3.1 Kap. 1300 og kap. 4300 Samferdselsdepartementet

Komiteen viser til at bevilgningene dekker departementets driftsutgifter samt kontingenter til internasjonale organisasjoner med refusjoner og utvalgte tilskudd. Komiteen merker seg at det er særlig driftsutgiftene som øker i budsjettforslaget. Komiteen merker seg videre at det for 2025 i særlig grad er Trygg Trafikk som er mottaker av både tilskudd til trafikksikkerhetsformål samt tilskudd til oppfølging av Barnas transportplan.

3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det foreslås en reduksjon på kap. 1300 post 1 med 22 mill. kroner.

3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det foreslås en reduksjon på kap. 1300 post 21 med 12,4 mill. kroner.

3.1.3 Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det foreslås en reduksjon på kap. 1300 post 70 med 10 mill. kroner.

3.1.4 Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

3.1.5 Post 73 Tilskudd for å følge opp Barnas transportplan

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

3.2 Kap. 1301 Forskning og utvikling mv.

Komiteen merker seg at kapittelet omfatter bevilgninger til utredninger, Norges forskningsråd og pilotprosjekter for utslippsfrie anleggsplasser med videre. Videre merker komiteen seg at bevilgningen vil gå til en ny senterordning for forskning, «Transport 2050». Komiteen mener de tiltakene posten dekker, bidrar til et viktig kunnskapsgrunnlag for politikkutformingen innenfor transportsektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at det er store muligheter i digitalisering og ny teknologi, som kan skape et betydelig tryggere, mer effektivt og mer miljøvennlig transportsystem. Flertallet viser til at det særlig innen næringstransporten, som står for to tredjedeler av utslippene fra transportsektoren, er potensial for økt bruk av klimavennlig teknologi. Flertallet mener teknologien kan bidra til bedre mobilitet og burde vært utnyttet på en bedre måte.

Flertallet mener at man i langt større grad må utnytte teknologi for å jobbe smartere og få mer igjen for pengene. Dette gjelder for ras og skred, utnyttelse av veikapasitet, varsling, detektering av vedlikeholdsbehov og å unngå dyrepåkjørsler, men også å utforske mer hva autonome kjøretøy kan bidra med for å øke kapasiteten i kollektivtrafikk og varetransport. Eksempelvis viser NORSAR til at teknologi i større grad kan bidra til å utnytte det veisystemet vi har gjennom varslingssystem mellom biler på smale og svingete veier, slik at en kan unngå møtende trafikk på de smaleste partiene. Flertallet mener dette vil gi bedre trafikkflyt og gi en tryggere ferdsel langs veiene, spesielt for yrkessjåførene. Dette gjelder også for varslingssystem for ras og skred, der nye teknologiske løsninger bør testes fortløpende for å bidra til best mulig sikring for våre trafikanter. I tillegg vil disse systemene kunne detektere behov for veivedlikehold slik at en går fra periodisk vedlikehold til behovsbasert vedlikehold. Dette vil kunne bidra til bedre kapasitetsutnyttelse og drive verdibevarende vedlikehold.

Flertallet mener videre at innkjøpsmakten i stat, kommune og forsvar må brukes til å utvikle og ta i bruk ny teknologi for klimavennlig og sikker transport. Det må pågå et kontinuerlig utviklingsarbeid for å optimalisere måter å drive veivedlikehold og trygge rasutsatte strekninger.

Flertallet merker seg at det parallelt med statlig finansiert FoU pågår en utstrakt FoU-virksomhet hos bedrifter og utdanningsinstitusjoner. Det er verdt å følge med på det arbeidet som pågår her, for å sikre at mest mulig av aktivitetene og arbeidet på sikt genererer næringsutvikling og verdiskaping i Norge, og at kompetansen og teknologien kommer til nytte for norsk næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser i den forbindelse til at bedrifter tilknyttet katapulter og forskningsgruppen Ocean Industries Concept Lab ved AHO bidrar til sikrere, mer bærekraftig og mer effektiv maritim kystfart gjennom designrammeverket OpenBridge.

3.2.1 Post 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

3.2.2 Post 70 Pilotprosjekter for utslippsfrie anleggsplasser

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre merker seg at regjeringen i Grønn bok vurderer et forslag om å gi kommunene mulighet til å stille klimakrav til bygge- og anleggsplasser etter forurensningsloven. Det blir også vurdert krav i offentlige anskaffelse om at 5–10 pst. av energiforbruket skal være utslippsfritt i 2026 med en opptrapping mot 30–40 pst. fram mot 2030. Videre merker disse medlemmer seg at det er satt i gang et kunnskapsprogram som skal legge til rette for å samarbeide om å samle inn og systematisere relevante erfaringer fra pilotprosjektene som har fått støtte. I en evaluering fra kunnskapsprogrammet går det fram at det er mange positive erfaringer fra pilotprosjektene som ble gjennomført i 2022 og 2023, og at tilskuddsordningen har vært avgjørende for at ny teknologi har blitt tatt i bruk. Evalueringen viser bl.a. at elektriske maskiner og utstyr fungerer godt på anleggsplassen, men at det er knapphet på elektriske anleggsmaskiner. Ikke alle typer maskiner fins på markedet, og det er utfordringer knyttet til tilgang på strøm og effekt. Disse medlemmer ber regjeringen vurdere om avsatt prosjektpott er tilfredsstillende til å møte oppsatte mål på området i forbindelse med revidert budsjett, og fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 evaluere funnene i kunnskapsprogram for pilotprosjekt for utslippsfrie anleggsplasser og vurdere om mål, tildelinger og oppnådde resultater er i tråd med ønsket utvikling.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det foreslås å avvikle denne støtteordningen for å bruke ressursene på andre prioriterte oppgaver på samferdselsfeltet. Disse medlemmer viser til at det foreslås en reduksjon på kap. 1301 post 70 med 27,4 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å øke posten til pilotprosjekt for utslippsfrie anleggsplasser med 22,6 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.

3.2.3 Post 71 Norges forskningsråd,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det foreslås en reduksjon på kap. 1301 post 71 med 50 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å øke posten til forskning på miljøvennlig samferdsel med 50 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.

3.2.4 Post 72 Norges forskningsråd – NTP-formål,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det foreslås en reduksjon på kap. 1301 post 72 med 5 mill. kroner.

3.2.5 Post 73 Tilskudd til Innovasjon Norge

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det foreslås en reduksjon på kap. 1301 post 73 med 20 mill. kroner.

3.3 Kap. 1310 Flytransport

3.3.1 Post 70 Kjøp av innenlandske flyruter,kan overføres

Komiteen merker seg at Samferdselsdepartementet foreslår å bevilge 2 427,1 mill. kroner til statlig kjøp av regionale flyruter innenlands i 2025, noe som er en økning på 492,5 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2024. Bevilgningen går til å finansiere drift av regionale flyruter innenlands. Den store økningen fra 2024 begrunnes med helårsvirkningen av kontraktene som gjelder fra 1. april 2024.

Komiteen merker seg de regionale flyrutenes betydning for verdiskaping i hele landet. FOT-rutene har en spesiell betydning for Distrikts-Norge, både for næringsliv og innbyggere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, er opptatt av å legge til rette for overgang til null- og lavutslippsløsninger i luftfarten. Norge er på mange områder godt tilrettelagt for satsing på nullutslippsfly. Ikke minst er det norske kortbanenettet godt egnet til å teste og utvikle elektrifisering og andre teknologiske løsninger i et internasjonalt samarbeid om miljøtiltak innen luftfart.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen fortsatt ikke har laget en plan i henhold til Stortingets enstemmige anmodningsvedtak nr. 634 (2022–2023):

«Stortinget ber regjeringen lage en plan for hvordan FOT-rutene skal håndteres dersom det ikke blir mulig å erstatte dagens rutefly.»

Disse medlemmer merker seg kritikken som har oppstått en rekke steder som følge av endringene i rutetider på FOT-rutene. Det er positivt at billettprisene har blitt lavere for innbyggerne, men det er svært uheldig at rutetidene har blitt dårligere for svært mange innbyggere. Dette rammer næringsliv, pasientreiser osv. Disse medlemmer mener rutetidene må evalueres og forbedres, slik at FOT-rutene virker etter hensikten. Disse medlemmer etterlyser resultatet etter evalueringen, jf. stortingsvedtak nr. 834 i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036.

3.4 Kap. 1313 Luftfartstilsynet

3.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 317,8 mill. kroner til Luftfartstilsynet, noe som er en økning på 12,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2024.

3.4.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 9,2 mill. kroner til å dekke Luftfartstilsynets utgifter til å etablere Norge som en testarena for null- og lavutslippsfartøy. Denne posten er ny for 2025.

3.5 Kap. 4313 Luftfartstilsynet

3.5.1 Post 1 Gebyrinntekter

Komiteen merker seg at det budsjetteres med 154,7 mill. kroner i gebyrinntekter for 2025, en reduksjon på 20,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2024. Luftfartstilsynets inntekter kommer i all hovedsak fra gebyrer betalt av aktørene i luftfarten.

3.6 Kap. 1314 Statens havarikommisjon

3.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til kap. 1314 Statens havarikommisjon, og merker seg at det foreslås å bevilge 101,3 mill. kroner til Statens havarikommisjon i 2025.

Komiteen merker seg at Statens havarikommisjon gjennom sine uavhengige undersøkelser av ulykker mv. skal bidra til å øke sikkerheten innen luftfart, vei, jernbane, sjøfart og forsvarssektoren samt innenfor romvirksomhet og på tivoli- og taubaneområdet.

Komiteen registrerer at Statens havarikommisjon de siste årene har fått nye oppgaver bl.a. for forsvarssektoren, noe som har medført behov for å utvide lokalene på Kjeller som etaten leier fra Statsbygg. Statsbygg starter høsten 2024 byggingen av et tilbygg til dagens lokaler. Byggetiden er estimert til om lag ett år. De økte husleieutgiftene på grunn av utvidelsen vil i siste del av 2025 bli dekket over Statens havarikommisjons budsjett, mens de økte husleieutgiftene etter det vil bli dekket innenfor Samferdselsdepartementets og Forsvarsdepartementets budsjett.

3.7 Kap. 1315 Tilskudd til Avinor AS

3.7.1 Post 71 Tilskudd til pålagte oppgaver,kan overføres

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 2 516 mill. kroner til ny lufthavn ved Mo i Rana og til flytting av Bodø lufthavn. Dette er en reduksjon på 371,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen foreslår å senke flypassasjeravgiftene, men at Avinor vil øke sine avgifter betydelig mer. Regjeringen har ikke iverksatt tiltak for å kutte kostnader hos Avinor. Disse medlemmer merker seg at rapporten KPMG utarbeidet på vegne av Samferdselsdepartementet (Uavhengig selskapsgjennomgang av Avinor, datert 26. april 2024), viser at Avinors økonomi er svak. Disse medlemmer finner det bemerkelsesverdig at så mye som 70 pst. av rapporten er unntatt offentligheten og sladdet. Det bør være åpenhet og innsyn i tilstanden til offentlige virksomheter.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen fortsatt ikke har lagt til rette for at norske flyselskaper skal få anledning til å rapportere inn innblanding av bærekraftig drivstoff i EUs Unionsdatabase for bærekraftig drivstoff. Sendrektigheten vil gi norske flyselskaper ekstrakostnader på flere hundre millioner kroner etter hvert som kravene til innblanding av bærekraftig drivstoff øker, noe som gjør at norske flyselskaper vil tape i konkurranse med utenlandske flyselskaper som eventuelt vil konkurrere på det samme markedet.

Disse medlemmer er bekymret for hvordan økte avgifter vil ramme norske flyselskaper, som allerede er belastet med en svak kronekurs, økende drivstoffpriser, ettervirkninger fra pandemien og bivirkninger fra krigen i Ukraina. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringens politikk vil true fremtiden til norske flyselskaper, som er en viktig del av Norges beredskap.

Disse medlemmer merker seg hvor viktig Avinor-modellen er for norsk luftfart. Avinor og øvrige lufthavner må derfor sikres nødvendig forutsigbarhet og inntektsgrunnlag. Modellen trues blant annet som følge av regjeringens endringer i avgifter og kvoteregler for taxfree, noe som svekker inntektsmulighetene luftfarten er gjort avhengig av. Reglene regjeringen innførte i 2023 for salg av tobakk til norske statsborgere bosatt i Norge, har gitt et markert fall i taxfree-salget generelt, og har ført til at Avinor-modellen er under press.

3.7.2 Post 72 Tilskudd til null- og lavutslippsluftfart

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 40,8 mill. kroner til å dekke Avinors utgifter til å etablere Norge som en testarena for null- og lavutslippsfartøy. Denne posten er ny for 2025.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det foreslås å avvikle denne støtteordningen for å bruke ressursene på andre prioriterte oppgaver på samferdselsfeltet. Disse medlemmer viser til at det foreslås en reduksjon på kap. 1315 post 72 med 40,8 mill. kroner.

3.8 Kap. 1320 Statens vegvesen

Komiteen viser til at Statens vegvesen har sektoransvar for å følge opp hele veitransportsystemet. Videre har etaten rollen som kollektivdirektorat, med nasjonalt koordineringsansvar og faglig ansvar for kollektivtransport.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Statens vegvesen har levert rapport om «Tilgang til kollektivfelt», der man blant annet vurderer muligheten for å gi elvarebiler en generell adgang til kollektivfeltet. Flertallet viser til at pågår et arbeid med å vurdere hva som er riktig bruk av kollektivfeltene generelt fremover, herunder å vurdere å gi elvarebiler tilgang.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, merker seg at Statens vegvesen har gjort analyser som viser at mellom 70 og 80 pst. av de totale utslippene fra utbygging av prosjekter er indirekte utslipp. Et tydelig fokus på indirekte utslipp fra utbygging av infrastruktur kan dermed bidra signifikant til å nå Norges klimamål. Indirekte utslipp er blant annet knyttet til materialproduksjon, som betong, asfalt, stål og kalksement. Dette flertallet viser videre til at det i svar på budsjettspørsmål om klimakrav i utbyggingskontrakter kommer fram at det stilles omfattende klimakrav på maskin- og kjøretøysiden, men at det på materialer ikke synes å være spesifisert.

Dette flertallet mener at byggherrer bør bruke innkjøpsmakten til å drive utvikling av mer klimavennlige materialer og byggemetoder. Dette flertallet viser i den forbindelse til arbeidet med å redusere CO₂-utslipp fra asfaltlegging, der Statens vegvesen de siste årene oppnådd betydelige kutt i CO₂-utslippene i samarbeid med bransjen. Flere tiltak har redusert utslippene fra asfaltlegging, blant annet CO₂-vekting og bonus for mindre utslipp i kontraktene, økt andel resirkulert asfalt, lavere temperatur i produksjonen, klimavennlig transport og biogene bindemidler. Dette flertallet mener lignende modeller bør igangsettes for andre materialer som stål og betong, og at det bør vurderes å fase inn krav om reduserte klimagassutslipp fra materialbruk i utbyggingskontrakter. Dette flertallet mener også at ekspertisen som finnes hos entreprenører og leverandører, i større grad bør etterspørres, og at funksjonskrav og mål er styrende fremfor metode og detaljerte og spesifikke beskrivelser.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at anleggssektoren står for en betydelig andel av de nasjonale klimagassutslippene, og at flere tiltak må iverksettes dersom sektoren skal nå klimamålene. Disse medlemmer mener at virkemiddelpakken for å redusere utslipp fra bygge- og anleggsplasser i regjeringens klimastatus- og plan ikke vil være nok.

3.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at det foreslås en bevilgning på 4 915 mill. kroner som skal dekke ordinære driftsutgifter, forvaltningsoppgaver innen veiområdet, FoU-virksomhet samt utgifter til nødvendige tjenester på transportområdet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det foreslås å omdisponere ressurser fra administrasjon til drift og vedlikehold av riksveier. Disse medlemmer viser til at det foreslås en reduksjon på kap. 1320 post 1 med 500 mill. kroner.

3.8.2 Post 22 Drift og vedlikehold av riksveier,kan overføres, kan nyttes under post 29 og post 30

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 10 791,1 mill. kroner, med en anslått fordeling på henholdsvis 6 600 mill. kroner til drift og 4 200 mill. kroner til vedlikehold. Komiteen konstaterer at posten hovedsakelig omfatter Statens vegvesens entreprenør- og byggherreutgifter til drift og vedlikehold av riksveier.

Komiteen vil løfte fram viktigheten av å forebygge og gjøre tiltak for å hindre og utbedre ras- og skredpunkter langs vei- og banestrekninger. Dette er et viktig arbeid, som sikrer trafikanter, infrastruktur og verdier. Komiteen viser til at Statens vegvesen sammen med fylkeskommunene har utredet alternative kostnadsnivå for skredsikring. Denne oversikten viser at man med bruk av teknologi og nye innovative løsninger for skredsikring kan oppnå besparelser på over 20 mrd. kroner sammenlignet med om man går for «beste løsning» i form av for eksempel tunnel. Ved å ta i bruk teknologi og innovative løsninger kan langt flere punkter sikres, og sikringstiltakene kan iverksettes raskere. Dette vil gi økt trygghet langs flere strekninger og økt pålitelighet og forutsigbarhet for folk og næringsliv. Teknologien kan bidra til både raskere tiltak og mer sikring for pengene. Komiteen mener slik teknologi bør vurderes for bruk i flere skredutsatte områder.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Riksrevisjonens rapport om vedlikehold av fylkes- og riksvei, Dokument 3:11 (2022–2023), som viser at økte bevilgninger til drift og vedlikehold ikke har gitt gode nok resultater. Disse medlemmer mener dette bekrefter at det er nødvendig å fortsette utviklingen av sektoren for å møte utfordringene framover. Mer fleksibilitet i budsjetteringen vil kunne bidra til jevnere ressursbruk og mindre start og stopp i vedlikeholdsarbeidet. Det gir mer effektiv ressursbruk og mer vedlikehold for pengene. Beregninger tyder på at tilstandsbasert vedlikehold vil gi en effektiviseringsgevinst. Her er det viktig at ny teknologi også tas i bruk for å detektere behov. Sensorteknologi kan detektere og dokumentere vedlikeholdsbehov, noe som gir tilstandsbasert vedlikehold fremfor periodisert vedlikehold.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2025, der post 22 reduseres med 500 mill. kroner, mot tilsvarende økning på post 65 Fylkesveivedlikehold. Dette gjøres for å gjøre fylkeskommunene bedre i stand til å ta vare på det de har. Det bevilges mer penger per kilometer riksvei enn per kilometer fylkesvei. For riksveiene utgjør reduksjonen en mindre andel, for fylkesvei er det et betydelig løft. Disse medlemmer understreker at det også er viktig å fortsatt redusere vedlikeholdsetterslepet på riksveiene våre, noe regjeringen Solberg gjorde hvert år i regjering fra og med 2015. Også i 2025 ville vedlikeholdsetterslepet på riksvei blitt redusert med Høyres budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det foreslås å øke bevilgningen til riksveivedlikehold for å redusere det betydelige vedlikeholdsetterslepet. Disse medlemmer mener at dårlig veikvalitet og veidekke er en av de største trafikksikkerhetsutfordringene. Disse medlemmer viser til at det foreslås å øke kap. 1320 post 22 med 500 mill. kroner.

3.8.3 Post 28 Trafikant- og kjøretøytilsyn,kan overføres

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 2 496,9 mill. kroner til formålet. En målrettet tilsyns- og kontrollvirksomhet bidrar til å opprettholde kvaliteten i nasjonal trafikkopplæring og teknisk tilstand på kjøretøyparken. Komiteen understreker viktigheten av at kontroll av tunge kjøretøy på vinterføre gis nødvendig prioritert, og at veimyndighetenes samarbeid med øvrige kontroll- og tilsynsetater vil kunne bidra til å avsløre sosial dumping og fremme like konkurransevilkår i transportbransjen.

3.8.4 Post 29 OPS-prosjekter,kan overføres, kan nyttes under post 30

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 6 510,4 mill. kroner til byggeprosjekter samt ulike drift- og vedlikeholdskontrakter innen offentlig-privat samarbeid (OPS).

3.8.5 Post 30 Riksveiinvesteringer,kan overføres, kan nyttes under post 22 og post 29 og kap. 1332 post 66

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 10 807,7 mill. kroner til riksveiinvesteringer for budsjettåret. Av dette utgjør veiporteføljen (altså prosjekter over 1 mrd. kroner) 5 340 mill. kroner, såkalte mindre investeringstiltak utgjør 4 756 mill. kroner, og gang-, sykkel- og kollektivtiltak som bygger opp under nullvekstmålet, utgjør 712 mill. kroner. I tillegg er det lagt til grunn 8 197 mill. kroner i bompengefinansiering.

3.8.6 NY Post 31 Store prosjekter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det foreslås å øke investeringstakten i veisektoren for å videreutvikle hovedveinettet med bedre kapasitet og styrket sikkerhet. Disse medlemmer mener at fremdrift for prosjektene rv. 19 Moss og rv. 15 Strynefjellet med arm til Geiranger skal prioriteres, med forventet byggestart senest i 2026. Disse medlemmer viser til at det foreslås 300 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative budsjett på kap. 1320 ny post 31.

3.8.7 NY Post 32 Utbedringsstrekninger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det bevilges mer penger til utbedringer på eksisterende veier. Disse medlemmer mener at å øke kvalitet og effektivitet på eksisterende veier er et viktig bidrag til bedre trafikksikkerhet for alle trafikanter.

Disse medlemmer viser til at det foreslås 200 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative budsjett på kap. 1320 ny post 32.

3.8.8 Ny Post 33 Forsterket midtoppmerking

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det prioriteres ekstra penger til forsterket midtoppmerking. Disse medlemmer viser til at forsterket oppmerking er et viktig grep for bedre trafikksikkerhet med små investeringskostnader. Forsterket oppmerking kan redusere faren for både møteulykker og utforkjøring. Disse medlemmer viser til at det foreslås 100 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative budsjett på kap. 1320 ny post 33.

3.8.9 Ny Post 34 Planleggingsmidler

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), med forslag om økte midler til planlegging for å fremskynde flere viktige veiprosjekter til utbygging i tråd med Fremskrittspartiets alternativ til Nasjonal transportplan for perioden 2025–2036. Disse medlemmer viser til at det foreslås 250 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative budsjett på kap. 1320 ny post 34.

3.8.10 NY Post 35 Beredskapsportefølje

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det prioriteres midler til å starte arbeidet med viktige beredskapsprosjekter i samferdselssektoren. Disse medlemmer viser til at dette er en oppfølging av Fremskrittspartiets forslag til Nasjonal transportplan for perioden 2025–2036, der det er prioritert beredskapsprosjekter for både vei, bane og havn. Disse medlemmer vil starte planlegging og forberedende arbeider for prosjektene dobbeltspor på Ofotbanen, fullverdig utbygging av E14 fra Stjørdal til riksgrensen samt utvikling av Narvik og Stjørdal havn. Disse medlemmer viser til at det foreslås 500 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative budsjett på kap. 1320 ny post 35.

3.8.11 NY Post 36 Døgnåpne hvile- og rasteplasser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det prioriteres midler til flere døgnåpne hvile- og rasteplasser, som er av stor betydning for tungtransportnæringen. Disse medlemmer viser til at det foreslås 50 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative budsjett på kap. 1320 ny post 36.

3.8.12 NY Post 37 Skred- og rassikring

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det settes av ekstra midler til skred- og rassikring. Disse medlemmer viser at dette handler om trygghet i hverdagen for mange i landet og for trafikksikkerheten. Disse medlemmer har merket seg at det også her er et betydelig etterslep som gjelder både riks- og fylkesveinettet. Disse medlemmer viser til at det foreslås 400 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative budsjett på kap. 1320 ny post 37.

3.8.13 Post 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene

Komiteen merker seg at det det årlige behovet for bevilgninger avhenger av rentenivået, og at det for 2025 foreslås bevilget 450,7 mill. kroner til formålet.

3.8.14 Post 64 Utbedring på fylkesveier for tømmertransport,kan overføres

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 1,5 mill. kroner som skal gå til å avslutte gjenstående forpliktelser i dette seksårige programmet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen har satt av 1,5 mill. kroner til utbedring på fylkesveger for tømmertransport. For 2024 var denne posten på 22,4 mill. kroner. Formålet med tilskuddsordningen har vært å bidra til en funksjonell og effektiv tømmertransport gjennom å forsterke bruer på fylkesvei som ikke tåler 60 tonn totalvekt. Den foreslåtte bevilgningen skal gå til å avslutte gjenstående forpliktelser i programmet. Samferdselsdepartementet vil gi Statens vegvesen i oppdrag å starte utviklingen av et nytt tilskuddsprogram med formål å utbedre flere viktige fylkesveier for tømmertransport. Arbeidet skal skje i samarbeid med fylkeskommunene og skog- og trenæringen. Kuttet begrunnes med at det ikke er noen klare prosjekter for 2025, og at det skal arbeides videre med å finne fram til disse. Disse medlemmer merker seg at skognæringen har oversikt over bruer som bør utbedres, og at regjeringen i Nasjonal transportplan 2025–2036 la opp til en videreføring av ordningen. Videre merker disse medlemmer seg at tømmerbiler vil kunne operere mer effektivt og med lavere totalutslipp om vektklasse kan økes. Videre merker disse medlemmer seg at Skogeierforbundet mener det må prioriteres forsterking opp til 74 tonn på enkelte bruer.

3.8.15 NY Post 65 Fylkesvei

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å sikre trafikksikkerhet og framkommelighet på fylkesveiene. Det samlede vedlikeholdsetterslepet er usikkert, men ble beregnet til rundt 85–95 mrd. kroner i 2022, og det er behov for et større løft til drift og vedlikehold. Disse medlemmer merker seg at samtlige fylkeskommuner er kritiske til regjeringens manglende tildeling av midler til drift og vedlikehold av fylkesvei. Gjennom høringsinnspill både fra fylkeskommuner, men også fra andre bransjeorganisasjoner og KS, blir det lagt vekt på at regjeringen ikke oppfyller sitt NTP-mål, og at vedlikeholdsetterslepet vil øke dersom bevilgningene ikke øker. Flere etterspør også den øremerkete ordningen på post 65. Regjeringen foreslår å legge denne inn som en del av rammetilskuddet til fylkeskommunene. Videre blir det påpekt at den økningen som regjeringen har lagt inn i budsjettet, ikke dekker reell lønns- og prisvekst, og at vedlikeholdsetterslepet på fylkesvei vil øke. Det blir pekt den relative forskjellen i overføringer det er på riksvei kontra fylkesvei, der riksvei får en mye større overføring fordelt på kilometer enn det fylkesveiene får. Disse medlemmer merker seg at basert på ulykkesstatistikk for årene 2020–2023 er det om lag 85 pst. høyere risiko for å bli drept eller hardt skadd per kjørte kilometer på fylkesveinettet sammenlignet med riksveinettet.

Disse medlemmer mener at midler avsatt til fylkesvei må økes. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2025, der det settes av 500 mill. kroner mer til fylkesvei enn det Støre-regjeringen gjør. Disse medlemmer vil samtidig beholde øremerkingen av disse midlene til fylkesvei, og foreslår derfor å opprettholde post 65 og at midlene fordeles til fylkene basert på etterslepet i hvert fylke, etter tabell C.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det foreslås øremerkede midler til vedlikehold og fornying av fylkesvei. Disse medlemmer viser til det enorme vedlikeholdsetterslepet for fylkesvei og at dette er en stor trafikksikkerhetsutfordring. Mange av de alvorlige ulykkene skjer på fylkesveier. Disse medlemmer mener at regjeringens politikk, der man fjerner øremerking av midler til fylkesvei, er en uakseptabel utvikling. Disse medlemmer legger til grunn at denne ordningen forutsetter at fylkene selv prioriterer fylkesveiene, og at dette blir en søkbar medfinansiering. Disse medlemmer viser til at det foreslås 1 000 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative budsjett på kap. 1320 ny post 65.

3.8.16 Post 66 Tilskudd til tryggere skoleveier og nærmiljøer,kan overføres

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 40 mill. kroner til tiltak som fremmer trygge skoleveier, som igjen støtter opp under målet om at flere barn skal sykle eller gå til skolen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det settes av ekstra midler til å trygge skoleveiene og med det trafikksikkerheten for barna. Disse medlemmer viser til at dette i første rekke gjelder lokalveinettet, og at det her forutsettes at kommunene selv også bidrar til finansieringen av oppgraderte skoleveier. Disse medlemmer viser til at det i Fremskrittspartiets alternative budsjett foreslås en økning på kap. 1320 post 66 med 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre har merket seg at mange barn har en skolevei som oppleves farlig, og påpeker at det er et offentlig ansvar å trygge skoleveiene. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, hvor det foreslås å øke tilskuddet til tryggere skoleveier og nærmiljøer, inklusive tryggere sykkelveier, med 35 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.

3.8.17 Post 67 Militær mobilitet på fylkesveier,kan overføres

I Nasjonal transportplan 2025–2036 er det lagt opp til en ny tilskuddsordning til fylkeskommunene for å ruste opp bruer som er kritiske for militær mobilitet på fylkesveinettet. Komiteen merker seg at en slik ordning nå kommer på plass, og at det foreslås bevilget 50 mill. kroner til formålet.

3.8.18 Post 72 Tilskudd til riksveiferjedriften,kan overføres

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 3 284,1 mill. kroner til riksveiferjedriften, hvor rutetilbudet fra 2024 videreføres i 2025. Komiteen merker seg at regjeringen går inn for nullutslippskrav til offentlige anbud av ferjer og ferjetjenester for anbud som utlyses i 2025.

Komiteen viser til Dokument 8:229 S (2022–2023) og Innst. 42 S (2023–2024) og ber regjeringen merke seg at et enstemmig flertall på Stortinget ga åpning for at ferjeladeinfrastrukturen nå kan tilgjengeliggjøres for flere trafikantgrupper og maritim transport, herunder tungbiler og busser som naturlig reiser med ferjene.

Komiteens medlemmer fra Høyre forutsetter at regjeringen snarest tar tak i de muligheter dette gir og får på plass en ladeinfrastruktur langs kysten for tunge kjøretøy, samt oppdaterer ladeinfrastrukturstrategien tilsvarende. Dette vil kunne frigjøre kapital i ferjeanbudene og gjelder både riks- og fylkesveisamband.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett har gått inn for reduksjon av ferjetakster i tråd med regjeringens forslag der det kreves inn betaling på ferjene. Disse medlemmer merker seg at regjeringen har lagt til rette for to riksveiferjer som helt eller delvis er blitt gratis. Videre merker disse medlemmer seg at det ikke er tatt høyde for endrede kostnader knyttet til eventuelle kapasitetsendringer, og at det er knyttet usikkerhet til beregningene, blant annet ved hvor store etterspørselseffekter gratis ferjer vil medføre, og at det gjennom deler av året har vært store utfordringer med å håndtere en forutsigbar transport av reisende grunnet kø og for liten kapasitet. Disse medlemmer merker seg at regjeringen har økt prisene på ferjedrift i 2024 mer enn konsumprisindeksen, og at ferjetakstene derfor har økt noe mer enn forespeilet.

3.8.19 Post 73 Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 768,1 mill. kroner til formålet i 2025.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjettforslag, der det foreslås å avvikle ordningen med tilskudd til reduserte bompengetakster utenfor byområdene. Kuttet tilsvarer en reduksjon i posten pålydende 768,1 mill. kroner. Midlene omprioriteres til oppgradering av fylkesveier og jernbaneformål.

3.9 Kap. 4320 Statens vegvesen

Komiteen viser til at inntektssiden er beregnet til 1 513 900 kroner. Komiteen merker seg at ordningen med reduserte ferjetakster og gratis ferjer isolert sett kan gi lavere inntekter, men at økt trafikkvolum også kan motvirke dette.

3.9.1 Post 1 Salgsinntekter m.m.

Komiteen merker seg at det budsjetteres med salgsinntekter på 166,7 mill. kroner, men at det er knyttet usikkerhet til inntektene. Salgsinntektene fra fylkeskommunene ventes å bli redusert i 2025 fordi Statens vegvesen avslutter salget av laboratorie- og grunnboringstjenester til fylkeskommunene.

3.9.2 Post 2 Diverse gebyrer

Komiteen merker seg at det budsjetteres med gebyrinntekter på 475,9 mill. kroner fra trafikant- og kjøretøyområdet. Komiteen merker seg at gebyrsatsene reduseres til et mer kostnadsriktig nivå i 2025.

3.9.3 Post 3 Refusjoner fra forsikringsselskaper

Komiteen merker seg at det budsjetteres med inntekter på 136,3 mill. kroner som brukes til utbedring av skader som kjøretøy har påført bl.a. veiutstyr, og som betales av forsikringsselskapene.

3.9.4 Post 4 Billettinntekter fra riksveiferjedriften

Komiteen merker seg at det budsjetteres med inntekter på 735 mill. kroner. Dette gjelder billettinntekter i ferjekontrakter der staten bærer inntektsrisikoen i form av bruttokontrakter. Komiteen merker seg at takstene skal prisjusteres med 3,8 pst. fra 1. januar 2025, og at det legges til grunn at trafikkvolumet blir høyere enn i 2024.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, som vil gi 271,6 mill. kroner i økte billettinntekter fra riksveiferjedriften, som kan omfordeles andre formål over samferdselsbudsjettet.

3.10 Kap. 1321 Nye Veier AS

3.10.1 Post 70 Tilskudd til Nye Veier AS

Komiteen merker seg at veiselskapets målsetting om størst mulig samfunnsøkonomisk lønnsomhet ivaretas i alle faser av utbyggingsprosjektene, herunder raskere utbygging og økt nytte for trafikantene. Komiteen viser videre til at Nye Veier AS har oppgaver som veiutbygger, men også er ansvarlig for vedlikehold og drift av de veiene selskapet bygger ut. Komiteenmerker seg at veiselskapet planlegger oppstart for prosjektene E39 Mandal–Blørstad samt utbedringer på E136 Dombås–Vestnes i 2025.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at det foreslås et bevilgningsnivå i tråd med prioriteringene i Nasjonal transportplan 2025–2036.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Nye Veier har vært en suksess. Rapporten fra Menon Economics (2023) viser at etableringen av Nye Veier har resultert i at vi har fått mer for pengene, dette var også hovedmålsettingen med opprettelsen. Nye Veier har levert godt på sitt samfunnsoppdrag. Disse medlemmer viser til at Nye Veier samlet sett har en kostnadsreduksjon på 17 pst. i sin portefølje av ferdigstilte prosjekter. I tillegg har også Statens vegvesen i betydelig grad redusert sine kostnader som følge av konkurransen de har fått fra Nye Veier. Ifølge rapporten har dermed målestokkonkurransen mellom Nye Veier og Statens vegvesen fungert etter hensikten. Disse medlemmer ønsker å benytte målestokkonkurranse på flere segmenter i samferdselssektoren.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er naturlig å ta i bruk målestokkonkurranse på drift og vedlikehold av vei. Nye Veier vil etter hvert bli en betydelig drifts- og vedlikeholdsaktør på riksveier i Norge. Disse medlemmer viser til at Nye Veier AS har beregnet at de kan kutte kostnadene for drift og vedlikehold med 12 pst. sammenlignet med Statens vegvesen.

Disse medlemmer merker seg at kostnadsøkninger og mer drift og vedlikehold ettersom flere prosjekter åpner for trafikk, spiser av Nye Veiers utbyggingsmidler. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2025, der vi bevilger 350 mill. kroner ekstra til Nye Veier. Disse midlene gir økt sikkerhet for selskapets utbyggingsportefølje. Disse medlemmer merker seg at Nye Veier med regjeringen Støres budsjettforslag, vil ha 350 mill. kroner mindre å bygge vei for.

3.10.2 NY Post 71 Nye Veier drift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det foreslås å gi Nye Veier AS en særskilt bevilgning til drift og vedlikehold av de veiene som selskapet allerede har bygget. Disse medlemmer vil bemerke at en slik særskilt finansiering var forutsatt å komme på plass da selskapet ble etablert. Disse medlemmer mener at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen her har sviktet, og den manglende driftsfinansieringen svekker selskapets grunnlag for fremdrift med utbyggingsprosjektene. Disse medlemmer viser til at det foreslås 750 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative budsjett på kap. 1321 ny post 71.

3.11 Kap. 1323 Vegtilsynet

3.11.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til kap. 1323 Vegtilsynet og merker seg at det i Prop. 1 S (2024–2025) foreslås å bevilge 21 mill. kroner til Vegtilsynet i 2025.

Komiteen merker seg at hovedaktiviteten til Vegtilsynet er å føre tilsyn med at sikkerhetskrav til riksveiinfrastrukturen er ivaretatt av Statens vegvesen og Nye Veier. Vegtilsynet har også ansvar for å føre kontroll med at Statens vegvesen og Norsk Rikskringkasting etterlever Kommisjonsdelegert forordning (EU) nr. 886/2013 om fremskaffelse av et minimum av generell sikkerhetsrelevant trafikkinformasjon og Kommisjonsdelegert forordning (EU) nr. 962/2015 om å gjøre tilgjengelig sanntids vei- og trafikkinformasjonstjenester.

Komiteen registrerer at formålet med Vegtilsynets arbeid er å bedre sikkerheten på riksveinettet, til det beste for trafikantene, i tråd med nasjonalt fastsatte mål.

Komiteen merker seg at Samferdselsdepartementet har gitt Vegtilsynet i oppdrag å utrede en hjemmel for å kreve at også fylkeskommunene skal ha og bruke styringssystemer iht. veglova § 11 b for å sikre trafikksikkerheten på sine veier. Utredningsarbeidet er i gang. For å bidra til et sikrere veinett skal tilsynet i 2025 også fortsette å være en pådriver for informasjons- og erfaringsdeling med fylkeskommunene.

3.12 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

Komiteen viser til at særskilte transporttiltak omfatter ordninger knyttet til kollektivtransport, herunder bevilgninger til utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov, kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes, reiseplanlegger og elektronisk billettering samt kjøp av tjenester fra Entur AS.

3.12.1 Post 60 Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at regjeringen må påse at svaksynte, blinde og rullestolbrukere ikke får et svekket tilbud gjennom den utvidede, nasjonale TT-ordningen. Disse medlemmer mener videre at regjeringen bør utrede flytting av den utvidede, nasjonale TT-ordningen til Nav.

3.12.2 Post 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre merker seg at formålet med statens kjøp av sjøtransporttjenester fra Hurtigruten Coastal AS og Havila Kystruten AS er å sikre et daglig tilbud hele året mellom Bergen og Kirkenes for distansereisende og for godstransport nord for Tromsø. Disse medlemmer er opptatt av at kriteriene for neste anbudsperiode vurderes allerede nå, og at disse kriterier annonseres så raskt som mulig slik at aktørene har mulighet til å møte fastsatte miljøkriterier. Disse medlemmer mener at det så langt som råd må legges opp til nullutslipp eller lavutslipp for denne transporten.

3.12.3 Post 76 Reiseplanlegger og elektronisk billettering,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre merker seg at Entur snart dekker hele landet, men at det fremdeles gjenstår kollektivløsninger som ikke er dekket, blant annet hurtigbåter i Vestland fylke og Kystruten. Det forutsettes at det jobbes videre med å inkludere både søk- og billettløsninger for hele landet og flere kollektivmidler, slik at dette blir en enhetlig og helhetlig reiseapp som tar deg fra dør til dør, og ikke fra busstopp til fergekai. Videre må det jobbes med å få med private aktører, og at ikke algoritmer gir føringer kunden eller passasjeren ikke etterspør. Disse medlemmer mener at også bildeling, taxi og sykler kan inkluderes, og at de reisende må få så god informasjon om reisen som skal gjennomføres, som mulig. Alternative transportløsninger og eventuelle forsinkelser bør også vises.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at når disse funksjonalitetene er på plass, bør øvrige fylkeskommunale eller statlige appløsninger avvikles for å unngå dobbel pengebruk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det foreslås at arbeidet med reiseplanleggeren skal avsluttes. Disse medlemmer viser til at dette i dag er tjenester som dekkes av andre aktører i markedet. Disse medlemmer viser til at det foreslås en reduksjon på kap. 1330 post 76 med 102,6 mill. kroner.

3.12.4 Post 77 Kjøp av tjenester fra Entur AS

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det foreslås en reduksjon på kap. 1330 post 77 med 22,1 mill. kroner.

3.12.5 Post 78 Tettere samarbeid om data

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det foreslås en reduksjon på kap. 1330 post 78 med 37,5 mill. kroner.

3.13 Kap. 4330 Særskilte transporttiltak

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

3.14 Kap. 1332 Transport i byområder mv.

Komiteen viser til at byvekstavtalene er gjensidig forpliktende avtaler mellom staten, fylkeskommuner og kommuner, og at nullvekstmålet ligger til grunn for avtalen. Komiteen merker seg at kapittelet omfatter særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter og tilskudd til byområder.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er opptatt av at varetransport skal ivaretas bedre i byplanleggingen. Her har mange byer og tettsteder en stor jobb å gjøre for å utvikle gode og effektive tjenester. Disse medlemmer mener det gjøres for lite på området, og det blir ikke lagt godt nok til rette for effektiv og god varedistribusjon i våre bysentra. Disse medlemmer mener det bør vurderes å få fram flere verktøy og insentiver for å få opp effektivitet og fyllingsgrad for varetransport i bysentra, slik at en får ned antall kjørte kilometer i byen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med bransjeforeninger, komme opp med tiltakspakker eller incentivordninger som effektiviserer og minker varetransport i by gjennom å øke effektivitet og fyllingsgrad i varetransporten.»

Disse medlemmer mener det er viktig med et godt kollektivtilbud i alle deler av landet. Behovene og mulighetene er ulike i store byområder og områder med spredt bebyggelse. I storbyene er et fleksibelt, klimavennlig kollektivtilbud kombinert med gode gang- og sykkelveier nødvendig for å håndtere en fremtidig befolkningsvekst. Her er byvekstavtaler et strategisk verktøy for å stimulere til bruk av kollektive løsninger og til sykling og gange gjennom en mer miljøvennlig arealpolitikk.

Disse medlemmer mener det er viktig at alle som tilbyr kollektivtjenester, har et brukerfokus som bidrar til at kollektivtjenestene blir attraktive og brukervennlige. Dette gjelder for selve tjenesten, men også for informasjonen som gis, også når det oppstår uforutsette hendelser. Disse medlemmer mener videre at det er viktig å videreutvikle kollektivtilbudet til å levere mer individuelle tjenester, som tilbringertjenester, tilpasset transport for eldre eller muligheten til å organisere samkjøring via kollektiv-appen. Disse medlemmer mener også at det er viktig å videreutvikle byvekstavtaler og belønningsordninger som bidrar til økt kollektivsatsing og økt utbygging av traseer for sykkel og gange i byer og tettsteder, samt å legge til rette for en bevisst arealbruk som bygger opp under de miljøvennlige transportformene.

3.14.1 Post 63 Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen har fanget opp at Vestland fylkeskommune og Bergen kommune har kommet fram til en omforent løsning for ny bybanetrasé i Bergen. Videre merker disse medlemmer seg regjeringens forslag til prosess, der det blir fremholdt at det først må på plass nye reguleringsplaner og deretter kvalitetssikring av disse, før det vil være aktuelt for staten å gå i forhandlinger om statlig bidrag til bybaneprosjektet.

Disse medlemmer merker seg at det allerede foreligger vedtak fra bystyre og fylkesting om å utarbeide nye reguleringsplaner for bybane og sykkelløsning i sentrum. Når disse er ferdigstilt, vil det være behov for ny ekstern kvalitetssikring av hele prosjektet. Disse medlemmer merker seg videre at regulert løsning for Fløyfjellstunnelen ligger fast. Slik disse medlemmer vurderer det, vil det derfor være mulig for staten å gå i dialog om statlig bidrag på denne delen av prosjektet, så snart KS2-prosessen for Fløyfjellstunnelen er ferdigstilt.

3.14.2 Post 65 Konkurransen Smartere transport,kan overføres

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

3.14.3 Post 66 Tilskudd til byområder,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der posten reduseres med 40 mill. kroner. Dette er midler departementet har sagt skal gå til fylkeskommunale billettapper. Samtidig er bevilgningen til Entur i regjeringens forslag økt med 25 pst. fra i fjor. Samtlige fylker er nå på Enturs plattform. Disse medlemmer setter spørsmålstegn ved denne doble pengebruken og reduserer derfor bevilgningen til billettapper over post 66.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), samt Fremskrittspartiets forslag til Nasjonal transportplan for perioden 2025–2036. Disse medlemmer er uenig i premissene for dagens byvekstavtaler med nullvekstmål for biltrafikken og der bilistene forutsettes å finansiere andre trafikanters transporthverdag gjennom bruk av bompenger. Disse medlemmer mener at bilen skal være en integrert del av transportsystemet også i byene. Disse medlemmer viser til at det foreslås en reduksjon på kap. 1332 post 66 med 1 000 mill. kroner, som overføres til et nytt transportprogram for byområdene.

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at byvekstavtalene så langt har vært en suksess når det gjelder å bidra til å skape bedre byer som gagner både natur, klima, miljø og livskvaliteten til svært mange mennesker – med bedre luft, mer plass, mindre støy og bedre fremkommelighet. Dette medlem viser til at det er gjennom byvekstavtalene det er størst potensial for å oppnå faktiske resultater i arbeidet med å redusere utslipp fra transportsektoren.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der denne posten foreslås økt med 117 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag, fordelt på 100 mill. kroner til bedre kollektivtilbud og lavere billettpriser i kollektivtransporten, og 17 mill. kroner i tilskudd til klima- og miljøvennlig byutvikling i de mellomstore byene, blant annet regionbyene Bodø, Ålesund, Haugesund, Arendal/Grimstad og Vestfoldbyene.

3.14.4 NY Post 67 Program for bytransport

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), samt Fremskrittspartiets forslag til Nasjonal transportplan for perioden 2025–2036. Disse medlemmer mener at bilen skal være en integrert del av transportsystemet også i byene, og at folk i byområdene også skal ha rett til å velge bilen som transportmiddel. Nullvekstmålet må avvikles. Disse medlemmer legger til grunn at dette nye programområdet for bytransport skal bidra til å finansiere prosjektene som gir en mest mulig effektiv transportavvikling, og at alle transportformer skal inkluderes i ordningen. Disse medlemmer viser til at det foreslås 1 000 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative budsjett på kap. 1332 ny post 67.

3.15 Kap. 1352 Jernbanedirektoratet

Komiteen merker seg at tilpasning av infrastrukturen gjennom fornyingstiltak skal bidra til å redusere konsekvenser av ekstremvær og klimaendringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, merker seg at den foreslåtte bevilgningen på 32,5 mrd. kroner i stor grad prioriteres til satsinger på økt vedlikehold og fornying i tråd med vedtatt Nasjonal transportplan 2025–2036.

3.15.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at i driftsutgiftene ligger også drift av Norsk fagskole for lokomotivførere og Norsk jernbanemuseum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det legges til grunn omdisponering av midler til fornying og vedlikehold av infrastruktur. Disse medlemmer viser til at det foreslås en reduksjon på kap. 1352 post 1 med 50 mill. kroner.

3.15.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter – utredninger,kan overføres

Komiteen merker seg at en av de viktige oppgaver i 2025 er å følge opp føringer i Nasjonal transportplan 2025–2036 og Stortingets behandling av denne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det legges til grunn omdisponering av midler til fornying og vedlikehold av infrastruktur. Disse medlemmer viser til at det foreslås en reduksjon på kap. 1352 post 21 med 30 mill. kroner.

3.15.3 Post 70 Kjøp av persontransport med tog,kan overføres, kan nyttes under post 71

Komiteen merker seg at bevilgningen, i tillegg til å dekke vederlag etter den etablerte ordningen med statlig kjøp av ulønnsomme persontransporttilbud, også inkluderer helårseffekten på 262 mill. kroner for at rabatten på enkelt- og periodebilletter for studenter på tog økes til 50 pst., og at prisen for barnebillett halveres. Komiteen merker seg også at regjeringen vil vurdere eventuelle kapasitetsøkende tiltak på jernbanen etter stengningen av Ring 1 i Oslo.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at partiene i budsjettavtalen for revidert nasjonalbudsjett for 2024 ble enige om at regjeringen skal sikre direkte nattog mellom Oslo og København og/eller Hamburg innen 2030. Disse partiene er enige om at regjeringen i tillegg til nattog også skal sikre direkte dagtog mellom Oslo og København og/eller Hamburg. Flertallet mener at et dagtogtilbud mellom de to hovedstedene bør kunne etableres på kommersielle vilkår, men at det kan være aktuelt med en viss støtte i en oppstartsfase. Disse partiene er opptatt av at regjeringen legger til rette for at mulige aktører kan starte opp et tilbud så raskt som mulig, og senest innen 2026.

Flertallet er motstandere av den såkalte jernbanereformen. Flertallet konstaterer at de tidligere regjeringspartiene førte en politikk for oppsplitting og privatisering av jernbanen som et ideologisk prosjekt som ikke vil føre til et bedre transporttilbud, hverken for passasjerer eller gods.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen har stanset konkurranseutsettingen av persontogtrafikken på Østlandet, og også ønsker å slå sammen Flytoget og Vy. Disse medlemmer vil ha mer konkurranse, ikke mindre, og mener at det fra et kundeperspektiv er en særdeles dårlig idé å skulle slå sammen Flytoget og Vy. Disse medlemmer viser til at Flytoget har vært en ubetinget suksess, og at selskapet har bidratt til at mye av trafikken til Oslo lufthavn Gardermoen foregår med kollektivtransport. Flytoget har hatt fokus på kundevennlighet og har vist innovative løsninger og kontinuerlige forbedringstiltak for å sikre god kundetilfredshet. Det er grunn til å tro at en sammenslåing vil gå ut over kundetilfredsheten til togkundene, og dermed andelen av kunder som vil velge kollektive løsninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at arbeidet med jernbanereformen startet i 2016. Før reformen var veldig mange enige i at det var en uklar ansvarsfordeling i sektoren og altfor lite kundefokus. Både Jernbaneverket, Flytoget og NSB pekte på løsninger som lå tett opp til reformen som ble vedtatt av regjeringen Solberg. Reformen har tydelig plassert ansvaret, og kunden skal stå i sentrum i alle ledd. Disse medlemmer merker seg at det har bidratt til et bedre togtilbud. Siden SJ Norge, Go-Ahead og Vy Bergensbanen tok over driften av de konkurranseutsatte jernbanestrekningene, har det kommet rundt 200 nye avganger per uke. Tilbudsforbedringene er en direkte følge av konkurransene. At frekvensen øker, er et viktig element for å gjøre tilbudet mer attraktivt for de reisende. Disse medlemmer viser til at jernbanereformen både har bidratt til et bedre togtilbud for passasjerene og at staten fikk mer jernbane for hver krone som ble brukt på sektoren.

Disse medlemmer mener det er behov for å fortsette arbeidet med å utvikle jernbanesektoren. Disse medlemmer viser til at gjennomgangen som er gjort av jernbanesektoren, identifiserte flere sentrale utfordringer, blant annet at styringslinjene fra Samferdselsdepartementet ikke har vært godt nok koordinerte, at ulik organisering av virksomhetene har bidratt til ulike insentiver, at rolle- og ansvarsdelingen mellom sentrale aktører ikke har vært tilstrekkelig avklart, og at sektoren har manglet en felles strategi og vært dårlig koordinert. Disse medlemmer mener ikke at svaret på disse utfordringene ligger i å gjenopprette ett stort statlig monopolselskap. Disse medlemmer ønsker å skru på elementer i reformen og vurdere hvordan økonomiske insentiver i avtalene mellom dagens aktører kan sikre en mer enhetlig og samordnet jernbanesektor. Disse medlemmer mener også det må tas grep for å sikre at togmateriellet ivaretas på en bedre måte.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen Støre, i stedet for å se fremover og løse utfordringene med stadige innstillinger og forsinkelser på jernbanen, bruker all sin energi på å komme tilbake til statsdrift for tog. Disse medlemmer merker seg at det er kommet kraftige reaksjoner fra ESA på direktetildelingen av Go-Aheads ruter på Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen til Vy. Hovedregelen i norsk jernbane er i dag konkurranseutsetting, med noen få unntak. Det er stilt spørsmål ved om departementet hadde tilstrekkelig juridisk grunnlag til å gjøre en midlertidig direktetildeling. I spørsmålene ESA har sendt norske myndigheter, fremkommer det at de mener det foreligger en «bindende instruks» fra departementet til Jernbanedirektoratet om å direktetildele kontrakten til Vy istedenfor å utløse opsjonen som ligger i avtalen med Go-Ahead. Disse medlemmer er uenig i regjeringens underminering av regjeringen Solbergs jernbanereform og vil fortsette å følge dette nøye i tiden fremover.

Disse medlemmer viser til at det finnes bevis for at konkurranse på jernbanen fungerer. Det finnes imidlertid ikke bevis for at et jernbanemonopol gir best mulig avkastning og kundeverdi, selv om regjeringen gjentar dette. TØI-rapport 1104/2010 ser på de foreløpige erfaringene med konkurranseutsettingen på Gjøvikbanen og finner at «konkurransen har bidratt til lavere kostnader for det offentlige og bedre tilbud for passasjerene, uten at dette har gått på bekostning av de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser». En fersk studie fra Europakommisjonen viser også at konkurranse gir lavere priser, reduserte kostnader og økt kvalitet. Disse medlemmer viser videre til at Flytoget har vært en suksess, selskapet har i en årrekke vært et av transportselskapene med høyest kundetilfredshet. Flytoget har bidratt til innovasjon og har levert på kundeopplevelse, og har i tillegg hatt en betydelig vekst i antall reisende. Også SJ Norge og Go-Ahead har etablert nye populære tilbud for de reisende og bidratt med en innovasjon i norsk jernbane. Disse medlemmer minner til slutt om at konkurranseutsettingen har resultert i rundt 200 nye avganger, og at disse tilbudsforbedringene er en direkte følge av konkurransene.

Disse medlemmer ønsker at flere jernbanestrekninger skal åpnes for konkurranse. En mer åpen jernbanesektor med mer konkurranse er et gode for brukerne av jernbanen, som får et billigere og bedre tilbud. Samtidig sparer staten penger som igjen kan investeres i sårt tiltrengt fornyelse og opprustning av jernbanen. Disse medlemmer mener regjeringen Støre bør tenke mer på hva som tjener kundene og skattebetalerne, og legge sine ideologiske skylapper til side.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, der denne posten foreslås økt med 270 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag for å redusere billettprisene på tog med ti pst.

3.15.4 Post 71 Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold,kan nyttes under post 70

Komiteen merker seg at i tråd med prioriteringer i Nasjonal transportplan 2025–2036 om å ta vare på det vi har, økes bevilgningen til drift og vedlikehold med 1 700 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2024. Komiteen merker seg også at for å gi Bane NOR størst mulig handlingsrom til å prioritere mellom ulike løsninger, legges det ikke føringer for fordelingen av bevilgningen under post 71.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at en gjennom sensorteknologi har metoder for å detektere ras og skred samt fremmedelement på togbanen, som dyr og mennesker, der det er lagt til rette for fiber langs jernbanen. Bane NOR har mer eller mindre ferdigstilt 5 450 km fiberkabler som en del av sin rolle i å drifte kritisk infrastruktur per 2021, som er den siste oversikt som kan fremskaffes fra departementet. Tall fra Jernbanedirektoratet viser at man har 4 196 km bane i Norge, hvilket betyr at det er godt tilrettelagt for i større grad å ta i bruk teknologiske løsninger for å hindre påkjørsler av fremmedelement på banen. Videre har departementet estimert at dyrepåkjørsler alene utgjør kostnader i størrelsesorden 25–35 mill. kroner per år, da er ikke forsinkelser og innstillinger tatt med i kostnadsanslaget. Det ligger heller ikke beregninger på hvor mye ras og skred som fører til materielle skader, utgjør. Disse medlemmer ser at teknologien kan sikre materiell, og i ytterste konsekvens liv, om den tas i bruk. Disse medlemmer ønsker derfor at det igangsettes et testprosjekt der sensorteknologi tas i bruk for å detektere dyr og fremmedelement på togskinnene, samt varsle om ras og skred som kan ramme skinneganger og tog. Disse medlemmer mener dette skal prioriteres innenfor Bane NORs budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette testprosjekt på en til to togstrekninger for å teste ut sensorteknologi som kan forebygge ulykker forårsaket av dyr, ras og skred. Evaluering av tiltaket forelegges Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til vedlikehold og fornyelse av jernbanen. Disse medlemmer er enige i at det må bevilges mer til vedlikehold av jernbanen, men mener at det bør gjøres mer for å utnytte bevilgningene effektivt. Regjeringen Støre har ingen tiltak som sikrer at de økte bevilgningene brukes effektivt. Disse medlemmer mener den økte vedlikeholdsinnsatsen bør settes ut i markedet, i stedet for at man ansetter flere i statlige Bane NOR. Disse medlemmer vil også vurdere å konkurranseutsette vedlikehold, eventuelt også drift av jernbaneinfrastrukturen i jernbaneentreprenørmarkedet for å få mer jernbanevedlikehold for pengene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre har stanset konkurranseutsettingen av vedlikehold. Bane NOR hadde beregnet en effektiviseringsgevinst. Disse medlemmer er for konkurranse og viser til Høyres alternative budsjett, der det legges til grunn en gevinst på 140 mill. kroner på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det prioriteres ekstra midler til vedlikehold tilsvarende det Bane NOR mener er mulig å kunne gjennomføre kommende år. Disse medlemmer viser til at det foreslås en økning på kap. 1352 post 71 med 300 mill. kroner.

3.15.5 Post 72 Kjøp av infrastrukturtjenester – fornying og mindre investeringer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, merker seg at regjeringens oppfølging av strategi for utviklingen av jernbanen frem mot 2050, herunder punktet om å ruste opp og vedlikeholde eksisterende jernbaneinfrastruktur i Nasjonal transportplan 2025–2036, har ført til at fra og med 2025 samles bevilgningen til fornying og mindre investeringer på en egen post. Bevilgningen til fornying er flyttet fra post 71 Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold, og bevilgningen til mindre investeringer er flyttet fra post 73 Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, der denne posten foreslås økt med 415 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag til fornying og mindre investeringer i jernbanen. Dette medlem viser til at dette særlig gjelder godstransport på bane.

3.15.6 Post 73 Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer,kan nyttes under post 74

Komiteen merker seg at det på posten er en reduksjon på 5 698,9 mill. kroner fra saldert budsjett 2024, men at dette er grunnet omprioritering til andre formål og flytting til andre poster i budsjettet. Komiteen merker seg i den anledning at det samlet legges opp til å bruke 13,7 mrd. kroner til planlegging og investeringer på jernbanen i 2025.

Komiteen merker seg at Ofotbanen blir definert som en svært viktig transportåre til og fra Narvik og inn i Sverige. Dette er en sentral beredskapstrasé for Forsvaret, og hovedtransport for malm fra Sverige, men også for fisk som skal fra Norge. Det er påkrevd viktig at det er god samhandling mellom det svenske jernverket og de norske aktører for å finne optimale løsninger for denne transporten, og det vises til flertallsvedtak fra behandlingen av Nasjonal transportplan 2025–2036 som peker på at Ofotbanen skal prioriteres med krysningsspor med oppstart i første seksårsperiode.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enige om å sette av 30 mill. kroner i midler til videre planlegging av dobbeltspor på strekningen Stokke–Torp–Sandefjord i 2025.

Flertallet viser videre til at det i budsjettforliket er enighet om å redusere posten for renteinntekter i Bane NOR med 591 mill. kroner. Flertallet begrunner denne reduksjonen med at likviditetsreserven til Bane NOR er økt grunnet forsinkelser i større prosesser, og er anslått å være på 9 mrd. kroner ved utgangen av 2024, som genererer renteinntekter. Flertallet foreslår derfor at kap. 1352 post 73 reduseres med 561 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er avgjørende å bygge nytt dobbeltspor på strekningen Stokke–Torp–Sandefjord med jernbanestasjon ved Sandefjord Lufthavn Torp. Dette vil gi et mer robust og moderne togtilbud til passasjerene på Vestfoldbanen ved at man kan muliggjøre to tog i timen fra Oslo–Skien utenfor rushtid, samtidig som det muliggjør tog direkte inn og ut av Sandefjord Lufthavn Torp. Dobbeltspor vil også gjøre det mulig å få mer gods fra vei til bane, ikke minst som følge av de store havnene i Larvik og Grenland.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås 30 mill. kroner til videre arbeid med dobbeltspor Stokke–Sandefjord på Vestfoldbanen.

Disse medlemmervil føre en forutsigbar samferdselspolitikk og står ved prioriteringene som ble gjort i Nasjonal transportplan 2022–2033. Disse medlemmer viser til Høyres alternative Nasjonal transportplan 2025–2036, der det ble gjort reelle omprioriteringer. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det legges opp til å vente med videre planlegging av noen av prosjektene som regjeringen la inn i sitt forslag til Nasjonal transportplan 2025–2036, som ikke tidligere hadde vært en del av NTP-porteføljen. Dette gjelder blant annet Østfoldbanen Råde–Seut. Disse medlemmer understreker at dette ikke betyr at prosjektet skal skrinlegges, prosjektet skal jobbes videre med frem mot neste rullering av NTP, og forutsetter at dette gjøres som del av regjeringens fjerntogstrategi.

Disse medlemmer viser til omtale av ERTMS-prosjektet i Prop. 1 S (2024–2025). Disse medlemmer merker seg at Bane NOR nå arbeider med å «replanlegge» gjennomføringen av ERTMS, mindre enn et år etter at de la fram en revidert Nasjonal signalplan. Det er urovekkende. Disse medlemmer er svært bekymret for risikoen knyttet til gjennomføringen av ERTMS, det virker ikke som at regjeringen har tilfredsstillende oversikt over kostnader og konsekvenser av forsinkelsene, verken for tilbudsforbedringer som er under arbeid, eller planlagte tilbudsforbedringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det settes av mer midler til investeringer. Disse medlemmer vil prioritere igangsetting av utbygging av dobbeltspor på Vestfoldbanen på strekningen Stokke–Torp–Sandefjord og setter av inntil 70 mill. kroner til dette. Disse medlemmer viser til at det foreslås en økning på kap. 1352 post 73 med 115 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, der denne posten foreslås økt med 275 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag, hvor 250 mill. kroner er tiltenkt planlegging av jernbaneprosjekter og 25 mill. kroner er tiltenkt viltoverganger på jernbanen. Dette medlem viser til at prioriterte jernbaneprosjekter blant annet inkluderer Vestfoldbanen (Stokke–Torp–Sandefjord), Rikstunnel Oslo, Godskonsept Oslo–Göteborg, Dobbeltspor Grenlandsbanen, Drammen–Hokksund, Skeiane–Nærbø og Sira–Egersund–Moi i Rogaland og Godsterminal Eina nord.

Dette medlem viser til den kritiske betydningen av ny rikstunnel gjennom Oslo for å doble kapasiteten på jernbanen og redusere forsinkelser i hele det nasjonale jernbanenettet. Dette medlem stusser over at regjeringen kun foreslår 10 mill. kroner til planlegging av prosjektet, og påpeker at dette ikke vil gi seriøs framdrift i prosjektet. Dette medlem viser til at Venstre derimot løfter fram rikstunnelen som et av flere prioriterte prosjekt, og setter av 250 mill. kroner i planleggingsmidler. Dette medlem understreker at dette er avgjørende for å sikre framdrift i prosjektet.

3.15.7 Post 74 Tilskudd til togmateriell mv., kan overføres

Komiteen merker seg at hensikten med ordningen er å avlaste eiere av tog for merkostnader som følge av innføringen av ERTMS. I tillegg dekkes inntil halvparten av utgiftene til å installere utstyr om bord for alle tog av en egen tilskuddsordning der utgiftene regnskapsføres på post 74. Bevilgningen til ordningen inngår i den samlede bevilgningen til ERTMS-prosjektet.

3.15.8 Post 75 Tilskudd til godsoverføring fra vei til jernbane

Komiteen merker seg at tilskuddsordningen skal legge til rette for å overføre gods fra vei til jernbane. Ordningen er innrettet mot kombitransport og vognlast, der konkurranseflatene mot veitransport er størst. Godstogoperatører kan få en kompensasjon for deler av kostnadene ved å frakte gods på bane.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre merker seg at aktørene som jobber med gods på bane, er sterkt bekymret over utviklingen innen godstrafikk på bane. Gjentatte forsinkelser, manglende kapasitet, manglende prioritet, irregulære tidtabeller, lave reaksjonsgebyr ved forsinkelser og avbrudd og manglende krysningsspor gjør at vareeiere tvinges over på alternative fraktruter, som i hovedsak er på vei. Dette er en utvikling disse medlemmer ser med uro på. Disse medlemmer merker seg at det er satt av 1,9 mrd. kroner til mindre investeringstiltak på jernbane, som er om lag samme nivå som for 2024, og at Bane NOR planlegger å bruke 270 mill. kroner til å planlegge og gjennomføre godstiltak, samt at det er satt av 104,8 mill. kroner til tilskudd til godsoverføring fra vei til bane. Disse medlemmer deler bekymringen for at manglende organisering og prioritering flytter gods fra bane til vei og støtter bransjens forslag om å sette ned et partssammensatt utvalg som kan se på hvordan det på en mer effektiv og smidig måte kan finnes løsninger som vil bedre situasjonen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det settes ned et partssammensatt utvalg som får i oppdrag å komme frem til forslag som bedrer logistikk for godstransport og tiltak for å sikre at gods i så stor grad som mulig fraktes på bane.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, der denne posten foreslås økt med 45,2 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag til tilskudd til godsoverføring fra vei til jernbane.

3.15.9 Post 76 Tilskudd til kulturminner i jernbanesektoren

Komiteen merker seg at tilskuddet forvaltes av Norsk jernbanemuseum og består av to deler. Den ene delen er grunnstøtte og drifts- og vedlikeholdsstøtte til museumsbanene, og den andre delen er prosjektstøtte.

3.16 Kap. 4352 Jernbanedirektoratet

3.16.1 Post 1 Diverse inntekter

Komiteen merker seg at inntektene er knyttet til Norsk jernbanemuseum og kurs- og semesteravgifter ved Norsk fagskole for lokomotivførere og konsulentoppdrag for Norske tog.

3.17 Kap. 1354 Statens jernbanetilsyn

Komiteen viser til at Statens jernbanetilsyn er Samferdselsdepartementets fagorgan og sakkyndig for kontroll og tilsyn etter jernbanelovgivningen. Dette omfatter tog, trikk og T-bane, samt lovene om taubaner og fornøyelsesinnretninger og statens markedsovervåkingsorgan på jernbaneområdet.

3.17.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at i tillegg til beskrevne oppgaver er det lagt opp til at Statens jernbanetilsyn i 2025 skal være tilsynsmyndighet for jernbanesektoren etter lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven). Det er også lagt opp til at Statens jernbanetilsyn i løpet av 2025 får ansvar for å føre tilsyn med taubanevirksomhetenes etterlevelse av krav som gjelder bærende konstruksjoner som bl.a. master og fundamenter.

3.18 Kap. 4354 Statens jernbanetilsyn

3.18.1 Post 1 Gebyrer for tilsyn med tau- og kabelbaner og fornøyelsesinnretninger

Komiteen merker seg at Statens jernbanetilsyns inntekter består av gebyrer for tilsyn med tau- og kabelbaner og fornøyelsesinnretninger.

3.19 Kap. 1370 Posttjenester

3.19.1 Post 70 Kjøp av posttjenester,kan overføres

Komiteen merker seg at det foreslås å bevilge 1 890,5 mill. kroner til kjøp av posttjenester. Komiteen vil understreke at posttjenestene er en viktig del av infrastrukturen som bidrar til bosetting og næringsliv, og brukerne skal ha tilgang til gode posttjenester i hele landet, samtidig som teknologiutviklingen innebærer at mer og mer av kommunikasjonen skjer digitalt.

Komiteen mener at post- og avisdistribusjon er en viktig del av infrastrukturen som bidrar til bosetting og næringsliv, og er en viktig ordning for demokratiet med tanke på informasjon og bruk av ytringsfriheten.

Komiteen merker seg at regjeringen har satt ned et utvalg som skal gi råd om fremtidens postpolitikk. Utvalget vil bl.a. se på om fallet i brevvolumet og de økte utgiftene til ulønnsom brevombæring tilsier at leveringsplikten bør endres. Utvalget skal levere sin rapport ved årsskiftet 2024/25. Komiteen ser frem til å arbeide videre med disse spørsmålene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre merker seg at bevilgningen til postombæring har økt betydelig de siste årene, og viser til at dette er et resultat av at det blir sendt stadig færre brev. Parallelt leser stadig flere aviser på digitale plattformer. Postombæring blir mer og mer kostbart å administrere. Samtidig går prisen for sending av brev opp, og den relative forskjellen mellom å motta fysiske brev kontra digital post blir svært stor. Disse medlemmer mener dagens finansieringsordning for postombæring bør gjennomgås for å vurdere om det finnes andre modeller, samtidig som man fortsatt sikrer posttjenester i hele landet. Disse medlemmer viser til regjeringens utvalg for fremtidens posttjenester og forventer at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag om hvordan dette kan løses på en bedre måte fra budsjettåret 2026.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det foreslås å ikke øke postsubsidiene for 2025. Disse medlemmer viser til at det foreslås en reduksjon på kap. 1370 post 70 med 300 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, der denne posten foreslås redusert med 275 mill. kroner gjennom reduksjon i omdelingsdager til postkasser fra 2,5 til 2 ganger per uke.