3.16.7 Post 70 Særskilte driftstilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72,
73, 74 og 75
Komiteen viser til
at det foreslås 2 439,9 mill. kroner over denne posten, og at dette
kommer i tillegg til bevilgningene til de fire regionale helseforetakene.
Komiteen merker
seg at sammenlignet med saldert budsjett 2024 foreslås bevilgningen
økt med:
-
150,8 mill. kroner
i rekrutterings- og samhandlingstilskudd til Helse Sør-Øst, Helse
Vest og Helse Midt-Norge
-
93,4 mill. kroner i rekrutterings- og samhandlingstilskudd
til Helse Nord
-
150 mill. kroner i tilskudd for å opprettholde
akuttilbud i Helse Nord
-
15,6 mill. kroner for å sikre tilbud ved
Finnmarkssykehuset HF, Klinikk Alta
-
66 mill. kroner til videreføring av 66
nye LIS1-stillinger
-
5,5 mill. kroner knyttet til at kapasiteten
for plasser for mindreårige i kriminalomsorgen skal økes
-
3 mill. kroner til å gjennomføre oppdrag
om å etablere digital plattform for formidling av kunnskap om kvinnehelse.
Komiteen viser
til at følgende tiltak fra saldert budsjett 2024 foreslås videreført
i budsjettforslaget for 2025:
-
269,5 mill. kroner
til å videreføre opprettede LIS1-stillinger i helseforetakene
-
62 mill. kroner til LIS1-stillinger i Helse
Nord
-
209 mill. kroner i rekrutteringstilskudd
til Helse Nord
-
41,8 mill. kroner i rekrutterings- og samhandlingstilskudd
til Helse Nord
-
224,8 mill. kroner til tarmscreeningprogrammet
-
213,9 mill. kroner til rettsmedisinsk institutt
-
208,2 mill. kroner til behandling av Medevac-pasienter
i helseforetakene
-
170,6 mill. kroner til Nasjonalt beredskapslager
for smittevernutstyr
-
115,8 mill. kroner til persontilpasset
medisin
-
70,5 mill. kroner til ambulansehelikopter
i Kirkenes
-
63 mill. kroner til heroinassistert behandling
-
47,1 mill. kroner til Nasjonalt senter
for e-helseforskning
-
45,2 mill. kroner til medisinske kvalitetsregistre
mv.
-
36,5 mill. kroner til intensivberedskap
og akuttjenester i Kirkenes
-
29 mill. kroner til tiltak i Helse Møre
og Romsdal
-
26,1 mill. kroner til videreutvikling av
spesialisthelsetjenestene ved Klinikk Alta
-
26,1 mill. kroner til Kristiansund
-
19,4 mill. kroner til tverrfaglig helsekartlegging
i barnevernet
-
16 mill. kroner til bedre psykisk helsehjelp
i barnevernet
-
15,7 mill. kroner til Nasjonal forsterket
fellesskapsavdeling for kvinner
-
14,3 mill. kroner til Nasjonalt kompetansenettverk for
behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren (InnoMed)
-
12,6 mill. kroner til landsdekkende modell
for rettspsykiatri
-
12,2 mill. kroner til sykestuer i Finnmark
-
11,3 mill. kroner til redningshelikopterbase
i Tromsø
-
2,4 mill. kroner til monitorering og kunnskapsspredning
av Raskere tilbake
-
0,9 mill. kroner til Ungdomsenhet Øst.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
og Pasientfokus, mener det er viktig å ivareta den nasjonale
høyspesialiserte kompetansen innenfor epilepsifeltet, som særlig
ivaretar feltet kompleks epilepsi i et tverrfaglig perspektiv.
Flertallet mener
videre det er viktig å få flere leger gjennom LIS1-løpet, og at
det er nødvendig med flere plasser for å sikre at køen ikke vokser.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det i budsjettforliket er foreslått å opprette flere stillinger
for nyutdannede leger (LIS1-stillinger). Disse
medlemmer foreslår derfor at kap. 732 post 70 økes med 29,9
mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser
videre til økt bevilgning på kap. 732 post 70 om styrking av tverrfaglig
spesialisert rusbehandling (TSB) i Helse Sør-Øst. Disse medlemmer viser
til at midlene skal brukes til å sørge for en tilleggsanskaffelse
for å øke kapasiteten hos de ideelle behandlingstilbudene og for
lengre behandlingsopphold. Disse medlemmer foreslår
derfor at kap. 732 post 70 økes med 200 mill. kroner sammenlignet
med regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus viser til at
regjeringen i proposisjonen foreslår en videreføring av ekstramidlene
til Klinikk Alta på 41,7 mill. kroner i 2025. Formålet med tildelingene
er å styrke Finnmarkssykehuset HF, Klinikk Alta, og bidra til at
tilbudene her kan videreutvikles til det beste for lokalbefolkningen.
Da 25 mill. kroner ble bevilget som ekstramidler
i budsjettet for 2024 til Helse Nord til videreutvikling av spesialisthelsetjenestene
ved Klinikk Alta, ble det spesifisert at spesielt prioritert er
tiltak for å hindre unødig reisevei for eldre og kronisk syke. Videre
ble det i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2024,
jf. Innst. 447 S (2023–2024), bevilget et tilskudd på 15 mill. kroner
til å sikre et fortsatt fødetilbud, styrket poliklinikk, psykisk
helsevern og dagbehandling ved Finnmarkssykehuset HF, Klinikk Alta.
Det ble da også spesifisert at breddekompetanse som muliggjør tilbud til
pasienter med flere kroniske lidelser og eldre med skrøpelighet,
skal prioriteres.
Disse medlemmer mener
dette er svært viktige og nødvendige ekstramidler og understreker
behovet for at disse midlene anvendes klokt og etter intensjonen,
slik at de gir faktisk videreutvikling av spesialisthelsetjenester
ved Klinikk Alta, jf. Hurdalsplattformen samt føringene for midlene
i budsjettdokumentene.
Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen foreslår at ekstramidlene til Kirkenes
sykehus skal videreføres med 36,5 mill. kroner i 2025. Disse medlemmer viser til budsjettformuleringene
om at den geopolitiske situasjonen gjør at sykehuset i Kirkenes
står i en spesiell situasjon, der behovet for vaktberedskap oppleves
større enn tidligere, samt at midlene skal gi sykehuset økt handlingsrom
knyttet til beredskap og akuttjenester. Disse
medlemmer mener dette er svært viktige ekstrabevilgninger.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forslag
til revidert nasjonalbudsjett for 2025 komme med en vurdering av behovet
for utbedringer av landingsplassene på akuttsykehusene for å sikre
at de nye redningshelikoptrene kan benytte dem.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Pasientfokus understreker
behovet for at gutter og unge menn velger helsefaglige utdanninger
og ønsker en karriere i helse- og omsorgssektoren. Det vil bidra
i sektorens rekrutteringsutfordringer og til likeverdige helsetjenester,
i tillegg til å kunne sikre et mindre kjønnsdelt utdannings- og
arbeidsmarked. Disse medlemmer viser
til pilotprosjektet Gutter og helsefag ved UiT Norges arktiske universitet,
som særlig jobber med å motivere gutter til å velge helsefag, blant
annet gjennom synliggjøring av mannlige helsefagstudenter som rollemodeller
for de unge. Pilotprosjektet er finansiert av Bufdir og gjennomføres
i samarbeid med NTNU. Disse medlemmer mener
oppsummeringen av pilotprosjektet viser potensialet for en nasjonal,
flerårig satsing.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener
det er svært uheldig at norske pasienter ser seg nødt til å dra
til andre land eller være avhengig av lån og innsamlingsaksjoner
for å få nødvendige medisiner. Disse medlemmer påpeker
at Norge er et velferdssamfunn der et av grunnprinsippene er å garantere hjelp
til de som opplever helsesvikt. Disse medlemmer mener
derfor det er svært uheldig at stadig flere nordmenn finner det
nødvendig å opprette innsamlingsaksjoner for å få medisinene de
trenger.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus viser til MS-forbundet
og andres langvarige arbeid for å få innføre stamcellebehandling
i Norge. Stamcellebehandling er en banebrytende ny engangsbehandling
som har gitt håp om helbredelse, og hvor forskning pågår både i
Norge og internasjonalt. Forskningen har nå kommet langt nok til at
norske klinikere kan anbefale stamcellebehandling, enten i form
av RAM-MS-studien eller utenom studien for noen unge utvalgte pasienter
med svært alvorlig forløp med eskalerende sykdom.
Disse medlemmer viser
til at behandling av pasienter med sjeldne tilstander kan gi uforholdsmessig store
budsjettkonsekvenser for hvert enkelt sykehus. Disse
medlemmer mener det er viktig at alle pasienter får en likeverdig
behandling, uavhengig av hvor i landet de bor. Disse
medlemmer mener regjeringen må vurdere finansieringsordningen
for å sikre at også pasienter med sjeldne tilstander får den behandlingen
de trenger, uten at dette rammer behandlingstilbudet ved sykehuset.
Disse medlemmer mener
det er på tide å tenke nytt om oppgavedelingen mellom sykehusene
og optikerne som er øyefeltets førstelinje. Mange av kontrollene
som i dag gjøres på sykehus, bør heller gjøres i førstelinjen. Når
det er behov for det, kan optiker heller henvise til øyeavdelingene
på sykehusene.
Disse medlemmer merker
seg at tre pasientgrupper peker seg særlig ut: barn i skolealder,
mennesker med diabetes og eldre. En bedre oppgavedeling om disse
pasientgruppene kan avlaste øyelegene med adskillige konsultasjoner
hvert år, og være et effektivt tiltak for å forkorte ventetidene.
I tillegg til å forkorte ventetidene vil det også frigjøre tid,
slik at sykehusene kan bruke tiden på de pasientene som faktisk
trenger spesialisttjenester. Pasienter slipper å reise til sykehus,
kan få hjelp på hjemstedet og slipper å vente i lange sykehuskøer.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at synsundersøkelser og kontroller av øynene, eksempelvis av
skolebarn, eldre med ulike sykdommer eller mennesker med livsstilssykdommer,
kan skje hos optikerne i førstelinjen for å redusere ventetidene.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i større
grad enn i dag benytte seg av ledig privat behandlingskapasitet
for å redusere de lange helsekøene.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
hvordan man kan behandle pasienter med henholdsvis psykiske og fysiske
skader fra internasjonale operasjoner likere.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere
muligheten for et behandlingssenter for skadde norske utenlandsveteraner.»
«Stortinget ber regjeringen
i 2025 komme tilbake til Stortinget med et forslag til reduksjon
i egenandelstaket.»
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet viser til tall fra Helsedirektoratet
(som nå er overført til Folkehelseinstituttet) som viser at helsekøene har
fortsatt å vokse etter at regjeringen Støre overtok, og i september
2024 sto ca. 270 000 personer i kø for å få behandling eller utredning.
Fremskrittspartiet har som mål å fjerne de meningsløse helsekøene,
og mener derfor at all ledig kapasitet må tas i bruk. De private
sykehusene har ledig kapasitet på en rekke områder der det i dag
er for lang ventetid for å få behandling i det offentlige, og de
har mulighet å omstille seg til å øke kapasiteten for å redusere
helsekøene.
Dette medlem mener
også det er behov for en ny finansieringsmodell for nye sykehus,
for å unngå at budsjettsprekker går på bekostning av kvaliteten
når sykehuset står ferdig.
Dette medlem mener
det er viktig å bygge opp kapasiteten ved landets sykehus slik at
Norge i fremtiden skal være bedre rustet til å håndtere en pandemi
eller tilsvarende situasjoner. Dette medlem viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås
å styrke bygging av nye intensivplasser og økning i antall døgnplasser
i psykiatrien med totalt 400 mill. kroner. Videre viser dette medlem til Fremskrittspartiets
alternative budsjett, hvor det foreslås å styrke sykehusbudsjettene
og kjøp av private tjenester med 1,2 mrd. kroner, 200 mill. kroner
til økning av intensivplasser og 200 mill. kroner til å øke antall
døgnplasser i psykiatrien. Dette medlem viser
til at med disse tiltakene ville sykehusene og spesialisthelsetjenesten
bli styrket med 1,6 mrd. kroner. Dette medlem peker
videre på den kraftige økningen på egenandelstaket som foreslås
av regjeringen, og det vises til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 400 mill. kroner til
å kutte egenandelstaket til 3 000 kroner.
Dette medlem viser
videre til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det bevilges
70 mill. kroner til å etablere 100 nye LIS1-plasser. Der bevilges
det også 100 mill. kroner til økt innkjøp av medisiner.
Dette medlem mener
Norge må ta en mer aktiv rolle for å fjerne livmorhalskreft. Dette medlem vil peke på Sverige, som
skal gjøre dette i løpet av de neste fire årene. I Norge er ambisjonen
om å fjerne livmorhalskreft tidfestet til godt utpå 2030-tallet,
det holder ikke ut fra dette medlems syn.
Fremskrittspartiet foreslår derfor å bevilge 100 mill. kroner for
å komme raskere i gang med arbeidet med å utrydde livmorhalskreft ved
å tilby HPV-vaksine også til kvinner som tidligere ikke har fått
tilbud om å ta denne.
Dette medlemviser
videre til Fremskrittspartiets forslag i Dokument 8:19 S (2024–2025)
om å starte en prosess med å bytte ut Helseplattformen og avsette
styret i Helse Midt-Norge RHF.
Dette medlem viser
til at Fremskrittspartiet i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S
(2024–2025), fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget med en ordning for stamcellebehandling i Norge og/eller
bistand til å kjøpe dette i utlandet.»
«Stortinget ber regjeringen
snarlig komme tilbake til om Mammografiprogrammet skal utvides.»
Dette medlem mener
Norge står i en alvorlig fastlegekrise, og at det trengs raske tiltak
for å unngå at ordningen faller sammen. Dette
medlem viser til tall fra Helsedirektoratet (som nå er overført
til Folkehelseinstituttet) som viser at over ca. 181 000 nordmenn
sto uten fastlege i tredje kvartal 2024. Dette medlem påpeker
at dette er svært uheldig med tanke på at norske innbyggere har
en lovfestet rett til å stå på en fastlegeliste, og viktigheten
av fastlegeordningen som førstelinjeberedskap i den offentlige helsetjenesten.
Dette medlem mener
det er nødvendig å sikre fastlegene flere kollegaer i tiden fremover.
Da må vi sørge for å utdanne flere, og sikre at de som utdannes
får en praksisplass.
Dette medlem påpeker
at det utdannes altfor få leger i Norge, og viser samtidig til at
Fremskrittspartiet har foreslått å la danske leger som har gjennomført
«klinisk basisutdannelse for læger» (KBU), få jobbe i Norge. Dette medlem påpeker at LIS1-stillinger
har blitt en flaskehals for å utdanne tilstrekkelig antall leger,
og viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett bevilger
70 mill. kroner til å etablere 100 nye LIS1-plasser.
Dette medlem viser
til at Fremskrittspartiet i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S
(2024–2025), fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen oppheve taket
på antall bytter av fastlege.»
Dette
medlem fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2025 overføre finansieringsansvaret
for kontinuerlig blodsukkermåling (CGM) for personer med diabetes
type 2 som bruker insulin, fra spesialisthelsetjenesten til blåreseptordningen
med virkning fra 1. juli 2025.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
et fond for store sykehusinvesteringer.»
«Stortinget ber regjeringen sikre
at den innsatsstyrte finansieringen i sykehusene økes til minst
60 pst. for å sikre effektivitet og kortest mulig ventetider for
pasientene.»
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti
i sitt alternative budsjett foreslår å opprette 100 nye LIS1-plasser,
slik at flere leger kommer videre i spesialisering og kan bli blant
annet fastleger.
Dette medlem mener
god oppfølging i etterkant av et svangerskap er viktig for at kvinner
skal oppleve seg ivaretatt i etterkant av fødsel. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil sikre alle kvinner
som har født, en oppfølgingstime med fysioterapeut etter fødsel.