4.2.3 Generelle merknader fra Høyre
Komiteens medlemmer fra
Høyre mener at Norge skal føre en streng, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk
innenfor rammene av våre internasjonale forpliktelser. Disse medlemmer viser til at krigen i
Ukraina har ført til den største flyktningstrømmen i Europa siden
andre verdenskrig. Disse medlemmer viser
til tall fra UNHCR som anslår at det ved utgangen av 2023 var nesten
120 millioner flyktninger og fordrevne i hele verden. Disse medlemmer viser til at nesten 85 000
personer fra Ukraina har fått innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse
siden krigen startet i februar 2022. Videre viser disse
medlemmer til at UDI anslår at det vil komme ytterligere mellom
10 000 og 25 000 fra Ukraina i 2025, og at regjeringen i statsbudsjettet
legger til grunn at 16 000 personer kommer til å søke om kollektiv
beskyttelse, og at 6 000 kommer til å søke som ordinære asylsøkere. Disse medlemmer merker seg at av disse
er det forventet at 1 000 vil være enslige mindreårige. Disse medlemmer viser til at de som har
kommet til Norge fra Ukraina, har reist raskt fra hus og hjem for
å komme seg i trygghet. Disse medlemmer viser
til at denne flyktninggruppen skiller seg fra tidligere flyktningkriser
da der er overvekt av kvinner, barn og eldre som ankommer Norge.
Disse medlemmer viser
til at svært mange av menneskene som er på flukt, er internt fordrevne. Disse medlemmer viser til at tall fra
UNHCR viser at antallet personer på flukt har økt hvert år de siste
tolv årene. Disse medlemmer er bekymret
over økningen i antallet mennesker på flukt de siste årene. Disse medlemmer mener derfor det er viktig
at Norge fortsatt tar en aktiv rolle for å begrense behovet for
å legge på flukt gjennom å hjelpe i nærområdene, styrke et felleseuropeisk
samarbeid om blant annet identitetskontroll og returarbeid og bidra
gjennom FNs kvoteflyktningssystem. Disse medlemmer mener
at man må se de store ankomsttallene fra Ukraina i sammenheng med
hvor mange kvoteflyktninger Norge skal ta imot.
Disse medlemmer merker
seg at flere legger på flukt og at Europa nå opplever det høyeste
migrasjonspresset siden 2015 og 2016. Dette kommer på toppen av at
mange har flyktet fra krigen i Ukraina. Disse
medlemmer mener Norge må forberede seg på en potensiell ny
flyktningkrise, og mener dette krever særlig beredskap fra norske
myndigheters side. Disse medlemmer understreker
at regjeringen Solberg gjennomførte flere tiltak for å forberede
Norge på en ny migrasjonsbølge etter 2015. Blant annet har UDI oppdatert
en rekke beredskapsplaner, det er etablert ankomstsenter i Råde,
økt grad av biometri i utlendingssaker, og innvandringspolitikken
er strammet inn. Disse medlemmer understreker
videre at ved en større migrasjonsstrøm til Norge vil det være behov
for gode beredskapsplaner fra myndighetene og kommunenes side samt
effektiv saksbehandling. Disse medlemmer mener
videre at myndighetene må sørge for at eventuelle returer gjennomføres
snarlig etter vedtak.
Disse medlemmer viser
til at frivilligheten og idretten vil spille en viktig rolle for
å gi flyktninger en meningsfull hverdag. Disse
medlemmer vil bruke alle gode krefter i samfunnet for å skape
et best mulig tilbud for de som kommer til Norge. Integreringstilbudet bør
også gi flyktningene fra Ukraina kompetanse de kan ta med tilbake
for å bygge opp Ukraina, den dagen det blir aktuelt.
Disse medlemmer mener
det er viktig å holde fast på en styrt bosetting i Norge. Disse medlemmer merker seg at mange kommuner
fortsatt er positive til å bosette flyktninger. Disse
medlemmer vil spesielt fremheve kommunenes arbeid med å bosette
flyktninger i 2022, 2023 og 2024. Disse medlemmer merker seg
at det må antas at bosettingsbehovet vil være høyt også i 2025. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen
Støre ikke gjør tilstrekkelig for å holde bosettingstakten oppe
i 2025. Allerede i 2023 hadde flere kommuner problemer med å bosette
det antallet som de ble anmodet om. Disse
medlemmer mener det er viktig at opphold på asylmottak for
personer som skal ha opphold i Norge, er kort, for å sikre at barn
kommer i gang med skolegang og voksne kan komme raskt i arbeid. Disse medlemmer mener det trengs flere
tiltak fra regjeringen om kommunene skal lykkes med sitt bosettingsarbeid.
Disse medlemmer mener
at det er viktig å legge til rette for at innvandrere raskt blir
integrert i det norske samfunnet, slik at flest mulig kan delta
aktivt i samfunns- og arbeidslivet så raskt som mulig. Disse medlemmer mener at det å være i
jobb eller utdanning har en egenverdi for den enkelte, og at det
er nødvendig for velferdssamfunnet at de som kan jobbe, jobber.
Regional utvikling
Disse medlemmer vil
legge til rette for vekst og verdiskaping i hele landet. Disse medlemmer mener at en god infrastruktur,
kombinert med smart arealutvikling for boliger og næringsliv, er
en forutsetning for å få dette til. Disse
medlemmer viser videre til at godt utbygde veier, velfungerende
kollektivtilbud og tilstrekkelig flyrutetilbud vil gjøre avstanden
mellom by og land og mellom landsdelene kortere samt gjøre det enklere
å ta seg inn til regionsentrene. Disse medlemmer viser
til at distriktspolitikk og næringspolitikk henger tett sammen,
og at det viktigste for bosetning i distriktene er å ha gode vilkår
for utvikling av arbeidsplasser i næringslivet og tilgang på riktig
kompetanse. Disse medlemmer mener derfor
at det er viktig å prioritere forutsigbare rammevilkår ved å redusere skattene.
Disse medlemmer viser
til at det i dag er et stort behov for kompetent arbeidskraft i
Norge. Navs bedriftsundersøkelse 2024 viser at arbeidslivet har
behov for 43 600 personer, samtidig viser tall fra Nav at 685 000
personer mellom 20 og 66 år står utenfor arbeid eller utdanning
ved utgangen av 2023. Disse medlemmer viser
videre til regjeringens nye begrensninger i adgangen til innleie. Disse medlemmer viser til at disse endringene
påvirker små og mellomstore bedrifter i særlig stor grad, og spesielt
distriktene. Disse medlemmer viser til
at mange bransjer er avhengige av å leie inn arbeidskraft grunnet
sesongvariasjoner, store prosjekter som skal gjennomføres, produksjonstopper
og rekrutteringsutfordringer.
Videre fremhever disse
medlemmer viktigheten av at det finnes en bransje som for
mange fungerer som en inngangsport til arbeidslivet. Målet er flere
i jobb, og flere i hele, faste stillinger. Disse
medlemmer peker på at innleie for mange er en første fot innenfor
arbeidslivet. Rundt 40 pst. av ansatte innen bemanningsbransjen
kommer rett fra arbeidsledighet. For særlig denne gruppen er bemanningsbransjen
viktig. Alternativet for mange er nemlig ikke en hel, fast stilling,
rett og slett fordi de trenger arbeidserfaring og noen attester
å vise til.
Disse medlemmer viser
til at Regelrådet, som er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet,
i mars 2022 uttalte at forslaget til endringer i regelverket for inn-
og utleie av bemanningsforetak unnlater å gjøre en fullstendig samfunnsøkonomisk
analyse av alle de uheldige virkningene departementet selv viser
til i Prop. 131 L (2021–2022). Videre viser Regelrådet til at det
burde vært en utredning av andre alternative tiltak opp mot forbud
for å se om målene kan oppnås med mindre inngripende tiltak.
Disse medlemmer mener
også at det er flere andre utfordringer når det gjelder å skape
og opprettholde levende bygder og distrikter. For det første er
tilgangen på nok og relevant arbeidskraft en gjennomgående utfordring
i distriktsområdene. For det andre står landet overfor demografiske
utfordringer med sterk vekst i antall eldre, og samtidig en begrenset
vekst eller nedgang i yngre aldersgrupper. Disse
medlemmer merker seg at denne utfordringen vil merkes først
og størst i kommunene med lavt innbyggerantall.
Disse medlemmer viser
til de tre strategiene for å skape levende lokalsamfunn i hele Norge
som regjeringen Solberg la fram – én for kysten, én for fjell- og
innlandet og én for småbyer og større tettsteder. Disse medlemmer oppfordrer
dagens regjering til å følge opp disse strategiene for å få en helhetlig
distriktspolitikk som i sum vil bidra til vekst og aktivitet i næringslivet,
likeverdige tjenester og attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner
i hele Distrikts-Norge. Disse medlemmer viser
til at god distriktspolitikk oppstår som resultat av summen av rammevilkår
for kommuner og fylkeskommuner, gode samferdselsløsninger, offensiv næringspolitikk,
en landbrukspolitikk som tar hele landet i bruk, et godt og desentralisert
utdanningstilbud og de særskilte distriktspolitiske virkemidlene.
Disse medlemmer viser
videre til at under regjeringen Solberg ble overføringene til Distrikts-Norge styrket,
særlig knyttet til infrastruktur. Disse medlemmer påpeker
at investeringer i infrastruktur, som vei og samferdsel, vil gi
større bo- og arbeidsmarkedsregioner, og vil gi flere muligheten
til å bo og jobbe i større deler av landet. I perioden 2013–2021
nær doblet regjeringen Solberg samferdselsbudsjettene. I tillegg
flyttet og nyetablerte regjeringen Solberg mer enn 1 200 statlige
arbeidsplasser utenfor Oslo-regionen.
Disse medlemmer påpeker
at digitalisering er et viktig og målrettet virkemiddel for å gi
innbyggere mulighet til å bo og leve i hele landet. Disse medlemmer påpeker at digitaliseringen
av offentlige tjenester i praksis er en desentraliseringsreform,
ved at de offentlige tjenestene flytter nærmere innbyggerne.
Disse medlemmer viser
til at differensiert arbeidsgiveravgift er et av de mest effektive
distriktspolitiske virkemidler som bidrar til å øke sysselsetting
i distriktene og redusere avstandsulemper for næringslivet.
Disse medlemmer mener
at noe av det viktigste for å sikre vekst og gode lokalsamfunn i
distriktene er et privat næringsliv som har gode muligheter for
å vokse. Disse medlemmer mener at regjeringens næringsfiendtlige
politikk har fått store konsekvenser for distriktene, og viser til
at regjeringen har gjennomført flere tiltak som hindrer vekst og
verdiskaping gjennom å blant annet øke formuesskatten, skape uforutsigbare
rammevilkår for bedriftene og satse mindre på å bygge vei enn regjeringen
Solberg. Disse medlemmer viser til at
det nå er forbundet med politisk risiko å investere i Norge. Disse medlemmer viser til at formuesskatten
betales i særlig grad av bedrifter i typiske distriktsfylker, som
bedriftene kunne brukt til å investere i nye arbeidsplasser og i
lokalsamfunnet.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg bidro til at samer og nasjonale minoriteter
kunne utvikle sitt språk, kultur og samfunnsliv. Disse
medlemmer mener at det er viktig å fortsette denne satsingen,
og en forutsetning for det er å prioritere og utvikle de tre offisielle
samiske språkene.
Bolig
Disse medlemmer viser
til at det er en sterk tradisjon for å eie egen bolig i Norge, og
selveierdemokratiet er en av bærebjelkene i det norske samfunnet.
Det bidrar til et mangfoldig privat eierskap, til økt sparing og gode
bomiljø. Å eie egen bolig gir økonomisk trygghet og forutsigbarhet
for familiene og kan derfor ha positiv effekt på barns oppvekst.
Omtrent 80 pst. av innbyggerne eier sin bolig, og tall viser at
90 pst. eier sin egen bolig i løpet av livet. Disse
medlemmer viser til at det har blitt vanskeligere for unge
å komme inn på boligmarkedet, særlig i pressområdene. Økte boligpriser
kombinert med utlånsforskriften bidrar til behov for økt oppsparing
av egenkapital. Samtidig er det mange førstegangskjøpere som har
betjeningsevne, men ikke tilstrekkelig egenkapital til å kunne kjøpe
egen bolig. Det er derfor viktig å se på tiltak som kan legge til
rette for at denne gruppen enklere kan komme inn på boligmarkedet.
Et slikt tiltak er Boligsparing for unge (BSU). Under regjeringen
Solberg økte den totale sparesummen fra 150 000 kroner til 300 000
kroner, og ordningen ble mer målrettet mot unge voksne som ikke
eier bolig fra før. Disse medlemmer viser
til at det ble kuttet i BSU-ordningen i budsjettforliket mellom
regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti i desember 2022.
Dette svekket BSU-ordningen. Disse medlemmer merker
seg at antallet personer som anslås å få skattefradrag for BSU-ordningen
i 2025, er 200 000, noe som er mye lavere enn i 2023, der antallet
var om lag 260 000 personer.
Disse medlemmer viser
videre til Dokument 8:263 S (2022–2023), jf. Innst. 106 S (2023–2024),
der representanter fra Høyre la fram ti forslag til ny boligpolitikk.
Disse medlemmer viser
til at befolkningen i Norge øker raskt, særlig i og rundt de største
byene. Det er derfor et stort behov for flere boliger i årene fremover. Disse medlemmer viser til at det i femårsperioden fra
2016 til 2020 ble igangsatt nesten 165 000 nye boliger i Norge.
Man må tilbake til tidlig 1980-tall for å finne en tilsvarende periode
med høy byggetakt. Disse medlemmer mener
at det er viktig å sikre raskere saksbehandling av byggesaker og
forenkle plan- og bygningsloven. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen Støre har senket ambisjonene for sin egen boligpolitikk og
utsatte den varslede stortingsmeldingen for en helhetlig boligpolitikk
ved flere tilfeller.
Disse medlemmer mener
at det er et politisk ansvar å hjelpe vanskeligstilte med å komme
seg inn på boligmarkedet. Det viktigste virkemiddelet for å gjennomføre
dette er Husbanken, som har en svært viktig rolle som en boligsosial
aktør. Disse medlemmer mener at bostøtten
er viktig for mange med lave inntekter og høye boutgifter. Disse medlemmer peker på at startlånordningen
er en god måte å hjelpe familier og enkeltpersoner som har særskilte
økonomiske utfordringer, fra leid til eid bolig.
Disse medlemmer viser
til at i perioden 2012–2020 ble antallet bostedsløse nesten halvert,
men det er fortsatt viktig å jobbe for å gi flere et hjem å bo i.
I 2020 var 3 325 personer bostedsløse i Norge, av disse var 148 barn,
dette var historisk lavt. Disse medlemmer merker
seg at neste nasjonale kartlegging for bostedsløse er planlagt gjennomført
i november 2024. Disse medlemmer mener
at det er viktig at disse tallene oppdateres hyppig for å ha et
best mulig kunnskapsgrunnlag. Disse medlemmer merker
seg for øvrig at i Meld. St. 13 (2023-2024) Bustadmeldinga – Ein
heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet, kan man lese
at tall fra Husbanken indikerer at antallet bostedsløse nå øker
etter flere år med nedgang.