4.1 Innledning

Komiteen viser til Stortingets vedtak 5. desember 2024, der netto utgiftsramme for rammeområde 6 er fastsatt til 31 898 374 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2024–2025) Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.

4.2 Generelle merknader

4.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til partienes generelle merknad under rammeområde 1.

4.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

En rettferdig og ansvarlig innvandrings- og integreringspolitikk

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at norsk innvandringspolitikk må være forutsigbar og ansvarlig, og at det bør legges vekt på stabilitet og kontinuitet.

Dette flertallet viser videre til at håndteringen av fordrevne fra Ukraina har krevd stor innsats i flere sektorer, og fortsatt vil gjøre det framover. Dette flertallet er opptatt av at antallet som kommer til Norge og blir bosatt i kommunene, må være bærekraftig over tid. Samtidig er det avgjørende at de som er her, blir tatt imot på en god måte og får et tilbud som gjør dem i stand til å komme i arbeid og forsørge seg selv.

Dette flertallet viser til at Arbeiderpartiets og Senterpartiets hovedmål i integreringspolitikken er å få flere i arbeid, bygge sterke fellesskap, fremme likestilling og bekjempe negativ sosial kontroll.

Frivilligheten spiller en sentral rolle på integreringsfeltet. Dette flertallet vil understreke viktigheten av å støtte opp under deres innsats for å inkludere flyktninger og innvandrere og bidrag til god hverdagsintegrering. Dette flertallet vil berømme kommunene for den jobben de har gjort med bosetning og integrering.

Regional utvikling

Dette flertallet viser til at det er viktig å sikre sterke fellesskap og bærekraftig vekst og utvikling i hele landet. Det nasjonale fellesskapet består av små og store steder som er gjensidig avhengige av hverandre. Ulike steder i landet har ulike utfordringer som må møtes med politiske tiltak, slik at folk kan leve gode liv uansett om de bor i tettbygde eller spredtbygde strøk.

Dette flertallet viser til at regjeringen arbeider for en forsterket og fornyet distriktspolitikk, som gir folk i hele landet muligheter til å leve gode liv. Den norske suksesshistorien er tett knyttet til at det bor folk i hele landet, som skaper verdier, velstand og levende lokalsamfunn. Dette er også viktig for vår sikkerhet som nasjon. Derfor mener dette flertallet det er viktig med et særskilt fokus på tiltak som legger til rette for bosetting og aktivitet i de nordligste delene av Norge. Dette flertallet vil trekke fram tiltakene regjeringen har gjennomført med Bygdevekstavtaler, regionvekst, nedskriving av studielån i sentralitetsklasse 5 og 6 og billigere barnehager som viktige tiltak.

Dette flertallet viser videre til at de store byene er motorer i sine regioner og har stor betydning for befolkning og næringsliv også i omlandet. Dette flertallet viser til at by og land er gjensidig avhengig av hverandre, og vil ha en bypolitikk som legger til rette for et godt samarbeid mellom storbyene og omlandet.

Bolig

Dette flertallet mener det er et offentlig ansvar at alle skal ha mulighet til å bo i en egnet bolig. Et eget sted å bo til en overkommelig pris er for mange avgjørende for å kunne leve et selvstendig og godt liv. Dette flertallet viser til at Hurdalsplattformen varsler en mer aktiv boligpolitikk. Regjeringens mål er at flere skal få mulighet til å eie egen bolig, utvikle gode bomiljø, legge til rette for å bygge flere boliger, og ha en klimavennlig byggenæring.

Dette flertallet viser til at Stortinget i 2024 behandlet stortingsmeldingen om boligpolitikk, «Bustadmeldinga – Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet» Meld. St. 13 (2023–2024). Her la regjeringen frem en rekke grep for at flere skal komme seg inn på boligmarkedet, og for at de som leier bolig, skal ha trygge og gode boforhold. Det ble også fremmet flere tiltak for å forenkle og effektivisere byggesaksbehandlingen og få opp takten på boligbyggingen, og tiltak for å øke boligbyggingen der hvor panteverdien er lavere enn byggekostnadene.

Urfolk og nasjonale minoriteter

Dette flertallet viser til at norsk, samiske språk og de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romanes og romani utgjør rammen for kulturuttrykk i det norske samfunnet. Alle de nevnte minoritetsspråkene er under press. Dette flertallet ønsker at Norge skal være et foregangsland når det gjelder ivaretagelse av nasjonale minoriteter og urfolks rettigheter. Alle skal ha en reell mulighet til å lære sitt morsmål, bruke det i hverdagen og kunne overlevere det til neste generasjon.

Dette flertallet viser til at fornorskingspolitikken som tidligere har blitt ført overfor samer og nasjonale minoriteter, har ført til tap av språk og kultur og fått alvorlige konsekvenser for identitet og levekår. Mange opplever fortsatt å bli utsatt for diskriminering, fordommer og hets på grunn av sin bakgrunn. Dette flertallet viser til Stortingets behandling av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, som tydelig viser et stort behov for å gjenoppbygge tillit og forsoning mellom den samiske, kvenske, norskfinske og skogfinske befolkningen og majoritetssamfunnet.

Dette flertallet mener det er avgjørende å sikre gode rammevilkår for samiske språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv. Kommunene har en avgjørende rolle i å utvikle de samiske samfunnene, og en sterk kommuneøkonomi er derfor viktig for å ivareta samiske rettigheter. Et sterkt folkevalgt organ i Sametinget er viktig for den demokratiske legitimiteten nasjonalt, og for å løfte spørsmål som berører urfolk, i internasjonale fora.

4.2.3 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at Norge skal føre en streng, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk innenfor rammene av våre internasjonale forpliktelser. Disse medlemmer viser til at krigen i Ukraina har ført til den største flyktningstrømmen i Europa siden andre verdenskrig. Disse medlemmer viser til tall fra UNHCR som anslår at det ved utgangen av 2023 var nesten 120 millioner flyktninger og fordrevne i hele verden. Disse medlemmer viser til at nesten 85 000 personer fra Ukraina har fått innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse siden krigen startet i februar 2022. Videre viser disse medlemmer til at UDI anslår at det vil komme ytterligere mellom 10 000 og 25 000 fra Ukraina i 2025, og at regjeringen i statsbudsjettet legger til grunn at 16 000 personer kommer til å søke om kollektiv beskyttelse, og at 6 000 kommer til å søke som ordinære asylsøkere. Disse medlemmer merker seg at av disse er det forventet at 1 000 vil være enslige mindreårige. Disse medlemmer viser til at de som har kommet til Norge fra Ukraina, har reist raskt fra hus og hjem for å komme seg i trygghet. Disse medlemmer viser til at denne flyktninggruppen skiller seg fra tidligere flyktningkriser da der er overvekt av kvinner, barn og eldre som ankommer Norge.

Disse medlemmer viser til at svært mange av menneskene som er på flukt, er internt fordrevne. Disse medlemmer viser til at tall fra UNHCR viser at antallet personer på flukt har økt hvert år de siste tolv årene. Disse medlemmer er bekymret over økningen i antallet mennesker på flukt de siste årene. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at Norge fortsatt tar en aktiv rolle for å begrense behovet for å legge på flukt gjennom å hjelpe i nærområdene, styrke et felleseuropeisk samarbeid om blant annet identitetskontroll og returarbeid og bidra gjennom FNs kvoteflyktningssystem. Disse medlemmer mener at man må se de store ankomsttallene fra Ukraina i sammenheng med hvor mange kvoteflyktninger Norge skal ta imot.

Disse medlemmer merker seg at flere legger på flukt og at Europa nå opplever det høyeste migrasjonspresset siden 2015 og 2016. Dette kommer på toppen av at mange har flyktet fra krigen i Ukraina. Disse medlemmer mener Norge må forberede seg på en potensiell ny flyktningkrise, og mener dette krever særlig beredskap fra norske myndigheters side. Disse medlemmer understreker at regjeringen Solberg gjennomførte flere tiltak for å forberede Norge på en ny migrasjonsbølge etter 2015. Blant annet har UDI oppdatert en rekke beredskapsplaner, det er etablert ankomstsenter i Råde, økt grad av biometri i utlendingssaker, og innvandringspolitikken er strammet inn. Disse medlemmer understreker videre at ved en større migrasjonsstrøm til Norge vil det være behov for gode beredskapsplaner fra myndighetene og kommunenes side samt effektiv saksbehandling. Disse medlemmer mener videre at myndighetene må sørge for at eventuelle returer gjennomføres snarlig etter vedtak.

Disse medlemmer viser til at frivilligheten og idretten vil spille en viktig rolle for å gi flyktninger en meningsfull hverdag. Disse medlemmer vil bruke alle gode krefter i samfunnet for å skape et best mulig tilbud for de som kommer til Norge. Integreringstilbudet bør også gi flyktningene fra Ukraina kompetanse de kan ta med tilbake for å bygge opp Ukraina, den dagen det blir aktuelt.

Disse medlemmer mener det er viktig å holde fast på en styrt bosetting i Norge. Disse medlemmer merker seg at mange kommuner fortsatt er positive til å bosette flyktninger. Disse medlemmer vil spesielt fremheve kommunenes arbeid med å bosette flyktninger i 2022, 2023 og 2024. Disse medlemmer merker seg at det må antas at bosettingsbehovet vil være høyt også i 2025. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen Støre ikke gjør tilstrekkelig for å holde bosettingstakten oppe i 2025. Allerede i 2023 hadde flere kommuner problemer med å bosette det antallet som de ble anmodet om. Disse medlemmer mener det er viktig at opphold på asylmottak for personer som skal ha opphold i Norge, er kort, for å sikre at barn kommer i gang med skolegang og voksne kan komme raskt i arbeid. Disse medlemmer mener det trengs flere tiltak fra regjeringen om kommunene skal lykkes med sitt bosettingsarbeid.

Disse medlemmer mener at det er viktig å legge til rette for at innvandrere raskt blir integrert i det norske samfunnet, slik at flest mulig kan delta aktivt i samfunns- og arbeidslivet så raskt som mulig. Disse medlemmer mener at det å være i jobb eller utdanning har en egenverdi for den enkelte, og at det er nødvendig for velferdssamfunnet at de som kan jobbe, jobber.

Regional utvikling

Disse medlemmer vil legge til rette for vekst og verdiskaping i hele landet. Disse medlemmer mener at en god infrastruktur, kombinert med smart arealutvikling for boliger og næringsliv, er en forutsetning for å få dette til. Disse medlemmer viser videre til at godt utbygde veier, velfungerende kollektivtilbud og tilstrekkelig flyrutetilbud vil gjøre avstanden mellom by og land og mellom landsdelene kortere samt gjøre det enklere å ta seg inn til regionsentrene. Disse medlemmer viser til at distriktspolitikk og næringspolitikk henger tett sammen, og at det viktigste for bosetning i distriktene er å ha gode vilkår for utvikling av arbeidsplasser i næringslivet og tilgang på riktig kompetanse. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig å prioritere forutsigbare rammevilkår ved å redusere skattene.

Disse medlemmer viser til at det i dag er et stort behov for kompetent arbeidskraft i Norge. Navs bedriftsundersøkelse 2024 viser at arbeidslivet har behov for 43 600 personer, samtidig viser tall fra Nav at 685 000 personer mellom 20 og 66 år står utenfor arbeid eller utdanning ved utgangen av 2023. Disse medlemmer viser videre til regjeringens nye begrensninger i adgangen til innleie. Disse medlemmer viser til at disse endringene påvirker små og mellomstore bedrifter i særlig stor grad, og spesielt distriktene. Disse medlemmer viser til at mange bransjer er avhengige av å leie inn arbeidskraft grunnet sesongvariasjoner, store prosjekter som skal gjennomføres, produksjonstopper og rekrutteringsutfordringer.

Videre fremhever disse medlemmer viktigheten av at det finnes en bransje som for mange fungerer som en inngangsport til arbeidslivet. Målet er flere i jobb, og flere i hele, faste stillinger. Disse medlemmer peker på at innleie for mange er en første fot innenfor arbeidslivet. Rundt 40 pst. av ansatte innen bemanningsbransjen kommer rett fra arbeidsledighet. For særlig denne gruppen er bemanningsbransjen viktig. Alternativet for mange er nemlig ikke en hel, fast stilling, rett og slett fordi de trenger arbeidserfaring og noen attester å vise til.

Disse medlemmer viser til at Regelrådet, som er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, i mars 2022 uttalte at forslaget til endringer i regelverket for inn- og utleie av bemanningsforetak unnlater å gjøre en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse av alle de uheldige virkningene departementet selv viser til i Prop. 131 L (2021–2022). Videre viser Regelrådet til at det burde vært en utredning av andre alternative tiltak opp mot forbud for å se om målene kan oppnås med mindre inngripende tiltak.

Disse medlemmer mener også at det er flere andre utfordringer når det gjelder å skape og opprettholde levende bygder og distrikter. For det første er tilgangen på nok og relevant arbeidskraft en gjennomgående utfordring i distriktsområdene. For det andre står landet overfor demografiske utfordringer med sterk vekst i antall eldre, og samtidig en begrenset vekst eller nedgang i yngre aldersgrupper. Disse medlemmer merker seg at denne utfordringen vil merkes først og størst i kommunene med lavt innbyggerantall.

Disse medlemmer viser til de tre strategiene for å skape levende lokalsamfunn i hele Norge som regjeringen Solberg la fram – én for kysten, én for fjell- og innlandet og én for småbyer og større tettsteder. Disse medlemmer oppfordrer dagens regjering til å følge opp disse strategiene for å få en helhetlig distriktspolitikk som i sum vil bidra til vekst og aktivitet i næringslivet, likeverdige tjenester og attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner i hele Distrikts-Norge. Disse medlemmer viser til at god distriktspolitikk oppstår som resultat av summen av rammevilkår for kommuner og fylkeskommuner, gode samferdselsløsninger, offensiv næringspolitikk, en landbrukspolitikk som tar hele landet i bruk, et godt og desentralisert utdanningstilbud og de særskilte distriktspolitiske virkemidlene.

Disse medlemmer viser videre til at under regjeringen Solberg ble overføringene til Distrikts-Norge styrket, særlig knyttet til infrastruktur. Disse medlemmer påpeker at investeringer i infrastruktur, som vei og samferdsel, vil gi større bo- og arbeidsmarkedsregioner, og vil gi flere muligheten til å bo og jobbe i større deler av landet. I perioden 2013–2021 nær doblet regjeringen Solberg samferdselsbudsjettene. I tillegg flyttet og nyetablerte regjeringen Solberg mer enn 1 200 statlige arbeidsplasser utenfor Oslo-regionen.

Disse medlemmer påpeker at digitalisering er et viktig og målrettet virkemiddel for å gi innbyggere mulighet til å bo og leve i hele landet. Disse medlemmer påpeker at digitaliseringen av offentlige tjenester i praksis er en desentraliseringsreform, ved at de offentlige tjenestene flytter nærmere innbyggerne.

Disse medlemmer viser til at differensiert arbeidsgiveravgift er et av de mest effektive distriktspolitiske virkemidler som bidrar til å øke sysselsetting i distriktene og redusere avstandsulemper for næringslivet.

Disse medlemmer mener at noe av det viktigste for å sikre vekst og gode lokalsamfunn i distriktene er et privat næringsliv som har gode muligheter for å vokse. Disse medlemmer mener at regjeringens næringsfiendtlige politikk har fått store konsekvenser for distriktene, og viser til at regjeringen har gjennomført flere tiltak som hindrer vekst og verdiskaping gjennom å blant annet øke formuesskatten, skape uforutsigbare rammevilkår for bedriftene og satse mindre på å bygge vei enn regjeringen Solberg. Disse medlemmer viser til at det nå er forbundet med politisk risiko å investere i Norge. Disse medlemmer viser til at formuesskatten betales i særlig grad av bedrifter i typiske distriktsfylker, som bedriftene kunne brukt til å investere i nye arbeidsplasser og i lokalsamfunnet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg bidro til at samer og nasjonale minoriteter kunne utvikle sitt språk, kultur og samfunnsliv. Disse medlemmer mener at det er viktig å fortsette denne satsingen, og en forutsetning for det er å prioritere og utvikle de tre offisielle samiske språkene.

Bolig

Disse medlemmer viser til at det er en sterk tradisjon for å eie egen bolig i Norge, og selveierdemokratiet er en av bærebjelkene i det norske samfunnet. Det bidrar til et mangfoldig privat eierskap, til økt sparing og gode bomiljø. Å eie egen bolig gir økonomisk trygghet og forutsigbarhet for familiene og kan derfor ha positiv effekt på barns oppvekst. Omtrent 80 pst. av innbyggerne eier sin bolig, og tall viser at 90 pst. eier sin egen bolig i løpet av livet. Disse medlemmer viser til at det har blitt vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet, særlig i pressområdene. Økte boligpriser kombinert med utlånsforskriften bidrar til behov for økt oppsparing av egenkapital. Samtidig er det mange førstegangskjøpere som har betjeningsevne, men ikke tilstrekkelig egenkapital til å kunne kjøpe egen bolig. Det er derfor viktig å se på tiltak som kan legge til rette for at denne gruppen enklere kan komme inn på boligmarkedet. Et slikt tiltak er Boligsparing for unge (BSU). Under regjeringen Solberg økte den totale sparesummen fra 150 000 kroner til 300 000 kroner, og ordningen ble mer målrettet mot unge voksne som ikke eier bolig fra før. Disse medlemmer viser til at det ble kuttet i BSU-ordningen i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti i desember 2022. Dette svekket BSU-ordningen. Disse medlemmer merker seg at antallet personer som anslås å få skattefradrag for BSU-ordningen i 2025, er 200 000, noe som er mye lavere enn i 2023, der antallet var om lag 260 000 personer.

Disse medlemmer viser videre til Dokument 8:263 S (2022–2023), jf. Innst. 106 S (2023–2024), der representanter fra Høyre la fram ti forslag til ny boligpolitikk.

Disse medlemmer viser til at befolkningen i Norge øker raskt, særlig i og rundt de største byene. Det er derfor et stort behov for flere boliger i årene fremover. Disse medlemmer viser til at det i femårsperioden fra 2016 til 2020 ble igangsatt nesten 165 000 nye boliger i Norge. Man må tilbake til tidlig 1980-tall for å finne en tilsvarende periode med høy byggetakt. Disse medlemmer mener at det er viktig å sikre raskere saksbehandling av byggesaker og forenkle plan- og bygningsloven. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Støre har senket ambisjonene for sin egen boligpolitikk og utsatte den varslede stortingsmeldingen for en helhetlig boligpolitikk ved flere tilfeller.

Disse medlemmer mener at det er et politisk ansvar å hjelpe vanskeligstilte med å komme seg inn på boligmarkedet. Det viktigste virkemiddelet for å gjennomføre dette er Husbanken, som har en svært viktig rolle som en boligsosial aktør. Disse medlemmer mener at bostøtten er viktig for mange med lave inntekter og høye boutgifter. Disse medlemmer peker på at startlånordningen er en god måte å hjelpe familier og enkeltpersoner som har særskilte økonomiske utfordringer, fra leid til eid bolig.

Disse medlemmer viser til at i perioden 2012–2020 ble antallet bostedsløse nesten halvert, men det er fortsatt viktig å jobbe for å gi flere et hjem å bo i. I 2020 var 3 325 personer bostedsløse i Norge, av disse var 148 barn, dette var historisk lavt. Disse medlemmer merker seg at neste nasjonale kartlegging for bostedsløse er planlagt gjennomført i november 2024. Disse medlemmer mener at det er viktig at disse tallene oppdateres hyppig for å ha et best mulig kunnskapsgrunnlag. Disse medlemmer merker seg for øvrig at i Meld. St. 13 (2023-2024) Bustadmeldinga – Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet, kan man lese at tall fra Husbanken indikerer at antallet bostedsløse nå øker etter flere år med nedgang.

4.2.4 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

En ny og strammere innvandringspolitikk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025. Der legges det opp til en streng, men rettferdig innvandringspolitikk. Når tall fra FN viser at ved utgangen av 2023 var det rundt 117 millioner mennesker på flukt, må en finne måter å hjelpe flest mulig på ut fra de midlene en har tilgjengelig.

Disse medlemmer viser til at hvis målet er å hjelpe flest mulig, bør en i størst mulig grad hjelpe mennesker på flukt i deres nærområder. En vil da kunne hjelpe langt flere og også bidra til at det er reelle flyktninger som hjelpes, ikke velferdsmigranter. Dagens asylsystem var ment for en helt annen tid og da primært myntet på politiske dissidenter, ikke på enorme folkeforflytninger. Dagens asylsystem bidrar også til enorme menneskelige lidelser da det er kyniske menneskesmuglere som styrer hvem som får komme til Europa. De med størst behov for hjelp har ikke nødvendigvis mulighet til å betale enorme summer til menneskesmuglere. Disse medlemmer ser også at flere av de som kommer, har passert mange trygge land, men ønsker seg til Norge, bl.a. av hensyn til velferdsnivået her. Et for høyt mottak til Norge vil også medføre utfordringer knyttet til integreringsarbeidet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet fra første stund har vært klar på at når Russland gikk til sitt brutale angrep på Ukraina, skal vi bistå ukrainere på flukt. Dette er helt i tråd med Fremskrittspartiets linje om at flyktninger hjelpes best i sine nærområder.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har foreslått at Norge oppretter asylmottak i tredjeland der man oppholder seg mens søknaden behandles, og hvis man får innvilget opphold, vil det skje i tredjelandet. Det vil sørge for at reelle mennesker på flukt vil få beskyttelse, men at det ikke vil være attraktivt for velferdsmigranter. Disse medlemmer viser til at Storbritannia tidligere har inngått avtale med Rwanda om asylmottak der, mens Italia har inngått avtale med Albania og opprettet to asylsentre. Disse medlemmer viser videre til at Danmark allerede har vedtatt et lignende system, og at EU er mer positive til å opprette asylmottak i tredjeland. Dette vil også kunne føre til at færre flyktninger risikerer livet sitt på vei til Europa.

Integrering

Disse medlemmer mener det er viktig med en integreringspolitikk hvor man møter innvandrere med rimelige krav og klare rammer, blant annet ved å stille krav til gjennomføring av norsk- og samfunnsundervisning og arbeidstrening. Disse medlemmer er opptatt av at kursene i norsk og samfunnskunnskap må holde høy standard, slik at de som har gjennomført og bestått, møter et arbeids- og samfunnsliv som tar dem vel imot. Disse medlemmer mener at gode kunnskaper i norsk er et viktig grunnlag for integrering og for å få innpass på arbeidsmarkedet, og dermed gjøre det mulig å oppnå en ordinær yrkeskarriere. Disse medlemmer viser til at ettersom tiltakene i Fremskrittspartiets politikk og forslag vil medføre færre asylsøkere og flyktninger til Norge, vil også diverse budsjettposter reduseres. Kostnadene til vertskommuner, reiseutgifter, norskopplæring etc. vil reduseres som en konsekvens av lavere mottak.

Regional utvikling

Disse medlemmer er opptatt av å legge til rette for vekst og verdiskapning i hele landet. Disse medlemmer mener en viktig forutsetning for å legge til rette for regional utvikling er å sikre gode rammevilkår for næringslivet og satse på å bygge infrastruktur. Disse medlemmer viser til at regional utvikling er summen av mange politikkområder, som virker sammen for å legge til rette for bosetting, næringsvirksomhet og trivsel over hele landet. Både den samlede næringspolitikken, kompetansepolitikken, kulturpolitikken, helsepolitikken, samferdselspolitikken og de rammer som legges for fylkes- og kommuneøkonomien, er vesentlig for bosetting og vekst i alle deler av landet. Disse medlemmer mener at samferdselspolitikken er et av de aller kraftigste virkemidlene for å bygge by og land sammen. En god samferdselspolitikk vil skape god vekst og utvikling over hele landet. Utbyggingen av vei og bane sørger for at varer og tjenester kommer raskere fram og gjør avstand kortere. Bedre veier vil være særlig viktig for næringslivet i distriktene og sikring av lokale arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at Norge har en desentralisert næringsstruktur. En stor del av verdiskapningen skjer i distriktene utenfor sentrale strøk. Distriktspolitikken handler ofte for hovedstaden om overføringer og bistand til distriktene. Sannheten, slik disse medlemmer ser det, er at det distriktene trenger, ikke er milde overføringer, men rett og slett at det legges til rette med skatte- og avgiftspolitikk, infrastruktur og økt lokalt selvstyre – så klarer distriktene seg veldig fint. Reduksjon av selskapsskatten er tiltak som har vært positivt for næringslivet. Lokalt eierskap til bedrifter og arbeidsplasser er viktig. Disse medlemmer ser verdien av bedriftseiere med generasjonsperspektiv som er en del av lokalsamfunnet. For disse oppleves formuesskatten urettferdig, da en utenlandsk eier av en bedrift har bedre betingelser enn den lokale, langsiktige eieren. Disse medlemmer vil derfor kraftig redusere formuesskatten for å legge til rette for arbeidsplasser og verdiskaping. Disse medlemmer ønsker å gjøre livet enklere for folk flest, uavhengig av om man bor i distriktene eller i storbyene. Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 27 (2022–2023), jf. Innst. 110 S (2023–2024), Eit godt liv i heile Noreg – distriktspolitikk for framtida.

Bolig

Disse medlemmer mener det er viktig at eierlinjen ligger fast, og at flere skal ha muligheten til å eie en egen bolig. Den store verdien av det brede eierskapet av boliger, både for den enkelte husholdning og for samfunnet, har vært en suksesshistorie. Bredt eierskap gir bedre formuesfordeling og mindre forskjeller. Disse medlemmer viser til at bolig er den største økonomiske investeringen mange i befolkningen foretar seg. Det å eie egen bolig er et grunnleggende gode i velferdssamfunnet ved siden av arbeid, helse og utdanning. De færreste kjøper bolig for å investere og tjene penger. Folk kjøper bolig for å bygge en trygg og uavhengig ramme rundt livene sine. Disse medlemmer mener et viktig tiltak for å hjelpe flere inn på boligmarkedet er å fjerne utlånsforskriften. Forskriften fungerte etter hensikten i den situasjonen den ble etablert, men er nå for lite fleksibel for unge mennesker med betjeningsevne. Disse medlemmer mener at egenandelskravet er urettferdig fordi det skaper et klasseskille, der barn med foreldre som har vært med på prisveksten i f.eks. Oslo, har råd til å kjøpe bolig, mens andre må leie. Disse medlemmer mener at bankene fullt ut er i stand til å vurdere låntakernes evne til å betjene sine lån, og at forskriften ikke lenger tjener hensikten. Disse medlemmer viser til at BSU er en gunstig ordning, og et viktig virkemiddel for at unge skal få mulighet til å spare opp egenkapital til kjøp av bolig. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet med støtte fra Sosialistisk Venstreparti halverte rammen for BSU i statsbudsjettet for 2023, og har med dette lagt nye hindringer i veien for mange unges mål om egen bolig. Disse medlemmer mener at ordningens maksbeløp og årlige sparebeløp med skattefradrag bør økes. Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:239 S (2022–2023), jf. Innst. 109 S (2023–2024), Representantforslag om en bedre politikk for anskaffelse, bytte og eie av bolig, og Meld. St. 13 (2023–2024), jf. Innst. 327 S (2023–2024), Bustadmeldinga – Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet.

4.2.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er i kommunene vi lever våre liv, skaper fellesskap og påvirker våre omgivelser. Kommunene har en avgjørende rolle for den grønne omstillingen. Dette medlem viser til FNs Global Resources Outlook 2024 fra mars 2024, der det blir uttalt:

«Den trippel planetariske krisen med klimaendringer, naturtap og forurensning er drevet av en krise med uholdbart forbruk og produksjon. Vi må jobbe med naturen, i stedet for å bare utnytte den. Å redusere ressursintensiteten til mobilitets-, bolig-, mat- og energisystemer er den eneste måten vi kan nå bærekraftsmålene og til slutt en rettferdig og levelig planet for alle.»

Dette medlem mener at av hensyn til kommende generasjoner, og den alvorlige situasjonen for natur og klima, bør måten kommunene forvalter areal og ressurser på, endres framover.

Dette medlem viser til at klimaendringene er et faktum, og med dem vil det følge flere ekstreme værhendelser rundt om i landet med større fare for tørke, flom, snø, jord og steinskred. For å sikre liv, helse og infrastruktur på en effektiv måte vil det derfor være viktig å sette kommunene i stand til å drive mer klimaforebyggende arbeid. Dette medlem mener det i årene som kommer, må utvikles gode digitale kartløsninger som effektive verktøy for bedre samfunnsplanlegging, natur- og arealforvaltning og ivaretakelse av verdier.

Dette medlem viser til at norske kommuner til nå har tatt imot nesten 100 000 fordrevne fra Ukraina-krigen med rett til midlertidig opphold i Norge. Det er ventet fortsatt nye ankomster i 2025. I tillegg bidrar den økende graden av krig og konflikt også andre steder i verden til at historisk mange mennesker nå er på flukt og har behov for beskyttelse. Dette medlem mener det er viktig at Norge, som et ressurssterkt land med en lang tradisjon for å ta imot både kvoteflyktninger, asylsøkere og andre flyktninger, stiller opp i en tid der det er viktigere enn noen gang.

Dette medlem viser til FNs høykommissær for flyktninger, som koordinerer internasjonal innsats i nærområdet og i naboland, og som etter gitte kriterier plukker ut de mest sårbare som ikke kan returneres eller få tilstrekkelig vern i nærområdet som overførings- eller kvoteflyktninger. Dette medlem mener det er svært viktig at Norge slutter opp om dette arbeidet, inkludert mottak av kvoteflyktninger, i stedet for å bygge opp nye kostbare parallelle bilaterale ordninger.

Dette medlem viser til at Norge trenger arbeidskraft, og at det er viktig at mennesker som har fått midlertidig eller varig opphold i Norge, får god språkopplæring og tilbud om kvalifisering til arbeid, slik at de kan leve et verdig selvstendig liv i et nytt land slik de ønsker. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti er kritisk til at Norge bruker ressurser på å åpne tilbakekallsaker mot integrerte personer som har bodd lenge i Norge, samtidig som mange venter altfor lenge på asylintervju og behandling av sin sak. Dette medlem viser til Dokument 8:210 S (2022–2023), jf. Innst. 392 S (2022–2023), om reform av UNE, og Dokument 8:77 S (2023–2024), jf. Innst. 277 S (2023–2024), om tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap, der representanter fra Sosialistisk Venstreparti foreslo foreldelsesfrist, saksbehandlingsfrist, innføring av større forholdsmessighetsvurdering, liste for hva som skal vurderes, samt styrket rettshjelp og bedre ivaretaking av barns beste.

Dette medlem viser til at norske kommuner har gjort, og gjør, en formidabel innsats med å bosette flyktninger. Solidaritet krever noe av oss, og dette medlem ser at enkelte kommuner opplever press på tjenestene. Dette medlem mener det er viktig at det tas grep fra statlig hold for å ruste kommunene til å fortsette arbeidet med å bosette og integrere flyktninger, og å gi både dem og andre de tjenestene de har behov for. Dette medlem mener det er særlig viktig å styrke norskopplæringen og annet kommunalt integreringsarbeid.

Dette medlem mener at det haster og er særlig viktig å ta grep for å ruste kommunene til å møte krisen i boligsektoren i 2025. Folketallet øker mer enn nybyggingen, og det gir stort press i leiemarkedet. Det er viktig å sikre innbyggere og alle som bor i Norge midlertidig eller permanent, et trygt sted å bo, å gi barn en trygg ramme for sin oppvekst, og å gi flere eldre egnede boliger.

Dette medlem mener en ny og forsterket boligpolitikk også er en mulighet for å få gjennomført viktige Enøk-tiltak, og for å unngå konkurser og store permitteringer i byggsektoren.

Dette medlem viser til at Stortinget i 2024 har behandlet Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Dette medlem mener det er viktig at rapporten nå følges opp for å begynne arbeidet med å rette opp i den uretten norske myndigheter gjennom historien har utsatt samer, kvener/norskfinner og skogfinner for. Fornorskingspolitikken som ble ført mot disse gruppene, var altomfattende og langvarig, og det må også politikken for å reparere skadene etter fornorskningen være. Dette medlem mener det er viktig at det løyves ressurser nok til dette arbeidet over tid for å sikre at det føres en langsiktig politikk for å rette opp i de negative konsekvensene av fornorskingspolitikken.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett for 2025 for nærmere oversikt over partiets primære prioriteringer for rammeområde 6.

4.2.6 Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det også i 2024 kom svært mange flyktninger fra Ukraina til Norge, og at Russlands brutale og folkerettsstridige krigføring mot Ukraina fremdeles pågår. Dette medlem vil rette en stor takk til landets mange kommuner, lokalsamfunn og frivillige som har vist en enorm solidaritet og stilt opp for flyktningene fra Ukraina og tatt dem imot etter beste evne. Dette medlem mener det har vært riktig og nødvendig av Norge å stille opp for folk på flukt. Dette medlem vil likevel påpeke at det begynner å bli mer krevende for norske kommuner å ta imot, bosette og integrere alle de flyktningene som ankommer Norge. Dette medlem vet at det er mange ulike faktorer som gjør dette arbeidet krevende, og dette medlem forutsetter at regjeringen i nær dialog med kommunene og mottaksapparatet gjør nødvendige tiltak som trengs også i tiden fremover. Dette medlem mener det er svært usolidarisk at regjeringen nok en gang legger opp til et kutt i antallet kvoteflyktninger Norge forplikter seg til å ta imot i 2025. I en verden der over 100 millioner mennesker er på flukt fra krig, konflikt, sult, klimaendringer og naturkatastrofer, er det feil at et rikt land som Norge kun skal ta imot 200 kvoteflyktninger i 2025. Dette medlem mener det burde være en selvfølge at Norge følger anmodningen fra FNs høykommissær for flyktninger, som er 5 000 kvoteflyktninger. Dette medlem vil understreke at FNs kvotesystem er den tryggeste og mest rettferdige ordningen for å ivareta mennesker på flukt. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2025 øker antall kvoteflyktninger til 5 000. Dette medlem mener det er viktig å sørge for at de som kommer til Norge som flyktninger og asylsøkere, kan leve et godt og trygt liv her. Rødt vil derfor øke stønadene til beboere på mottak, sikre bedre aktivitetstilbud til barn, gi asylsøkere rett på flere timer norskundervisning og øke introduksjonsstønaden. Dette medlem mener disse tiltakene fungerer integreringsfremmende. Dette medlem mener det er viktig med en aktiv og god integreringspolitikk som gjør at alle som kommer til og bor i Norge, får bidratt med det de kan og føler på tilhørighet. Dette medlem er av den oppfatning at alle asylsøkere bør få arbeidstillatelse mens de venter på behandlingen av sin asylsøknad. På denne måten kunne alle asylsøkere fått mulighet til å bidra tilbake til samfunnet fra første stund. Dette medlem er også av den oppfatning at papirløse og statsløse som er ureturnerbare, og i årevis blir boende i Norge uten muligheter for å bygge en framtid i Norge, er ofre for en integreringshemmende politikk. Dette medlem viser til Dokument 8:85 S (2022–2023), jf. Innst. 256 S (2022–2023), Representantforslag om en ny engangsløsning for lengeværende asylsøkere og statsløse, der representanter fra flere partier gikk sammen våren 2023 for å lage en ny engangsløsning for disse menneskene. Blant annet gikk forslagene ut på at papirløse og statsløse skulle sikres tilgang på helsetjenester, tannhelsetjenester og psykisk helsehjelp samt at det gis mulighet for å få arbeidstillatelse og studierett, og at det også gis tilgang til kollektivtransport. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2025 setter av penger til flere mangfoldsrådgivere i skolen, styrker bevilgningene til områdesatsingene og øker bevilgningene til organisasjoner som jobber med integrering. Dette medlem viser til at Rødt også har satt av midler i sitt alternative statsbudsjett til å styrke rettssikkerheten for utlendinger i møte med utlendingsforvaltningen.

Dette medlem viser til at boligmarkedet i Norge har blitt en forskjellsmaskin, og boligsektoren er en av de minst regulerte i Europa. Husholdningenes gjeld er rekordstor, og boligdrømmen forblir en fjern drøm for stadig flere. Dette medlem mener at alle skal ha rett til et godt og rimelig sted å bo, uansett om man leier eller eier. Dette medlem viser til at Rødt vil gjenreise Husbanken som et verktøy for en sosial boligpolitikk. Dette medlem mener kommunene må settes i stand til å bli mer aktive i boligpolitikken og ikke vente på at markedet skal løse problemene. Dette medlem mener derfor kommunenes boligpolitiske verktøykasser må styrkes og oppgraderes. Dette medlem viser til at et stort problem i flere distriktskommuner er de store kostnadene knyttet til bygging av boliger, samtidig som kjøper opplever et stort fall i boligens verdi med en gang kjøper setter nøkkelen i døra. Dette medlem mener det trengs en mye mer aktiv boligpolitikk i distriktene. Dette medlem mener det også trengs utbygging av gode utleieboliger over hele landet, særlig for studenter og unge i påvente av å komme inn på boligmarkedet, og delfinansiering av boligbygging i distriktene krever friske penger og en større politisk vilje. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, der Rødt foreslår å gi kommunene over 15 mrd. kroner mer i økte inntekter, hvorav 4 mrd. kroner er frie inntekter. Dette medlem mener det er viktig for å sette kommunene i stand til å føre en mer aktiv og sosial boligpolitikk tilpasset den enkelte kommune. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, der lånerammen til Husbanken økes med ytterligere 13 mrd. kroner, utover regjeringas foreslåtte økning i Prop. 1 S (2024–2025). Det vil kunne gi lån til å bygge 750 flere utleieboliger, 1 750 nye boliger gjennom bokvalitetsordningen og til å gi 2 200 flere startlån. Dette medlem mener Rødts politikk vil gjøre det mulig for mange flere å få startlån. For noen blir det da mulig å kjøpe seg sin første bolig i byene, for andre blir det mulig å bygge seg sitt eget hus i distriktene. Dette medlem ønsker samtidig å øremerke noen av pengene til bygging av ideelle borettslag. Dette medlem mener det er et stort behov for en ny boligsektor utenfor det ordinære markedet, og nå er tiden inne for at Norge starter å bygge disse boligene. Dette medlem viser til at i de siste årene har boligbyggingen vært rekordlav. Mange i byggebransjen frykter med rette for framtida. Å styrke Husbankens låneramme har en dobbel funksjon. Den vil føre til at offentlige og private utbyggere får finansiert mer boligbygging og får i gang hjulene i byggebransjen igjen, i tillegg til at det vil bli flere og rimeligere boliger for folk. Dette medlem mener det er helt nødvendig å ta kontrollen over leiemarkedet, der leieprisene skyter i været og bolighaiene tjener grovt, og der utleieboligene for ofte har dårlig standard. Dette medlem viser til at Rødt øker Leieboerforeningens tilskudd i Rødts alternative statsbudsjett for 2025 slik at flere leietakere kan organisere seg i kampen for bedre rettigheter på leiemarkedet. Dette medlem mener det trengs et eget husleietilsyn som på leietakernes forespørsel kan komme og kontrollere om utleieboligen man bor i er forsvarlig. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2025 setter av penger til et pilotprosjekt med et eget husleietilsyn som skal styrke leietakernes rettigheter.

Dette medlem mener det er viktig at det jobbes for levende distrikter i hele Norge. Kommunene er hjertet i vår felles velferd og et av våre viktigste verktøy i kampen mot Forskjells-Norge. Alle skal kunne leve et godt liv uansett hvor mange penger en har på konto eller hvor en bor i landet. Dette medlem viser i denne sammenhengen til Rødts merknader og forslag ved behandlingen av Meld. St. 27 (2022–2023), jf. Innst. 110 S (2023–2024), Eit godt liv i heile Noreg – distriktspolitikk for framtida. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2025 foreslår å øke kommunesektorens inntekter med 15 mrd. kroner utover regjeringens forslag, samt at Rødt styrker Merkur-programmet med 15 mill. kroner.

4.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 6

Kapitler under Justis- og beredskapsdepartementet

4.3.1 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

4.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke utgifter til drift av UDI. Dette inkluderer lønn til ansatte, IT-system, utstyr, anskaffelser med unntak av større investeringer og asylmottak og kontorlokale. Komiteen merker seg at det i sum er foreslått å øke bevilgningen med 120,5 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2024. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en midlertidig bevilgning til å håndtere høyere ankomster fra Ukraina, på 155 mill. kroner i 2025. Midlene skal dekke saksbehandling og videreføring av tilsettinger innen asylmottaksoppfølging, i tillegg til å styrke enkelte støttetjenester og IT-drift. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å redusere den ordinære kvoten for overføringsflyktninger og annen myndighetsassistert overføring av personer på flukt fra 1 000 plasser i 2024 til 200 plasser i 2025. Bevilgningen på posten blir foreslått redusert med 12,2 mill. kroner som følge av dette. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på posten på 1 418,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å ta imot 500 kvoteflyktninger inkludert eksisterende forslag i statsbudsjettet, og vil derfor øke støtten til drift av UDI. Flertallet foreslår derfor at kap. 490 post 1 økes med 4,56 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å styrke UDI med fire årsverk for å kartlegge omsorgsituasjonen til enslige mindreårige asylsøkere med følgeperson. Flertallet foreslår derfor at kap. 490 post 1 økes med 5 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det totalt på posten foreslås en økning på 9,56 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å ha en effektiv returpolitikk slik at personer som ikke har rett til opphold, faktisk transporteres ut av landet. Dette er viktig av hensyn til samfunnet, troverdigheten i asylsystemet, likebehandling og av hensyn til den enkelte som ikke bør få falske forhåpninger om å skaffe seg opphold selv om en ikke har beskyttelsesgrunnlag, bare ved å trenere uttransportering. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, hvor det foreslås et kutt på 141,85 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer viser at Norge i dag tar imot flere flyktninger enn våre naboland. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil føre en politikk som legger opp til å redusere antall bosatte flyktninger med om lag 13 000, slik at Norge er på samme nivå som Sverige og Danmark. Disse medlemmer viser til at kuttet er i henhold til flyktningekostnader Finansdepartementet har oppgitt i tidligere svar på spørsmål om statsbudsjettet. Disse medlemmer viser til at alle partier bortsett fra Fremskrittspartiet foreslår i sine statsbudsjetter å ta imot kvoteflyktninger. Disse medlemmer viser til at i en tid hvor Norge tar imot et meget høyt antall ukrainere, kan landet ikke prioritere å ta imot noen kvoteflyktninger av hensyn til boligsituasjonen ute i kommunene samt de kommunale tjenestene som opplever et stort press. Disse medlemmer viser også til at Norge har havnet på en ny asyltopp i Europa, og at langt flere syriske asylsøkere kommer til Norge enn til våre naboland. Disse medlemmer viser til at målet til Fremskrittspartiet er å avvikle dagens asylsystem. Disse medlemmer mener at ingen asylsøkere skal kunne få opphold i Norge, men sendes til trygge tredjeland og få søknaden sin behandlet der. De som får beskyttelse, skal få opphold i et trygt tredjeland, ikke i Norge. Disse medlemmer mener at dagens asylsystem koster norske skattebetalere milliarder hvert år og belaster både stat og kommuner. Et asylmottak i tredjeland vil være en investering i et bærekraftig system som både hjelper flere mennesker i nød og gir Norge bedre kontroll. Samtidig vil dette bidra til å bekjempe menneskesmugling og forhindre farlige reiser, noe som på sikt sparer både penger og menneskeliv. Disse medlemmer mener at flyktninger andre steder i verden må hjelpes i sine nærområder, gjerne med norsk støtte til FN-drevne flyktningleirer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, vil fremheve at regjeringen 27. september i år gjorde innstramninger i ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for fordrevne fra Ukraina. Endringene bestod blant annet av at personer som kommer til Norge fra områder i Ukraina som utlendingsmyndighetene vurderer som trygge, vil bli behandlet etter det ordinære regelverket for asyl. Fordrevne som kommer fra andre områder, vil fortsatt få midlertidig kollektiv beskyttelse. Disse endringene har kommet på toppen av tidligere innstramminger i ordningen fra i vår og fjor høst.

Flertallet vil fremheve at innstrammingene ble gjort fordi presset på norske kommuner over tid har vært stort. Det er blant annet mangel på boliger og press på velferdstjenestene. Flertallet mener myndighetene fortsatt skal ha kontroll over innvandringen til Norge. Endringene som nå har trådt i kraft, er nødvendige for at kommuner over hele landet skal klare å ta imot de som kommer, og sikre god integrering. Flertallet viser også til regjeringens foreslåtte innstramminger i regelverket for familieinnvandring, deriblant opphevelse av utlendingsloven § 46 og avslag på søknad om familieinnvandring dersom det ikke er til barnets beste.

Flertallet vil fremheve at innvandringen til Norge må være kontrollert, bærekraftig og på et forholdsmessig nivå med land det er naturlig at vi sammenligner oss med, som de nordiske landene.

Komiteens medlem fra Rødt viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025, der regjeringen foreslo å redusere den ordinære kvoten for overføringsflyktninger og annen myndighetsassistert overføring av personer på flukt fra 1 000 plasser i 2024 til 200 plasser i 2025. Dette medlem er dypt skuffet over denne avgjørelsen fra regjeringspartiene, en avgjørelse som vitner om manglende solidaritet og medansvar for de millioner av menneskene som er på flukt i verden. Men dette medlem er dessverre ikke overrasket over at regjeringen enda en gang kutter antallet overføringsflyktninger gjennom FN, for det har dessverre blitt en normal praksis når statsbudsjettet legges frem. Dette medlem er derfor glad for at Sosialistisk Venstreparti klarte å forhandle opp antallet fra 200 til 500 i budsjettforliket med regjeringspartiene, selv om dette medlem vil understreke at også dette antallet er for lavt. Dette medlem mener at rike, demokratiske og fredelige land som Norge både bør og skal forplikte seg til å ta imot det antallet overføringsflyktninger som FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) anbefaler oss å ta imot. Dette er en ekstremt sårbar gruppe mennesker, som ikke kan reise til sine hjemland eller bli værende der de er. Mange av dem er kvinner og barn. Det sender et uheldig signal til andre land når et land som Norge velger å kutte drastisk i kvoten for overføringsflyktninger, noe også FNs høykommissær for flyktninger har påpekt. Dette medlem viser til at flere høringsinstanser som deltok på komiteens høring om statsbudsjettet for 2025, deriblant Redd Barna, Amnesty International, UNICEF-komiteen i Norge, Røde Kors og Norsk Folkehjelp, også ber om at Norge følger anbefalingen fra FNs høykommissær for flyktninger, og kritiserer regjeringens beslutning om å kutte antallet overføringsflyktninger for 2025 til 200. Dette medlem viser til høringsinnspillet fra Norsk Folkehjelp, som omtaler det å redusere kvoten for overføringsflyktninger som et svik mot mennesker på flukt. Flere andre høringsinstanser, blant annet Flyktninghjelpen, ber Norge som et minimum opprettholde den tidligere kvoten på 3 000, og gradvis øke denne til 5 000. Derfor har Rødt prioritert i sitt alternative budsjett for 2025 at Norge skal ha en kvote på 5 000 overføringsflyktninger, i tråd med UNHCRs anbefalinger.

Dette medlem viser videre til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, der det kuttes 25 mill. kroner i bevilgning til tilbakekall av statsborgerskap og oppholdstillatelse. Dette medlem viser til at Norge er et av få land som praktiserer tilbakekallelse av statsborgerskap og oppholdstillatelse uten noen form for foreldelsesfrist, og at UDI hvert år bruker betydelige ressurser på å grave i saker. Ofte graves det i eldre saker som er mange år eller tiår gamle. Dette medlem mener dette er en unødvendig bruk av ressurser, og derfor mener Rødt det er riktig og fornuftig å kutte denne posten med om lag 50 prosent. Dette medlem viser blant annet til Dokument 8:75 S (2021–2022), jf. Innst. 228 S (2021–2022) og merknadene der, hvor representanter fra Rødt foreslo en foreldelsesfrist for tilbakekall av statsborgerskap.

4.3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke utgifter staten har til drift av mottak for asylsøkere, inkludert Nasjonalt ankomstsenter på Råde. Foruten losji skal tilbudet om innkvartering omfatte opplærings- og informasjonstiltak og nødvendige sosial- og omsorgstjenester, blant annet mat, klær og omsorgstjenester for beboere med særskilte behov. Videre dekker posten utgifter til blant annet tiltak som vakthold, tilrettelegging av boforhold og plassering utenfor mottak for personer med særskilte behov, aldersundersøkelser av asylsøkere som oppgir å være enslige mindreårige, reise og kost for asylsøkere til og fra norskopplæring og mellom mottak. Ekstrautgifter til lovpålagte kommunale tjenester for vertskommuner for et ankomstsenter kan også dekkes over posten. Komiteen merker seg at det er ventet at det i gjennomsnitt vil være i overkant av 11 000 beboere på mottakene i løpet av 2025, som er omkring 1 000 flere enn det som er lagt til grunn for saldert budsjett 2024. Komiteen merker seg det blir foreslått å øke bevilgningene med 548 mill. kroner. Komiteen merker seg at det er foreslått en bevilgning på 2 822,1 mill. kroner på denne posten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke barnefaglig kompetanse i ordinære mottak for EMA med følgeperson. Flertallet foreslår derfor at kap. 490 post 21 økes med 8 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å styrke den øremerkede ordningen med styrket barnefaglig kompetanse i EMA-mottak. Flertallet foreslår derfor at kap. 490 post 21 økes med 16,7 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det totalt på posten foreslås en økning på kap. 490 post 21 med 24,7 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for 2025 har foreslått å redusere antall kvoteflyktninger til null i 2025. Disse medlemmer viser at Norge i dag tar imot flere flyktninger enn våre naboland. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil føre en politikk som legger opp til å redusere antall bosatte flyktninger med om lag 13 000, slik at Norge er på samme nivå som Sverige og Danmark. Disse medlemmer viser til at kuttet er i henhold til flyktningekostnader Finansdepartementet har oppgitt i tidligere svar på spørsmål om statsbudsjettet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har foreslått å redusere ytelsesnivået til flyktninger til maksimalt samme nivå som våre naboland, og at dette vil gjøre Norge mindre attraktivt for velferdsmigranter og stimulere til økt yrkesdeltakelse. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i Innst. 27 L (2024–2025), jf. Prop. 94 L (2023–2024), fremmet følgende forslag:

«‘Stortinget ber regjeringen unnta stridsdyktige menn fra kollektiv beskyttelse og i samarbeid med ukrainske myndigheter sørge for retur av dem som allerede oppholder seg i Norge. Ved særskilt behov for beskyttelse må dette gjennomføres som individuell behandling, men ønske om å unndra seg militærtjeneste er ikke et grunnlag som gir beskyttelse.’

‘Stortinget ber regjeringen pålegge ukrainere som har fått midlertidig opphold i Norge, men som kommer fra områder som Utlendingsdirektoratet anser som trygge, å returnere.’»

Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet har foreslått å opprette asylmottak i tredjeland. Disse medlemmer viser til at med Fremskrittspartiet sin politikk vil antall asylsøkere bli færre og utgiftene reduseres, derfor foreslår disse medlemmer et kutt på 1,18 mrd. kroner på denne posten sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at flere høringsinstanser ber om at omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere overføres til barnevernet, slik at det er barnevernet som har ansvaret for alle under 18 år, ikke bare de under 15 år. Dette medlem deler dette synet og mener barnevernet vil være bedre rustet til å ta godt vare på enslige mindreårige asylsøkere, som er en sårbar gruppe barn. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, der Rødt går inn for å starte overføringen av ansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere til barnevernet. Dette medlem viser til at dette medfører en utgiftsreduksjon på 61 mill. kroner på posten. Dette medlem har forståelse for at det å overføre ansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere kan være en krevende prosess som krever planlegging og som kan kreve opptrapping over tid, men dette medlem vil understreke viktigheten av at Norge går bort fra dagens praksis, som forskjellsbehandler enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år og øvrige barn under barnevernet.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for overføring av enslige mindreårige asylsøkere til barnevernet og sikre at alle enslige mindreårige asylsøkere er under barnevernets omsorgsansvar innen 2028.»

4.3.1.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Komiteen viser til at posten skal dekke tolking og oversettelse i kommunikasjon mellom søkere og UDI under behandling av asylsaker. Bevilgningen skal også dekke kvalitetssikringsarbeid i forbindelse med intervju og oversettelse av originaldokument og tolkeutgifter i forbindelse med vedtakssamtale etter avslag på søknad. Bevilgningen kan også dekke tolking og oversettelse for kvoteflyktninger som blir valgt ut fra transittområde der det er vanskelig å finne tilstrekkelig med tolker. Komiteen merker seg at det foreslås å bevilge 32,7 mill. kroner på denne posten.

4.3.1.4 Post 23 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling,kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen på denne posten skal brukes til å støtte oppgaveløsningen i UDI ved å utvikle kunnskap om innvandring. Komiteen merker seg at det foreslått en bevilgning på 7,3 mill. kroner på denne posten.

4.3.1.5 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke utgifter til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, medregnet utgifter til utvikling av IT-system for utlendingsforvaltningen. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å øke bevilgningene på posten med 76,5 mill. kroner til investeringer i programmet «Modernisering av IT-systemene i utlendingsforvaltningen», for på sikt å kunne erstatte alle grunnsystemene med moderne system. Komiteen merker seg at det er foreslått en samlet bevilgning på 92,5 mill. kroner på denne posten.

4.3.1.6 Post 46 Investeringer i Schengen IT-systemer,kan overføres

Komiteen viser til at posten omfatter prosjektutgiftene UDI har til utvikling og implementering av nye felleseuropeiske IT-system for styrket grensekontroll, bedre informasjonsdeling og trygghet. Komiteen merker seg at det er foreslått en samlet bevilgning på 3,6 mill. kroner på denne posten.

4.3.1.7 Post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

Komiteen viser til at vertskommunetilskuddet skal dekke gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med drift av mottak og omsorgssenter i kommunen. I tillegg til det ordinære vertskommunetilskuddet omfatter ordningen et særtilskudd ved omsorgsplassering og tilskudd til kommuner som tar imot og følger opp personer med alternativ mottaksplassering. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å videreføre tilbud om gratis barnehageplass for alle barn i asylmottak fra ett år og frem til skolestart, i tillegg til tilbud om gratis skolefritidsordning for barn i integreringsmottak. Komiteen merker seg at det er foreslått en bevilgning på 410,8 mill. kroner på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2025, hvor det foreslås null kvoteflyktninger i 2025. Disse medlemmer viser til at Norge i dag tar imot flere flyktninger enn våre naboland. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil føre en politikk som legger opp til å redusere antall bosatte flyktninger med om lag 13 000, slik at Norge er på samme nivå som Sverige og Danmark. Disse medlemmer viser til at kuttet er i henhold til flyktningekostnader Finansdepartementet har oppgitt i tidligere svar på spørsmål om statsbudsjettet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet tidligere har foreslått å redusere ytelsesnivået for flyktninger til maksimalt samme nivå som våre naboland samt foreslått innstramminger på en rekke områder som vil føre til at det blir mindre attraktivt å komme til Norge. Disse medlemmer mener dette også vil føre til mindre bosetting og at utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med drift av mottak og omsorgssenter i kommunen reduseres. Derfor foreslår disse medlemmer et kutt på 171,6 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.1.8 Post 70 Stønader til beboere i asylmottak

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke utgifter til stønadsordningen som omfatter økonomiske ytelser til livsopphold for beboere i asylmottak som ikke kan dekke dette selv, og eventuelt tilleggsytelser. Komiteen merker seg at det er foreslått en bevilgning på 616,3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2025, hvor det foreslås null kvoteflyktninger i 2025. Disse medlemmer viser til at Norge i dag tar imot flere flyktninger enn våre naboland. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil føre en politikk som legger opp til å redusere antall bosatte flyktninger med omlag 13 000, slik at Norge er på samme nivå som Sverige og Danmark. Disse medlemmer viser til at kuttet er i henhold til flyktningekostnader Finansdepartementet har oppgitt i tidligere svar på spørsmål om statsbudsjettet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet tidligere har foreslått å redusere ytelsesnivået for flyktninger til maksimalt samme nivå som våre naboland samt foreslått innstramminger på en rekke områder som vil føre til at det blir mindre attraktivt å komme til Norge. Disse medlemmer mener at med denne politikken vil det bo færre på asylmottak, og færre vil måtte trenge ekstra økonomiske ytelser. Derfor foreslår disse medlemmer et kutt på 257,4 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt synes det er ubegripelig at regjeringen også i dette statsbudsjettet foreslår å nominelt videreføre nivået på stønader til beboere på asylmottak. Disse stønadene skal dekke nødvendig livsopphold for en gruppe mennesker som ikke har inntekt eller mulighet til inntekt. Dette medlem merker seg at dette er andre året på rad at regjeringen velger å nominelt videreføre stønad til beboere til asylmottak, og dermed gjøre en gruppe som allerede sliter med økonomien, enda fattigere. Dette medlem mener dette er skuffende av en regjering som ellers mener at sosiale og økonomiske forskjeller skal utjevnes. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, der Rødt øker stønadene til beboere på asylmottak med 10 pst. i 2025.

4.3.1.9 Post 71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak, og veiledning for au pairer

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke utgifter til en tilskuddordning til aktivitetstilbud for barn i mottak og utgifter til tilskudd til informasjons- og veiledningstiltak for au pairer. Komiteen merker seg at det er foreslått en bevilgning på 6,4 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å styrke aktivitetstilbud for barn på mottak. Flertallet foreslår derfor at kap. 490 post 71 økes med 10 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025, der regjeringen foreslår en bevilgning på 6,4 mill. kroner på posten. Formålet med en slik tilskuddsordning er å gi barn som bor på asylmottak, en meningsfylt hverdag, med ulike aktiviteter som er tilpasset deres behov, interesser og alder. Dette medlem understreker hvor viktig det er at barn som bor på mottak, får tilgang på slike aktiviteter, og at denne tilskuddsordningen gjør det mulig for frivillige organisasjoner, frivillige i lokalsamfunnet og andre ikke-kommersielle aktører å tilby aktiviteter for disse barna. Alle barn trenger lek og aktivitet i hverdagen sin, og alle barn burde ha rett og mulighet til å delta på aktiviteter i fellesskap, aktiviteter de liker og som gir dem glede. Dette medlem viser til at det i 2023 ble utbetalt 9,4 mill. kroner i tilskudd til aktiviteter for barn på asylmottak. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, der denne posten økes med ytterligere 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Dette medlem viser til budsjettforliket mellom Sosialistisk Venstreparti og regjeringspartiene, der det bevilges samme sum som Rødt har bevilget i sitt alternative budsjett.

4.3.1.10 Post 72 Assistert retur og reintegrering i hjemlandet,kan overføres

Komiteen viser til at formålet med denne posten er å bidra til at personer med endelig avslag på søknad om vern og andre personer uten lovlig opphold i Norge returnerer til hjemlandet, og at flyktninger kan vende tilbake til hjemlandet når det er trygt. Reisetilskudd ved assistert retur, reintegreringstilskudd ved assistert retur, reintegreringstilskudd til særlig sårbare grupper og enslige mindreårige, reintegreringstilskudd til utlendinger som er særlig kostnadskrevende for samfunnet, reintegreringstilskudd for personer som blir tvangsreturnert til land UDI har et eget returprogram for, og tilbakevendingstilskudd for personer med oppholdstillatelse blir finansiert over denne posten. Komiteen viser til at det var 474 personer som fikk tilbakevendingstilskudd i 2023, alle disse var fra Ukraina. Komiteen merker seg at bevilgningsforslaget er økt med 10,2 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2024, i hovedsak på grunn av en høyere prognose for tallet på personer som får tilbakevendingstilskudd. I forslaget er det tatt utgangspunkt i at det vil bli 220 assisterte returer i 2025, og at 1 000 personer vil få tilbakevendingstilskudd (i all hovedsak tilbakevending til Ukraina). Komiteen merker seg at det foreslås en bevilgning på 42,5 mill. kroner.

4.3.1.11 Post 73 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak

Komiteen viser til at formålet med posten er å finansiere støtte til arbeidet til FNs høykommissær for flyktninger og eventuelt andre organisasjoner som holder på med overføring av flyktninger, og operative oppgaver i uttakslandene knyttet til uttak til Norge. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en kvote på uttak av overføringsflyktninger på totalt 200 plasser i 2025. Komiteen merker seg at det er foreslått en bevilgning på 10,6 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å ta imot 500 kvoteflyktninger inkludert eksisterende forslag i statsbudsjettet, og vil derfor øke støtten til støttetiltak for gjenbosetting. Flertallet foreslår derfor at kap. 490 post 73 økes med 1,23 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett øker posten samlet med 20 mill. kroner, som følge av at Rødt ønsker å ta imot 5 000 kvoteflyktninger.

4.3.1.12 Post 74 Internasjonale forpliktelser, kontingenter mv.,kan overføres

Komiteen viser til at posten dekker utgifter til internasjonale forpliktelser på migrasjonsområdet, blant annet EU sitt organ for samarbeid på asylfeltet (European Union Agency for Asylum, EUAA), som Norge er knyttet til gjennom en egen avtale. Videre dekker posten relevante deler av Norges utgifter til Det europeiske byrået for operativ forvaltning av store IT-system på området for frihet, sikkerhet og rettferdighet (eu-LISA), som Norge er forpliktet til gjennom Schengen-medlemskapet og Dublin-samarbeidet. Komiteen merker seg at det er foreslått en bevilgning på 93,3 mill. kroner.

4.3.1.13 Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet,kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen dekker reiseutgifter for overføringsflyktninger som skal til Norge, og eventuelt annen myndighetsstyrt overføring til Norge av personer på flukt i samarbeid med byrdedeling. Bevilgningen dekker også utgifter i forbindelse med mottak av overføringsflyktninger når de kommer til Norge. Komiteen merker seg at det er lagt til grunn for bevilgningsforslaget på posten at det vil komme 275 overføringsflyktninger til Norge i 2025, inkludert 75 personer fra 2024-kvoten. Komiteen merker seg at det er foreslått en bevilgning på 6,4 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å ta imot 500 kvoteflyktninger inkludert forslag i statsbudsjettet og vil derfor øke posten for reiseutgifter for flyktninger fra utlandet. Flertallet foreslår derfor at kap. 490 post 75 økes med 2,619 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser videre til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett øker posten samlet med 41 mill. kroner, som følge av at Rødt ønsker å ta imot 5 000 kvoteflyktninger.

4.3.1.14 Post 76 Internasjonalt migrasjonsarbeid,kan overføres

Komiteen viser til at formålet med posten er å bidra til at migrasjon går for seg på en velordnet, trygg og regulert måte, og at det blir mindre irregulær migrasjon fra enkelte land og regioner. Posten skal bli brukt til tilskudd til prosjekt som støtter opp om dialog og forhandlinger med viktige opphavs- og transittland om retur og om velordnet, trygg migrasjon. Komiteen merker seg er det er foreslått en bevilgning på 27,3 mill. kroner.

4.3.2 Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet

4.3.2.1 Post 1 Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers merknader.

4.3.2.2 Post 3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers merknader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å ta imot 500 kvoteflyktninger inkludert eksisterende forslag i statsbudsjettet, og vil derfor øke posten for ODA-godkjente utgifter, herunder reiseutgifter. Flertallet foreslår derfor at kap. 3490 post 3 økes med 3,954 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.2.3 Post 4 Asylmottak, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive pariers merknader.

4.3.2.4 Post 5 Refusjonsinntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025), de respektive partiers merknader.

4.3.2.5 Post 6 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers merknader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å ta imot 500 kvoteflyktninger inkludert eksisterende forslag i statsbudsjettet. Flertallet foreslår derfor at kap. 3490 post 6 økes med 1,23 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.2.6 Post 7 Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers merknader.

4.3.2.7 Post 8 Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers merknader.

4.3.3 Kap. 491 Utlendingsnemnda

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Justis- og beredskapsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.3.1 Post 1 Driftsutgifter,kan nyttes under post 21

Komiteens medlem fra Rødt viser til regjeringens foreslåtte bevilgning i forslaget til statsbudsjett for 2025. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, der det settes av 6 mill. kroner til å innføre sakkyndige uttalelser i utvisningssaker som berører barn. Dette medlem viser til at i saker om utvisning der barn er berørt, skal barnets beste være avgjørende. Dessverre er det altfor mange eksempler på at barnets beste ikke gis den tyngden det skal ha, ei heller en vurdering av forholdsmessigheten av en utvisning, men at begge disse hensynene ofte må vike for såkalte innvandringsregulerende hensyn. Dette medlem vil understreke at utvisning av en eller begge omsorgspersoner eller foreldre kan være fryktelig skadelig for barna, og at det å være adskilt fra en mor eller far i flere år kan skade dem psykisk og gi dem alvorlige traumer for resten av livet. Dette medlem mener at andre reaksjonsformer skal ilegges når personen har barn i Norge, for å sikre at barns menneskerettigheter ivaretas.

4.3.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling mv.,kan nyttes under post 1

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det settes av 10 mill. kroner til å doble antallet nemndsmøter i UNE for å sikre at personer som får sine saker behandlet i UNE, får mulighet til en muntlig høring. Dette medlem mener dette er helt nødvendig for å sikre rettssikkerheten til personer som får sine saker behandlet i nemnden.

Kapitler under Kommunal- og distriktsdepartementet

4.3.4 Kap. 500 Kommunal- og distriktsdepartementet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers merknader.

4.3.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.4.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og dristriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.4.3 Post 50 Forskningssenter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og dristriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.4.4 Post 70 Diverse formål,kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at BuildingSMART er en arena for innovasjon og digitalisering av bygg- og anleggsnæringen som sikrer bedre flyt av digitale produktdata i byggenæringen. BuildingSMART er en pådriver for utvikling av digitale verktøy som kan brukes i planlegging, bygging eller drift av infrastruktur og bygningsmasse. Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere en grønnere og mer digitalisert bygge- og anleggsbransje, og viser videre til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2025 har økt post 70 med 2 mill. kroner til BuildingSMART sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.4.5 Post 72 Norges forskningsråd, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og dristriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.5 Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at det i proposisjonen fremkommer at målet med distrikts- og regionalpolitikken er å skape grunnlag for at folk skal kunne leve et godt liv i hele Norge, at alle lokalsamfunn skal ha rom for utvikling og verdiskaping, og at folketallet skal øke i distriktskommuner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Distrikts-Norge står overfor flere utfordringer i årene som kommer, og viser til at befolkningsframskrivingen fra SSB viser en befolkningsnedgang og en aldrende befolkning, samtidig. Disse medlemmer viser til at det må føres en aktiv distriktspolitikk som gjør det attraktivt å skape arbeidsplasser, flytte til og bli boende, i distriktene. Disse medlemmer viser videre til at da Fremskrittspartiet satt i regjeringen, styrket man overføringene til Distrikts-Norge, særlig til infrastruktur over hele landet. Disse medlemmer påpeker at investeringer i infrastruktur, som vei og samferdsel, vil gi større bo- og arbeidsmarkedsregioner, og vil gi flere muligheten til å bo og jobbe i større deler av landet.

Disse medlemmer mener at noe av det viktigste for å sikre vekst og gode lokalsamfunn i distriktene er et privat næringsliv som har gode muligheter for å vokse. Disse medlemmer mener at regjeringens næringsfiendtlige politikk har fått store konsekvenser for distriktene, og viser til at regjeringen har gjennomført flere tiltak som hindrer vekst og verdiskaping, blant annet ved å skape uforutsigbare rammevilkår for bedriftene og satse mindre på å bygge vei for å knytte landet sammen. Disse medlemmer viser til at det nå er forbundet med politisk risiko å investere i Norge. Disse medlemmer viser til at formuesskatten betales i særlig grad av bedrifter i typiske distriktsfylker, som de kunne brukt til å investere i nye arbeidsplasser og i lokalsamfunnet.

Disse medlemmer viser til at regjeringens innstramminger på innleie gjør det vanskelig for mange bedrifter, spesielt i reiselivs- og byggenæringen. Disse bransjene har gjerne sesong- og oppdragsbestemte topper, som ikke kan dekkes av fast ansatte alene. Denne politikken skaper uforutsigbarhet og unødvendige utfordringer for næringslivet, spesielt i distriktene.

4.3.5.1 Post 60 Kompetanse og arbeidskraft i distriktene

Komiteen viser til at ansvaret for ordningen «Tilskot til drift av studiesenter» blir overført fra Kunnskapsdepartementet til Kommunal- og distriktsdepartementet. Komiteen viser til at midlene skal tildeles studiesenter. Et studiesenter er en fysisk møteplass utenfor etablerte studiesteder som fagskoler, høgskoler og universitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2025 har foreslått å redusere post 60 med 112,94 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer merker seg at dette var en ny ordning i 2024. Høyre prioriterer midlene til bedre tjenester, mer digitalisering og bedre privatøkonomi for den enkelte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at tilskudd til studiesentre er viktig for å bidra til at utdanning og kompetanseutvikling blir tilgjengelig for folk i distriktene og ansatte ved virksomheter i distriktene som ikke kan følge ordinær undervisning ved de faste studiestedene. Disse medlemmer mener måten departementet har lagt opp tildelingen av tilskudd til studiesenter på, vil føre til mer byråkrati. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å flytte 50 mill. kroner i tilskudd til studiesenter fra Kunnskapsdepartementet til Kommunal- og distriktsdepartementet. Disse tilskuddene blir videre overført til fylkeskommunene som videre skal overføre til de ulike studiesentrene. Disse medlemmer mener at tildelingen av tilskudd til studiesentrene kunne ha blitt gjennomført av Kommunal- og distriktsdepartementet.

4.3.5.2 Post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.5.3 Post 63 Interreg, Arktis 2030 og det norske Barentssekretariatet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.5.4 Post 64 Pilot nærtjenestesentre,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.5.5 Post 65 Omstilling og utvikling i områder med særlige distriktsutfordringer

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2025 har foreslått å redusere post 65 med 40 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer mener det viktigste for å sikre utvikling i områder med særlige distriktutfordringer er å gi bedre rammebetingelser for et konkurransedyktig næringsliv og utbygging av infrastruktur og å sikre gode og attraktive lokalsamfunn.

4.3.5.6 Post 66 Bygdevekstavtaler,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil fortsette å legge til rette vekst og verdiskaping i hele landet. Disse medlemmer mener de viktigste tiltakene er en forutsigbar og god næringspolitikk. Derfor vil disse medlemmer fortsette å utvikle bedre infrastruktur og legge til rette for verdiskaping i privat sektor for å sikre vekst i distriktene. Disse medlemmer mener bygdevekstavtaler ikke er et egnet virkemiddel for å lykkes med dette, og at andre virkemidler vil ha bedre effekt. Disse medlemmer viser til at det blant annet er massive skatteøkninger for folk og bedrifter rundt omkring i landet som må betale for bygdevekstavtalene, og disse menneskene og bedriftene kunne skapt flere jobber ved å beholde kapital i virksomhetene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der det er foreslått å redusere post 66 med 73,963 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, hvor det er foreslått å redusere med 73,963 mill. kroner på denne posten.

4.3.5.7 Post 67 Utviklingstiltak i Andøy kommune

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.5.8 Post 69 Mobilisering til forskningsbasert innovasjon

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.5.9 Post 71 Investeringstilskudd for store grønne investeringer

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at flere deler av virkemiddelapparatet allerede legger til rette for nye, grønne investeringer fremover. Disse medlemmer er positive til at virkemiddelapparatet har mulighet til å bistå kommuner og virksomheter med å gjennomføre bærekraftige prosjekter. Samtidig peker disse medlemmer på viktigheten av at bedrifter selv beholder kapital som gir muligheten til å gjennomføre grønne investeringer. Disse medlemmer mener regjeringens uforutsigbare skattepolitikk gjør dette vanskeligere. Disse medlemmer vil omprioritere midlene for å kunne gi skattelettelser til folk og bedrifter, som kan utløse investeringer fra privat kapital.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der det foreslås å redusere post 71 med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2025 foreslår å redusere posten med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.5.10 Post 76 Nordisk og europeisk samarbeid,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.6 Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

4.3.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.6.2 Post 73 Merkur,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at nærbutikkene er viktige for å holde liv i bygder og distriktsområder rundt i hele Norge. Disse medlemmer viser til rapporten «Gjennomgang av Merkur-programmet» utført av Menon Economics på oppdrag for datidens Kommunal- og moderniseringsdepartement. Rapporten sier blant annet følgende:

«For det første anbefaler vi at adgangen til å delta i Merkur-programmets kompetanseprogram vides ut. Fordagligvareprogrammet anbefaler vi en oppheving av krav om fullverdig dagligvarehandel og krav om helårig drift. Holdningen vår her er at det ikke er en stor tilleggsbelastning for programmet å inkludere disse butikkene om de ønsker å delta, og samtidig kan det være en fordel for dem og potensielt øvrige deltakere i kurset som drar nytte av at nye perspektiver tilføres programmet. Dette innebærer at kiosker og bensinstasjoner bør kunne delta i Merkur Utvikling.»

Disse medlemmer viser til Hovedorganisasjonen Virke sitt høringssvar:

«Samtidig skulle vi også sett at Merkur-programmet åpnes for at kiosker og drivstoffstasjoner. Når Merkur-programmet kan gi økonomisk støtte til dagligvarebutikker som ønsker å tilby drivstoff eller lading, men ikke til drivstoffstasjoner som tilbyr dagligvarer, er dette konkurransevridende. Det er også andre eksempler på at kiosker og drivstoffstasjoner ikke får de samme rammevilkårene som dagligvarehandelen, for eksempel da det ble foreslått strømstøtte til butikker i Merkur-programmet.»

Disse medlemmer mener servicehandelbedriftene som bensinstasjoner er viktig for tilbudet av dagligvarer i distriktene. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at kiosker og drivstoffstasjoner som tilbyr dagligvarer, får anledning til å inngå i Merkur-programmet på lik linje med aktører i dagligvarebransjen, slik Menon foreslår i rapporten ‘Gjennomgang av Merkur-programmet’ utarbeidet for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Merkur-ordningen er viktig for å sikre tilgang til et godt dagligvaretilbud i distriktene. Disse medlemmer mener denne ordningen må videreutvikles. Disse medlemmer merker seg at det er foretatt en evaluering av ordningen i Menon-publikasjon nr. 131/2021. Rapporten ble skrevet på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Rapporten peker på forslag til tiltak for å øke programmets treffsikkerhet. Blant annet pekes det på at det bør kunne åpnes for at andre utsalg enn dagligvarebutikker som også tilbyr dagligvarer, blir inkludert i programmet, for eksempel kiosker eller bensinstasjoner. Dette kan være hensiktsmessige endringer for å bedre konkurransesituasjonen mellom for eksempel bensinstasjoner med fullverdig dagligvareutvalg og dagligvarebutikker. Disse medlemmer ber regjeringen følge opp evalueringsrapporten og gjennomføre tiltak som forbedrer Merkur-programmet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, der posten styrkes med 15 mill. kroner, slik at flere bedrifter kan inkluderes i Merkur-programmet.

4.3.7 Kap. 560 Samiske formål

Komiteen viser til Grunnloven § 108 og sameloven, som sammen utgjør det rettslige grunnlaget for samepolitikken. I tillegg kommer også de føringer som følger av Norges folkerettslige forpliktelser på området. Komiteen peker også på at det er Kommunal- og distriktsdepartementet som har det overordnede samordningsansvaret for samepolitikken og skal arbeide for helhet og sammenheng på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

4.3.7.1 Post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv

Komiteen merker seg at denne posten utgjør hovedbevilgningen til Sametinget. Sametingets bruk av midler bevilget over statsbudsjettet går fram av Sametingets årsmelding.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til økningen til Sametinget i budsjettforliket. Flertallet foreslår derfor å øke kap. 560 post 50 med 50 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til Stortingets behandling av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Rapporten viser at det er behov for en styrking av samiske språk som ledd i en oppretting etter fornorskingen. Flertallet viser videre til at det er et demokratisk prinsipp at de som erfarer konsekvensene av politiske beslutninger, selv får muligheten til å øve innflytelse på politikken som angår dem. Som samenes folkevalgte og representative organ har Sametinget kunnskap om hva som er de største utfordringene og behovene i ulike samiske lokalsamfunn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det settes av 50 mill. kroner i økte overføringer til Sametinget. Dette medlem viser til Rødts sine merknader og forslag i Innst. 30 S (2024–2025) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Dette medlem mener det er viktig i tida nå å ytterligere styrke Sametingets økonomiske og politiske handlingsrom for å løfte samisk språk og kultur. Dette medlem vil minne om at det samiske folket er urfolket i Norge, og det betyr at samene var bosatt i Norge da den norske staten ble etablert. Urfolket har med grunnlag blant annet i ILO-konvensjon 169 og FNs urfolksdeklarasjon særegne rettigheter som den norske staten skal oppfylle. Samisk språk, næringsliv, kultur og levemåte er under sterkt press. Samisk språk er sterkt svekket over det meste av Sápmi. Det står sterkt bare i de samiske majoritetsområdene i indre Finnmark. Dette er resultatet av statlig undertrykking og fornorskningspolitikk som var offisiell norsk politikk overfor samene fram til slutten av 1960-tallet. Senvirkningene av denne politikken er bl.a. at flertallet av samene i Norge i dag vokser opp uten å lære morsmålet sitt.

Dette medlem viser til at reindriften i hele Sápmi har havnet i en svært kritisk situasjon. Særlig nedbygging og annen reduksjon av arealene truer denne næringen. Dette er en sterk trussel mot helt grunnleggende deler av samiske rettigheter og er et brudd på de anerkjente rettighetene som urfolk. Vindkraftutbygging i trekk- og beiteområder for rein er en sterk og voksende trussel nå, men også kraftlinjebygging, hyttefelt og arealkrevende bergverk og gruvedrift reduserer eksistensmulighetene for reindriften og hele den samiske kulturen. Den voksende fiskeoppdrettsnæringen, den havgående fiskeflåten og snurperne som går inn i fjordene, reduserer og truer viktige sjøsamiske fiskemuligheter. Den sjøsamiske fiskerbonden har sitt historiske motstykke i innlandets dálon (viddegårdsbruk), basert på utmarkshøsting og litt husdyrhold. Landbruket er en viktig del av birgejupmi (selvberging) og har stor betydning for samisk bosetting. Klimaendringene, som medfører endringer i vekstsesong, vegetasjon og beitegrunnlag, er også truende for tradisjonell reindrift og annen samisk naturbruk og næringsvirksomhet. Dette medlem viser til at Rødt vil ha et samfunn der samiske rettigheter ivaretas og samisk kultur får sin rettmessige plass. Derfor mener dette medlem det blant annet er viktig å øke overføringene til Sametinget, urfolkets eget demokratiske valgte myndighetsorgan.

4.3.7.2 Post 51 Divvun

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.7.3 Post 55 Samisk høgskole

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.8 Kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers merknader.

4.3.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.9 Kap. 3563 Internasjonalt reindriftssenter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers merknader.

4.3.9.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.10 Kap. 567 Nasjonale minoriteter

Komiteen viser til at Norges politikk overfor nasjonale minoriteter er forankret i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, som Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Politikken bygger på prinsippet om likeverd og ikke-diskriminering.

Komiteen viser til at det er et mål at de nasjonale minoritetene, i dialog med offentlige myndigheter, selv skal kunne ta aktivt del i arbeidet med å bevare og utvikle eget språk og egen kultur.

4.3.10.1 Post 60 Romer,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.10.2 Post 70 Nasjonale minoriteter,kan overføres

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, der det settes av 10 mill. kroner i økt tilskudd til nasjonale minoriteters kultur, språk og egenorganisering. Dette medlem mener det er svært viktig at landets fem nasjonale minoriteter, kvenene, rom, romani, skogfinnene og jødene, får økt støtte til å opprettholde språk og kultur og styrke sin egen organisering.

4.3.10.3 Post 72 Jødiske samfunn i Norge

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til regjeringens nye handlingsplan mot antisemittisme.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til HL-senterets holdningsundersøkelse i 2024, som viser at det har vært en økning i negative holdninger til jøder sammenlignet med undersøkelsen fra 2022. Disse medlemmer merker seg at holdningsundersøkelsene viser at det fra 2011 til 2022 var en nedgang i utbredelsen av antisemittisme, men at den utviklingen nå har snudd. Disse medlemmer viser videre til at det i Norge finnes to jødiske menigheter, Det Mosaiske Trossamfund i Oslo (DMT) og Det Jødiske Samfunn i Trondheim (DJTS). Støtten til disse er foreslått med 14 mill. kroner til DMT og 2,4 mill. kroner til DJST i statsbudsjettet. Disse medlemmer viser til at antisemittismen øker over hele Norge, og at det derfor er behov for å styrke arbeidet mot antisemittisme i hele landet. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der det er foreslått å øke post 72 med 1,4 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Denne økningen skal gå til Det Jødiske Samfunn i Trondheim (DJTS) med mål om å styrke arbeidet mot antisemittisme i Trondheim og nordover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at man etter Hamas’ terrorangrep 7. oktober 2023 har sett en betydelig økning i antisemittisme i Norge. Disse medlemmer viser til at det i Norge har blitt avholdt demonstrasjoner til støtte for terrorangrepet 7. oktober og Hamas. Demonstrasjonene inneholder rop, sanger og trusler, men også mye skjult som er rettet mot Israel og dessverre ofte har antisemittiske aspekter ved seg. Dette har bidratt til at jøder, som er en liten minoritet i Norge, føler på en stor redsel, og mange skjuler sin identitet. Disse medlemmer viser til at HL-senterets siste holdningsundersøkelse viser at nordmenns antipati mot jøder nesten har doblet seg. Disse medlemmer viser til at fordommene er mer utbredt hos norske muslimer. Disse medlemmer viser til at den venstreorienterte og sterkt Netanyahu-kritiske israelske avisen Haaretz har gjort en undersøkelse i privat regi blant norske jøder der halvparten av 160 personer som deltok, oppgir at de nå vurderer å forlate landet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, der det foreslås å bevilge 1,4 mill. kroner som øremerkes til Det Jødiske Samfunn i Trondheim, slik at de i likhet med DMT i Oslo kan få midler til en stilling som skal innebærer utadrettet virksomhet og oppfølging av handlingsplanen mot antisemittisme nord for Dovre samt nettbasert informasjonsarbeid rettet mot skolebarn og ungdommer.

4.3.10.4 Post 73 Kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å gi støtte til kvensk språk og kultur. Flertallet foreslår derfor at kap. 567 post 73 økes med 3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.10.5 Post 74 Kultur- og ressurssenter for norske romer

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.10.6 Post 75 Romanifolket/taterne,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.11 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at regjeringen nå senker kravet til egenkapital for boliglån fra 15 til 10 pst. Endringen kan bidra til at flere kommer seg inn på boligmarkedet, samtidig som en videreføring av forskriften bidrar til tryggheten i økonomien.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er en sterk tradisjon for å eie egen bolig i Norge, og selveierdemokratiet er en av bærebjelkene i det norske samfunnet. Det bidrar til et mangfoldig privat eierskap, til økt sparing og til gode bomiljø. Å eie egen bolig gir større økonomisk trygghet og forutsigbarhet for familiene og kan dermed ha positiv effekt på barns oppvekst. Omtrent 80 pst. av innbyggerne eier sin egen bolig, og tall viser at 90 pst. eier sin egen bolig i løpet av livet.

Disse medlemmer viser samtidig til at det blir stadig vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet, særlig i pressområdene. Tall fra Eiendom Norge viser at boligprisene i Norge har steget med totalt 6,9 pst. så langt i 2024. Økte boligpriser kombinert med utlånsforskriften bidrar til behov for økt oppsparing av egenkapital. Disse medlemmer viser til at det samtidig er mange førstegangskjøpere som har betjeningsevne, men ikke tilstrekkelig egenkapital til å kunne kjøpe egen bolig. Det er derfor viktig å se på tiltak som kan legge til rette for at denne gruppen enklere kan komme inn på boligmarkedet. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2025, der det er foreslått å styrke BSU-ordningen gjennom å gi 1 000 kroner i skattefradrag på de første 10 000 kroner spart hvert år til ungdom som sparer i BSU. I tillegg foreslås det i Høyres alternative budsjett et prøveprosjekt for å hjelpe personer i lavinntektsgrupper inn på boligmarkedet. Det foreslås å opprette en ordning hvor Husbanken «matcher» egenkapitalen til den som skal kjøpe bolig, se videre omtale av ordningen i merknader under kapittel 581 post 78. Disse medlemmer merker seg at Norges Bank foreslo å senke egenkapitalkravet fra 15 til 10 pst. tidligere i høst. Disse medlemmer merker seg også at regjeringen har lyttet til dette forslaget og senker egenkapitalkravet til 10 pst. fra 1. januar 2025. Disse medlemmer støtter endringen.

Disse medlemmer viser til at hovedårsaken til de økte boligprisene er at det bygges for få boliger. Disse medlemmer viser videre til tall fra Boligprodusentene som viser at antallet igangsatte boliger i perioden oktober 2023 til oktober 2024 er det laveste antallet siden de startet målingene i 1999. Disse medlemmer viser til Dokument 8:263 S (2022–2023), som hadde til hensikt å få opp byggetakten og få flere mennesker inn på boligmarkedet, og til Høyres merknader og forslag i Innst. 106 s (2023–2024).

Disse medlemmer viser til at det er flere ulike boligkjøpsmodeller på markedet. Disse har til felles at de gir nye veier inn på boligmarkedet for dem som ikke har mulighet å kjøpe en bolig på den tradisjonelle måten. De vanligste modellene er ulike leie-til-eie-ordninger og deleie. Modellene gjør at boligutviklere når ut til flere potensielle boligkjøpere og kan komme raskere til byggestart. Det er viktig å legge til rette for ulike boligkjøpsmodeller for å få flere inn i boligmarkedet. Disse medlemmer mener at det i tillegg til ulike boligkjøpsmodeller må utvikles andre tiltak for å få vanskeligstilte inn på boligmarkedet, og at det må legges til rette for utprøving av nye boligmodeller for personer med særskilte boligbehov. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke post 76 Utleieboliger med 150 mill. kroner. Dette vil bidra til å få flere inn på boligmarkedet. Disse medlemmer viser ellers til omtale av denne prioriteringen under post 76.

Disse medlemmer mener at det er et politisk ansvar å hjelpe vanskeligstilte med å komme inn på boligmarkedet. Husbanken har en svært viktig rolle som boligsosial aktør. Under regjeringen Solberg ble det gjort flere endringer i Husbankens støtteordninger for å treffe dem som trenger det mest, bedre. Disse medlemmer viser til at målgruppen for startlån ble snevret inn i 2014 til å gjelde langvarig vanskeligstilte på boligmarkedet, samtidig som unge med gode inntektsutsikter ble utelatt. Disse medlemmer viser til at 22 pst. av dem som mottok startlån i 2013, var vanskeligstilte. I 2017, etter at startlånsordningen ble mer målrettet, var 98 pst. av dem som mottok startlån, vanskeligstilte. Disse medlemmer understreker at Husbanken må være et effektivt og treffsikkert hjelpemiddel for å hjelpe de svakeste inn på boligmarkedet, og støtter derfor ikke regjeringens forslag om igjen å utvide gruppen som mottar startlån. Disse medlemmer viser også til at den gjennomsnittlige utbetalingen av startlån økte under regjeringen Solberg, fra 617 000 kroner til 1,8 mill. kroner. Dette har bidratt til at flere har fått mulighet til å kjøpe et hjem til seg og sin familie.

Disse medlemmer viser til at antallet bostedsløse i perioden 2012–2020 ble nesten halvert, men det er fortsatt viktig å jobbe for å gi flere et hjem å bo i. I 2020 var 3 325 personer bostedsløse i Norge. Av disse var 148 barn, og dette var historisk lavt. Disse medlemmer merker seg at den neste nasjonale kartleggingen av antallet bostedsløse er planlagt gjennomført i overgangen mellom november og desember 2024, og dataene vil publiseres i juni 2025. Disse medlemmer mener det er viktig at disse tallene oppdateres hyppig for å ha et best mulig kunnskapsgrunnlag. Disse medlemmer merker seg at tallene fra Husbanken i forkant av kartleggingen indikerer at antallet bostedsløse, ifølge Meld. St. 13 (2023–2024), øker etter flere år med nedgang.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil gjøre det mer attraktivt for unge å spare til egen bolig, og at BSU er en viktig ordning som bidrar til at flere unge kan spare opp egenkapital for å komme inn på boligmarkedet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslår å doble skattefradraget i BSU til 20 pst. og øke det totale sparebeløpet til 400 000 kroner med maksbeløp på 30 000 kroner per år. Mange unge i dag har ikke råd til å kjøpe og må derfor leie seg en bolig. Disse medlemmer viser til at dokumentavgiften er en ekstra avgift ved kjøp av bolig. Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2024–2025), jf. Innst. 2 S (2024–2025) som er behandlet i finanskomiteen, hvor Fremskrittspartiet fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan en reduksjon av dokumentavgiften for førstegangskjøpere under 30 år kan gjennomføres.»

Disse medlemmer vil videre påpeke at den rødgrønne regjeringen har fjernet den skattemessige verdsettelsesrabatten på sekundærboliger. Dette har gjort det mindre lønnsomt å leie ut boliger, med den følge at boligtilbudet til leietakere er redusert og prisene har økt. Disse medlemmer viser derfor til at Fremskrittspartiet vil gjeninnføre en verdsettelsesrabatt for sekundærboliger på 20 pst. i 2025. Lavere skatt for dem som investerer i en utleiebolig, gir lavere utleiepriser.

Komiteens medlem fra Rødt vil særlig vise til Kirkens Bymisjon sitt skriftlige innspill til kommunal- og forvaltningskomiteen ved behandlingen av statsbudsjettet, der de skriver følgende:

«Stadig flere i Norge mangler et stabilt og godt sted å bo. De sosiale skillelinjene knyttet til bolig og boforhold er store, og økende. Det blir flere vanskeligstilte på boligmarkedet, og etter flere års nedgang øker nå også bostedsløsheten i Norge, tilsynelatende nokså dramatisk. Bruk av midlertidige botilbud har økt med 50 prosent på to år, og øker også blant barnefamilier. Disse realitetene speiles ikke i innsatsen på feltet og i regjeringens budsjettforslag. Vi etterlyser kraftfulle tiltak rettet mot dem som trenger bistand til å skaffe og beholde en egnet bolig. Bistanden til denne gruppa er i dag strengt behovsprøvd, og mange faller utenfor og får ikke hjelpen de trenger. Tilgang til bolig er svært lite regulert og rettighetsfestet sammenlignet med andre sentrale velferdsområder som helse, skole og arbeid. Det innebærer at boligsosiale tiltak ofte nedprioriteres i stramme kommunebudsjetter med mange lovpålagte oppgaver. Kirkens Bymisjon mener det trengs et kraftig løft av den boligsosiale sektoren, og at sentrale rettigheter må lovfestes. Bolig er et viktig velferdsgode i seg selv, men er også tett koblet til andre velferdsområder. En dårlig bosituasjon har negativ innvirkning på blant annet psykisk og fysisk helse, utdanning, inntekt og yrkesdeltakelse. Å sikre gode og stabile boforhold for vanskeligstilte er derfor svært viktig forebygging. Bolig er ofte også en forutsetning for å få utløst andre rettigheter».

Dette medlem mener med dette at Kirkens Bymisjon på en god og beskrivende måte oppsummerer den boligsosiale situasjonen i dagens Norge og behovet for en sosial boligpolitikk. Dette medlem har registrert at regjeringen ikke planlegger for en ny boligsosial strategi fra 2025 som erstatter «Alle trenger et trygt hjem. Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken 2021–2024». Dette medlem er av den oppfatning at det derimot er nødvendig å intensivere arbeidet med den sosiale boligpolitikken, og at en slik nasjonal boligpolitisk strategi derfor bør videreføres, i likhet med hva Kirkens Bymisjon etterspør.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny boligsosial strategi.»

4.3.11.1 Post 60 Tilskudd til samarbeid om vann og avløp (NY)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at vann- og avløpssektoren i hovedsak er organisert innenfor den enkelte kommune. Disse medlemmer viser til at Oslo Economics, COWI og Kinei utarbeidet rapporten «Mulighetsstudie for VA-sektoren med samfunnsøkonomiske analyser» på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Denne ble lagt fram våren 2022 og viser blant annet til at samarbeid mellom kommuner og organisering i større enheter forventes å gi bedre vann- og avløpstjenester per gebyrkrone. I 2020 var det 279 kommuner som ikke hadde etablert noe samarbeid med andre innen vann- og avløpssektoren. Kommuner med få innbyggere hadde i gjennomsnitt de høyeste gebyrene i 2021. Disse medlemmer viser videre til at mulighetsstudien viser at en mer effektiv drift og organisering innenfor større enheter kan bidra til at gebyrene for den enkelte innbygger går ned. Disse medlemmer mener at en incentivordning for å stimulere til nytenking rundt organisering og økt samarbeid mellom kommuner vil kunne bidra til at den enkelte innbygger får lavere vann- og avløpsgebyrer. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2025 foreslår å øke satsingen på post 60 med 20 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, hvor det ikke er foreslått bevilgning til en incentivordning for mer samarbeid og større enheter innenfor vann- og avløpssektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at regjeringen har redusert merverdiavgiftssatsen på vann og avløp fra 25 til 15 pst. i forslaget til statsbudsjett.

4.3.11.2 Post 70 Bostøtte,overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å fjerne avkortning i bostøtteordningen for AAP- og dagpengemottakere.

Flertallet viser til at det per i dag er slik at bostøttemottakere som har inntekt fra AAP og dagpenger, to ganger i året risikerer å få lavere eller ingen bostøtte fordi de får oppgjør for tre fjortendagers meldekortperioder i samme måned. Flertallet viser til at man her er enig om en skjermingsordning hvor man ser bort fra den delen av inntekten som kommer fra AAP og dagpenger i de månedene mottakerne får tre utbetalinger, og slik unngår avkorting i bostøtten.

Flertallet foreslår derfor at kap. 581 post 70 økes med 80 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, der posten økes. Dette medlem viser til at Rødt har satt av 35 mill. kroner til å styrke bostøtten, slik at ingen får avkortet bostøtte på grunn av Rødts forslag om økte minsteytelser. Dette medlem viser til at Rødt også foreslår å sette av 260 mill. kroner på denne posten for å øke boutgiftstaket i bostøtten som sikrer at 10 pst. flere husholdninger får rett på bostøtte, samt gir økt bostøtte for alle nåværende mottakere. Dette medlem mener det er svært viktig i en tid hvor boutgiftene til folk skyter i været, at bostøtteordningen reelt styrkes. Dette medlem viser også til at et annet viktig tiltak for å sikre folk lavere boutgifter er å innføre en makspris på strøm på 35 øre/kWt som Rødt har foreslått. Dette medlem mener også at leieprisene må reguleres på en måte som gjør at landets leieboere får lavere boutgifter. Dette medlem viser i denne sammenhengen til Rødts merknader og forslag i Innst. 208 S (2022–2023), der Rødt blant annet foreslo et makstak på leieprisøkning på to pst. årlig etter modell fra Danmark.

4.3.11.3 Post 72 Etablering og tilpasning i distriktskommuner, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der det er foreslått å redusere post 72 med 17 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer merker seg at dette er en ny ordning, og vil heller prioritere midlene på bedre tjenester, mer digitalisering og bedre privatøkonomi.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, der det settes av 6,2 mill. kroner til å utvide ordningen for etablering og tilpasning i distriktskommuner til å inkludere bygdevekstkommuner også i Troms. Dette medlem mener dette er en viktig post som bør styrkes i årene fremover.

4.3.11.4 Post 76 Utleieboliger,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt merker seg at regjeringen avviklet Husbankens tilskuddsordning for utleieboliger i statsbudsjettet for 2023, men gjeninnførte den midlertidig i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023 for å bidra til raskere bosetting av flyktninger. Disse medlemmer viser til at dette er en viktig ordning for kommunene, og at søknadsmengden i den siste søknadsrunden understreker dette, da det kom inn 665 søknader til ordningen.

Disse medlemmer mener at det det er viktig å prioritere tiltak for å få flere inn på boligmarkedet, og mener at det er feil å kutte i prosjekter som gir gode botilbud for utviklingshemmede og personer med rusproblemer og psykiske lidelser og egnede boliger for barn og unge. Disse medlemmer viser til at denne ordningen i tillegg kan hjelpe kommunene å bosette flere flyktninger. Disse medlemmer mener derfor at det har vært uforsvarlig å avvikle tilskuddet under en pågående flyktningkrise. Disse medlemmer er bekymret over at mange kommuner nå opplever press på boligmarkedet og har utfordringer med å finne egnede boliger til det antallet flyktninger IMDi ber kommunene bosette.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser derfor til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der det er foreslått å gjeninnføre tilskuddsordningen for utleieboliger og å øke post 76 med 150 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor det settes av 100 mill. kroner på posten til å gjeninnføre tilskudd til utleieboliger. Dette medlem mener det haster å gjeninnføre dette tilskuddet som mange kommuner etterspør, særlig i en tid med et stadig mer presset utleiemarked blant annet på grunn av et høyt antall bosatte flyktninger fra Ukraina.

4.3.11.5 Post 78 Boligtiltak,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der det er foreslått å beholde boligtiltak på 2024-nivå. Disse medlemmer viser til at det stadig blir vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet, særlig i pressområdene. Disse medlemmer viser til at det er mange førstegangskjøpere som har betjeningsevne, men ikke tilstrekkelig egenkapital til å kunne kjøpe egen bolig. Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett for 2025 er foreslått et prøveprosjekt for å hjelpe personer i lavinntektsgrupper inn på boligmarkedet. Det foreslås å opprette en ordning hvor Husbanken «matcher» egenkapitalen til den som skal kjøpe bolig. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2025 har foreslått 50 mill. kroner til dette prøveprosjektet.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der det foreslås å øke post 78 med 39,3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der posten økes med 8 mill. kroner, hvor henholdsvis 3 mill. kroner er øremerket tilskudd til Leieboerforeningen, mens 5 mill. kroner er foreslått for å opprette et pilotprosjekt med et eget utleietilsyn. Dette medlem mener det er helt nødvendig å ta tilbake kontrollen over boligmarkedet, men også leiemarkedet, der leieprisene skyter i været, bolighaiene tjener grovt og der utleieboligene for ofte har dårlig standard. Dette medlem viser til at Rødt foreslår å øke Leieboerforeningens tilskudd med 3 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett for 2025, slik at flere leietakere kan organisere seg i kampen for bedre rettigheter på leiemarkedet. Dette medlem er kjent med at pågangen til Leieboerforeningen i disse dager er så stor at de har sett seg nødt til å stenge for nye medlemmer, jf. oppslag i Dagsavisen 30. november 2024. Det er derfor nødvendig å bistå Leieboerforeningen med ytterligere midler, slik at de settes i stand til å hjelpe og organisere flere av landets én million leietakere. Dette medlem mener det også trengs et eget husleietilsyn som på leietakernes forespørsel kan komme og kontrollere om utleieboligen man bor i, er forsvarlig. Derfor setter Rødt av penger i sitt alternative statsbudsjett for 2025 til et pilotprosjekt med et eget husleietilsyn som skal styrke leietakernes rettigheter, og som på leietakers forespørsel skal kunne komme for å undersøke om utleieboligen lever opp til fastsatte standarder og krav samt er helsemessig forsvarlig. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2025 også styrker støtteordningen i Husbanken for heis og tilstandsvurdering med 10 mill. kroner.

4.3.12 Kap. 585 Husleietvistutvalget

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.12.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.13 Kap. 3585 Husleietvistutvalget

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.13.1 Post 1 Gebyrer

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.14 Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet

4.3.14.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at posten dekker lønn, husleie og andre faste utgifter for Direktoratet for byggkvalitet. Posten dekker også drift av den sentrale godkjenningsordningen for foretak med ansvarsrett. Komiteen merker seg at det samlet blir foreslått å bevilge 143,4 mill. kroner.

4.3.14.2 Post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling,kan overføres

Komiteen viser til at posten skal finansiere utredninger og samhandlings- og kommunikasjonsaktiviteter som bidrar til kunnskapsutvikling og formidling av informasjon om bygningspolitiske tema. Komiteen merker seg at det samlet blir foreslått å bevilge 41,4 mill. kroner.

4.3.15 Kap. 3587 Direktoratet for byggkvalitet

4.3.15.1 Post 4 Gebyrer

Komiteen viser til at posten gjelder gebyrinntekter fra den sentrale godkjenningsordningen for foretak med ansvarsrett. Komiteen merker seg at fra 1. januar 2025 øker årsgebyret for sentral godkjenning med 100 kroner fra 3 650 kroner til 3 750 kroner. Gebyrøkningen innebærer at gebyrinntektene på posten øker med 1,1 mill. kroner. Komiteen merker seg at det blir foreslått å redusere gebyrinntektene med 1,8 mill. kroner til 40,9 mill. kroner.

4.3.15.2 Post 85 Diverse inntekter

Komiteen viser til at posten gjelder inntekter fra tvangsmulkt og lovbruddsgebyrer som Direktoratet for byggkvalitet gir dersom produkt blir omsatt eller brukt til byggverk som ikke er i tråd med kravene i plan- og bygningsloven. Posten gjelder også inntekter fra lovbruddsgebyrer for misbruk av logo og innsending av uriktig informasjon i forbindelse med sentral godkjenning. Komiteen merker seg at det er foreslått å bevilge 115 000 kroner.

4.3.16 Kap. 590 Planlegging og byutvikling

Komiteen viser til Prop. 1 S (2024–2025), som viser at kap. 590 omfattar områdesatsing i byar, bustad- og områdeutvikling i byar, innovasjonsstiftinga DOGA og kompetansetiltak innan planlegging, kart og geodata. Løyvingar på posten Områdesatsing i byar har auka med 93,4 mill. kroner eller 143 pst. sidan 2022, mykje på grunn av at fleire byar, til saman 14, etter kvart har blitt innlemma i ordninga. Kapittelet er vidareført med ein total reduksjon på 1,3 pst. eller 2,9 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett 2024, i hovudsak som fylgje av at eit ferdigstilt prosjekt i Stavanger no går ut av ordninga for områdesatsing i byar. DOGA har fått ei påplussing på 1 mill. kroner eller 2,3 pst. samanlikna med saldert budsjett 2024, som er vel 2 pst. lågare enn den kommunale deflatoren lagt til grunn i statsbudsjettet. Kompetansetiltak innan planlegging og geodata er gitt ein auke på 3,1 mill. kroner frå 6,7 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett 2024.

4.3.16.1 Post 65 Områdesatsning i byer,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at gjengkriminalitet er et problem i de store byene. Disse medlemmer viser til Meld. St. 28 (2022–2023) Gode bysamfunn med små skilnader, der det står omtalt at risikofaktorene for å bli med i en gjeng er en kombinasjon av strukturelle faktorer som fattigdom, arbeidsledighet og nabolag og individuelle faktorer som familiesituasjon og personlige problemer. Videre står det at kriminelle gjenger lettere får grobunn i levekårsutsatte områder med høy befolkningstetthet, der det å bo trangt gjør at mange, særlig unge gutter, oppholder seg mye ute i nærmiljøet. Disse medlemmer merker seg at i lokalsamfunn der opphoping av levekårsutfordringer er kombinert med gjengkriminalitet, kan dette føre til at utfordringer som overlapper hverandre, gjensidig påvirker og forsterker hverandre negativt, og at gjengkriminelle får økt fotfeste. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der det er foreslått å øke post 65 med 3,3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag for å gjennomføre et sommerjobbprosjekt for å få flere ungdommer i arbeid.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, der det settes av 60 mill. kroner til å øke bevilgningene til områdesatsningene i Oslo, Bergen, Kristiansand, Trondheim, Drammen, Skien, Fredrikstad, Sarpsborg, Indre Østfold, Larvik, Halden, Tromsø, Gjøvik og Stavanger. Dette medlem mener områdesatsingene er svært viktige, blant annet for å bekjempe fattigdom og styrke integreringen, og mener det er riktig å styrke ordningen ytterligere. Dette medlem viser videre til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, der det på denne posten i tillegg bevilges 5 mill. kroner i øremerkede midler til Utekontakten i bydelene i Oslo kommune. Dette medlem mener Utekontaktens viktige arbeid med barn, unge og voksne i Oslo må styrkes.

4.3.16.2 Post 70 Innovasjonsarbeid innen byggebransjen

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Futurebuilt er et innovasjonsprogram som har som mål å utvikle klimaeffektive byområder og redusere klimagassutslipp. Samtidig legges det vekt på hvordan arkitekturen også kan bidra til gode bomiljøer og trivsel. Disse medlemmer mener at det er behov for støtte til både pilotprosjekter som tester ut nye løsninger, og til forbildeprogrammer som kan gi et nødvendig dytt til markedet for å ta nye løsninger i bruk i praksis. Disse medlemmer viser til at det er gjennomført 75 Futurebuilt-prosjekter i Norge, og at det har bidratt til mange konkrete eksempler på hvordan man kan bygge mer klimavennlig. Et eksempel på dette finner man i Nordre Follo kommune, der kommunen nå bygger ny ungdomsskole. Gjennom å bytte gipstype har de spart 47 tonn CO_₂-ekvivalenter. Disse medlemmer viser videre til at Futurebuilt-prosjekter kan kvalifisere til grønne lån, og at dette vil bidra til å få ned kostnadene for kommunene, da disse lånene har en bedre rente enn ordinære lån. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der det er foreslått å øke posten og bevilgningen til Futurebuilt med 2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag for å bidra til at flere prosjekter, i større deler av landet, kan realiseres.

4.3.16.3 Post 71 DOGA

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.16.4 Post 72 Bolig- og områdeutvikling i byer,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.16.5 Post 81 Kompetansetiltak innen planlegging og geodata,kan overføres

Komiteens medlem fra Rødt viser videre til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett øker posten samlet med 5 mill. kroner for å styrke kompetansen og kapasiteten på arealforvaltning, natur og friluftsliv i kommunene.

4.3.17 Kap. 595 Statens kartverk

Komiteen viser til at Statens kartverk er statens fagorgan for kart, geodata og eiendomsinformasjon. Kartverket skal dekke et felles databehov hos mange brukere av kart, stedfesting og annen geografisk informasjon. Kartverket skal bygge og vedlikeholde en nasjonal geografisk infrastruktur på land og sjø og samarbeide med kommunene, statlige etater og andre som bidrar til det offentlige kartgrunnlaget. Komiteen viser til at hovedmål for driften er oppdaterte grunnkartdata for norske land- og sjøområder, forsvarlig og effektiv tinglysing og matrikkel med god kvalitet og effektiv tilgang til, og bruk av, kart og eiendomsinformasjon.

4.3.17.1 Post 1 Driftsutgifter,kan nyttes under post 21 og 45

Komiteen merker seg at det på posten foreslås bevilget 1 051,7 mill. kroner i budsjettforslaget for 2025. Bevilgningen skal dekke Kartverkets utgifter til lønn, varer, tjenester, pensjon, husleie, IKT og andre faste driftsutgifter. Utgiftene er knyttet til hele Kartverkets ansvarsområde, blant annet drift av matrikkel og tinglysing, den geografiske infrastrukturen i Norge og sjømåling. Komiteen viser til at krigen i Ukraina og NATO-medlemskap for Finland og Sverige har gjort at Kartverket har brukt betydelige ressurser på tjenester til Forsvaret, noe som har påvirket andre leveranser. Komiteen merker seg at det er foreslått en økning på 30 mill. kroner i 2025 for å holde driften av fellesløsningene for geografisk infrastruktur ved like. Komiteen merker seg at det er foreslått en økning på 20 mill. kroner for å dekke driftsutgifter som følge av nytt system for bedre data om blant annet fritidsboliger. Komiteen merker seg at Kartverket har gått over til å bruke Direktoratet for forvaltning og økonomistyring som leverandør av regnskapstjenester, og at det derfor foreslås å redusere bevilgningene med 5,6 mill. kroner mot en tilsvarende økning på Finansdepartementets budsjett. Komiteen merker seg at som følge av ny forskrift om opptak og annen bruk av informasjon om bestemte angitte bunnforhold har Kartverket fått en utvidet rolle på vegne av Forsvaret i saker som gjelder innsamling og frigiving av dypdata. Derfor foreslås det å øke bevilgningene med 3,6 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på Forsvarsdepartementets budsjett. Komiteen merker seg at det er foreslått en økning på 9,4 mill. kroner som følge av økningen av inntekter fra salg av abonnement/tjenester og samfinansiering.

4.3.17.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 1 og 45

Komiteen viser til at bevilgningen i hovedsak skal dekke tidsavgrensede prosjekter og kjøp av tjenester fra private leverandører. Dette gjelder blant annet fotografering og laserskanning fra fly og bearbeiding av data og andre tjenester fra geodatabransjen. Komiteen merker seg at det for 2025 er foreslått en økning på 50 mill. kroner for å øke tryggheten i det nasjonale eiendomsregisteret. Komiteen viser til at regjeringen forslår et toårig prosjekt med investeringskostnader på til sammen 95 mill. kroner for å utvikle nye løsninger. Varig økning i driftsutgiftene vil være på 25 mill. kroner fra 2027. Tiltaket finansieres av en mindre økning i tinglysningsgebyrene. Komiteen merker seg at 2025 er siste året for prosjektet med egenregistrering i matrikkelen/fritidsboliger. Bevilgningen blir foreslått redusert med 30 mill. kroner samtidig som det blir foreslått 20 mill. kroner til drift på post 1. Komiteen merker seg at det er foreslått en økning på 9,6 mill. kroner som følge av økte inntekter fra salg av abonnement/tjenester og samfinansiering. Komiteen merker seg at det er foreslått en reduksjon på 6 mill. kroner i tråd med framdriftsplanen for IT-prosjektet Nautilius. Komiteen merker seg at det på posten foreslås en bevilgning på 396,2 mill. kroner i budsjettforslaget for 2025.

4.3.17.3 Post 30 Geodesiobservatoriet,kan overføres

Komiteen viser til at det foreslås å bevilge 33,3 mill. kroner på posten for 2025. Komiteen viser til at midlene på denne posten skal gå til det tidsavgrensede prosjektet med etablering av nytt geodetisk observatorium i Ny-Ålesund. Prosjektet skal etablere en moderne stasjon for geodetiske målinger som kan virke sammen med et nettverk av tilsvarende stasjoner fordelt over hele verden. Komiteen merker seg at prosjektet forventes ferdigstilt i 2026 og har en kostnadsramme på 423 mill. kroner per 1. juli 2024.

4.3.18 Kap. 3595 Statens kartverk

4.3.18.1 Post 1 Gebyrinntekter tinglysing

Komiteen viser til at det foreslås å bevilge 464,7 mill. kroner. På posten blir det ført inntekter knyttet til gebyr for rettsregistering av boretter og tinglysinger i fast eiendom. Gebyrene er fastsatt i forskrift. Omfanget av gebyrinntekter er i hovedsak gitt av omsetningen i boligmarkedet. Komiteen merker seg at inntektene fra gebyrene er foreslått redusert med 49 mill. kroner på grunn av lavere omsetning i eiendomsmarkedet. Komiteen merker seg at for å finansiere utvikling av bedre IT-sikkerhetssystem for matrikkel og grunnbok blir det foreslått å øke tinglysingsgebyrene med om lag 8 pst., tilsvarende en inntektsøkning på 36 mill. kroner. Komiteen merker seg at statens utgifter til tinglysing og matrikkel er på om lag 575 mill. kroner i statsbudsjettet for 2025. På grunn av enkelte midlertidige prosjekt, blant annet satsinger på matrikkelen, beregnes nå statens utgifter til tinglysing og matrikkelen samlet sett å være om lag 110 mill. kroner høyere enn inntektene fra tinglysingsgebyrene for året 2023 isolert sett.

4.3.18.2 Post 2 Salg og abonnement m.m.

Komiteen viser til at det på posten føres inntekter fra ulike salg og abonnement i Kartverket. Inntektene er i hovedsak knyttet til salg av posisjonstjenester, blant annet CPOS og salg av geodata. Komiteen merker seg at posten er foreslått økt med 13,3 mill. kroner som følge av økte inntekter knyttet til en rekke pågående prosjekt i Kartverket og Electronic Chart Centre AS (ECC), deriblant inntekter i PRIMAR. Komiteen merker seg at det samlet blir foreslått å bevilge 168,1 mill. kroner.

4.3.18.3 Post 3 Samfinansiering

Komiteen viser til at det på posten føres inntekter knyttet til tidsavgrensede prosjekter som skal samfinansieres. Inntektene fra samfinansiering kommer fra statsetater, kommuner og private aktører. Komiteen merker seg at det er foreslått en økning på 5,6 mill. kroner, blant annet knyttet til større deltakelse i Geovekstsamarbeidet. Komiteen merker seg at det samlet blir foreslått å bevilge 217,8 mill. kroner.

Komiteen viser til at det var solgt et mindre bygg for posisjonsinstrument på Værnes for 1,5 mill. kroner i 2023. Midlene ble brukt til innkjøp av nye instrument. Det er ikke planlagt noen salg i 2025.

Statsbankene

4.3.19 Kap. 2412 Husbanken

Komiteen viser til at Husbanken skal være en faglig støttespiller for kommunene, frivillig sektor og andre som støtter opp om målene for den sosiale boligpolitikken og målet om egnede boliger i hele landet. Komiteen viser til at Husbanken skal være et supplement til private kredittinstitusjoner og bidra til å nå boligpolitiske mål som ellers ikke ville blitt nådd.

4.3.19.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått en forsterket innsats overfor kommunen som boligpolitisk aktør. Flertallet foreslår derfor at kap. 2412 post 1 økes med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.19.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.19.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.19.4 Post 71 Tap på lån

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.19.5 Post 72 Rentestøtte

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.20 Kap. 5312 Husbanken

Komiteenviser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers merknader.

4.3.20.1 Post 1 Gebyrer m.m.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.20.2 Post 11 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Kommunal- og distriktsdepartementet og de respektive partiers merknader.

Renter og utbytte

4.3.21 Kap. 5615 Husbanken

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers merknader.

4.3.21.1 Post 80 Renter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke Husbankens låneramme med 3 mrd. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 5615 post 80 økes med 25 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor budsjettposten tilføres 20 mill. kroner som følge av økte renteinntekter på grunn av Rødts foreslåtte økning i lånerammen til Husbanken med 13 mrd. kroner.

Kapitler under Arbeids- og inkluderingsdepartementet

4.3.22 Kap. 670 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Arbeids- og inkluderingsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.22.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å ta imot 500 kvoteflyktninger inkludert eksisterende forslag i statsbudsjettet, og vil derfor øke støtten til drift av IMDi. Flertallet foreslår derfor at kap. 670 post 1 økes med 1,704 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at kampen mot negativ sosial kontroll må trappes opp. Disse medlemmer viser til at Høyre har fremmet flere forslag for å øke innsatsen mot negativ sosial kontroll, og viser til forslag og merknader i Innst. 90 S (2023–2024), jf. Dok 8:258 S (2022–2023). Disse medlemmer mener at mangfoldsrådgivere gjør en viktig jobb for å forebygge og hjelpe personer som utsettes for negativ sosial kontroll. Disse medlemmer mener det kan være hensiktsmessig at mangfoldsrådgivere også kommer tidligere inn for å kunne bidra i forebyggingsarbeidet, for eksempel i ungdomsskolen. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2025, der det er foreslått å øke satsingen på post 1 med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag og ansette ti flere mangfoldsrådgivere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, hvor det foreslås null kvoteflyktninger. Disse medlemmer viser til at Norge i dag tar imot flere flyktninger enn våre naboland. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil føre en politikk som legger opp til å redusere antall bosatte flyktninger med om lag 13 000, slik at Norge er på samme nivå som Sverige og Danmark. Disse medlemmer viser til at kuttet er i henhold til flyktningkostnader Finansdepartementet har oppgitt i tidligere svar på spørsmål om statsbudsjettet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet tidligere har foreslått å redusere ytelsesnivået for flyktninger til maksimalt samme nivå som våre naboland samt foreslått innstramminger på en rekke områder som vil føre til at det blir mindre attraktivt å komme til Norge, og mindre bruk av ressurser til integrering. Derfor foreslår disse medlemmer et kutt på 39,2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor det settes av 6 mill. kroner til flere erfaringskonsulenter og mangfoldsrådgivere i skolen.

Dette medlem viser videre til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett øker posten samlet med 33 mill. kroner, som følge av at Rødt ønsker å ta imot 5 000 kvoteflyktninger.

4.3.22.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Arbeids- og inkluderingsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.23 Kap. 671 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers merknader.

4.3.23.1 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers merknader

4.3.23.2 Post 60 Integreringstilskudd,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers merknader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å ta imot 500 kvoteflyktninger inkludert eksisterende forslag i statsbudsjettet, og vil derfor øke den avsatte posten for integreringstilskudd. Flertallet foreslår derfor at kap. 671 post 60 økes med 43,779 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge i dag har vesentlig større utgifter knyttet til innvandring og integrering per innbygger enn Sverige og Danmark. Disse medlemmer viser til at Migrationsverket i Sverige har et hovedscenario hvor de forventer at Sverige tar imot 11 000 ukrainske asylsøkere i 2025. Dette er færre enn det Norge har estimert med. Disse medlemmer vil påpeke at noe av dette kan skyldes at Norge har bedre økonomiske ytelser for flyktninger i forhold til våre naboland Sverige og Danmark. Disse medlemmer viser til behandlingen av Dokument 8:44 S (2023–2024), jf. Innst. 196 S (2023–2024), der Fremskrittspartiet fremmet forslag om at ytelsene til flyktninger i Norge maksimalt skal være nivå med Sverige og Danmark. Disse medlemmer viser til at Norge trolig har verdens høyeste integreringskostnader per person, og mye av disse midlene går til flyktninger i introduksjonsordningen. Regjeringens statsbudsjettforslag for 2025 legger opp til at Norge skal bruke ca. 34,2 mrd. norske kroner på innvandring og integrering, mens Danmark har lagt opp til å bruke 3,2 mrd. danske kroner i sitt statsbudsjettforslag for 2025 på innvandring og integrering. Disse medlemmer er opptatt av at introduksjonsordningen skal bidra til at flyktninger kommer seg raskest mulig i arbeid på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Dette er svært viktig når den nordiske velferdsmodellen er avhengig av at innbyggerne bidrar betydelig til fellesutgiftene gjennom skatteseddelen. Disse medlemmer viser til Dokument 8:8 S (2024–2025), der representanter fra Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å endre på introduksjonsordningen. Disse medlemmer mener introduksjonsprogrammet burde innrettes slik at det er arbeidssporet man raskest mulig skal inn i etter ankomst, og at opplæring i språk og samfunn skal skje utenom arbeidstid. Disse medlemmer mener at man må sørge for at systemet er tilpasset hvor personen opprinnelig kommer fra. Ukrainere kommer fra et samfunn som er ganske likt Norge. Det er derfor sløsing med tid, ressurser og fører til passivisering om ukrainere tvinges gjennom et introduksjonsprogram i stedet for å komme seg rett ut i arbeid etter ankomst. Disse medlemmer viser til at forslaget om ytelser, kombinert med Fremskrittspartiets til alternative budsjettforslag om null kvoteflyktninger i 2025 samt andre forslag som Fremskrittspartiet har fremmet på innvandrings- og integreringsfeltet, vil ha en effekt med lavere ankomst av flyktninger. Disse medlemmer mener at dersom dagens introduksjonsprogram blir mer arbeidsrettet, vil dette føre til at flere raskere kommer ut i arbeid og blir mindre avhengige av ytelser. Dette vil føre til store besparelser, og derfor foreslår disse medlemmer et kutt på 5 mrd. kroner på denne posten.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2025 øker posten samlet med 700 mill. kroner, som følge av at Rødt ønsker å ta imot 5 000 kvoteflyktninger.

4.3.23.3 Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger,overslagsbevilgning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers merknader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å ta imot 500 kvoteflyktninger inkludert eksisterende forslag i statsbudsjettet, og vil derfor øke den avsatte posten for særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger. Flertallet foreslår derfor at kap. 671 post 61 økes med 4,404 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at med Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, hvor det foreslås null kvoteflyktninger og å redusere ytelsesnivået for flyktninger til maksimalt samme nivå som våre naboland, samt andre forslag som Fremskrittspartiet har fremmet på innvandrings- og integreringsfeltet, vil det bli mindre attraktivt å komme til Norge og dermed mindre utgifter. Derfor foreslår disse medlemmer et kutt på 270 mill. kroner på denne posten sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett øker posten samlet med 70 mill. kroner, som følge av at Rødt ønsker å ta imot 5 000 kvoteflyktninger, og for å øke den avsatte posten for særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger.

4.3.23.4 Post 62 Kommunale integreringstiltak

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers merknader.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, der Rødt bevilger 123 mill. kroner til å øke introduksjonsstønaden med 15 000 kroner fra 1. mai 2025. Dette medlem mener at det er viktig at deltakere i introduksjonsprogrammet kan følge dette på fulltid, og at det i en tid preget av høy inflasjon og priser som stiger på alt fra mat til strøm, er viktig å sikre at mennesker som deltar i introduksjonsprogrammet, har en sikker inntekt. Dette medlem mener det bidrar til en bedre integrering.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold aldri har håndtert så mange saker som i 2023. Disse medlemmer mener at friheten til å bestemme over eget liv og egen kropp er grunnleggende i vårt samfunn. Alle skal kunne leve et fritt og selvstendig liv uten tvang, trusler og vold. Kampen mot negativ sosial kontroll er en av vår tids største frihets- og likestillingskamper. Disse medlemmer viser til at representanter fra Høyre fremmet ni forslag i et representantforslag om negativ sosial kontroll og viser ellers til forslag og merknader i Dokument 8:258 S (2022–2023), jf. Innst. 90 S (2023–2024).

Disse medlemmer viser til at det nasjonale bo- og støttetilbudet til personer over 18 år utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold i dag har et tilbud for 48 personer i fem kommuner. Disse medlemmer viser til at formålet med denne ordningen er å gi personer over 18 år som har behov for det, et trygt sted å bo og støtte til å etablere seg på nytt. Målgruppen er blant annet personer som er tvangsgiftet, og som skal bryte med ektefelle, unge voksne som blir utsatt for vold og/eller kontroll fra foreldre og familie, og som ikke får lov til å flytte for seg selv, eller personer som har vært etterlatt i utlandet eller har fått hjelp til å returnere til Norge. Disse medlemmer viser til at det er behov for flere plasser, og viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke tilbudet med 10 plasser i 2025 sammenlignet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at mange innvandrere står utenfor arbeidslivet eller har svakere tilknytning til arbeidslivet enn majoritetsbefolkningen. Innvandrerkvinner er i mindre grad i jobb enn menn, og særlig flyktningmødre deltar i mindre grad i arbeidslivet. Disse medlemmer mener at det har en egenverdi å være i jobb, og at det gir den enkelte mulighet til å forsørge seg selv og sin familie. Disse medlemmer viser på denne bakgrunn til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å styrke Jobbsjansen med 500 plasser. Hovedmålet med Jobbsjansen er å øke sysselsettingen blant hjemmeværende innvandrerkvinner som står langt fra arbeidsmarkedet, og som har behov for kvalifisering for å komme i jobb eller ordinær utdanning. Disse medlemmer viser til at dette er en ordning som har gode resultater.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2025 har foreslått å øke post 62 med 94,8 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.23.5 Post 70 Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.23.6 Post 71 Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers merknader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke tilskuddet til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner. Flertallet foreslår derfor at kap. 671 post 71 økes med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, der den generelle støtten til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner økes med 6 mill. kroner. I tillegg til dette viser dette medlem til at Rødt øremerker tilskudd til en rekke organisasjoner som arbeider med ulike deler av integreringsfeltet og rettsikkerhet for innvandrere, herunder MiRA-senteret, Antirasistisk senter, Stiftelsen Fargespill, SEIF og NOAS. Totalt bevilger Rødt 17,5 mill. kroner mer på posten enn regjeringen i sitt budsjettforslag. Dette medlem viser til budsjettforliket mellom Sosialistisk Venstreparti og regjeringspartiene, der bevilgningen på posten økes med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Dette medlem er glad for at denne bevilgningen øker, slik at frivilliges viktige arbeid på integreringsfeltet styrkes i 2025.

4.3.23.7 Post 72 Kvalifiseringsordninger for tolker

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers merknader.

4.3.23.8 Post 73 Tilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers merknader.

4.3.24 Kap. 3671 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers merknader.

4.3.24.1 Post 4 Tilskudd til integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers merknader.

4.3.25 Kap. 672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Komiteen mener at opplæring i norsk og samfunnskunnskap er grunnleggende for alt integreringsarbeid. Gode kunnskaper på disse områdene er avgjørende for å komme i jobb og for å være aktive deltagere i det norske samfunnet.

4.3.25.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Arbeids- og inkluderingsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.25.2 Post 22 Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Arbeids- og inkluderingsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.25.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Arbeids- og inkluderingsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.25.4 Post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å ta imot 500 kvoteflyktninger inkludert eksisterende forslag i statsbudsjettet, og vil derfor øke den avsatte posten for opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Flertallet foreslår derfor at kap. 672 post 60 økes med 1,986 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at med Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2025, hvor det foreslås null kvoteflyktninger og å redusere ytelsesnivået for flyktninger til maksimalt samme nivå som våre naboland, samt andre forslag som Fremskrittspartiet har fremmet på innvandrings- og integreringsfeltet, vil dette føre til at det blir mindre attraktivt å komme til Norge. Disse medlemmer viser til at økningen i bevilgningsbehovet på denne posten i hovedsak skyldes en økning i antall personer i målgruppa for tilskuddet som følge av de økte ankomstene av fordrevne fra Ukraina i 2022, 2023 og 2024 samt en forventning om at ankomstene vil fortsette i 2025. Disse medlemmer viser til at ved å gjøre introduksjonsprogrammet mer arbeidsrettet vil færre bruke denne ordningen. Disse medlemmer mener at opplæring i språk og samfunn skal skje utenom arbeidstid. Disse medlemmer vil påpeke at ved å sette antall kvoteflyktninger til null vil færre ta i bruk denne ordningen. Derfor foreslår disse medlemmer et kutt på 360 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, der Rødt øker antall norsktimer for voksne på asylmottak fra 175 til 225. Dette medlem mener dette er viktig for at den enkelte skal kunne lære seg så mye norsk som mulig før veien går videre til bosetting i en kommune, og videre inn i arbeidsliv, deltakelse i lokalsamfunnet og et godt liv i Norge. Som følge av dette økes posten med 45 mill. kroner i Rødts alternative budsjett.

4.3.25.5 Post 61 Kompetansekartlegging i mottak før bosetting

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Arbeids- og inkluderingsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.3.26 Kap. 3672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Komiteenviser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers merknader.

4.3.26.1 Post 1 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjende utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) under Arbeids- og inkluderingsdepartementet og de respektive partiers merknader.

4.4 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger/alternative statsbudsjetter under rammeområde 6

Tabell 2a. Sammenligning med regjeringens forslag på rammeområde 6. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes. Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.