirker dem, og merker seg at regjeringen Solberg justerte forslaget i etterkant av høringen, før det ble lagt fram. Disse medlemmer merker seg videre at regjeringen Støre ikke sendte sitt forslag til endringer i inntektssystemet ut på høring.

Disse medlemmer viser til at det i årene fremover vil bli sterkere press på velferdstjenestene i kommunene. En aldrende befolkning og færre unge i yrkesaktiv alder vil gi kommunene særlige utfordringer. Disse medlemmer viser til at det er til dels store utfordringer med utenforskap, både i store byer og mindre kommuner. Levekårsutfordringer fører til at kommunene stadig må bruke mer ressurser på å gi gode og riktige tjenester. Disse utfordringene legger press på de samlede ressursene i kommunene. Dersom kommunene ikke lykkes i dette arbeidet, vil problemene vokse seg større i årene som kommer.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støres endringer i inntektssystemet inneholdt flere reverseringer og reduksjoner. Eksempler på dette var kutt i storbytilskudd, kutt i veksttilskudd, fjerning av regionsentertilskudd og fjerning av gradert basistilskudd. Regjeringen Støre ser ut til å belønne kommuner som fortsetter driften som før, ikke de kommunene som omstiller seg eller tar nye grep for å gjøre seg mer attraktive. Dette er i sum med på å skape en uforutsigbarhet for kommunene. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn påpeke at helheten i regjeringen Støres forslag til endringer vitner om at regjeringen hverken har forstått utfordringsbildet for norske kommuner fremover eller tatt hensyn til faglige rapporter. Disse medlemmer viser til at NOU 2023:9 Generalistkommunesystemet hadde en rekke forslag til tiltak som ville bidra til et bedre tjenestetilbud for innbyggerne, men merker seg at regjeringen ikke har lyttet til denne rapporten.

Disse medlemmer mener at overgangsordningen for endringene i det nye inntektssystemet er for kort. Eierinntekter tas ut av skattegrunnlaget til kommunene med virkning fra 1. januar 2025 uten en overgangsordning. Disse medlemmer viser videre til at den kommunale delen av formuesskatten halveres med en overgangsordning på kun to år. Disse medlemmer viser til at summen av disse endringene, kombinert med kort overgangsordning og dårlig tid til omstilling, vil skape en utfordrende situasjon i mange kommuner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sammen med kommunal sektor utrede hvordan en overgangsordning på fem år for inntektsutjevning, også for eierinntekter, ved nytt inntektssystem skal innføres.»

Disse medlemmer mener at inntektsutjevning er viktig for å sette kommunene i stand til å kunne gi likeverdige tjenester. Disse medlemmer viser til at kommuner som i dag har store inntekter fra for eksempel kraft, likevel kan bli kategorisert som en såkalt skattesvak kommune og dermed bli kompensert gjennom inntektsutjevningen. Disse medlemmer viser til følgende i Prop. 102 S (2023–2024) Kommuneproposisjonen 2025:

«Departementet foreslår eit inntektsomgrep der netto konsesjonskraftinntekter, eigedomsskatt på kraft- og petroleumsanlegg, havbruksinntekter og produksjonsavgift på vindkraft inngår saman med personskatt og naturressursskatt. Departementet foreslår vidare at kommunar må ha inntekter under 140 prosent av landsgjennomsnittet per innbyggar med det utvida inntektsomgrepet, for å kunne få distriktstilskot Sør-Noreg.»

Disse medlemmer mener at det er fornuftig å utrede en lignende innretning for å bli kompensert gjennom inntektsutjevningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en endring av inntektssystemet der kommuner som ligger over 140 pst. av landsgjennomsnittet i inntekter per innbygger, innberegnet de samme inntektene som regjeringen har lagt til grunn for det utvidede inntektsbegrepet for distriktstilskudd Sør-Norge, ikke skal kompenseres gjennom inntektsutjevningen.»

Disse medlemmer viser til at veksttilskuddet reduseres i 2025 sammenlignet med 2024, fra 67 331 kroner per innbygger, som er dagens nivå, til 22 444 kroner per innbygger. Det vil bety at veksttilskuddet reduseres til omtrent en tredjedel. Disse medlemmer viser til at veksttilskuddet er et tilskudd som bevilges til kommuner som de siste tre årene har hatt en gjennomsnittlig, årlig befolkningsvekst på minst 1,4 pst. og skatteinntekter på under 140 pst. av landsgjennomsnittet de siste tre årene målt per innbygger. Disse medlemmer viser til at kommuner som opplever en særlig høy befolkningsvekst på kort og mellomlang sikt, kan ha problemer med å tilpasse tjenestetilbudet etter den raskt voksende befolkningen og det kan være vanskelig å finansiere nødvendige investeringer uten at det går ut over det øvrige tjenestetilbudet. Disse medlemmer merker seg at regjeringen istedenfor å komme med tiltak for å løse problemene til disse kommunene, velger å kutte i tilskuddet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i det videre arbeidet med utgiftsutjevningen utrede en eller flere faktorer som bedre ivaretar vekstkommuners spesielle situasjon.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Oslo fram til 2009 fikk et eget hovedstadstilskudd begrunnet med Oslos spesielle oppgaver og utfordringer som hovedstad. Disse medlemmer viser videre til at hovedstadens særegne utfordringer knyttet til eksempelvis utenforskap og levekårutsatte områder har økt de siste årene. Disse medlemmer mener derfor at det kan være gode grunner til å utrede en innføring av et hovedstadstilskudd, men det må vurderes i sammenheng med inntektssystemet som helhet. Disse medlemmer viser også til at en rekke andre kommuner opplever økte utfordringer knyttet til utenforskap og levekårsutfordringer. Det kan være sammensatte grunner til dette, men noen fellesnevnere kan være sekundærflytting og sosiale forskjeller. Disse medlemmer mener at det er viktig å se på ordninger som gjør det mulig for kommunene å løse levekårsutfordringene bedre.

Komiteens medlem fra Rødt er bekymret for levekårsutfordringene og opphoping av fattigdom i flere av landets kommuner. Dette medlem viser til at Rødt er tilhengere av at det ble gjort endringer i inntektssystemet for kommunene for å dele inntektene mer rettferdig mellom skattesterke og skattesvake kommuner. Dette medlem er likevel av den oppfatning at det nyere inntektssystemet heller ikke fanger godt nok opp levekårsutfordringene i enkelte kommuner. Dette medlem viser til at Rødt, Høyre og Fremskrittspartiet under behandlingen av Kommuneproposisjonen 2025, Innst. 440 S (2023–2024), fremmet følgende forslag som dessverre ikke fikk flertall:

«’Stortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunesektoren utrede et regionalpolitisk tilskudd til kommuner med store levekårsutfordringer, herunder hvordan tilskuddet kan innrettes og innføres. Regjeringen bes legge fram forslag for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025’.

’Stortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunesektoren utrede tilskudd og ordninger som kan endres eller innføres for å løse levekårsutfordringene i kommunene bedre. Regjeringen bes legge fram forslag for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.’»

Dette medlem viser til at Oslo på ulike områder har ekstrautgifter som ikke kompenseres, blant annet som følge av hovedstadsfunksjonen, og viser videre til at Oslo flere ganger har påpekt dette overfor Stortinget. Dette medlem viser til Stortingets behandling av Kommuneproposisjonen 2025 og nytt inntektssystem for kommunene (Prop. 102 S (2023–2024)), hvor dette ikke ble endret.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede et mulig hovedstadstilskudd for å kompensere for ekstrakostnader Oslo har som følge av Oslos særskilte ansvar og oppgaver, som andre fylker og kommuner ikke har.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en modell for hovedstadstilskudd, herunder hvordan det kan innføres og innrettes.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunesektoren utrede et regionalpolitisk tilskudd til kommuner med store levekårsutfordringer, herunder hvordan tilskuddet kan innrettes og innføres.»

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunesektoren utrede tilskudd og ordninger som kan endres eller innføres for å løse levekårsutfordringene i kommunene på en bedre måte.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til partienes generelle merknader under rammeområde 18.

Flertallet viser til at regjeringen fikk nye opplysninger etter at tallgrunnlaget for budsjettproposisjonen var lagt, som tilsa at den økonomiske situasjonen i kommunene var mer alvorlig enn det som var lagt til grunn i budsjettet. Informasjon om skatteinngang for august og september viste en betydelig større skattesvikt. KS’ undersøkelse av 2. tertial-rapportene fra kommunene viste at utgiftene ser ut til å bli vesentlig større enn kommunene har budsjettert for. Dette var nye opplysninger som regjeringen responderte raskt på, og den fikk på plass en ytterligere økning av kommuneramma med 5 mrd. kroner både i 2024 og 2025.

Regjeringens forslag til nytt inntektssystem bygger på utredningen fra Inntektssystemutvalget, NOU 2022: 10 Inntektssystemet for kommunene, og de om lag 300 høringsinnspillene til denne NOU-en.

Målet med inntektssystemet er å utjevne økonomiske forskjeller mellom kommunene, slik at alle skal settes i stand til å tilby likeverdige tjenester til sine innbyggere. Endringene i inntektssystemet gir en nødvendig faglig oppdatering av utgiftsutjevningen, og sikrer en jevnere fordeling av skatteinntektene mellom kommunene. I tillegg ble 1,5 mrd. kroner av veksten i de frie inntektene gitt med en særskilt fordeling, som gir mest til de kommunene med de laveste skatteinntektene. Dette gir et bedre og mer rettferdig inntektssystem for kommunene.

Endringer i inntektssystemet gir fordelingsvirkninger, og det er derfor flere overgangsordninger for å fase inn disse endringene gradvis. Overgangsordningen i inntektssystemet, inntektsgarantiordningen, sørger for at større endringer i rammetilskuddet fases inn over tid, og endringene knyttet til formuesskatt og økt utjevningsgrad innenfor inntektsutjevningen fases inn over to år. I tillegg er det innført en egen tapskompensasjon til kommuner med skatteinntekter under 105 pst. av landsgjennomsnittet som taper på de samlede endringene i inntektssystemet, og en særskilt kompensasjon det første året til de kommunene som taper aller mest på de samlede endringene.

Komiteens medlem fra Rødt viser til, som ytterligere redegjort for i partiets generelle merknader, at kommunene over tid er blitt underfinansiert. I Rødts alternative statsbudsjett for 2025 er det derfor foreslått å øke kommunenes frie inntekter med 4 mrd. kroner, og kommunesektoren er foreslått styrket med nær 15 mrd. kroner totalt. Dette medlem viser videre til at Stortinget har vedtatt et nytt inntektssystem for kommunene, men vil understreke at det ikke hjelper å bare omfordele bedre, hvis man ikke samtidig vesentlig styrker finansieringen totalt sett. Dette medlem viser til at i fjor gikk 157 kommuner i null eller i minus. Dette medlem frykter at det tallet blir enda høyere i 2024. Dette medlem viser til at 23 kommuner nå er oppført i ROBEK, mot 12 ved utgangen av 2023. Dette medlem viser til brevet KS har sendt til alle partiene på Stortinget tidligere i høst. Der stod det:

«Det er urovekkende å se kontrasten mellom virkelighetsforståelsen i stortingssalen og landets kommune- og fylkestingssaler. I Stortinget skryter flertallet av et historisk godt kommuneopplegg. Ute hos lokalpolitikerne er det svært krevende.»

Dette medlem er helt enig med KS. Selv etter den helt nødvendige ekstrabevilgningen til kommunesektoren i nysalderingen og den varige økningen på 5 mrd. kroner, så vil fortsatt mange kommuner slite økonomisk. Dette medlem viser til at konsekvensen av dårlig kommuneøkonomi er kutt og sentralisering. Over hele landet er det foreslått å legge ned skoler og å kutte i det øvrige tilbudet for å få budsjettene for 2025 til å gå opp. Flere steder er det også foreslått å kutte i støtten til innbyggere som er aller svakest stilt. Kutt, sentralisering og nedskjæringer i kommunene gjør distriktskommunene mindre attraktive å bo i. Dette på tross av målsettingen, som Rødt deler, i regjeringens distriktsmelding om at folketallet skal øke i distriktskommunene. Det kommunale selvstyret settes under kraftig press av trang kommuneøkonomi, som begrenser handlingsrommet til kommunen såpass mye at man kan stille spørsmålstegn ved om man i det hele tatt har noe særlig lokalt selvstyre annet enn å råde over kutt og nedskjæringer. Dette medlem viser til at Rødt vil sette kommunene i stand til å tilby gode tjenester til folk i hele landet, uansett hvilket postnummer man har. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, som styrker kommunene med om lag 15,2 mrd. kroner totalt, hvorav om lag 5 mrd. kroner er frie inntekter til kommunesektoren. Dette medlem har tillit til lokaldemokratiet og til at kommunene selv vet hva innbyggerne deres trenger, om det er flere ansatte i barnehagene, flere sykehjemsplasser eller andre satsinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at mange kommuner signaliserer at de sliter med de økonomiske konsekvensene som følge av implementeringen av barnevernsreformen. Disse medlemmer deler bekymringene for de økonomiske utfordringene dette gir, særlig for de mindre folkerike kommunene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for å sørge for at barnevernsreformen ikke skal svekke kommunenes økonomi og tilbud av tjenester.»

Komiteens medlem fra Rødt vil uttrykke bekymring for det NRK Vestland 28. oktober 2024 beskriver som «en tikkende bombe i kommunebudsjettene», hvor det store premieavviket i landets kommuner blir adressert. Det samme blir også adressert i Kommunal Økonomi nr. 9, utgaven i november 2024. Ifølge Kommunal- og distriktsdepartementets egne tall i Kommuneproposisjonen 2025 hadde kommunesektoren samlet pr. 31. desember 2023 inntektsført 66 mrd. kroner i akkumulert premieavvik, og økningen har vært ekstremt stor de siste årene. Disse milliardene skal dekke beløp som kommunene allerede har betalt i pensjonsutgifter i årene 2017–2023, men det er altså ikke innregnet av Kommunal- og distriktsdepartementet i beregningen av de årlige overføringene fra staten til kommunesektoren. Dette medlem er bekymret for kommunesektorens likviditet i forbindelse med denne praksisen. Dette medlem viser til Dokument nr. 15:357 (2024–2025), hvor denne problemstillingen er løftet.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i Kommuneproposisjonen 2026 med en vurdering av om dagens modell med premieavvik er bærekraftig i lys av det voksende akkumulerte premieavviket i kommunesektoren, samt legge fram mulige forslag til forbedringer av systemet.»

5.3.1.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

5.3.1.2 Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å gi midler til å øke bemanningen i SFO fra 1. august. Flertallet foreslår derfor at kap. 571 post 60 økes med 550 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til økning på 550 mill. kroner til styrking av bemanning i skolefritidsordning (SFO). Flertallet viser til at det er viktig at SFO-tilbudet har god kvalitet og tilstrekkelig bemanning. Flertallet viser videre til at barn som har rett til ekstra oppfølging i løpet av skoledagen, ikke får med seg disse rettighetene over i SFO. Flertallet viser til at midler til økt bemanning også bør benyttes til dette.

Flertallet viser til at SFO skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna, og gi omsorg og tilsyn. Videre er SFO viktig for arbeidet med inkludering av barn i sitt lokalmiljø. Det er en styrke om man legger til rette for samarbeid med lokalt idretts- og kulturliv. Det er variasjon mellom kommunene knyttet til blant annet generell finansiering av tilbudet, bemanning og tilgjengelige lokaler. Rammeplanen for SFO gir rom for lokale variasjoner, satsinger og planer. Flertallet viser videre til økningen på kap. 226 post 21 på 20 mill. kroner til en søkbar pott for å øke kvaliteten i SFO, blant annet gjennom samarbeid med kulturskolen og idrettslag.

Flertallet viser videre til at 1.–3.-klassinger per i dag har tilgang på tolv timers gratis SFO i uken, og at man i budsjettforliket for 2025 ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste retten til SFO for 1.–3. klasse innen juni 2025.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bemanning i barnehagene fra 1. januar. Flertallet foreslår derfor at kap. 571 post 60 økes med 550 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke minstepensjonen for enslige med 6 000 kroner fra 1. mai 2025, og foreslår derfor kompensasjon for redusert skatteinntekt. Flertallet foreslår derfor at kap. 571 post 60 økes med 170 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det totalt på posten foreslås en økning på 1 270 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at frie inntekter i hovedsak bør fordeles etter objektive kriterier og ikke kriterier som legger føringer på kommunens prioriteringer lokalt. Disse medlemmer viser derfor til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å la kommunene bruke midlene som har vært bundet til antall skoler fritt, for å heve kvaliteten i skolen. Disse medlemmer mener det er viktigere at kommunene bruker sine midler på å utvikle kvaliteten i skolen istedenfor å bruke penger på å opprettholde flest mulig skoler.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å prisjustere barnetrygden for eldre barn og gi flere barn rett til gratis kjernetid i barnehagen. Disse medlemmer viser at Høyre foreslår å beholde maksprisen på barnehager på 2023-nivå, og samtidig beholde gratis barnehage i tiltakssonen. Disse medlemmer viser til at Høyre i tillegg foreslår å fase inn rett til barnehageplass for barn født i desember. Disse medlemmer mener at disse tiltakene vil ha flere positive konsekvenser gjennom at færre trenger å ta ulønnet permisjon for å være hjemme med barn, og at flere foreldre kan komme raskere tilbake i arbeid. Disse medlemmer mener også at det å få flere barn med innvandrerbakgrunn i barnehagen vil bidra positivt til både integrering og å få flere kvinner med innvandrerbakgrunn i arbeid.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennomførte flere tiltak for å styrke realfagene i skolen. For 2022 ble denne satsingen foreslått forsterket gjennom en ekstra time naturfag på ungdomsskolen, men regjeringen Støre kuttet dette forslaget. Disse medlemmer mener det er behov for en ny satsing på ungdomsskolen for å gi elevene er mer tilpasset og praktisk opplæring. Fagfornyelsen legger godt til rette for det. Den nye læreplanen i naturfag legger vekt på at faget skal bli mer praktisk og utforskende. Målet med en ekstra naturfagtime er å gi mer tid til opplæringen i naturfag, og å heve elevenes resultater i faget. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2025, hvor det foreslås å styrke satsingen på naturfag med en ekstra uketime, og dermed øke innbyggertilskuddet til kommunene med 130 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig at læreren har tid og rom til å være lærer. Altfor mange lærere opplever at de bruker mye tid på andre oppgaver enn fag, undervisning og elevoppfølging. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der det er foreslått å øke posten med 300 mill. kroner for å styrke laget rundt elevene og lærerne med flere yrkesgrupper i skolen. Det gir elevene flere trygge voksne å spille på, og frigjør tid for lærerne til å drive god undervisning.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett 2025, der bevilgningen på post 60 reduseres med 1 863,778 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at denne reduksjonen må sees i sammenheng med Høyres alternative budsjett kapittel 845 post 70, som foreslås økt med over 2,64 mrd. kroner, da Høyre foreslår å øke barnetrygden med 1 000 kroner per barn under seks år fra 1. juli og prisjustere for barn over seks år, samt prisjustering for utvidet barnetrygd. En familie med moderat inntekt og to barn i barnehagen vil, med Høyres forslag til statsbudsjett for 2025, få 23 400 kroner mer å rutte med gjennom gratis kjernetid, økt barnetrygd og lavere skatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslår å øremerke midler til skole/utdanningsformål, etablering av 2 000 nye sykehjemsplasser, styrke eldreomsorgen i kommunene, trygge skoleveiene, flom- og skredforebygging og nitrogenrensing av Oslofjorden. Disse medlemmer mener det er viktig med et mangfold av aktører som leverer offentlig finansierte tjenester til innbyggerne. Dette er gode tilbud som gir innbyggerne mer valgfrihet, blant annet i eldreomsorgen. Derfor viser disse medlemmer til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2025 styrker driften av eldreomsorgen med 2 mrd. kroner, og starter byggingen av 2 000 nye sykehjemsplasser. Disse medlemmer viser videre til at private sikrer full barnehagedekning og gir foreldre mer frihet til å velge. Disse medlemmer viser til at i mange lokalsamfunn er folk urolige for at skoler legges ned, og at kvaliteten på undervisningen ikke er god nok. Disse medlemmer viser derfor til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2025 setter av 1 mrd. kroner til styrking av skolesektoren. Disse medlemmer mener det også er viktig at barn har en trygg skolevei. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2025 foreslår å sette av 100 mill. kroner til trygge skoleveier, der kommunene kan søke om støtte til prosjekter. Disse medlemmer påpeker at Fremskrittspartiet vil jobbe for god infrastruktur i hele landet. Gode riksveier og fylkesveier bidrar til trygge veier og kortere reiseavstander. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2025 foreslår å øremerke 500 mill. kroner ekstra til fylkesveier og vil bruke 500 mill. kroner på viktige skred- og sikringstiltak. Disse medlemmer viser til at selv mindre utbedringer på eksisterende veier og forsterket oppmerking gir økt trygghet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, der det settes av 100 mill. kroner til forsterket midtoppmerking. Disse medlemmer mener at behovet for nitrogenrensing av Oslofjorden ikke alene kan belastes dagens og fremtidens innbyggere i regionen. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2025 foreslår å bevilge 100 mill. kroner til dette arbeidet, da regjeringens forslag er helt utilstrekkelig til sikring av fremdrift. Disse medlemmer viser til at samarbeid og samhandling mellom Den norske kirke og kommunene i Norge har lange historiske røtter. Kommunene har etter trossamfunnsloven ansvar for tilskudd til drift, vedlikehold og utvikling av over 1 600 kirker, herunder om lag 950 fredede og vernede kirkebygg. Disse medlemmer viser til at kirkebyggene sliter med store vedlikeholdsetterslep. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av at veksten i kommunenes frie midler kommer lokalkirkene til gode.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det settes av 4 mrd. kroner i frie inntekter til kommunene. Dette medlem viser videre til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett har øremerket midler til flere gode satsinger for å styrke hverdagsvelferden til folk i alle landets kommuner.

Dette medlem viser til at barnehagesektoren står midt i en bemanningskrise. Hverdagen for tusenvis av barnehageansatte er høyt arbeidspress, høyt sykefravær, ikke lovpålagt bemanning gjennom hele dagen og høy vikarbruk. Dette medlem vil understreke alvoret i at en undersøkelse fra Utdanningsforbundet dokumenterer at én av tre barnehagelærere vurderer å slutte. De ansatte beskriver en hverdag hvor de opplever å ikke strekke til, og det er et høyt sykefravær i sektoren. Flere medier, blant annet i en reportasjeserie hos TV2, har i høst dokumentert situasjonen i norske barnehager. Dette medlem viser til at god kvalitet i barnehagen er avhengig av barnehagefaglig kompetanse og god bemanning. I Rødts alternative statsbudsjettforslag for 2025 er det derfor foreslått å bevilge 705 mill. kroner til å fase inn «toppet grunnbemanning», der alle barnehager med mer enn 50 barn får en ekstra pedagog eller fagarbeider. I tillegg foreslår Rødt å ansette ytterligere 800 barnehagelærere for å starte opptrapping av pedagogisk nærvær hele dagen. Dette medlem viser til at erfaringene med «toppet bemanning» hittil har vist at sykefraværet går ned og stabiliteten for barna øker. Dette medlem viser også til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett har satt av 190 mill. kroner til flere barnehageplasser som følge av økt etterspørsel på grunn av omgjøring av kontantstøtte til ventestøtte.

Dette medlem viser til at dagens modell for pensjonstilskudd til private barnehager fører til både underdekning og overdekning av reelle utgifter. Barnehager med ansatte med lang ansiennitet og høye utgifter får ikke dekket sine behov, samtidig som nyere barnehager med en yngre ansattgruppe har høyere kompensasjon enn de trenger. Dette medlem viser til at Storberget-utvalget i 2021 foreslo å innføre krone-for-krone-dekning av pensjon til barnehageansatte. Av Finansdepartementets svar på spørsmål om statsbudsjettet fremgår det at dette ville gitt en besparelse på 600 mill. kroner (2022-tall). Rødt foreslår derfor dette i sitt forslag til statsbudsjett for 2025.

Dette medlem viser til at næringsrik og nok mat er en forutsetning for at barn skal kunne lære og utvikle seg. I dag lever over 100 000 barn i Norge i lavinntektsfamilier, og mange familier har faktisk ikke nok mat. Levekostnadene i hele landet er økt drastisk i senere år, til bolig, strøm, drivstoff – og mat. Dette medlem viser til at mange av byene hadde et borgerlig maktskifte i fjor høst, og gratis skolemåltid avvikles nå der det har vært under innfasing eller utprøving, til fordel for «frie midler» til skolene. Dette setter i realiteten den enkelte rektor i en situasjon der de må velge mellom mat og bedre bemanning, noe dette medlem finner beklagelig. Videre viser dette medlem til Hurdalsplattformen, der gratis skolemat er et uttalt mål. Rødt har støttet dette, og foreslår i sitt forslag til statsbudsjett å bevilge 1 260 mill. kroner til gratis skolemåltid for alle barn på 1. til 10. trinn fra høsten 2025.

Dette medlem viser til at bemanningssituasjonen i grunnskolen gjør det krevende å følge opp elevene faglig og psykososialt. Lærernormen regulerer hvor mange elever det kan være per lærer, men andre yrkesgrupper i skolen er ikke tilsvarende regulert. Det gjør dem svært utsatt når kommuner med svak økonomi kutter i skolebudsjettene. Dette medlem vil understreke at det fører til overbelastning på både undervisningspersonalet og andre ansatte, og at den eneste måten å avlaste på, faktisk er å bemanne opp. Kontaktlærere er særlig utsatt blant lærerne, fordi oppfølgingen av elevene er mer omfattende enn den avsatte tiden gir inntrykk av. Dette medlem vil videre understreke at de mest sårbare elevene trenger støttepersonalet i skolen aller mest. For eksempel har lærerorganisasjonene i Oslo i mange år beskrevet hvordan spesialpedagoger rutinemessig blir brukt som vikarer for klasselærere, men at det ikke settes inn vikar for spesialpedagogen, slik at ingen gjør den jobben. Summen av dette gjør at de mest sårbare elevene får et dårlig og mangelfullt tilbud. Dette medlem viser til Rødts forslag til statsbudsjett, hvor det er foreslått penger til 100 flere miljøarbeidere og spesialpedagoger i grunnskolen, 100 flere stillinger i PP-tjenesten samt 500 flere lærere. Dette medlem viser til at Rødt også setter av 472 mill. kroner til én ekstra miljøarbeider i alle SFO-er, for å følge opp barn med vedtak om sosial støtte, fra 1. august.

Dette medlem viser til at kulturskolen i mange kommuner har høy terminkontingent, slik Klassekampen i høst i en serie artikler har omtalt fra Oslo. Avisa har vist hvordan dette blant annet gir seg utslag i lav deltakelse av barn og unge i kulturskolen i de mest levekårsutsatte bydelene. Dette medlem mener at alle barn og unge bør få muligheten til å delta på fritidsaktiviteter som kulturskolen. Derfor foreslår Rødt i sitt forslag til statsbudsjett for 2025 at det skal innføres en makspris på 2 000 kroner i året for deltakelse på kulturskolen i hele landet.

Dette medlem ønsker å styrke den kommunale helsetjenesten. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det settes av 45 mill. kroner til å styrke helsestasjoner og skolehelsetjenesten med 50 nye årsverk med helsesykepleiere og det settes av 79 mill. kroner til å opprette 100 kommunale fastlegestillinger som rekrutteringstiltak. Alle skal være trygge på å ha en fastlege, derfor er det etter dette medlem sitt syn nødvendig å satse på å opprette flere kommunale fastlegestillinger i hele landet. Dette medlem mener det er viktig å gi flere muligheten til å kjøpe seg et eget sted å bo. Derfor har Rødt i sitt alternative statsbudsjett satt av 57 mill. kroner i ekstra tilskudd til kjøp av egen bolig til 200 flere søkere gjennom Husbanken.

Dette medlem viser til at stadig flere sliter med å betale regningene sine. En helt vanlig familie har dårligere råd nå enn for ti år siden. Det har skjedd gjennom skiftende regjeringer, selv om både Høyre og Arbeiderpartiet sier de vil ha små forskjeller. Dette medlem mener grunnplanken i vårt velferdssystem må være at du ikke trenger å bli fattig bare fordi du blir syk, gammel eller mister jobben. Men dagens minsteytelser i velferdsstaten er ikke mulig å leve av. Minstepensjonene ligger på 223 000 kroner, langt under EUs fattigdomsgrense. Minstesatsen på uføretrygd ligger på 290 000 kroner, eller en fjerdedels stortingslønn. Satsene for arbeidsavklaringspenger og sosialhjelp er enda lavere. Dessverre er det mange av dem som mottar ytelser fra Nav, som må stille seg i matkø hos frivillige. Det er et sikkert bevis på at det er hull i velferdsstatens sikkerhetsnett. Derfor går Rødt inn for en økning av velferdsstatens minsteytelser med 15 000 kroner i året. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt øker kvalifiseringsstønaden med 15 000 kroner fra 1. mai og setter av 840 mill. kroner for å øke satsene for sosialhjelp i tråd med SIFOs anbefalinger fra 1. mai.

Dette medlem mener man må kompensere kommunene for kutt og underfinansiering som kommunesektoren er utsatt for. NRK Vestfold og Telemark skrev 27. september om at «staten tjener hundrevis av millioner på kommunenes gjeldsproblemer. Nå vil fattige kommuner ha mer tilbake». I den samme NRK-saken kan man lese at en analyse fra Statistisk sentralbyrå viste at kommunenes totale gjeld ble firedoblet fra år 2000 til 2019. På den andre siden har staten på sin side tatt ut et rekordhøyt utbytte fra Kommunalbanken på 700 mill. kroner. I de tre siste årene ble statens utbytte til sammen over 1,3 mrd. kroner. Dette medlem mener det er helt feil at når lånegraden er så stor, mye på grunn av underfinansierte kommuner, så skal staten bli rik på kommunenes gjeld. Rødt vil derfor redusere rentekostnader på lån til Kommunalbanken. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det settes av 308 mill. kroner for å redusere rentenivået på lån fra Kommunalbanken med 0,25 prosentpoeng.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen undersøke handlingsrommet for å få Kommunalbanken til å bedre sine lånebetingelser overfor kommunesektoren og komme tilbake til Stortinget på egnet vis.»

Dette medlem viser til at barnevernsreformen medfører merkostnader for kommunene. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, der det settes av 37 mill. kroner for å redusere egenandelene for barnevernsinstitusjonsplasser for kommuner med dårlig økonomi. Dette medlem viser til at Oslo kommune i høringen om statsbudsjettet har bedt om å kompenseres på barnevernsområdet. Dette medlem synes kravet er rimelig og viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor det er foreslått å øke tilskuddet til barnevernet i Oslo med 55 mill. kroner. Dette er summen Barne- og familiedepartementet har anslått at trengs for å gi Oslo en økning tilsvarende styrkingen av statlig barnevern i landet for øvrig, i svar på spørsmål 411/Rødt til statsbudsjettet.

5.3.1.3 Post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor posten er foreslått økt med 244 mill. kroner.

5.3.1.4 Post 62 Distriktstilskudd Nord-Norge

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at kommuner innenfor innsatssonen i Nord-Troms har utfordringer med høy fraflytting og store demografiske utfordringer på samme nivå eller høyere enn kommuner i innsatssonen i Finnmark. På bakgrunn av disse utfordringene er flertallet enig om å utrede økning av satsene i distriktstilskudd Nord-Norge til et nivå mer lik satsene i Finnmark.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor posten er foreslått økt med 756 mill. kroner.

5.3.1.5 Post 64 Skjønnstilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

5.3.1.6 Post 66 Veksttilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

5.3.1.7 Post 67 Storbytilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

5.3.2 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at fylkeskommunene blant annet har ansvaret for videregående opplæring, lokal kollektivtransport, fylkesveier, tannhelse, regional utvikling og kulturoppgaver. Fylkeskommunen er samfunnsutvikler, myndighetsutøver og et demokratisk regionalt forvaltningsnivå. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene under regjeringen Solberg hadde gode økonomiske resultater, og viser videre til økt rammetilskudd og handlingsrom til fylkeskommunene de siste årene. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunenes disposisjonsfond har økt fra 7,3 mrd. kroner i 2013 til 16,56 mrd. kroner i 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det ble gjennomført en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for fylkeskommunene i Prop. 112 S (2022–2023) Kommuneproposisjonen 2024. Disse medlemmer viser til at endringene i inntektssystemet trådte i kraft fra og med 2024. Disse medlemmer påpeker at det er viktig med jevnlige oppdateringer av inntektssystemet, og at Stortinget vedtok at regjeringen skal komme tilbake med en evaluering av inntektssystemet for fylkeskommunene i kommuneproposisjonen våren 2027.

Disse medlemmer viser til at tre av fylkene ble oppsplittet og antallet fylkeskommuner økte fra elleve til 15 fylkeskommuner 1. januar 2024. Disse medlemmer viser til at regjeringen i forbindelse med oppdelingen av fylkeskommunene for alle praktiske formål ikke presenterte sine egne grundige analyser av de økonomiske og administrative konsekvensene av reverseringene.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til at Vikens egen utredning slo fast at resultatet av en reversering er svakere kompetansemiljøer, dårligere tjenester til innbyggerne og at viktig utvikling blir satt på vent. Disse medlemmer viser videre til to sitat fra rapporten:

«Buskerud har positivt brutto driftsresultat i hele perioden, men negativt netto driftsresultat fra 2025. Dette innebærer at Buskerud ikke har midler til å både opprettholde nivået på sin andel av Viken fylkeskommunes driftsutgifter og samtidig finansiere sine planlagte investeringer fra og med 2025. Buskeruds frie inntekter reduseres gradvis i løpet av 10 års perioden.»

og

«Østfold har positivt brutto driftsresultat, men i hovedsak negativt netto driftsresultat i den kommende 10 års perioden. Dette innebærer at Østfold ikke har midler til å både opprettholde nivået på sin andel av Viken fylkeskommunes driftsutgifter og finansiere sine planlagt investeringer i perioden. Østfold har et merforbruk (‘underskudd’) årlig i størrelsesorden 50 mill. kr, økende til 175 mill. kr på slutten av perioden.»

Disse medlemmer viser til at både Buskerud og Østfold hadde utfordringer med økonomien bare måneder etter opprettelsen av de nye fylkene, og at rapportens vurdering av fylkenes økonomiske situasjon, ved en deling, ble en realitet tidligere enn rapporten forutså. Disse medlemmer viser til at Høyre stemte imot disse kostbare oppdelingene. Disse medlemmer mener at samfunnets ressurser bør brukes på utvikling og bedre tjenester, ikke på å ta Norge bakover. Utviklingen i både Buskerud og Østfold viser at regjeringen Støre burde ha lyttet til de faglige rådene.

Disse medlemmer mener på et prinsipielt grunnlag at fylkeskommunen må legges ned, og at det holder med to forvaltningsnivåer i Norge: stat og kommune. Disse medlemmer vil samtidig trekke frem at en viktig faktor for å kunne fordele oppgavene mellom stat og kommune, og dermed legge ned fylkeskommunene, er å fortsette arbeidet for større og mer robuste kommuner med tilgang på god fagkompetanse. For at innbyggere over hele landet skal få tilgang på gode tjenester, må kommunene være i stand til å levere disse tjenestene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener at fylkeskommunene er nødvendige. Gjennom fylkeskommunene får man et nødvendig regionalt overblikk over behov og muligheter, samtidig som man bevarer nærhet til innbyggerne.

Fylkeskommunene har viktige oppgaver knyttet til fylkesvei, kollektivtransport, båt og ferje, tannhelse, videregående skole og som samfunnsutviklere. Fylkeskommunens oppgaver må fortsatt løses, uavhengig av hvilket forvaltningsnivå som skal ha ansvaret. Flertallet mener de beste løsningene finnes av politikere som er tett på tilbudene til innbyggerne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at fergeavløsningsordningen sikrer at flere øysamfunn får erstattet ferger med bro eller tunnel gjennom at staten istedenfor å subsidiere fergedrift hvert år fremover, gir et stort bidrag til bro eller tunnel over 45 år. Denne ordningen sikrer at det er økonomisk mulig å etablere disse sambandene.

Disse medlemmer ber regjeringen sørge for at ordningen blir gjort godt kjent for fylkeskommunene, og at henvendelser håndteres raskt, slik at man kan få erstattet flere ferger med broer og tunneler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt er positive til at mange ferger har blitt gratis, men er fremdeles overraska over at man skiller mellom båtruter og fergeruter. Mange samfunn, og spesielt småsamfunn, blir betjent med båtruter istedenfor, og det fremstår som merkelig at disse småsamfunnene skal ha store utgifter til transport. Disse medlemmer mener likevel at regjeringen har en jobb å gjøre.

Komiteens medlem fra Rødt viser til regjeringens innføring av gratis ferge på både riks- og fylkesveier, men mener at det er urimelig at rene passasjerbåter ikke inngår i ordningen. I Rødts alternative statsbudsjett for 2025 er det foreslått 145 mill. kroner til å innføre gratis båtruter til øyer og andre veiløse samfunn samt 50 pst. prisreduksjon for øvrige fylkeskommunale båtruter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 vurdere å innlemme båtruter til øysamfunn uten omkjøringsvei i ordningen for gratis ferge.»

5.3.2.1 Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet, herunder omtalen av det samlede økonomiske opplegget for kommunesektoren i del I, kapittel 2. Komiteen viser videre til Prop. 1 S Tillegg 1 (2024–2025) For budsjettåret 2025 – Endring av Prop. 1 S (2024–2025) Statsbudsjettet 2025 under Kommunal- og distriktsdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (auka løyvingar til kommunar, fylkeskommunar og statsforvaltarar). I proposisjonen foreslår regjeringen økte bevilgninger til kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltere, med bakgrunn i den aktuelle situasjonen i kommuneøkonomien, jf. nærmere omtale i proposisjonens pkt. 2 og 3. Komiteen viser til at bevilgningen på post 60 Innbyggertilskudd foreslås økt med 700 mill. kroner til 51 785,7 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2024–2025).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å gi 75 pst. rabatt på tannhelse for 25-, 26-, 27- og 28-åringer fra 1. januar. Flertallet foreslår derfor at kap. 572 post 60 økes med 420 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å gi tilskudd til utvidelse og styrking av den offentlige tannhelsetjenesten, inkludert flere tannpleiere. Flertallet foreslår derfor at kap. 572 post 60 økes med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke minstepensjonen for enslige med 6 000 kroner fra 1. mai 2025, og foreslår derfor kompensasjon for redusert skatteinntekt. Flertallet foreslår derfor at kap. 572 post 60 økes med 40 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det totalt på posten foreslås en økning på 560 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at barnevernet skal ha like god kvalitet over hele landet. Derfor mener disse medlemmer at barnevernstjenester i både små og store kommuner må ha tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å håndtere krevende saker. Disse medlemmer viser til at Oslo kommune er eneste kommune som selv ivaretar de oppgaver som Bufetat ivaretar for resten av landet. Disse medlemmer viser til at det statlige barnevernet er finansiert over kap. 855 post 1. I statsbudsjettet for 2025 ligger det inne en økning til det statlige barnevernet på kap. 855, men det er ikke fulgt opp tilsvarende for Oslo kommune på kap. 572. Det betyr at over 10 pst. av norske barn, de som bor i Oslo, ikke vil kunne få et tilsvarende løft i tjenestetilbudet med regjeringen Støres forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der det er foreslått å øke tilskuddet til barnevernet i Oslo med 73,8 mill. kroner for å likebehandle det statlige barnevernet og barnevernet i Oslo.

Disse medlemmer mener at det er viktigere å prioritere redusert ventetid i spesialisthelsetjenesten for pasienter som venter på nødvendig helsehjelp, fremfor å innføre gratis og halv pris hos tannlegen for nye aldersgrupper. Tannbehandling er allerede gratis for én av fire innbyggere, og for gruppen over 85 år er det en stor andel som mottar gratis tannhelse i dag, da eldre som mottar hjemmesykepleie eller er i institusjon i mer enn tre måneder, får gratis tannbehandling av den offentlige tannhelsetjenesten. I tillegg har mennesker som har ulike tannlidelser, gode ordninger med blant annet reduserte priser. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der det ble omprioritert totalt 420 mill. kroner fra tannhelse til sykehus for å få ned ventetidene. Disse medlemmer viser videre til at Høyre foreslår totalt 1,2 mrd. kroner til sykehusene for å redusere ventetidene.

Disse medlemmer merker seg at det på fylkesveisamband med ferje er blitt en markant økning av trafikk til noen av øysamfunnene som har fått gratis ferjer, og presset på at det må settes inn mer ferjemateriell øker. Andre steder har fylkeskommunen sett seg nødt til å redusere tilbudet fordi ordningen ikke er fullfinansiert fra statens side eller at øvrig kollektivtrafikk og ferjeruter har fått takstøkninger for å veie opp for den manglende finansieringen. Samkjøring er i større grad byttet ut med at en benytter egen bil, ettersom det å ta med bil ikke lenger har en kostnad, noe som også øker klimagassutslipp fra biltrafikken.

Disse medlemmer mener at regjeringen må ta en gjennomgang av konsekvenser for innføring av gratis ferje og komme med tydelige føringer for handlingsrommet til fylkeskommunene for å sikre at ferjeavviklingen blir hensiktsmessig.

Disse medlemmer merker seg videre at Sjøfartsdirektoratet har strammet inn på adgangen til å be om dispensasjon fra hviletidsbestemmelsene for beredskapsferjer og øvrige ferjestrekninger. Når det samtidig for rederiene er krevende å få tak i mannskap for doble skift, og sanksjoner for å stå over en ferjetur er mindre enn utgiftene til doble mannskap, får man en situasjon der manglende regularitet på beredskapsferjestrekninger går ut over pendlere og næringstransport. Disse medlemmer merker seg at mannskapsmangel utfordrer ferjedriften, og mener det må legges til rette for god dialog mellom forbund, rederi og myndigheter for å finne gode løsninger på de akutte utfordringene de feriereisende står i. Dette er utfordringer som vanskeliggjør hverdagen for kystbefolkningen, og som regjeringen må ta en aktiv rolle for å finne gode løsninger på. Disse medlemmer har merket seg at næringsliv og fastboende er mer opptatt av en regulær drift og utvidede «åpningstider» og derfor ikke har gratis ferjer inne i sitt budsjett. Disse medlemmer mener derfor det er relevant at regjeringen i løpet av 2025 evaluerer konsekvensene av gratisferjer, og vurderer tiltak som bedrer på situasjonen med kø og kaos som har oppstått som følge av omleggingen. Disse medlemmer mener det i større grad må vurderes å differensiere mellom fastboende og turisttrafikk til samfunn uten vegsamband til fastlandet og i ferjesamband med under 100 000 passasjerer i året samt å åpne for lokal medvirkning for å finne de beste løsninger for å utvide anløpstider på sambandene. Disse medlemmer merker seg at fylkeskommuner og kommuner har forelagt statsråden flere forslag til hvordan en kan oppnå større kundetilfredshet for passasjerer, men at det i liten grad er blitt åpnet for dette fra departementets side. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der det er foreslått å redusere posten med 246,6 mill. kroner for å ikke videreføre gratis ferjer.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der bevilgningen på post 60 reduseres med 592,8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at byråkratiet må reduseres og det lokale selvstyret må løftes frem. Disse medlemmer mener Norge kan klare seg med to administrative nivåer, stat og kommune. Oppgavene fylkeskommunen i dag løser, kan flyttes til kommunene, de private eller staten der det er mest hensiktsmessig. Disse medlemmer viser til at tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at fylkeskommunene først og fremst prioriterer penger til politikere og et stadig voksende byråkrati, ikke tjenester til innbyggerne. Ifølge tallene fra KOSTRA for 2023 har utgiftene til fylkeskommunale administrasjonsutgifter økt med 40 pst. siden 2020. Til sammen bruker Norge nesten 5 mrd. kroner på administrasjon og politikk på fylkeskommunalt nivå hvis man tar bort Oslo. Disse medlemmer viser til at administrasjonskostnadene også har økt like mye hos fylkeskommunene som ikke har blitt slått sammen eller oppløst. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2025, der det foreslås å redusere overføringene til fylkeskommunen med 2 mrd. kroner, hvor målet er å legge ned fylkeskommunen i 2027. Disse medlemmer viser til at kuttene retter seg mot den administrative delen av fylkeskommunen samt en rekke oppgaver Fremskrittspartiet mener er unødvendige at fylkeskommunen skal holde på med. Dette gjelder blant annet oppgaver innenfor kultur, regional planlegging og veiledning og regionale forsknings- og utviklingsprosjekt. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i Innst. 23 L (2024–2025), jf. Prop. 107 L (2023–2024), foreslo å legge ned fylkeskommunen, dette forslaget fikk bare Fremskrittspartiet sine stemmer. Disse medlemmer viser til at det er et stort etterslep på det fylkeskommunale veinettet. Disse medlemmer viser til at en kartlegging i 2013 viste at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er estimert til mellom 45 og 75 mrd. kroner (2013-kroner). Statens vegvesen og fylkeskommunene gjennomførte i 2023 en oppdatering av denne kartleggingen, og etterslepet er nå anslått å være 95–105 mrd. kroner (2024-kroner). Disse medlemmer vil påpeke at i 2023 kritiserte Riksrevisjonen regjeringen for manglende oppfølging av fylkesveiene, og mente fremkommeligheten på veinettet var forverret. De mente også at den dårlige veistandarden hadde ført til en økning i dødsfall på fylkesveiene fra 2021. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2025 foreslår å bevilge 1 mrd. kroner til fylkesveier.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at ifølge KOSTRA-tall har brutto driftsutgifter i fylkeskommunal administrasjon økt nominelt med 39 pst. fra 2020 til 2023. Lønnsveksten i perioden har vært på 12 pst. og forklarer derfor en vesentlig del av økningen.

Det har også vært en ekstraordinær økning i utgifter i fylkeskommuner som skulle avvikles/reetableres i 2022 til 2023, som har blitt ført på administrasjon. Dette gjelder også utgifter til digitalisering. Mye av dette er engangsutgifter og vil bli redusert på sikt. I tillegg tok fylkeskommunene over sams vegadministrasjon som har blitt ført på administrasjon.

Fylkeskommunenes andel av samlede utgifter til administrasjon var i 2023 på 4,5 pst. Tilsvarende for kommunene var på 5,4 pst. Det er derfor ingen indikasjon på at fylkeskommuneadministrasjonen sløser.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor Rødt øker de frie inntektene til fylkeskommunene med 1 mrd. kroner, en økning i fylkeskommunenes frie inntekter ut over regjeringens forslag. I tillegg har Rødt foreslått 3,7 mrd. kroner øremerket til ulike satsinger i fylkeskommunene.

Fylkeskommunene er viktige for å skape gode lokalsamfunn landet rundt. De har ansvaret blant annet for videregående skoler, kollektivtransport, tannhelse og kultur. Men for å sikre alle innbyggere et godt tilbud trengs det mer penger i årene som kommer. Dette medlem viser til at Rødt vil bevilge 1 200 mill. kroner til vedlikehold, utbedring, ras- og skredsikring og gang-/sykkeltilrettelegging langs fylkesveier. Dette medlem viser til at vedlikeholdsetterslepet er enormt. Mens regjeringen i flere år har prioritert penger til å ta igjen noe av vedlikeholdsetterslepet på riksveier, er ikke det samme gjort for fylkesveier. Dette medlem viser til at handlingsrommet i Samferdselsdepartementets budsjett er svært stort, gitt at man prioriterer ned den mangeårige satsingen på overdimensjonerte firefelts motorveier. Dette medlem understreker samtidig at mer penger i et enkeltår ikke er nok, men at det også trengs en forpliktende plan for hvordan man best kan ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesvei, blant annet fordi flere fylker framover vil få store kostnader med utskifting og rehabilitering av broer.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med fylkeskommunene utarbeide en forpliktende plan for å få ned vedlikeholdsetterslepet på landets fylkesveier.»

Dette medlem viser til at Rødt vil bevilge 800 mill. kroner til reduserte billettpriser i fylkeskommunal kollektivtransport samt bevilge 800 mill. kroner for å løse akutte økonomiske problemer i fylkeskommunal kollektivtransport. Dette medlem viser til at reisingen er tilbake på nivået fra før koronaen, men at kostnadene for å drifte kollektivtransport samtidig er økt kraftig. I mange fylker er det derfor planer om rutekutt. For å unngå en negativ spiral framover, hvor mindre reising gir mindre inntekter, som gir rutekutt og prisøkning, som gir ytterligere nedgang i reiser og så videre, er det nødvendig å styrke finansieringen i bunnen. Dette medlem mener det er svært viktig at fylkenes reelle merutgifter knyttet til gratis ferge fullt ut kompenseres og finansieres av staten. Dette medlem mener at gratis ferge, som er en god satsing, ikke skal føre til massive rutekutt i langs kysten. Dette medlem viser derfor til at Rødt sitt økonomiske opplegg for fylkeskommunene ville gjort at de ville kommet bedre ut, selv med gratis ferge. Dette medlem viser samtidig til at Rødt foreslår å bevilge 250 mill. kroner øremerket lokale forsøk med gratis kollektivtransport og nye rabattordninger, og understreker at tilbudsforbedring og lavere priser må gå hånd i hånd hvis man skal nå målet om at flere skal reise kollektivt.

Dette medlem viser til at det på mange skoler mangler utstyr til å gjennomføre undervisning. Dette gjelder særlig de utstyrstunge yrkesfagene. For å bøte på dette har blant annet NHO Byggenæringen tatt til orde for mer deling av utstyr som en innovativ løsning på problemet. Dette medlem mener at det er en interessant løsning som kan føre til at skoleeiere får mer ut av hver kroner og viser til at Rødt i sitt budsjettforslag foreslår 20 mill. kroner til et prøveprosjekt med utstyrstrailere i videregående opplæring. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kommer Norge til å mangle nesten 100 000 fagarbeidere fram mot 2035. Skal man sikre framtidas fagarbeidere mener Rødt det er nødvendig med en kraftfull satsning på en praktisk skole fra første stund, på yrkesfag og fagskolene (høyere yrkesfaglig utdanning).

Dette medlem er opptatt av at alle som går yrkesfag, skal sikres læreplass og en reell mulighet til faktisk å fullføre sin utdannelse. Hvert år opplever elever å få sin utdannelse satt på pause, og dette gjelder særlig elever med innvandrerbakgrunn eller lavt utdannede foreldre. Dette medlem mener derfor det er avgjørende å øke lærlingetilskuddet og slik øke insentivet blant bedrifter til å ansette lærlinger. I Rødts forslag til statsbudsjett er det derfor foreslått å øke lærlingetilskuddet med 2 500 kroner.

Dette medlem viser til at Rødts mål er at utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av hvor du bor og hvor mye foreldrene dine tjener. Dette medlem vil sikre et praktisk orientert utdanningstilbud i hele landet, og vil ha en storstilt satsing på praktisk læring, yrkesfag og fagskoler for å sikre elevenes behov for variert læring og samfunnets behov for fagarbeidere. Dette medlem mener blant annet det er viktig å styrke fylkeskommunene sitt økonomiske handlingsrom for å sørge for et godt og desentralisert videregåendeskoletilbud i hele landet.

5.3.2.2 Post 62 Nord-Norge-tilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

5.3.3 Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

5.3.3.1 Post 60 Toppfinansieringsordning,overslagsbevilgning

Komiteen viser til at formålet med ordningen er at det skal legges til rette for at kommunene kan gi et godt tjenestetilbud til mottakere som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester. Komiteen viser til at tilskuddsordningen gjelder for tjenestemottakere til og med det året de fyller 67 år. For eldre over 67 år blir deler av utgiftene fanget opp gjennom de ordinære kriteriene i kostnadsnøkkelen for kommunene som ligger til grunn for fordelingen av rammetilskudd til kommunene. Komiteen viser til at fra 2025 blir det foreslått å legge om toppfinansieringsordningen slik den i større grad tar hensyn til den økonomiske utgiftsbelastningen målt per innbygger. Komiteen viser til at den nye toppfinansieringsmodellen først vil beregne en egenandel utover innslagspunktet med et likt beløp per innbygger. Denne er beregnet til 358 kroner per innbygger for 2025. Egenandelen vil være en variabel og bli endelig beregnet etter at de samlede kravene er sendt inn fra kommunene våren 2025. Deretter vil det bli beregnet en egenandel på 10 pst. av kommunen sine samla utgifter over innslagspunktet etter at egenandelen per innbygger er trukket ifra. Denne egenandelen vil bli fast. Summen av de to egenandelene utgjør det samme som egenandelen i gjeldende modell (20 pst.), slik at samlede egenandel på landsbasis blir om lag uendret sammenlignet med i dag. Kompensasjonsgraden for den enkelte kommune vil kunne variere fra null til rundt 90 pst. Komiteen viser til at regjeringen legger vekt på at fordelen med modellen er at den i større grad tar hensyn til belastningen på økonomien i den enkelte kommune ved å yte ressurskrevende tjenester og den har gode insentiveffekter, noe modellen fra perioden 2004–2007 ikke hadde. Komiteen viser til at i forslaget til nytt inntektssystem er kriteriet «personer med utviklingshemming 16 år og over» vektet ned. Nedvektingen av kriteriet påvirker toppfinansieringsordningen. Komiteen merker seg at endringene i inntektssystemet gir økte netto lønnsutgifter i toppfinansieringsordningen med om lag 1 mrd. kroner. For å nøytralisere denne effekten er det foreslått å øke innslagspunktet med om lag 165 000 kroner basert på utbetalingene i 2024. Da vil den samlede budsjetteffekten være nøytral. Komiteen merker seg at endringene i verdien for kriteriet «personer med utviklingshemming 16 år og over» i inntektssystemet 2025 først gir effekt for kommunene sin utbetaling i 2026, da kommunene kan søke refusjon for utgiftene i 2025. Innslagspunktet vil derfor først bli økt i statsbudsjettet for 2026. Komiteen merker seg at i Prop. 1 S (2024–2025) er det foreslått en bevilgning på 14 523,9 mill. kroner. Regjeringen foreslår å sette innslagspunktet til 1 692 000 kroner. Dette er en økning som tilsvarer den anslåtte lønnsveksten for 2024 på 5,2 pst.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2025 øker posten med 144 mill. kroner. Dette gjøres med formål om å senke innslagspunktet for ressurskrevende tjenester med 20 000 kroner, noe som både er bra for kommuneøkonomien og brukerne av ressurskrevende tjenester. Dette medlem vil videre peke på at ordningens aldersgrense på 67 år slår uheldig ut for kommunene, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en konsekvensutredning med mål om å innlemme brukere over 67 år i ordningen for ressurskrevende tjenester.»

5.3.3.2 Post 61 Tilleggskompensasjon

Komiteen viser til at formålet med tilleggskompensasjonen er å legge til rette for at mindre kommuner som har spesielt høye utgifter til ressurskrevende tjenester, kan gi et godt tilbud tjenestetilbud til mottakere som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester. Komiteen viser til at terskelverdien er beregnet til 5 500 kroner per innbygger for 2025. Den faktiske terskelverdien vil bli beregnet i forbindelse med Helsedirektoratet sin tildeling av tilskuddet sommeren 2025, og kan avvike fra denne beregningen. Komiteen merker seg at det blir foreslått en bevilgning på 92,1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor posten foreslås økt med 31 mill. kroner. Rødt øker dermed innbyggergrensen for å få tilleggskompensasjonsordning for ressurskrevende tjenester til 5 000 innbyggere, noe som særlig hjelper de minst folkerike kommunene.

5.3.4 Kap. 578 Valgdirektoratet

5.3.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

5.3.4.2 Post 70 Informasjonstiltak

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, der posten økes med 3 mill. kroner for å iverksette tiltak for økt valgdeltakelse.

5.3.5 Kap. 579 Valgutgifter

5.3.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

5.4 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger/alternative statsbudsjetter under rammeområde 18

Tabell 3a. Sammenligning med regjeringens forslag på rammeområde 18. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes. Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.