3.1 Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

Komiteen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for følgende underliggende virksomheter i 2025: Bioteknologirådet, Direktoratet for medisinske produkter, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet inkl. Helfo, Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage), Norsk helsearkiv (Arkivverket), Norsk pasientskadeerstatning, Statens helsetilsyn, Mattilsynet, Helse Midt-Norge RHF, Helse Nord RHF, Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF, Norsk Helsenett SF og AS Vinmonopolet.

Komiteen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet i sesjonen 2023–2024 har lagt frem syv stortingsproposisjoner, i tillegg til de faste budsjettproposisjonene.

3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.2 Kap. 3700 Helse- og omsorgsdepartementet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

3.2.1 Post 3 Refusjon av ODA-godkjente utgifter fra Utenriksdepartementet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader, og har ingen ytterligere merknader.

3.3 Kap. 701 Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten

Komiteen viser til at digitalisering gir store muligheter for å utvikle helse- og omsorgstjenestene, og at bevilgningene dekker oppfølging og gjennomføring av tiltak som bidrar til digital samhandling i helse- og omsorgssektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, viser videre til Riksrevisjonens rapport om Helseplattformen, som peker på at de regionale helseforetakene ikke har vært godt nok forberedt på innføringen av systemet, og innføringen har vært preget av store problemer. Flertallet viser til at rapporten peker på at svakhetene har truet pasientsikkerheten og ført til at drift og videreutvikling av systemet har blitt mer kostnadskrevende. Dette kan igjen ha ført til at det økonomiske handlingsrommet til andre prioriterte områder i helseregionen har blitt mindre. Riksrevisjonen konkluderte med at planleggingen, organiseringen og innføringen av Helseplattformen var sterkt kritikkverdig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener det er uforståelig at et dårlig system som også har utgjort fare for pasientsikkerheten, har blitt rullet ut, uten at problemene har vært løst. Disse medlemmer mener at digitalisering skal bidra til å løse utfordringer og være avlastende, ikke en tidstyv, slik Helseplattformen har vært.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til selskapskontrollen for 2023, der Riksrevisjonen har undersøkt helseforetakenes forebygging av angrep mot sine IKT-systemer (Dokument 3:2 (2024–2025)). Det er urovekkende at Riksrevisjonen kunne ta kontroll over sykehusenes IT-systemer i forbindelse med simulerte dataangrep. Det kan utgjøre fare for liv og helse at systemene kan settes ut av spill. Disse medlemmer merker seg at det har vært forbedring siden forrige undersøkelse som var for fem år siden, men svakhetene er fortsatt for store og bør rettes opp i.

3.3.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at det nok en gang er satt av penger til digitalt helsekort for gravide, etter at det ble satt av penger til pilotering i budsjettet for 2024. Disse medlemmer merker seg at det har tatt lengre tid enn planlagt å få etablert et samarbeid med virksomheter og leverandører som skal delta. Samarbeid og test av en teknisk løsning for et digitalt helsekort skal fortsette i 2025, og disse medlemmer vil understreke at det er på høy tid at gravide får et digitalt helsekort.

3.3.2 Post 60 Tilskudd til helseteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.3.3 Post 70 Norsk Helsenett SF

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.3.4 Post 71 Medisinske kvalitetsregistre

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.3.5 Post 73 Tilskudd til e-helse i kommunal sektor, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.4 Kap. 702 Beredskap

Komiteen viser til at formålet med helseberedskap er å verne liv og helse, samt bidra til at befolkningen kan tilbys nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester ved kriser og katastrofer, i fredstid og krig.

Komiteen er opptatt av god helseberedskap. Koronapandemien har vist at helseberedskapen må styrkes, og viktigheten av samarbeid på tvers av både sektorer og nasjoner.

Komiteen mener frivilligheten er en sentral del av den samlede helseberedskapen og bidrar i stor grad. Koronapandemien viste at Norge har god helseberedskap og en frivillig sektor som stiller opp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, mener det er viktig å vektlegge den kommunale helse- og omsorgstjenesten i arbeidet med smittevern og helseberedskap, og viser til regjeringens egen omtale i helseberedskapsmeldingen under kap. 2.3 Kommuner og statsforvalter:

«En sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste er grunnlaget for en god helseberedskap og er avgjørende for å redusere konsekvenser av kriser. Kommunene har ansvar for å beskytte innbyggerne mot helsetrusler og sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester, også i kriser.»

Flertallet mener det er viktig at regjeringen tar denne bekymringen på alvor. Kommunene er førstelinjen i helse- og omsorgstjenesten.

Flertallet mener frivillige organisasjoner har en viktig rolle i helseberedskapen, og at frivillige organisasjoner i større grad må trekkes inn i beredskapsarbeidet. Koronakommisjonen understreket også behovet for en samordnet innsats mellom ulike myndigheter og frivillige organisasjoner i forbindelse med nødsituasjoner og kriser. Flertallet vil trekke frem hvor viktig frivillige organisasjoner var under koronapandemien, og at samfunnsbidraget var stort. Blant annet bidro frivillige organisasjoner med å redusere negative konsekvenser av smitteverntiltak og i forbindelse med koronatesting og koronavaksinering. Dette var innsats som var avgjørende i håndteringen av koronapandemien.

Flertallet mener koronapandemien har vist at samfunnet er mer sårbart enn forutsatt for pandemier. Flertallet vil derfor understreke viktigheten av å ha et sterkt beredskapslager bestående både av smittevernutstyr og legemidler.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener regjeringen har bidratt til å svekke helsefrivilligheten i Norge med kutt i flere tilskuddsordninger og endrede kriterier for å få tilskudd.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i forbindelse med regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2022 ble varslet en stortingsmelding om helseberedskap. Disse medlemmer er glade for at regjeringen videreførte dette.

Disse medlemmer viser til at det i forbindelse med helseberedskapsmeldingen (Meld. St. 5 (2023–2024)) som ble vedtatt av Stortinget høsten 2023, ble vedtatt en ny helseberedskapsmodell med et nytt helseberedskapsråd. Disse medlemmer viser til sammensetning og beslutningsstruktur i Helseberedskapsrådet, og at statsforvalteren skal delta i rådet med én representant som skal sikre ivaretakelse av kommuneperspektivet. Disse medlemmer viser til at andre etater, kommuner og organisasjoner kan inviteres etter behov, men at det samtidig i flere av høringssvarene til helseberedskapsmeldingen ble knyttet en bekymring over om kommuneperspektivet er godt nok ivaretatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener det er en viktig verdi å støtte opp om norske produsenter av legemidler og smittevernutstyr gjennom langsiktige avtaler, for å sikre selvforsyning, forutsigbarhet og beredskap i møte med en ny pandemi.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at formålet med helseberedskap er å verne om befolkningens liv og helse og sikre nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester ved både store hendelser som kriser og katastrofer, og mindre hendelser. Måten helsetjenesten drives på til vanlig, legger hovedgrunnlaget for helseberedskapen. Dette medlem mener de frivillige er en del av den samlede helseberedskapen og bidrar i stor grad. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, hvor det foreslår, å styrke frivillig helseberedskap med 30 mill. kroner til Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Sanitetskvinnene. Dette medlem mener det er et offentlig ansvar å sikre produksjon, lagring og distribusjon av livsnødvendigheter. Det er et behov erfaringene fra koronapandemien understreker. Importavhengighet må erstattes av mer kortreiste løsninger for produksjon av medisin og smittevernutstyr.

Dette medlem viser videre til at Rødt i sitt alternative budsjettforslag bevilget midler til opprettelsen av StatMed.

3.4.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.4.2 Post 22 Beredskapslagring legemidler,kan overføres, kan nyttes under post 71

Komiteen viser til at det ble satt av midler i statsbudsjettene for 2021 og 2022 til oppbygging, drift og vedlikehold av lager for smittevernutstyr.

Komiteen er opptatt av at Norge har en tilstrekkelig produksjonskapasitet eller lager av nødvendig medisinsk utstyr og råvarer til viktige legemidler for en eventuell krisesituasjon, i samarbeid med helsenæringen. Komiteen merker seg også flere av de skriftlige høringssvarene til helseberedskapsmeldingen (Meld. St. 5 (2023–2024)) når det gjelder beredskapslagring av blant annet legemidler og smittevernutstyr. Komiteen mener at regjeringen må sikre at beredskapslagrene har forbrukslager i tråd med det som er vedtatt, og et godt samarbeid med grossister og andre aktører som er viktige for tilstrekkelige beredskapslagre i en krisesituasjon.

Komiteen mener det er viktig å sørge for gode handelsforbindelser og beredskapsavtaler med andre land for å sikre rask og sikker tilgang på nødvendig helsemateriell i eventuelle krisesituasjoner.

3.4.3 Post 70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.4.4 Post 71 Tilskudd beredskapslagring smittevernutstyr,kan overføres, kan nyttes under post 22

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.4.5 Post 72 Kompensasjon til legemiddelgrossister

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.5 Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

Komiteen viser til forslaget i Prop. 1 S (2024–2025). Komiteen mener målet med det internasjonale samarbeidet må være god folkehelse og styrket helseberedskap, og det må være fundamentert i godt samarbeid både i Norden, Europa og internasjonalt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at Norge er bedre rustet for å håndtere fremtidige utbrudd av smittsomme sykdommer ved mer, og ikke mindre, internasjonalt samarbeid. Disse medlemmer viser til at Norge deltar i samarbeid på flere nivåer, både nordisk, europeisk og globalt. Både Koronakommisjonen og Totalberedskapskommisjonen anbefaler at internasjonalt samarbeid om helseberedskap må styrkes, og at Norge knytter seg tett til det forsterkede helsesamarbeidet i EU, herunder HERA. HERA ble etablert på grunn av koronapandemien for å sikre EU tilgang til blant annet legemidler og medisinsk utstyr i en helsekrise.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i desember 2022 ble klart at Europakommisjonen ville sette i gang arbeidet med å utforme mandatet for forhandlingene om Norges tilknytning til EUs helseberedskapssamarbeid HERA. I september 2024 offentliggjorde Europakommisjonen sin anbefaling om mandat til Rådet, og det er nå til behandling. Forhandlingene vil kunne settes i gang etter at Rådet har vedtatt et mandat. Disse medlemmer mener at prosessen har gått tregt, og stiller spørsmål ved hvordan regjeringen har jobbet med dette og hvilket påtrykk som har vært. Disse medlemmer mener det er flere ting som skaper bekymring for Norges tilknytning til EUs helseberedskapssamarbeid HERA, og viser til utenriksminister Espen Barth Eide sin orientering i Stortingets europautvalg 22. oktober 2024. Her ble det uttalt følgende:

«EU kjenner Norges ambisjoner godt, men har hele tiden antydet at Norges ambisjoner må være moderate. Om denne avtalen sier de nå offentlig at det må være forskjell på å være EU-medlem og ikke å være det.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det er uklart hva regjeringens omtalte mål om at Norge skal delta i «EUs styrkede helseberedskap på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig» innebærer. Et grunnleggende prinsipp som må legges til grunn, er at helsetjenester forutsetter å ha en nasjonal autonomi. Dette medlem viser til Fagforbundets høringsinnspill til Meld. St. 5 (2023–2024) En motstandsdyktig helseberedskap, der de påpeker at det er usikkert hva som menes med at regjeringen vil arbeide for norsk deltagelse i EUs styrkede helseberedskapsarbeid.

EU opererer med begrepet «helseunion», og selv om Rødt har stilt spørsmål til helseministeren om hvordan det vil påvirke både helseberedskapen og demokratisk forankring av krisehåndtering, har det ikke kommet klarhet i hva dette egentlig innebærer. Derfor kan ikke dette medlem støtte en slik deltagelse i EUs helseunion. Dette medlem mener at internasjonalt samarbeid er nødvendig, også i krisetider. Men hvordan dette samarbeidet skal være, må sees i sammenheng med planene for å styrke helseberedskapen lokalt og nasjonalt. Det gjelder blant annet produksjon av legemidler og medisiner og demokratisk forankring av krisehåndtering.

3.5.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.5.2 Post 71 Internasjonale organisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.5.3 Post 72 Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO)

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.6 Kap. 704 Norsk helsearkiv

Komiteen viser til at Norsk helsearkiv er organisert som en enhet i Arkivverket, og formålet er å sikre en forsvarlig bevaring og tilgjengeliggjøring av pasientarkiv fra spesialisthelsetjenesten og fremme medisinsk og helsefaglig forskning.

Komiteen merker seg at det er foreslått å flytte 3 mill. kroner fra kap. 762 post 21 for å ivareta den nasjonale ordningen for oppbevaring av journaler ved opphør og overdragelse av virksomhet. Fra 1. juni 2024 overtok Norsk helsearkiv alle oppgavene tilknyttet ordningen. Ordningen endret samtidig navn til Pasientjournaler fra opphørte virksomheter (POV).

3.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.6.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.7 Kap. 3704 Norsk helsearkiv

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

3.7.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.8 Kap. 708 Eldreombudet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det var regjeringen Solberg som opprettet Eldreombudet i 2020, og at Eldreombudet hadde som oppgave å fremme eldres interesser og være en pådriver i arbeidet med å skape et mer aldersvennlig samfunn som i større grad anerkjenner eldre som en verdifull bidragsyter i samfunnet. Dette ble også stadfestet gjennom eldreombudsloven, som ble enstemmig vedtatt av Stortinget i 2020. Regjeringen Støre avviklet fra 1. juli 2023 Eldreombudet i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ønsker å gjenopprette Eldreombudet for å sikre at eldre har en egen vakthund som kjemper for deres rettigheter og interesser. Det er spesielt viktig i en tid hvor antallet eldre øker, at man har en reell talsperson som sørger for at deres stemme blir hørt i politiske beslutningsprosesser.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener regjeringens beslutning om å avvikle Eldreombudet er et stort svik mot de eldre. Etter initiativ fra Fremskrittspartiet ble det i 2020 opprettet et eldreombud for å ivareta rettighetene til landets eldre. I tre år gjorde ombudet en viktig jobb med å snakke de eldres sak, ta imot henvendelser fra pårørende og være en viktig vaktbikkje for eldre og syke som ellers kan ha vanskeligheter med å si ifra. En rekke forferdelige avsløringer også i nyere tid viser at det fortsatt er behov for Eldreombudet, og fremover kanskje mer enn noen gang når andelen eldre i samfunnet øker.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å gjenopprette Eldreombudet, slik at det viktige arbeidet for et aldersvennlig samfunn kan få fortsette. Dette medlem mener regjeringen Solbergs opprettelse av et eldreombud var et viktig gjennomslag for eldre i Norge.

3.9 Kap. 709 Pasient- og brukerombud

Komiteen viser til at formålet med pasient- og brukerombudsordningen er å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten, den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten samt å bedre kvaliteten i disse tjenestene gjennom samling og formidling av pasienterfaringer. Tjenesten skal være et lavterskeltilbud for pasienter, brukere og pårørende, og alle landets innbyggere skal ha et likeverdig tilbud.

Komiteen mener at de som trenger helsehjelp, må sikres gode behandlingsforløp. Stortinget har vedtatt mange viktige rettigheter, men mange pasienter opplever å ikke få oppfylt disse rettighetene.

I årsrapporten for 2023 trekker Pasient- og brukerombudet fram tre områder de er spesielt bekymret for:

«1. Pasientrettigheter blir brutt eller fungerer ikke slik de var ment. Pasienter og brukeres rettssikkerhet settes på spill ved for lav kunnskap om rettigheter hos de som jobber i helse- og omsorgstjenesten. Vi ser at regelverket tolkes og håndheves forskjellig, og da må vi stille spørsmålet: Hvor reelle er egentlig rettighetene våre?

2. For lav kvalitet gir høy pasientsikkerhetsrisiko. Hele helsetjenesten lider av ressursmangel og mangel på riktig kompetanse. I tillegg er det store utfordringer innen kommunikasjon og samhandling mellom alle nivå. Vi ser at konsekvensen er utrygge pasienter og brukere med lav tillit til systemet.

3. Norge har ikke likt helsetilbud til alle. Vi ser at hvor du bor, hvem du er og om du har ressurssterke pårørende påvirker når og hvilken helsehjelp du får.»

Komiteen mener dette ikke er akseptabelt. Komiteen understreker videre at arbeidet med å sikre at pasienter forstår og veiledes om sine rettigheter, er viktig.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg styrket Pasient- og brukerombudet og bidro til bedre samarbeid mellom ombudene. Blant annet kom det i 2020 på plass et pasient- og brukerombud som fikk ansvar for å bistå de øvrige ombudene med å utvikle kompetanse, drive veiledning og utvikle felles arbeidsmetodikk. Denne koordinerende enheten fikk kontor i Bergen. Disse medlemmer viser til at regjeringen fra 1. juli 2023 avviklet Eldreombudet og la ombudets oppgaver til Pasient- og brukerombudet. Disse medlemmer viser til at vi blir flere eldre i årene som kommer, og at eldre er mer enn pasienter og brukere.

Disse medlemmer viser til at innenfor spesialisthelsetjenesten var det flest henvendelser innenfor psykisk helsevern og kirurgi til Pasient- og brukerombudet.

3.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.10 Kap. 710 Vaksiner mv.

Komiteen viser til at regjeringen har fulgt opp anmodningsvedtak nr. 645 (2020–2021) fra 18. februar 2021 og foreslår å etablere et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper. Formålet med vaksinasjonsprogrammet er å oppnå bedre oppslutning om vaksinasjonsanbefalinger. Bedre oppslutning vil gi bedre sykdomsforebygging og redusert risiko for sykdom og død, redusert bruk av antibiotika, redusere behov for helsehjelp og belastningen i helsetjenestene, og kan redusere sykefravær. Et vaksinasjonsprogram vil utjevne helseulikheter i befolkningen gjennom bedre tilgang, lik kostnad og økt helsekunnskap i befolkningen. Et slikt program vil også gi bedre beredskap for vaksinasjon av store befolkningsgrupper.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at vaksiner er et viktig tiltak for å beskytte befolkningen mot spredning av smittsomme sykdommer, og er opptatt av at flere skal gjennomføre vaksinering for å sikre bedre helse i befolkningen og mindre belastning på arbeidslivet og ellers i samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre flere ganger har satt etableringen av et voksenvaksinasjonsprogram med en automatisk påminnelsesordning på dagsorden blant annet med vedtakene som ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Representantforslag om et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper for å minimere smitte og styrke folkehelsen (Dokument 8:146 S (2019–2020)). Her ble følgende vedtatt:

«‘Stortinget ber regjeringen utrede hvordan et voksenvaksinasjonsprogram kan gjennomføres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’

‘Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten for å etablere en automatisk informasjonsordning til innbyggere om når det er behov for påfyllingsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste. Denne tjenesten kan organiseres som en del av helsenorge.no og også innebære mulighet for å avregistrere seg fra en slik ordning.’»

Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen følger dette opp i statsbudsjettet, men mener at det ikke i tilstrekkelig grad er i tråd med Stortingets vedtak. Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag til voksenvaksinasjonsprogram ikke inkluderer alle vaksiner Folkehelseinstituttet anbefaler.

Disse medlemmer er bekymret for at dette vil kunne føre til uklarhet om hvilke vaksiner det er anbefalt å ta. I tillegg vil ikke andre risikogrupper enn personer over 65 år få varsel i påminnelsesordningen for vaksiner. Disse medlemmer mener at voksenvaksinasjonsprogrammet bør utvides, både gjennom inkludering av alle vaksiner som Folkehelseinstituttet anbefaler, og ved at risikogrupper får varsel i påminnelsesordningen for vaksiner.

3.10.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at aldersbetinget endring av immunsystemet medfører at eldre mennesker har redusert effekt av vaksiner i forhold til yngre mennesker. I utviklingen av voksenvaksinasjonsprogrammet mener dette medlem det vil være hensiktsmessig å sikre at influensavaksinene i voksenvaksinasjonsprogrammet er tilpasset aldersgruppen de skal dekke. Forsterkede influensavaksiner reduserer både sykehusinnleggelser og akuttinnleggelser for eldre mennesker, som igjen reduserer presset på helsetjenestene. Dette medlem understreker viktigheten av å ta i bruk alle tilgjengelige virkemidler for både å beskytte den aldrende befolkningen og for å følge opp anbefalingene som skisseres i helsepersonellkommisjonens utredning, NOU 2023:4 Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, hvor det skrives følgende:

«En styrket satsing på folkehelse og forebyggingsarbeid vil også kunne bidra til å redusere behovet for helse- og omsorgstjenester, og dermed redusere behovet for innsats fra helsepersonell.»

Dette medlem mener forsterkede influensavaksiner vil være et gode både for effektiv forebygging og for god folkehelse. Dette medlem viser til regjeringens arbeid med voksenvaksinasjonsprogrammet og understreker viktigheten av å ta i bruk forsterkede influensavaksiner som en del av dette programmet.

Dette medlem viser til Stortingets behandling av Innst. 26 S (2024–2025)og synes det er synd at det ikke ble flertall for innføringen av vaksine mot vannkopper i barnevaksinasjonsprogrammet, og vaksine mot helvetesild for alle over 50 år. Vannkopper og helvetesild skyldes begge varicella zoster-viruset. Dette medlem viser til at Direktoratet for medisinske produkter anbefaler vaksine mot helvetesild for pasienter med nedsatt immunforsvar. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det bevilges 25 mill. kroner til vaksine mot varicella zoster-viruset til immunsupprimerte pasienter.

Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2024–2025), fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarlig komme tilbake til om det skal innvilges refusjon for vaksine mot helvetesild.»

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å inkludere forsterkede influensavaksiner til særlig pleietrengende eldre over 65 år i voksenvaksinasjonsprogrammet, senest i forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2025.»

«Stortinget ber regjeringen få fortgang i prosessen med å endre legemiddelforskriften §§ 13-4 og 13-5, med sikte på å gjøre det enklere og mindre byråkratisk å gjennomføre markedsføringskampanjer for vaksinering, slik at flest mulig kan få tilgang til informasjon om vaksinering.»

3.10.2 Post 22 Salgs- og beredskapsprodukter m.m., kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.10.3 Post 23 Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.11 Kap. 3710 Vaksiner mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

3.11.1 Post 3 Vaksinesalg

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.12 Kap. 712 Bioteknologirådet

Komiteen viser til at Bioteknologirådet er et frittstående og rådgivende organ oppnevnt av regjeringen, hjemlet i genteknologiloven og bioteknologiloven. Bioteknologirådet er høringsinstans for norske myndigheter og skal bidra med informasjon til publikum og forvaltningen og fremme debatt om de etiske og samfunnsmessige konsekvenser med bruk av bioteknologi. Bioteknologirådet arrangerer også åpne debattmøter og driver utstrakt informasjons- og undervisningsaktivitet. Rådet er også høringsinstans for søknader om godkjenning av genmodifiserte dyr og planter.

3.12.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.13 Kap. 714 Folkehelse

Komiteen viser til at folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, som forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Komiteen er opptatt av å styrke det generelle folkehelsearbeidet i Norge og støtter tiltak og prioriteringer som fremmer befolkningens helse og trivsel, og som forebygger både psykisk og fysisk sykdom.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen revidere ‘Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet’ i samarbeid med Frivillighet Norge og KS, innen 1. juni 2025.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener frivillige organisasjoner har en viktig rolle i folkehelsearbeidet. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg fikk utarbeidet Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet (2015–2020). Disse medlemmer viser til at strategien ble utviklet i fellesskap mellom Frivillighet Norge, KS og Helse- og omsorgsdepartementet. Strategien formulerer mål og tiltak for samspillet mellom frivillig og offentlig sektor på helse- og omsorgsfeltet – både hjelpetiltak og folkehelsearbeid. Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke har tatt initiativ til å revidere strategien, og mener det må gjøres for å sette rammene for hvordan frivilligheten og offentlig sektor skal samarbeide med hverandre.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Pasientfokus vil understreke at folkehelsetiltak lønner seg. For hver krone som investeres i forebyggende tiltak, kan vi forvente mange kroner tilbake. Kommuner og spesialisthelsetjenesten kan blant annet spare utgifter til pleie- og omsorgstjenester og utgifter til vikarbruk ved sykefravær ved å bruke midler på rehabilitering, fysioterapi- og ergoterapi- og kiropraktortjenester, frisklivssentraler og andre forebyggende tiltak. Kortsiktige kutt i slike tiltak og tjenester kan vise seg å bli svært kostbare i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at ordningen med grønn resept ble innført av regjeringen Bondevik II i 2003. Grønn resept er en ordning som skal bidra til mer fysisk aktivitet og bedre kosthold og øke legenes og pasientenes oppmerksomhet på behandling av forskjellige livsstilssykdommer uten bruk av medisiner. Grønn resept var en egen takst i folketrygden frem til en takstendring fra juli 2022, der takst 101 (grønn resept) og takst 102 (røykeslutt) ble slått sammen og fikk navnet Livsstilsintervensjon.

Disse medlemmer mener at bruken av grønn resept og fysisk aktivitet i behandlinger der det er relevant, må økes. Det er ikke slik at fysisk aktivitet stanser aldringsprosessen eller erstatter medisin i alle tilfeller, men det kan være med på å gi folk en bedre alderdom og en bedre fysisk og psykisk helse. Det gjør at folkehelsen i Norge blir bedre.

Disse medlemmer mener at ordningen med grønn resept må forsterkes. Disse medlemmer viser til at fysisk aktivitet og trening fremmer god helse, gir overskudd og er et viktig og veldokumentert virkemiddel i forebygging og behandling av flere diagnoser og tilstander, blant annet depresjon, høyt blodtrykk og diabetes type 2. Disse medlemmer viser til Kantars helsepolitiske barometer, som viser at store deler av befolkningen stiller seg positive til trening og livsstilsendring på grønn resept. Disse medlemmer mener at fysisk aktivitet må foreskrives på samme måte som vi foreskriver medisin.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) «Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar», jf. Innst. 398 S (2022–2023). Her ble det flertall for følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt bruk av grønn resept og ber regjeringen utrede nye oppfølgingsmodeller til grønn resept, for eksempel med mer veiledet aktivitet og kosthold. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det bør være lovlig å selge tobakksfri snus i Norge. Det er et produkt som er mindre skadelig enn snus med tobakk, og kan derfor virke skadereduserende for dem som i dag bruker tobakksprodukter.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i finansinnstillingen, jf. Innst 2 S (2024–2025), fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tillate snus uten tobakk.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet støtter opprettelsen av et voksenvaksinasjonsprogram, men mener programmet bør utvides til å inneholde alle vaksiner som er anbefalt av Folkehelseinstituttet, samt en påminnelsesordning som når ut til alle innbyggere. Dette medlem er bekymret for at regjeringens forslag vil skape tvil om hvilke vaksiner som er anbefalt, da det bare er et utvalg vaksiner som er med. Dette medlem mener også programmet bør utvides, særlig til også å omfatte risikogrupper.

3.13.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å styrke tilskuddet til «Sterk og stødig» med 5 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at det i budsjettforliket er foreslått å styrke tilskuddet til Senter for et aldersvennlig Norge med 5 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 714 post 21 økes med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

3.13.2 Post 22 Gebyrfinansierte ordninger

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.13.3 Post 60 Kommunale tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.13.4 Post 70 Rusmiddeltiltak mv.,kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.13.5 Post 74 Skolefrukt mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.13.6 Post 79 Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Pasientfokus peker på viktigheten av store befolkningsundersøkelser som Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), og støtter regjeringens forslag om å videreføre driftstøtte til Hunt-databasen. Disse medlemmer viser til at undersøkelsen er viktig for å få kunnskap om både fysisk og psykisk helse, samt at den gir grunnlag for forskning, politikkutvikling og bidrag til praktisk folkehelsearbeid. Disse medlemmer mener det er viktig at HUNT5 gjennomføres som planlagt.

Disse medlemmer understreker betydningen som Tromsøundersøkelsen har for forskning, praktiske tiltak og politikk for bedre folkehelse. Disse medlemmer understreker at befolkningsundersøkelsens verdi for politikk, praktisk folkehelsearbeid og forskning forutsetter regelmessig fornyelse gjennom nye datainnsamlinger. Disse medlemmene merker seg at den foreslåtte tildelingen ikke sikrer gjennomføringen av Tromsøundersøkelsens åttende datainnsamling, Tromsø8, men bare oppstarten. Disse medlemmer viser til at ti norske institusjoner med til sammen 35 forskningsprosjekt skal bruke data fra Tromsø8 for å gi ny kunnskap om den norske folkehelsa. På den bakgrunnen understreker disse medlemmer at det er viktig at Tromsø8 kan gjennomføres som planlagt.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at barseltiden stadig kortes inn på norske sykehus og nå er så kort at mange reiser hjem fra sykehuset før ammingen er etablert. Dette medlem peker på at mange helsepersonell henviser nye foreldre til Ammehjelpen for å få hjelp når ammingen er vanskelig. Dette medlem mener at ammeveiledning burde være en offentlig oppgave, men mener at Ammehjelpen i dag fyller et hull i barselomsorgen, og ber om at tilskuddet til ammehjelpen øker, for å sikre fortsatt drift som møter behovet i befolkningen.

Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett foreslår å styrke Ammehjelpen med 4 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti foreslo å gi Ammehjelpen 5 mill. kroner i Kristelig Folkepartis alternative budsjett. Dette medlem mener det er nødvendig å styrke kompetansen og oppfølgingen rundt amming i helsetjenestene. Dette medlem mener Ammehjelpen fyller viktige rom i barselomsorgen.

3.14 Kap. 3714 Folkehelse

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

3.14.1 Post 4 Gebyrinntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.15 Kap. 717 Legemiddeltiltak

Komiteen viser til forslaget i Prop. 1 S (2024–2025) og at bevilgningen skal dekke ulike tiltak for å sikre riktig legemiddelbruk, finansiering av Norsk legemiddelhåndbok, Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn, apotektilskudd, fraktrefusjon av legemidler og tilskudd til hhv. regionale legemiddelinformasjonssentre og veterinærmedisinske legemiddelinformasjonssentre. Komiteen merker seg at ut over lønns- og prisstigning er det ikke foreslått endringer sammenlignet med saldert budsjett for 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Pasientfokus mener det er svært beklagelig at regjeringen ikke gir noen signaler om når den vil følge opp Apoteklovutvalgets arbeid. Utvalget ble oppnevnt 3. september 2021 for å vurdere hvordan det fremtidige apotekregelverket burde innrettes, og leverte NOU 2023:2 Fremtidens apotek – fleksibelt og forsvarlig 31. januar 2023. Utvalget har blant annet utredet dagens markeds- og konkurransesituasjon i markedet for legemiddelforsyning, apotekenes roller og samhandling samt apotekenes rammevilkår. Utvalget foreslår en rekke tiltak som skal bidra til å redusere etablerings- og vekstbarrierer for nye aktører, styrke apotek som faghandel samt tiltak som skal bidra til bedre samhandling mellom apotek, og helsetjenesten samt apotek og forbruker. Disse medlemmer viser til at det nå over 25 år siden utredningene som ligger til grunn for dagens apoteklov ble lagt frem. Apotekloven ble derfor ikke opprettet med tanke på nye apotekformer og løsninger som er mulig med dagens og fremtidens teknologi. Denne teknologien kan gi oss nye apotekformer og nye muligheter for oppgaveløsning i apotek, distribusjon av apotekvarer, samhandling med helse- og omsorgstjenesten og informasjonsutveksling med pasienter og brukere. Disse medlemmer mener dette er viktig for å sikre at apotekene kan spille en viktig rolle for å sikre en bærekraftig helsetjeneste i årene fremover, og er oppgitt over regjeringens sendrektighet på et så viktig område.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at jenter mellom 16 og 21 år får støtte til kjøp av prevensjonsmidler gjennom det som heter «statens bidragsordning for prevensjon». Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett foreslår å utvide ordninga opp til 25 år, i tillegg til gratis prevensjon til alle uten inntektsgivende arbeid.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det beste tiltaket for å redusere antallet svangerskapsavbrudd er gratis prevensjon, og forslagsstillerne mener det bør gjøres tilgjengelig for alle, og for de under 30 år allerede fra 1. januar 2025. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å utvide ordningen med gratis prevensjon til å gjelde ungdom og voksne opp til 30 år. Et slikt tiltak kan være en viktig innsats for å forebygge uønskede graviditeter. Dette medlem viser til at det i dag forskes på prevensjonsmidler for menn, men dette medlem mener at det er behov for å intensivere dette arbeidet slik at også menn kan ha flere alternative prevensjonsmidler og i større grad dele ansvaret med kvinnen.

3.15.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.15.2 Post 70 Tilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.16 Kap. 732 Regionale helseforetak

Komiteen mener det er viktig at befolkningen sikres et likeverdig helsetilbud hvor alle har tilgang til god helsehjelp, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at spesialisthelsetjenesten skal sørge for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer og helseplager. Spesialisthelsetjenesten skal løse oppgaver som krever kompetanse og ressurser ut over det som dekkes i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Flertallet viser til at samtidig skal sørge-for-ansvaret ivaretas gjennom den offentlige helsetjenesten, driftsavtaler med ideelle institusjoner og kjøp av tjenester fra ideelle og private aktører.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, viser til at de fire regionale helseforetakene skal planlegge, styre, organisere og samordne virksomhetene i de foretakene de eier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens prioriterte satsingsområder i 2025 er å styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet, rask tilgang på helsetjenester og sammenhengende pasientforløp, digitalisering og organisasjon og økonomi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus viser til at planene om utbyggingen av nye Oslo universitetssykehus (OUS) har møtt dyp bekymring og kritikk fra ansattes fagforeninger, et samlet fagmiljø på OUS og planmyndighetene i Oslo. Disse medlemmer er bekymret for at helsetjenestene til befolkingen blir dårligere fordi helseforetaket skal spare til ett nytt sykehus, som både er omdiskutert og gjennomføres til tross for gjentatte advarsler for både pasientrisiko og økonomisk risiko. Dette er veldig alvorlig for sykehustilbudet og ikke bare til folk i Oslo, men også til halve Norges befolkning. Økonomien i sykehuset er allerede svært presset, og det er stilt store krav til innsparinger som igjen fører til et redusert behandlingstilbud og personellflukt. Samtlige fagforeninger ved Oslo-sykehusene er negative til planene som innebærer nedleggelse av Ullevål sykehus.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus mener at dersom befolkningen skal sikres likeverdig tilgang til helsetjenester i hele landet, så må det fortsatt finnes lokalsykehus og sentraliseringen av helsetjenester må stanses. Helseforetaksmodellen legger opp til at bedriftsøkonomiske prinsipper vektlegges tyngre enn helsefaglige vurderinger. Disse medlemmer mener at sykehusene må være gode arbeidsplasser, med befolkningens behov i fokus, ikke markedsprinsipper.

Disse medlemmer er fornøyd med at ordningen «ikke møtt» er under evaluering. Det er ikke kjent om gebyret fører til det uttalte ønske om økt oppmøte, eller om det kan være andre tiltak som har større effekt. Men det er dokumentert at gebyret er til alvorlig belastning for folk med betalingsvansker, noe som kan utgjøre en pasientsikkerhetsrisiko.

Disse medlemmer viser til dagens situasjon der byggeprisene øker, og at finansieringsmodellen for sykehusene innebærer at sykehusene selv skal sikre midler til utbygging. Dette har ført til at sykehusene må kutte i nødvendig tilbud til pasientene og arbeidsvilkårene til de ansatte fordi kostnadene på bygg øker, eller at nødvendige byggeprosjektet blir satt på vent eller nedskalert fordi økonomien i sykehusene er for svak. Disse medlemmer mener at det er behov for en ny finansieringsmodell for sykehus, der store sykehusinvesteringer behandles av Stortinget og finansieres over statsbudsjettet på samme måte som andre statlige utbygginger, slik at vi kan unngå at sykehus må redusere pasienttilbudet av sparehensyn.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at investeringer i sykehusbygg holdes utenom driftsregnskapet til sykehusene.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle helseforetak har en ordning med egen vikarpool/bemanningsenhet, med fast ansatte vikarer, som har som mål å dekke bemanningsbehovet i helseforetaket.»

Komiteens medlem fra Rødt er bekymret for en utvikling av et todelt helsevesen, der de med private helseforsikringer eller god råd kan betale seg fram i helsekøen, samtidig som det offentlige velferdstilbudet svekkes som en konsekvens av for eksempel personal- og pengemangel. Dette medlem peker på at midlene som overføres fra det offentlige til de kommersielle aktørene, heller bør brukes til å ruste opp sykehusene, styrke rekrutteringen og øke bemanningen av helsepersonell.

Dette medlem er bekymret for den store belastningen ansatte i velferden opplever i arbeidshverdagen sin, og mener at arbeidsforholdene på sykehus må bedres. Dette medlem mener en viktig forutsetning for oppgavedeling er god bemanning for flere yrkesgrupper, og viser til Rødts alternative budsjett og nærmere omtale i særmerknader. Utstrakt bruk av innleie fra bemanningsbyråer i helseforetakene er både en økonomisk utfordring, og innebærer en byrde på arbeidsmiljøet i form av at de faste ansatte må ta mer ansvar i tillegg til å drive kontinuerlig opplæringsarbeid av innleid helsepersonell. Innleie er også et uttrykk for at bemanningen i utgangspunktet er så lav at man er tvunget til å hente inn vikarer ved fravær for å kunne drive forsvarlig. Rekrutteringsutfordringer, turnover, høyt sykefravær, frafall og tidlig avgangsalder er alle årsaker til mangel på helsepersonell som henger sammen med utfordrende arbeidsvilkår i helsetjenestene.

Dette medlem mener at bemanning av offentlige tjenester må være en offentlig oppgave, og at bruken av innleie fra bemanningsbyråer må erstattes med økt grunnbemanning, faste stillinger og en offentlig vikarpool som erstatter bruk av innleie fra kommersielle aktører. Det vil gi bedre kvalitet på tjenestene, styrke helseberedskapen og bedre lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, som foreslår å erstatte den utstrakte bruken av innleie fra bemanningsbyråer med en offentlig vikarpool og bedre grunnbemanning på sykehusene.

Dette medlem viser til at Rødt reduserer «ikke møtt»-gebyret i sitt alternative budsjettforslag. Dette medlem viser til at skjevheter i utformingen av helsetjenestene fører til at vi ikke har likeverdige helsetjenester for kvinner og menn, og at mange kvinner har udekket helsebehov. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett setter av øremerkede midler til styrking av behandlingstilbud for kvinnespesifikke lidelser i sykehusene med 70 mill. kroner, samt styrker Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning med 10 mill. kroner.

3.16.1 Styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Komiteen viser til opptrappingsplanen for psykisk helse (2023–2033), og at oppfølgingen av planen fortsetter i 2025.

Komiteen merker seg at framskrivinger gjort av de regionale helseforetakene viser at det er behov for å styrke det polikliniske tilbudet for å øke samhandlingen, sikre en tett integrering mellom spesialistbehandling og tilbudene som gis i kommunene.

Komiteen merker seg at rapporten «Forenkle og forbedre, om tematisk organisering i psykisk helsevern» skal følges opp i løpet av budsjettåret.

Komiteen merker seg at de regionale helseforetakene skal utvikle tjenester innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) med integrert ettervern som inkluderer brukerstyrte plasser i samarbeid med kommunene. Komiteen viser også til at det er foreslått å innføre et fritak for egenandeler for unge t.o.m. 25 år som mottar helsehjelp innen psykisk helsevern og TSB.

Komiteen viser til at det skal bygges opp kapasitet i behandlingstilbudet til voldsutsatte kvinner med ruslidelser, og at det fra 2025 vil gis tilbud om langtidsvirkende prevensjon til alle kvinner i fertil alder som mottar legemiddelassistert rehabilitering innen TSB.

Komiteen viser til at de regionale helseforetakene har fått i oppdrag å planlegge for at alle barnevernsinstitusjoner skal være tilknyttet et ambulant team. Helsesatsingen i barnevernet videreføres.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er opptatt av å sikre en sterk offentlig helsetjeneste hvor helsepersonell trives og utvikler seg på jobb, og hvor pasienter opplever å få rask helsehjelp av god kvalitet. De offentlige, ideelle og private sykehusene i Norge er alle viktige bidragsytere for å skape pasientens helsetjeneste.

Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom flere år har svekket samarbeidet med private og ideelle aktører i helsetjenesten. Disse medlemmer mener regjeringen Støre bryter med denne tradisjonen for samarbeid.

Å svekke samarbeidet mellom det offentlige og de private og ideelle er en trussel mot bærekraften i de offentlige ordningene og vil øke faren for et enda mer todelt helsevesen enn det som har fått utvikle seg på regjeringen Støres vakt.

Disse medlemmer var svært kritiske til regjeringens avvikling av fritt behandlingsvalg fra 1. januar 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at avviklingen har medført at mange døgnplasser og behandlingsplasser, særlig innen rus og psykisk helse, er lagt ned, til tross for at dette er behandlingssteder pasienter trenger, ønsker seg til og er tilfredse med. Disse medlemmer viser til at da fritt behandlingsvalg (FBV) ble evaluert i 2021, konkluderte evalueringen med at valgfriheten som kom med ordningen, er svært viktig for flere grupper og viktig å ivareta i fremtidige reformer. Samtidig avdekket evalueringen at informasjonen om ordningen er ikke var god nok, og at langt fra alle leger som henviser til behandling, informerte om FBV. Disse medlemmer er bekymret for at avviklingen av fritt behandlingsvalg har svekket behandlingstilbudet og valgfriheten til pasienter, og er også bekymret for om det foregår en dreining av behandlingstilbudet vekk fra døgnbehandling og over til mer dagbehandling, som skyldes nedbygging av behandlingsplasser og sykehusenes økonomi, ikke pasientenes reelle behandlingsbehov.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der Høyre foreslår å styrke sykehusøkonomien med 1 254 mill. kroner i 2025. Det vil gi en aktivitetsvekst i pasientbehandling på 2,3 pst. mot regjeringens 1,8 pst.

Disse medlemmer viser til at sykehusene med Høyres forslag til alternativt statsbudsjett kan gi flere behandlinger til pasienter som trenger helsehjelp. Disse medlemmer viser til at Høyre vil styrke den offentlige helsetjenesten, samtidig som man tar i bruk ledig kapasitet som finnes hos private for å redusere ventetidene. Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative budsjett settes av 500 mill. kroner til kjøp av ledig kapasitet hos private og ideelle. Det viktigste for pasienter som trenger helsehjelp, er ikke om de får det på et offentlig, privat eller ideelt drevet sykehus. Det viktigste er at kvaliteten er god, at det offentlige tar regningen, og at man kommer seg raskt tilbake til hverdagen. Lang ventetid skaper utrygghet for pasienter og pårørende. Høyre vil derfor både styrke sykehusøkonomien og at det offentlige kjøper behandlingskapasitet hos ideelle og private for å ta ned ventetidene for pasientene.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus er bekymret for konsekvensene for mennesker som ikke får helsehjelpen de trenger, og mener døgnplasser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern må styrkes, ikke svekkes.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødt i sitt alternative budsjett styrker døgnplasser med 300 mill. kroner.

3.16.2 Styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet

Komiteen viser til at de regionale helseforetakene skal legge til rette for forskning, innovasjon, kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid, et godt og trygt arbeidsmiljø og kompetanseutvikling hos personell i hele helse- og omsorgstjenesten. Dette bidrar til å nå målet om en bærekraftig og robust helse- og omsorgstjeneste av høy kvalitet for alle.

Komiteen vil understreke viktigheten av målene om at helsesektoren klarer å sikre tilstrekkelig med fagfolk med riktig kompetanse.

Komiteen mener at trygge ansatte og åpenhet om uønskede hendelser er sentralt for å lære av og forebygge pasientskader.

3.16.3 Rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp

Komiteen viser til at gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten har økt hvert år siden 2017, og etter pandemien har økningen vært særlig stor innen somatikk og psykisk helsevern.

Komiteen merker seg at regjeringen har lansert Ventetidsløftet, og at det som en del av dette er inngått et samarbeid med sentrale arbeidstaker- og arbeidsgiverforeninger og de regionale helseforetakene for å sørge for en markant reduksjon av gjennomsnittlige ventetider. I 2025 er målet at gjennomsnittlige ventetider skal reduseres til 2019-nivå.

Komiteen merker seg at regjeringen vil legge frem en ny stortingsmelding om prioritering i løpet av 2025 som vil ta for seg persontilpasset medisin, åpenhet og etterprøvbarhet i prioriteringsbeslutninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det er svært bekymringsfullt at det nå står 260 000 pasienter i helsekø, og at ventetidene har økt med to uker på regjeringen Støres vakt. Disse medlemmer viser til at ventetiden gikk ned med to uker under regjeringen Solberg. Nå har de økt med nesten to uker med regjeringen Støre, og disse medlemmer mener dette er svært bekymringsfullt.

3.16.4 Digitalisering

Komiteen vil understreke at digitalisering og bruk av helseteknologi skal gi bedre samhandling, gjøre tjenestene mer effektive og øke kvaliteten.

Komiteen viser til at de regionale helseforetakene skal prioritere innføring av nasjonale digitale samhandlingsløsninger og gi helsepersonell tilgang til gode arbeidsverktøy som bidrar til en mer effektiv og trygg arbeidsdag og styrket pasientsikkerhet.

Komiteen viser til behandlingen av Nasjonal helse- og samhandlingsplan og Innst. 387 S (2023–2024), som fastsetter rammen for digitalisering i helse- og omsorgssektoren.

3.16.5 Organisasjon og økonomi

Komiteen viser til at det stilles en rekke krav til de regionale helseforetakene, blant annet om bemanning, ledelse, organisasjon og økonomi.

Komiteen viser til at det i behandlingen av Nasjonal helse- og samhandlingsplan, jf. Innst. 387 S (2023–2024), ble vedtatt en rekke tiltak innenfor organisering og finansiering. Avtalespesialistordningen skal videreutvikles og de regionale helseforetakene skal få et helhetlig ansvar for ordningen. Marginalfinanseringen av økt aktivitet endres fra 80 til 100 pst., ISF-satsen reduseres fra 40 til 30 pst. samt at lånebetingelse for RHF-ene endres til 90 pst. av styringsrammen (P50). Komiteen merker seg at dette følges opp i regjeringens forslag til statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er bekymret over at regjeringen i sine tre første år har skapt stor økonomisk uforutsigbarhet for norske sykehus. Først ved ikke fullt ut å kompensere for lønns- og prisvekst i 2022, som bidro til at flere sykehus gikk inn i 2023 med underskudd. Regjeringen Støre bommet deretter på prisanslaget i budsjettet for 2023, som bidro til at sykehusene ikke fikk avklart sitt økonomiske handlingsrom før revidert budsjett ble lagt frem i mai 2023. Dette skapte store utfordringer for sykehusene og er en situasjon de dro med seg videre inn i 2024, som også viser seg å ha vært et urealistisk budsjett som har satt sykehusene i en svært krevende økonomisk situasjon.

Disse medlemmer mener det er et feilgrep av regjeringen å redusere den innsatsstyrte finansieringen (ISF) i sykehusene fra 40 pst. til 30 pst. i statsbudsjettet for 2025. Regjeringen har dermed redusert ISF-andelen fra 50 pst. til 30 pst. på tre år, og med det bidratt til at sykehusene får mindre betalt for å behandle flere pasienter. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2014 økte ISF-andelen fra 40 til 50 pst., og at aktivitetstaket for sykehusene ble fjernet i 2015. Det gjorde at sykehus med økonomi og kapasitet til det, kunne øke aktiviteten ut over budsjettert nivå. Disse medlemmer mener dette var en avgjørende faktor for å sikre høy aktivitet og korte ventetider, og at en slik finansieringsordning er avgjørende for målet om å sikre befolkningen rask tilgang til spesialisthelsetjenester.

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at den innsatsstyrte finansieringen i sykehusene opprettholdes på 50 pst. for å sikre effektivitet og kortest mulig ventetider for pasientene.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus er bekymret over konsekvensene av markedstenkningen i sykehusene. Stram sykehusøkonomi og innsparinger fører til en svekkelse av tilbudet og går hardest ut over tilbud som regnes som lite lønnsomme i de bedriftsøkonomiske modellene, som psykisk helse og rus, føde og barsel samt å sikre forsvarlig beredskap også utenfor de store byene. Disse medlemmer mener at det er en positiv utvikling at regjeringen foreslår å redusere innsatsstyrt finansiering (ISF), men minner samtidig på at sykehuseutvalgets utredning konkluderte med at dagens ordning med innsatsstyrt finansiering «fra første pasient» blir avviklet og erstattet med rammefinansiering som hovedmodell.

Disse medlemmer mener at markedstenkningen i sykehusene har vært en driver til kortere liggetid og nedprioritering av tid- og omsorgskrevende pasientgrupper. Det har gjort eldre til kasteballer mellom sykehus og kommunehelsetjenesten. Fokuset på kortsiktig innsparing er ikke god samfunnsøkonomi eller bra for folk – verken de som jobber i tjenestene eller pasientene.

Innsatsstyrt finansiering (ISF) ble utvidet til også å omfatte polikliniske tjenester innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i 2017, til tross for advarsler fra fagfolk. Resultatet har vært at ansatte har måttet bruke mye av tiden sin på administrative oppgaver og koding av pasienter, og at tilbudet til pasientene er blitt dårligere. Disse medlemmer påpeker at styringsform og finansieringsmodeller har direkte innvirkning på tilbudet til pasientene. På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle innsatsstyrt finansiering i spesialisthelsetjenesten.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts representantforslag om gjennomgang og avvikling av innsatsstyrt finansiering (Dokument 8:180 S (2021–2022), jf. Innst. 416 S (2021–2022)), og forslag i samme sak om å erstatte innsatsstyrt finansiering med full rammestyrt finansiering innen poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett foreslår å avvikle innsatsstyrt og resultatbasert finansiering og nøytral moms i helseforetakene og omfordele til basisbevilgning.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle innsatsstyrt finansiering av føde- og barseltilbudet og i stedet bruke rammefinansiering for å sikre bedre og mer forutsigbare tjenester.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener en stabil og forutsigbar føde- og barselomsorg er viktig for å redusere risikoen for komplikasjoner og for å fremme en positiv start på livet for de rundt 52 000 barna som årlig fødes i Norge.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke basisbevilgningene til RHF-ene med 500 mill. kroner sammenliknet med regjeringens forslag.

Dette medlem mener det er viktig å styrke føde- og barselomsorgen, og dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett prioriterte flere utdanningsstillinger for jordmødre.

3.16.6 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.16.7 Post 70 Særskilte driftstilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75

Komiteen viser til at det foreslås 2 439,9 mill. kroner over denne posten, og at dette kommer i tillegg til bevilgningene til de fire regionale helseforetakene.

Komiteen merker seg at sammenlignet med saldert budsjett 2024 foreslås bevilgningen økt med:

• 150,8 mill. kroner i rekrutterings- og samhandlingstilskudd til Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Midt-Norge

• 93,4 mill. kroner i rekrutterings- og samhandlingstilskudd til Helse Nord

• 150 mill. kroner i tilskudd for å opprettholde akuttilbud i Helse Nord

• 15,6 mill. kroner for å sikre tilbud ved Finnmarkssykehuset HF, Klinikk Alta

• 66 mill. kroner til videreføring av 66 nye LIS1-stillinger

• 5,5 mill. kroner knyttet til at kapasiteten for plasser for mindreårige i kriminalomsorgen skal økes

• 3 mill. kroner til å gjennomføre oppdrag om å etablere digital plattform for formidling av kunnskap om kvinnehelse.

Komiteen viser til at følgende tiltak fra saldert budsjett 2024 foreslås videreført i budsjettforslaget for 2025:

• 269,5 mill. kroner til å videreføre opprettede LIS1-stillinger i helseforetakene

• 62 mill. kroner til LIS1-stillinger i Helse Nord

• 209 mill. kroner i rekrutteringstilskudd til Helse Nord

• 41,8 mill. kroner i rekrutterings- og samhandlingstilskudd til Helse Nord

• 224,8 mill. kroner til tarmscreeningprogrammet

• 213,9 mill. kroner til rettsmedisinsk institutt

• 208,2 mill. kroner til behandling av Medevac-pasienter i helseforetakene

• 170,6 mill. kroner til Nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr

• 115,8 mill. kroner til persontilpasset medisin

• 70,5 mill. kroner til ambulansehelikopter i Kirkenes

• 63 mill. kroner til heroinassistert behandling

• 47,1 mill. kroner til Nasjonalt senter for e-helseforskning

• 45,2 mill. kroner til medisinske kvalitetsregistre mv.

• 36,5 mill. kroner til intensivberedskap og akuttjenester i Kirkenes

• 29 mill. kroner til tiltak i Helse Møre og Romsdal

• 26,1 mill. kroner til videreutvikling av spesialisthelsetjenestene ved Klinikk Alta

• 26,1 mill. kroner til Kristiansund

• 19,4 mill. kroner til tverrfaglig helsekartlegging i barnevernet

• 16 mill. kroner til bedre psykisk helsehjelp i barnevernet

• 15,7 mill. kroner til Nasjonal forsterket fellesskapsavdeling for kvinner

• 14,3 mill. kroner til Nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren (InnoMed)

• 12,6 mill. kroner til landsdekkende modell for rettspsykiatri

• 12,2 mill. kroner til sykestuer i Finnmark

• 11,3 mill. kroner til redningshelikopterbase i Tromsø

• 2,4 mill. kroner til monitorering og kunnskapsspredning av Raskere tilbake

• 0,9 mill. kroner til Ungdomsenhet Øst.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, mener det er viktig å ivareta den nasjonale høyspesialiserte kompetansen innenfor epilepsifeltet, som særlig ivaretar feltet kompleks epilepsi i et tverrfaglig perspektiv.

Flertallet mener videre det er viktig å få flere leger gjennom LIS1-løpet, og at det er nødvendig med flere plasser for å sikre at køen ikke vokser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å opprette flere stillinger for nyutdannede leger (LIS1-stillinger). Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 732 post 70 økes med 29,9 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser videre til økt bevilgning på kap. 732 post 70 om styrking av tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Helse Sør-Øst. Disse medlemmer viser til at midlene skal brukes til å sørge for en tilleggsanskaffelse for å øke kapasiteten hos de ideelle behandlingstilbudene og for lengre behandlingsopphold. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 732 post 70 økes med 200 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en videreføring av ekstramidlene til Klinikk Alta på 41,7 mill. kroner i 2025. Formålet med tildelingene er å styrke Finnmarkssykehuset HF, Klinikk Alta, og bidra til at tilbudene her kan videreutvikles til det beste for lokalbefolkningen.

Da 25 mill. kroner ble bevilget som ekstramidler i budsjettet for 2024 til Helse Nord til videreutvikling av spesialisthelsetjenestene ved Klinikk Alta, ble det spesifisert at spesielt prioritert er tiltak for å hindre unødig reisevei for eldre og kronisk syke. Videre ble det i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024), bevilget et tilskudd på 15 mill. kroner til å sikre et fortsatt fødetilbud, styrket poliklinikk, psykisk helsevern og dagbehandling ved Finnmarkssykehuset HF, Klinikk Alta. Det ble da også spesifisert at breddekompetanse som muliggjør tilbud til pasienter med flere kroniske lidelser og eldre med skrøpelighet, skal prioriteres.

Disse medlemmer mener dette er svært viktige og nødvendige ekstramidler og understreker behovet for at disse midlene anvendes klokt og etter intensjonen, slik at de gir faktisk videreutvikling av spesialisthelsetjenester ved Klinikk Alta, jf. Hurdalsplattformen samt føringene for midlene i budsjettdokumentene.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen foreslår at ekstramidlene til Kirkenes sykehus skal videreføres med 36,5 mill. kroner i 2025. Disse medlemmer viser til budsjettformuleringene om at den geopolitiske situasjonen gjør at sykehuset i Kirkenes står i en spesiell situasjon, der behovet for vaktberedskap oppleves større enn tidligere, samt at midlene skal gi sykehuset økt handlingsrom knyttet til beredskap og akuttjenester. Disse medlemmer mener dette er svært viktige ekstrabevilgninger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2025 komme med en vurdering av behovet for utbedringer av landingsplassene på akuttsykehusene for å sikre at de nye redningshelikoptrene kan benytte dem.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Pasientfokus understreker behovet for at gutter og unge menn velger helsefaglige utdanninger og ønsker en karriere i helse- og omsorgssektoren. Det vil bidra i sektorens rekrutteringsutfordringer og til likeverdige helsetjenester, i tillegg til å kunne sikre et mindre kjønnsdelt utdannings- og arbeidsmarked. Disse medlemmer viser til pilotprosjektet Gutter og helsefag ved UiT Norges arktiske universitet, som særlig jobber med å motivere gutter til å velge helsefag, blant annet gjennom synliggjøring av mannlige helsefagstudenter som rollemodeller for de unge. Pilotprosjektet er finansiert av Bufdir og gjennomføres i samarbeid med NTNU. Disse medlemmer mener oppsummeringen av pilotprosjektet viser potensialet for en nasjonal, flerårig satsing.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener det er svært uheldig at norske pasienter ser seg nødt til å dra til andre land eller være avhengig av lån og innsamlingsaksjoner for å få nødvendige medisiner. Disse medlemmer påpeker at Norge er et velferdssamfunn der et av grunnprinsippene er å garantere hjelp til de som opplever helsesvikt. Disse medlemmer mener derfor det er svært uheldig at stadig flere nordmenn finner det nødvendig å opprette innsamlingsaksjoner for å få medisinene de trenger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus viser til MS-forbundet og andres langvarige arbeid for å få innføre stamcellebehandling i Norge. Stamcellebehandling er en banebrytende ny engangsbehandling som har gitt håp om helbredelse, og hvor forskning pågår både i Norge og internasjonalt. Forskningen har nå kommet langt nok til at norske klinikere kan anbefale stamcellebehandling, enten i form av RAM-MS-studien eller utenom studien for noen unge utvalgte pasienter med svært alvorlig forløp med eskalerende sykdom.

Disse medlemmer viser til at behandling av pasienter med sjeldne tilstander kan gi uforholdsmessig store budsjettkonsekvenser for hvert enkelt sykehus. Disse medlemmer mener det er viktig at alle pasienter får en likeverdig behandling, uavhengig av hvor i landet de bor. Disse medlemmer mener regjeringen må vurdere finansieringsordningen for å sikre at også pasienter med sjeldne tilstander får den behandlingen de trenger, uten at dette rammer behandlingstilbudet ved sykehuset.

Disse medlemmer mener det er på tide å tenke nytt om oppgavedelingen mellom sykehusene og optikerne som er øyefeltets førstelinje. Mange av kontrollene som i dag gjøres på sykehus, bør heller gjøres i førstelinjen. Når det er behov for det, kan optiker heller henvise til øyeavdelingene på sykehusene.

Disse medlemmer merker seg at tre pasientgrupper peker seg særlig ut: barn i skolealder, mennesker med diabetes og eldre. En bedre oppgavedeling om disse pasientgruppene kan avlaste øyelegene med adskillige konsultasjoner hvert år, og være et effektivt tiltak for å forkorte ventetidene. I tillegg til å forkorte ventetidene vil det også frigjøre tid, slik at sykehusene kan bruke tiden på de pasientene som faktisk trenger spesialisttjenester. Pasienter slipper å reise til sykehus, kan få hjelp på hjemstedet og slipper å vente i lange sykehuskøer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at synsundersøkelser og kontroller av øynene, eksempelvis av skolebarn, eldre med ulike sykdommer eller mennesker med livsstilssykdommer, kan skje hos optikerne i førstelinjen for å redusere ventetidene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i større grad enn i dag benytte seg av ledig privat behandlingskapasitet for å redusere de lange helsekøene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan behandle pasienter med henholdsvis psykiske og fysiske skader fra internasjonale operasjoner likere.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten for et behandlingssenter for skadde norske utenlandsveteraner.»

«Stortinget ber regjeringen i 2025 komme tilbake til Stortinget med et forslag til reduksjon i egenandelstaket.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til tall fra Helsedirektoratet (som nå er overført til Folkehelseinstituttet) som viser at helsekøene har fortsatt å vokse etter at regjeringen Støre overtok, og i september 2024 sto ca. 270 000 personer i kø for å få behandling eller utredning. Fremskrittspartiet har som mål å fjerne de meningsløse helsekøene, og mener derfor at all ledig kapasitet må tas i bruk. De private sykehusene har ledig kapasitet på en rekke områder der det i dag er for lang ventetid for å få behandling i det offentlige, og de har mulighet å omstille seg til å øke kapasiteten for å redusere helsekøene.

Dette medlem mener også det er behov for en ny finansieringsmodell for nye sykehus, for å unngå at budsjettsprekker går på bekostning av kvaliteten når sykehuset står ferdig.

Dette medlem mener det er viktig å bygge opp kapasiteten ved landets sykehus slik at Norge i fremtiden skal være bedre rustet til å håndtere en pandemi eller tilsvarende situasjoner. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å styrke bygging av nye intensivplasser og økning i antall døgnplasser i psykiatrien med totalt 400 mill. kroner. Videre viser dette medlem til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å styrke sykehusbudsjettene og kjøp av private tjenester med 1,2 mrd. kroner, 200 mill. kroner til økning av intensivplasser og 200 mill. kroner til å øke antall døgnplasser i psykiatrien. Dette medlem viser til at med disse tiltakene ville sykehusene og spesialisthelsetjenesten bli styrket med 1,6 mrd. kroner. Dette medlem peker videre på den kraftige økningen på egenandelstaket som foreslås av regjeringen, og det vises til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 400 mill. kroner til å kutte egenandelstaket til 3 000 kroner.

Dette medlem viser videre til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det bevilges 70 mill. kroner til å etablere 100 nye LIS1-plasser. Der bevilges det også 100 mill. kroner til økt innkjøp av medisiner.

Dette medlem mener Norge må ta en mer aktiv rolle for å fjerne livmorhalskreft. Dette medlem vil peke på Sverige, som skal gjøre dette i løpet av de neste fire årene. I Norge er ambisjonen om å fjerne livmorhalskreft tidfestet til godt utpå 2030-tallet, det holder ikke ut fra dette medlems syn. Fremskrittspartiet foreslår derfor å bevilge 100 mill. kroner for å komme raskere i gang med arbeidet med å utrydde livmorhalskreft ved å tilby HPV-vaksine også til kvinner som tidligere ikke har fått tilbud om å ta denne.

Dette medlemviser videre til Fremskrittspartiets forslag i Dokument 8:19 S (2024–2025) om å starte en prosess med å bytte ut Helseplattformen og avsette styret i Helse Midt-Norge RHF.

Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2024–2025), fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ordning for stamcellebehandling i Norge og/eller bistand til å kjøpe dette i utlandet.»

«Stortinget ber regjeringen snarlig komme tilbake til om Mammografiprogrammet skal utvides.»

Dette medlem mener Norge står i en alvorlig fastlegekrise, og at det trengs raske tiltak for å unngå at ordningen faller sammen. Dette medlem viser til tall fra Helsedirektoratet (som nå er overført til Folkehelseinstituttet) som viser at over ca. 181 000 nordmenn sto uten fastlege i tredje kvartal 2024. Dette medlem påpeker at dette er svært uheldig med tanke på at norske innbyggere har en lovfestet rett til å stå på en fastlegeliste, og viktigheten av fastlegeordningen som førstelinjeberedskap i den offentlige helsetjenesten.

Dette medlem mener det er nødvendig å sikre fastlegene flere kollegaer i tiden fremover. Da må vi sørge for å utdanne flere, og sikre at de som utdannes får en praksisplass.

Dette medlem påpeker at det utdannes altfor få leger i Norge, og viser samtidig til at Fremskrittspartiet har foreslått å la danske leger som har gjennomført «klinisk basisutdannelse for læger» (KBU), få jobbe i Norge. Dette medlem påpeker at LIS1-stillinger har blitt en flaskehals for å utdanne tilstrekkelig antall leger, og viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett bevilger 70 mill. kroner til å etablere 100 nye LIS1-plasser.

Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2024–2025), fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppheve taket på antall bytter av fastlege.»

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 overføre finansieringsansvaret for kontinuerlig blodsukkermåling (CGM) for personer med diabetes type 2 som bruker insulin, fra spesialisthelsetjenesten til blåreseptordningen med virkning fra 1. juli 2025.»

«Stortinget ber regjeringen utrede et fond for store sykehusinvesteringer.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at den innsatsstyrte finansieringen i sykehusene økes til minst 60 pst. for å sikre effektivitet og kortest mulig ventetider for pasientene.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å opprette 100 nye LIS1-plasser, slik at flere leger kommer videre i spesialisering og kan bli blant annet fastleger.

Dette medlem mener god oppfølging i etterkant av et svangerskap er viktig for at kvinner skal oppleve seg ivaretatt i etterkant av fødsel. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil sikre alle kvinner som har født, en oppfølgingstime med fysioterapeut etter fødsel.

3.16.8 Post 71 Resultatbasert finansiering, kan overføres

Komiteen viser til at budsjettforslaget legger opp til at 671,6 mill. kroner gis som tilskudd til de regionale helseforetakene avhengig av måloppnåelse på utvalgte kvalitetsindikatorer fra det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet.

Komiteen merker seg at det i 2025 inkluderes følgende indikatorer:

• Andel epikriser sendt innen én dag

• Digital hjemmeoppfølging av pasienter via medisinsk utstyr

• Digital skjemabasert pasientoppfølging og monitorering

• Gjennomført nettbasert behandlingsprogram

• Samarbeidsaktiviteter (PHV/TSB)

• Samarbeidsaktiviteter (Somatikk)

• Teambasert oppfølging (ACT- og FACT-team)

• Teambasert oppfølging (Somatikk)

• Video- og telefonkonsultasjoner

3.16.9 Post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF,kan overføres

Komiteen merker seg at det er satt av 88,2 mrd. kroner på denne posten, og har for øvrig ingen ytterligere kommentarer.

3.16.10 Post 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF,kan overføres

Komiteen merker seg at det er satt av 31,1 mrd. kroner på denne posten, og har for øvrig ingen ytterligere kommentarer.

3.16.11 Post 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF,kan overføres

Komiteen merker seg at det er satt av 22,966 mrd. kroner på denne posten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, viser til at innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge har mottatt sterk kritikk fra Riksrevisjonen. Flertallet understreker at «sterkt kritikkverdig» er den alvorligste og strengeste formen for kritikk Riksrevisjonen kan gi. Flertallet viser til at rapporten peker på at svakhetene har truet pasientsikkerheten og ført til at drift og videreutvikling av systemet har blitt mer kostnadskrevende. Dette kan igjen ha ført til at det økonomiske handlingsrommet til andre prioriterte områder i helseregionen har blitt mindre.

3.16.12 Post 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF,kan overføres

Komiteen merker seg at det er satt av 19,5 mrd. kroner på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus jobber for at kvinner fra Alta, Kautokeino og distriktene rundt skal få føde sine barn i Alta, på en fullverdig fødeavdeling i Alta. Dagens fødestue gir et svært godt tilbud til noen kvinner, med det trengs en fullverdig fødeavdeling med de nødvendige funksjoner for at flere kvinner kan føde i Alta. Disse medlemmer viser til at en avgjørende forutsetning for trygghet og bosetning er tilgang til et trygt fødetilbud i rimelig nærhet til bostedet. Disse medlemmer viser til at Alta er Finnmarks største by. Ingen andre byer i Norge med samme innbyggertall som Alta har like lang tid til sykehus og akuttilbud. Det bor like mange mennesker i Alta som det gjør i sykehusbyene Hammerfest og Kirkenes til sammen.

Men de viktigste tilbudene, de som handler om selve livet, mangler: fødeavdeling, geriatrisk sengepost og et tidsriktig akuttilbud. Disse medlemmer viser til at det fra Alta til fødeavdelingen i Hammerfest er 140 kilometer. Fra Kautokeino til Hammerfest er det 280 kilometer.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette prosjektering av en fullverdig fødeavdeling ved Klinikk Alta i løpet av 2025.»

3.16.13 Post 76 Innsatsstyrt finansiering,overslagsbevilgning

Komiteen viser til at formålet med ordningen for innsatsstyrt finansiering er å understøtte sørge-for-ansvaret til de regionale helseforetakene og stimulere til kostnadseffektiv pasientbehandling.

3.16.14 Post 77 Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at posten omfatter refusjon for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner innenfor områdene radiologi og laboratorievirksomhet. Bevilgningen medfører en forventet aktivitetsvekst på om lag 1,8 pst. sammenlignet med prognoser for aktivitet i 2024.

3.16.15 Post 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester,kan overføres

Komiteen påpeker at tilskudd til forskning er et økonomisk bidrag og insentiv til forskning i helseforetakene. Alle helseforetak skal ha forskning og kunnskapsutvikling integrert i pasientbehandling og i sin virksomhet.

Komiteen viser til at det er gjort et større arbeid med å sikre at de nasjonale kompetansetjenestene jobber i tråd med gjeldende forskrift, og registrer at en rekke kompetansetjenester som har nådd målene sine, blir avviklet og omgjort til nettverk eller videreføres på andre egnede måter.

3.16.16 Post 80 Kompensasjon for merverdiavgift,overslagsbevilgning

Komiteen merker seg at det er satt av 10,6 mrd. kroner på denne posten.

Komiteens medlem fra Rødt mener at ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene bør avvikles. Kompensasjon for merverdiavgift gjør det mer lønnsomt for sykehusene å kjøpe eksterne tjenester, noe som bidrar til privatisering og fragmentering. Dette medlem viser til at regjeringspartiene i Hurdalsplattformen vil «Avvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene og sette en stopper for outsourcing av renholdstjenester og andre kritiske driftsfunksjoner». Dette medlem mener at det er et viktig og nødvendig tiltak som ikke bør utsettes mer.

På bakgrunn av dette fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at renholdstjenester og andre kritiske driftsfunksjoner i helseforetakene ikke blir konkurranseutsatt.»

3.16.17 Post 81 Protonsenter, kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen har dekket tilskudd til etablering av protonbehandling på Radiumhospitalet ved Oslo universitetssykehus HF og på Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen HF. Komiteen merker seg at den øvre tilskuddsrammen ble nådd i 2024, og det foreslås ikke bevilgning i 2025.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus merker seg at det ikke er lenge igjen til protonsenterne i Bergen og Oslo er i drift. Protonbehandling er en mer presis og skånsom behandlingsform enn tradisjonell strålebehandling. Den nye behandlingsformen reduserer dermed faren for langtidsbivirkninger og seinskader. Denne type behandling blir trukket frem som spesielt godt egnet for unge kreftpasienter. Disse medlemmer merker seg at finansiering av protonsenterne i oppstartsfasen ikke er nevnt i regjeringens forslag til statsbudsjett.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2024–2025), fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det er tilstrekkelig finansiering til drift av protonsentrene i oppstartsfasen.»

3.16.18 Post 82 Investeringslån, kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen dekker investeringslån som staten gir de regionale helseforetakene til investeringer på over 500 mill. kroner. Budsjettforslaget for 2025 er på 6,4 mrd. kroner.

Komiteen viser til at fra og med 2025 får helseforetakene lån på inntil 90 pst. av styringsrammen (P50).

Komiteen viser til at det foreslås en lånebevilgning på 7 mill. kroner i 2025 og en samlet låneramme på 1 623 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2024) til akuttbygg i Kristiansand ved Sørlandet sykehus HF.

Komiteen viser til at det foreslås en lånebevilgning på 20 mill. kroner og en låneramme på 1 405 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2024) til første fase av byggetrinn 2 ved nye Stavanger universitetssjukehus ved Helse Stavanger HF.

Komiteen viser til at det foreslås en lånebevilgning på 53 mill. kroner og en samlet låneramme på 611 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2024) til ombygging og oppgradering av Årstadhuset på Haukeland universitetssjukehus ved Helse Bergen HF.

3.16.19 Post 83 Byggelånsrenter,overslagsbevilgning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.16.20 Post 86 Driftskreditter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.17 Kap. 3732 Regionale helseforetak

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

3.17.1 Post 80 Renter på investeringslån

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.17.2 Post 85 Avdrag på investeringslån f.o.m. 2008

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.17.3 Post 87 Avdrag på tilskudd til Helseplattformen

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.17.4 Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.18 Kap. 733 Habilitering og rehabilitering

Komiteen viser til at spesialisthelsetjenesten og kommunene har ansvar for å yte habiliterings- og rehabiliteringstjenester til personer med medfødt eller ervervet nedsatt funksjonsevne.

Komiteen påpeker at Riksrevisjonens rapport om rehabilitering i helse- og omsorgstjenesten (2024) blant annet viser at det er behov for å styrke kompetanse og kapasitet, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Riksrevisjonen viser også til at det er geografiske forskjeller i tilbudet om rehabilitering, og manglende kunnskapsgrunnlag om innhold i og virkning av de ulike tjenestene.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen i sin undersøkelse av helse- og omsorgstjenester til barn med funksjonsnedsettelser i 2021 (Dokument 3:15 (2020–2021)) peker på geografisk variasjon i tilbudet om habiliteringstjenester samt at det er varierende kapasitet og kompetanse i barnehabiliteringen.

Komiteen er spesielt opptatt av at de med behov for sammensatte tjenester, sikres gode rehabiliteringsforløp og oppfølging. Pasienter innen habilitering har ofte behov for tjenester gjennom hele livsløpet, da mange ikke har ressurser til selv å ivareta sine rettigheter. Et fungerende system for å ivareta retten til gode, koordinerte helse- og omsorgstjenester er derfor av spesielt stor betydning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus vil understreke at rehabilitering er viktig for livsmestring, og for å kunne stå i arbeid eller komme tilbake til arbeidslivet. De regionale helseforetakene legger opp til å redusere sine tilbud ved å ta ned kjøpet av rehabiliteringstjenester i sine nye anbudsutlysninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener det er alvorlig at de regionale helseforetakene har planer om å legge rehabiliteringsfeltet drastisk om med mer dagbehandling og mindre døgnbehandling og å ta ned og delvis fjerne avtaler med private og ideelle aktører som leverer spesialiserte rehabiliteringstjenester. Disse medlemmer viser til at private og ideelle aktører, ifølge Virke, leverer over 60 pst. av rehabiliteringstjenester i dag. At regjeringen ikke ser ut til å ta grep i denne situasjonen, er svært bekymringsfullt. Det er også fra de regionale helseforetakene gjennom anbudsprosesser og behovsanalyser uttrykt at mer av rehabiliteringen skal overføres til kommunene. Disse medlemmer mener dette er svært krevende når Riksrevisjonen (i Rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene, Dokument 3:12 (2023–2024)) nylig har påpekt store mangler i kommunenes evne til å sikre rehabiliteringstjenester til sine innbyggere.

Disse medlemmer viser til ventetidstallene for oktober, som viser at de med lengst ventetid av alle pasientgrupper er barn og unge som venter på habilitering. De må i snitt vente over 131 dager før behandling er på plass. Disse medlemmer mener de høye ventetidene for habilitering barn og unge er uholdbare, og håper det settes inn målrettede tiltak for å få ned ventetidene til de som venter lengst.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering (2017–2019), som ble lagt frem av regjeringen Solberg. Evalueringen av opptrappingsplanen viser flere forbedringspunkter på området, men også at opptrappingsplanen har hatt god effekt. Blant annet er det flere kommuner som har fått på plass egne planer for habilitering og rehabilitering som følger av opptrappingsplanen. Disse medlemmer viser til at det også ble innført fritt behandlingsvalg for habilitering og rehabilitering, slik at pasientene fikk større mangfold i tilbudet, men at dette mangfoldet ble mindre da regjeringen avviklet fritt behandlingsvalg fra 1. januar 2023.

Disse medlemmer viser til at Høyre og Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av Nasjonal helse- og samhandlingsplan (Meld. St. 9 (2023–2024)) på Stortinget våren 2024 fremmet flere forslag for å styrke habiliterings- og rehabiliteringsområdet:

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre et pakkeforløp for habilitering og rehabilitering som et ledd i å få til bedre samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og et mer helhetlig pasientforløp. Stortinget ber også regjeringen vurdere muligheten for et eget digitalt pakkeforløp hjem.»

«Stortinget ber regjeringen ikke foreta endringer i ansvarsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten for rehabiliterings- og habiliteringstjenester frem til det er foretatt en helhetlig faglig gjennomgang av det samlede rehabiliterings- og habiliteringstilbudet.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig faglig gjennomgang av det samlede rehabiliterings- og habiliteringstilbudet og legge frem en framskriving av behovet for både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten frem mot 2040.»

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stemte mot alle forslagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus viser til at rehabiliteringsfeltet lenge har vært nedprioritert, noe som resulterer i at mange pasienter ikke får de rehabiliteringstjenestene de har behov for av kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødt er mot anbudssystem og mener at det offentlige skal dekke behovet selv, supplert med langsiktige avtaler med ideelle, og er videre kritisk til at antall behandlingsplasser reduseres.

Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 30 mill. kroner til å styrke rehabiliteringstjenesten, i tillegg til å bevilge midler for å sikre Røysumtunet, rehabilitering for ME-syke.

3.18.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.18.2 Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.18.3 Post 79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.19 Kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Komiteen viser til at bevilgningene dekker ordinære utgifter til godtgjøring og andre utgifter for kontrollkommisjonene innenfor det psykiske helsevernet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til regjeringen Solbergs mål om å redusere bruk av tvang i psykisk helsevern. Selv om alle former for tvangsbruk er strengt regulert, er det fortsatt mange pasienter som mottar helsehjelp under tvang i det psykiske helsevernet.

Disse medlemmer viser til at det over mange år har vært en målsetting å oppnå økt frivillighet og mindre bruk av tvang for pasienter med psykiske helseproblemer. Selv om alle former for tvangsbruk er strengt regulert, er det fortsatt mange pasienter som mottar helsehjelp under tvang i det psykiske helsevernet. Disse medlemmer viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Sveinung Stensland, Tone Wilhelmsen Trøen, Ingunn Foss og Erlend Svardal Bøe om bedre ivaretakelse av personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern, Dokument 8:15 S (2022–2023), som peker på at ansvarsfordelingen mellom justis- og helsesektoren for personer som dømmes til tvungent psykisk helsevern er uklar. Disse medlemmer er bekymret for at antallet døgnplasser innenfor psykisk helsevern er redusert over tid, samtidig som flere personer er blitt dømt til tvungent psykisk helsevern. Disse medlemmer viser til at kapasiteten på døgnbehandling innen psykisk helsevern er for dårlig, og viser videre til forslag til anmodningsvedtak behandlingen av i Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse, jf. Innst. 108 S (2023–2024):

«Stortinget ber regjeringen øke kapasiteten innen offentlig finansiert psykisk helsevern for voksne og barn og unge med minst 7 prosent for døgnbehandling og 15 prosent for poliklinisk behandling frem mot 2040 i tråd med helseforetakenes reviderte framskrivningsmodell for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.»

3.19.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.19.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å tydeliggjøre ansvarsforholdet mellom politiet og helsevesenet, for psykisk syke.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener fjerningen av fritt behandlingsvalg er feilslått. Dette medlem mener det bør foretas en grundig revisjon og reversering av beslutningen for å sikre at pasientenes rettigheter og ønsker blir ivaretatt. Dette medlem merker seg at regjeringen er på god vei mot et todelt helsevesen, der lommeboken til den enkelte spiller en særlig rolle for om man får nødvendig helsehjelp i tide eller ikke.

Dette medlem mener fritt behandlingsvalg har vært en bærebjelke i pasientrettighetslovgivningen, som sikrer at pasientene kan velge behandlingssted basert på personlige preferanser, behov for kontinuitet i behandlingen eller ønske om tilgang til spesialkompetanse. Det er uklart hvordan reduksjonen av plasser har påvirket tilbudet til pasienter med psykiske lidelser. Dette medlem mener det bør gis en detaljert gjennomgang av hvordan plass- og behandlingsreduksjonene har påvirket tilgjengeligheten og kvaliteten på tjenestene.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås 200 mill. kroner til tilskudd rus og psykisk helsevern og 200 mill. kroner til flere døgnplasser i psykiatrien.

3.19.3 Post 70 Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.19.4 Post 71 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.19.5 Post 72 Utviklingsområder innenfor psykisk helsevern og rus

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.20 Kap. 737 Historiske pensjonskostnader

Komiteen viser til at det i 2019 ble etablert en tilskuddsordning til dekning av ideelle og andre virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning. Ordningen gjelder privat virksomhet med offentlig tjenestepensjonsordning som har levert lovpålagte spesialisthelsetjenester og barnevernstjenester som staten nå har ansvaret for.

3.20.1 Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.21 Kap. 740 Helsedirektoratet

Komiteen viser til Helsedirektoratets samfunnsoppdrag som er å bidra til at flere har god helse, at helseforskjellene blir mindre mellom folk, og til god og sikker behandling i helse- og omsorgstjenesten. Direktoratet skal sikre at pasienter og brukere møter en samordnet tjeneste og tilrettelegger for økt samfunnssikkerhet og beredskap. Helsedirektoratet er som fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet skal iverksette vedtatt politikk og har flere forvaltningsoppgaver etter delegering fra Helse- og omsorgsdepartementet, herunder myndighet til å anvende og fortolke lov og regelverk innenfor folkehelse og helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoratet har fra 1. januar 2024 myndighetsoppgaver innen digitalisering i helse- og omsorgssektoren. Endringene i den sentrale helseforvaltningen har ført til behov for endringer innenfor Helsedirektoratets ansvarsområder.

Komiteen viser til Direktoratet for medisinske produkter fra 1. september 2024 fikk ansvaret for beredskap for legemidler og medisinsk utstyr. I tillegg er forvaltningsoppgaver innen fagområdene blod, celler og vev overført fra Helsedirektoratet til Direktoratet for medisinske produkter.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Helfo i 2023 registrerte 42 810 fristbrudd. Dette medlem er bekymret for økningen og utviklingen av at fellesskapets offentlige midler havner hos kommersielle aktører, og mener at denne utviklingen skjer som en konsekvens av at regjeringer over tid har bygget ned det offentlige helsevesenet, og ser på bruk av kommersielle helseaktører som en dyr og enkel løsning på et større og strukturelt problem.

Dette medlem mener at midler det offentlige bruker på kommersielle aktører, heller må brukes til å styrke den offentlige velferden, ruste opp sykehusene samt sette inn tiltak for å rekruttere og beholde helsepersonell.

3.21.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.21.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.22 Kap. 3740 Helsedirektoratet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

3.22.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.22.2 Post 4 Gebyrinntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.22.3 Post 5 Helsetjenester til utenlandsboende mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.23 Kap. 741 Norsk pasientskadeerstatning

Komiteen viser til at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling innen helsetjenesten. Vilkårene som må være oppfylt for å få erstatning står i pasientskadeloven. Ett av vilkårene er at det må foreligge et ansvarsgrunnlag, og lovens utgangspunkt er at skaden må skyldes svikt ved ytelsen av helsehjelp.

Komiteen viser til at NPE skal innhente alle relevante opplysninger og sørge for at saken blir tilstrekkelig utredet, og har innenfor sitt saksområde en alminnelig veiledningsplikt. Utgangspunktet er at pasienten ikke skal trenge advokat for å søke erstatning.

Komiteen viser til at det i 2023 ble det gitt medhold i 1 619 erstatningskrav, mens 4 160 ble avslått. I tillegg ble 1 239 krav avvist og 606 henlagt. Medholdsandelen er på 28 pst. for kravene som ble realitetsbehandlet. Totalt utbetalte NPE 1 420 mill. kroner i erstatning i 2023. Det er 304 mill. kroner mer enn i 2022.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, viser til anmodningsvedtak nr. 610 (2022–2023), 20. april 2023 fremmet av Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av Norsk Pasientskadeerstatning hvor rutiner for saksbehandling og saksbehandlingstid står sentralt. Stortinget ber også om at evalueringen inneholder anbefalinger. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med saken på egnet måte.»

Flertallet viser til at det ble satt ned en ekspertgruppe som fikk i mandat å gå gjennom saksbehandlingsrutinene. Ekspertgruppen la frem sin rapport i august 2024. Rapporten er nå på høring, og regjeringen skriver i Prop. 1 S (2024–2025) at de vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

3.23.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.23.2 Post 70 Advokatutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.23.3 Post 71 Særskilte tilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.24 Kap. 3741 Norsk pasientskadeerstatning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

3.24.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.24.2 Post 50 Premie fra private

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.25 Kap. 742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Komiteen viser til at Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten ivaretar rettssikkerheten til brukere av og ansatte i helsetjenestene. Vurderingene klageorganet gjør, er viktige for både enkeltpersoners livssituasjon og fellesskapets interesse i offentlig finansierte og velfungerende helsetjenester.

3.25.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.25.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.26 Kap. 3742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

3.26.1 Post 50 Premie fra private

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.27 Kap. 745 Folkehelseinstituttet

Komiteen viser til at Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag er å produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester. Komiteen mener at Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag er avgjørende for oppfølging av den nasjonale helsetilstanden og bidrar til bedre helse i Norge og globalt. Komiteen viser til at Folkehelseinstituttet er direkte underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, men har en uavhengig rolle i alle faglige spørsmål. Komiteen anerkjenner den viktige rollen Folkehelseinstituttet har i kunnskapsinnhenting og forskning, som danner grunnlag for beslutninger og utviklingen av helse- og omsorgstjenesten.

Komiteen viser til at Folkehelseinstituttet hadde 959 årsverk ved utgangen av 2023, mot 1 136 årsverk ved utgangen av 2022. Komiteen viser til at Folkehelseinstituttet har medarbeidere lokalisert i Oslo, Bergen, Levanger, Trondheim og Tynset. Komiteen viser til at Folkehelseinstituttet publiserte 813 vitenskapelige artikler i 2023, og at instituttet i stor grad baserer sin forskning på data fra befolkningsundersøkelser, helseregistre og biologisk materiale.

Komiteen viser til at Folkehelseinstituttet etter endringer i den sentrale helseforvaltningen som trådte i kraft fra 1. januar 2024, skal rendyrkes som en mer spisset kunnskapsetat med ansvar for kunnskapsoppsummering og forskning innen områdene folkehelse og helse- og omsorgstjenestene. Komiteen viser til at helseregistrene i Helsedirektoratet og Kreftregisteret er flyttet til Folkehelseinstituttet og samlet med instituttets registre.

3.27.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.27.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.27.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.28 Kap. 3745 Folkehelseinstituttet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

3.28.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.29 Kap. 746 Direktoratet for medisinske produkter

Komiteen viser til forslaget i Prop. 1 S (2024–2025). Komiteen merker seg at det er foreslått å flytte 14,9 mill. kroner knyttet til registreringsordningen for e-sigaretter til kap. 714. Komiteen merker seg også at bevilgningen under post 1 foreslås økt med 1 mill. kroner knyttet til etablering av vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper, samt en økt bevilgning på 3,5 mill. kroner knyttet til fortsettelsen av arbeidet med å utarbeide en oppgjørsordning for konfidensielle priser på legemidler finansiert av folketrygden.

3.29.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Pasientfokus er opptatt av at Direktoratet for medisinske produkter skal fungere effektivt og optimalt. Det er avgjørende for at norske pasienter skal få raskest mulig tilgang til nye medisiner. Det er positivt at regjeringen de siste årene har styrket metodevurderingskapasiteten i direktoratet, men disse medlemmer mener fortsatt at regjeringen må følge nøye med på at arbeidet utføres med høyest mulig effektivitet. Dette arbeidet er avgjørende som beslutningsgrunnlag når nye og innovative medisiner og utstyr kan tas i bruk etter beslutning i Beslutningsforum.

Disse medlemmer viser til at den årlige WAIT (Waiting to Access Innovative Therapies) bestilt av den europeiske legemiddelindustriforeningen, EFPIA, i 2024 viser at Norge har en negativ utvikling når det gjelder andel tilgjengelige legemidler, og at saksbehandlingstiden har gått opp. Rapporten viser at kun 36 pst. av alle nye medisiner som er godkjent i Europa i perioden 2019 og 2022, er godkjent for offentlig finansiering i Norge per 1. januar 2024. Disse medlemmer merker seg at dette er en nedgang fra 2023 på 11 prosentpoeng. Det er særlig bekymringsfullt at det er spesielt lav tilgang til nye behandlinger for sjeldne sykdommer og sjeldne krefttyper. Kun 15 pst. av alle nye legemidler til behandling av sjeldne sykdommer er godkjent for offentlig finansiering i Norge. Disse medlemmer mener det er svært uheldig at Norge ifølge rapporten fra 2024 bruker i snitt 494 dager på å godkjenne et nytt legemiddel, en økning på hele 50 dager fra året før.

Disse medlemmer mener det er avgjørende viktig å sikre at norske pasienter får tilgang raskere på nye medisiner, og mener at særnorske krav til dokumentasjon ved godkjenning av legemidler må identifiseres og vurderes fjernet. Disse medlemmer mener videre det er behov for en umiddelbar endring av unntaksordningen for å sikre lik og rettferdig praktisering av ordningen uavhengig av hvor i landet pasienten bor.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at Stortinget har fastsatt følgende fire legemiddelpolitiske mål, og at disse er sidestilt: sikre god kvalitet ved behandling med legemidler, legemidler skal ha lavest mulig pris, likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler, legge til rette for forskning og innovasjon.

Disse medlemmer viser til at saksbehandlingstiden for godkjenning av legemidler er for lang, og mener det nå bør vurderes om andre enn Direktoratet for medisinske produkter kan foreta deler av eller hele metodevurderingen av nye medisiner.

3.29.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.30 Kap. 3746 Direktoratet for medisinske produkter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

3.30.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.30.2 Post 4 Registreringsgebyr

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.30.3 Post 85 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.31 Kap. 747 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Komiteen viser til at Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) skal sikre trygg og forsvarlig håndtering av strålekilder og atomavfall i Norge samt ha en rolle i dekommisjonering av atomanlegg. DSA arbeider for nasjonal og internasjonal atomsikkerhet, herunder ikke-spredning av radioaktivt materiale, og sikre en robust atomberedskap med god krisehåndteringsevne.

3.31.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.31.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.31.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.32 Kap. 3747 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

3.32.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.32.2 Post 4 Gebyrinntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.33 Kap. 748 Statens helsetilsyn

Komiteen viser til at Statens helsetilsyn har som samfunnsoppdrag å bidra til å styrke sikkerheten og kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene, barnevernet og de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Komiteen vil særlig peke på at det overordnede tilsynsansvaret Statens helsetilsyn har, innebærer å følge med på sosiale og helsemessige forhold i befolkningen, med særlig vekt på tjenestenes plikt til å oppfylle utsatte gruppers rettigheter.

Komiteen støtter at tilsynene skal rettes mot praksis der det er høy sannsynlighet for at brukere kan bli utsatt for svikt og mangler i tjenesten.

Komiteen støtter at det utredes et digitalt samtaleverktøy for barn og unge i barnevernsinstitusjonene i 2022. Komiteen vil understreke viktigheten av at Statens helsetilsyn er tilgjengelig for brukerne.

Komiteen vil påpeke viktigheten av at Statens helsetilsyn jobber for at brukere involveres i alle tilsynsaktiviteter for å opplyse tilsynsområdet eller saken på en best mulig måte, og at etableringen av brukerrådet med representasjon fra flere organisasjoner er et godt bidrag.

Komiteen merker seg at det opprettes en ny post 21 og bevilges 11 mill. kroner til utarbeidelse av et nytt felles fagsystem og dataplattform for Statens helsetilsyn og statsforvalterne.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus er uenige i endringen regjeringen varslet i behandlingen av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan om å slå Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) sammen med Statens helsetilsyn. Disse medlemmer har merket seg at departementet har sendt forslaget ut på høring, og viser til merknader fra partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus i Innst. 387 S (2023–2024):

«Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener regjeringen bør utvikle Ukom videre og vurdere å gjøre enkelte endringer i loven, for eksempel ved å sikre bedre at Ukom-anbefalinger etter undersøkelser følges opp i tjenesten. Disse medlemmer mener det ikke er riktig å slå Ukom sammen med Statens Helsetilsyn og mener det vil svekke mulighetene vi har som samfunn for å lære av svært alvorlige uønskede hendelser i helsetjenesten. Før opprettelsen av Ukom hadde pårørende og pasienter i mange år etterlyst en slik kommisjon fordi vi som samfunn trenger å få mer kunnskap om de sammensatte årsakene til at folk blir skadet og dør som følge av feil i helsetjenesten.»

3.33.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.33.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.34 Kap. 3748 Statens helsetilsyn

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

3.34.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.35 Kap. 749 Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Komiteen viser til at Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) skal undersøke alvorlige hendelser og andre alvorlige forhold som kan påvirke pasient- og brukersikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Hensikten med undersøkelsene er å utrede hendelsesforløp, årsaksfaktorer og årsakssammenhenger for å bidra til læring og forebygging av alvorlige hendelser. Undersøkelseskommisjonen skal utføre sine oppgaver uavhengig og selvstendig og kan ikke instrueres i faglige spørsmål. Ukom skal ikke ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar. Kommisjonens rolle og oppgaver følger av lov 16. juli 2017 nr. 56 om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten.

Komiteen viser til at Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten er besluttet slått sammen med Statens helsetilsyn.

Komiteen viser til at følgende rapporter er publisert eller planlagt publisert av Ukom i 2024:

• Gjentatte henvendelser til legevakt

• «Ingen kan hjelpe meg». Hvorfor ble Malin nødetatenes ansvar?

• Pårørende sikrer trygg behandling – Helse- og omsorgstjenester til eldre

• Seksuelle overgrep mot pasienter i helse- og omsorgstjenesten

• Helsehjelp til mennesker med alvorlige ruslidelser

• Pasientsikkerhet for personer med alvorlig utviklingshemming

• Oppfølgingsrapport etter rapport om meldekultur og pasientsikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus viser til at undersøkelseskommisjonen er viktig for å lære av uønskede hendelser og for å forhindre at de gjentar seg. Disse medlemmer mener behovet for Ukom fremdeles er til stede, og viser til at både Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforeningen og Psykologforeningen har advart mot konsekvensene av en nedleggelse. Disse medlemmer viser til nevnte organisasjoners innlegg i Dagens Medisin, der de viser til at kommisjonen har produsert kunnskap man ellers ikke ville hatt, og at Ukoms rolle som uavhengig organ har vært viktig («Ukoms arbeid har utviklet kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten. Vi vil på det sterkeste advare mot konsekvensene av en nedlegging», Dagens medisin, 1. august 2024).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Pasientfokus viser til at Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten ble opprettet av regjeringen Solberg for å redusere risiko for uønskede hendelser som fører til unødig skade og dødsfall.

3.35.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.36 Kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å avvikle kap. 761 Omsorgstjeneste og kap. 762 Primærhelsetjenesten ved at det opprettes et nytt kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester. Komiteen viser videre til at ut over de andre endringene som framkommer i postomtalene, er bevilgningene og tiltak fra kap. 761 overført til nye budsjettposter på kap. 760 og omtales nærmere der.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus peker på at i takt med effektiviseringskrav i sykehusene har kommunehelsetjenesten blitt belasta med nye oppgaver. Tildelingen av flere oppgaver til kommunehelsetjenesten går ut over eldre og pleietrengende samt de ansatte som skal utføre arbeidet. Disse medlemmer viser til at det har vært en villet og styrt ansvarsoverføring fra sykehusene til kommunene etter at helseforetaksmodellen ble innført. Med samhandlingsreformen ble det innført et system der kommuner som ikke klarte å ta imot pasientene sykehuset sa seg ferdig med, fikk dagbøter. Kommunene har gått fra å drive omsorg til å skulle ta hånd om pasienter som kommer rett fra operasjonsbordet, kreftpasienter i aktiv behandling og mennesker med alvorlig psykisk sykdom. Disse medlemmer er urolige for at pasienter blir kasteballer mellom kommunehelsetjenesten og sykehus. Løsningene på at kommunen ikke har kapasitet til å ta imot utskrivningsklare pasienter, er ikke bøter.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at ordningen med dagbøter for overliggere i sykehus avvikles.»

Komiteens medlem fra Rødt mener at kommunehelsetjenesten er underfinansiert, og at situasjonen har forverret seg av at kommunene har blitt overstrømmet av nye oppgaver. Dette medlem mener kommunenes frie midler må styrkes, slik at de settes bedre i stand til å sikre gode og likeverdige omsorgstjenester over hele landet. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett styrker kommunene med over 15 mrd. kroner og bevilger midler til 1 000 nye sykehjemsplasser, for å sikre at eldre som ikke lenger kan bo hjemme, får den tryggheten de har krav på og behov for.

3.36.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan nyttes under postene 70 og 71

3.36.2 Post 60 Kompetanse, rekruttering og innovasjon

3.36.3 Post 61 Forebyggende helse- og omsorgstjenester

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen ikke ønsker å gjennomføre innføringen av en meldeplikt for helsepersonell når de oppdager overgrep i eldreomsorgen. Rapporter fra Røde Kors og Norges institusjon for menneskerettigheter viser at én av fire vet om uverdig behandling i eldreomsorgen, og at eldre møter uholdbare situasjoner. Dette medlem synes det er synd at regjeringen ikke følger opp vedtaket om meldeplikt fattet av et enstemmig Storting i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:218 S (2020–2021), jf. Innst. 485 S (2020–2021), jf. vedtak nr. 987 (2020–2021).

Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett ønsker å gjøre noe for å bekjempe vold og overgrep mot eldre, og bevilger 50 mill. kroner til dette formålet. Midlene kan blant annet brukes til å gjennomføre en bruker- og pårørendeundersøkelse i hele landet og gjenopprettelse av eldreombudet.

3.36.4 Post 62 Tilskudd til vertskommuner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.36.5 Post 63 Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser

Komiteen viser til at regjeringen foreslår en tilsagnsramme på 3 250 mill. kroner i 2025, tilsvarende investeringstilskudd til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser i 2025.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i institusjoner og omsorgsboliger. Disse medlemmer viser til at det i løpet av åtte år med regjeringen Solberg ble lagt til rette for bygging og renovering av om lag 20 000 heldøgns omsorgsplasser. Dette ble gjort fordi regjeringen Solberg var opptatt av at alle som trengte det, fikk en sykehjemsplass eller en plass i omsorgsbolig.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre i statsbudsjettet for 2024 fjernet kravet om netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser i investeringstilskuddet. Disse medlemmer er bekymret for at konsekvensen av det vil være at det ikke blir en total økning av heldøgns omsorgsplasser i kommunene i årene fremover. Disse medlemmer vil videreføre kravet om netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser i investeringstilskuddet.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre kravet om at deler av investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser ved institusjoner og i omsorgsboliger skal gå til netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser i kommunene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2025 vurdere å gjeninnføre posten på statsbudsjettet med tilskudd til netto tilvekst av nye heldøgns omsorgsplasser, slik at det blir flere plasser og kommunene settes i stand til å møte det økte behovet.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2025 vurdere å gjeninnføre posten på statsbudsjettet med tilskudd til netto tilvekst av nye sykehjems- og omsorgsplasser, slik at det blir flere plasser og kommunene settes i stand til å møte det økte behovet.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i regjering styrket tilskuddsordningen til sykehjems- og heldøgns omsorgsplasser ved å øke statens andel av kostnadene fra 35 til 50 pst. I perioden 2014 til 2019 ble det satt av midler til over 15 500 nye plasser, og i budsjettenigheten fra statsbudsjettet for 2021 fikk Fremskrittspartiet også gjennomslag for midler til å igangsette bygging av 1 000 flere sykehjems- og heldøgns omsorgsplasser. I tillegg fikk Fremskrittspartiet på plass en egen post som skulle sikre tilvekst av netto nye plasser. Dette medlem mener utfordringen med at det er for få sykehjemsplasser, skyldes at mange kommunepolitikere ikke prioriterer de eldre. Dette medlem viser videre til at det kun er Fremskrittspartiet som vil at staten skal ha ansvaret for både investeringer og drift av de kommunale pleie- og omsorgstjenestene.

Dette medlem viser til at tall fra SSB sier Norge har behov for 13 000 nye heldøgns omsorgsplasser innen 2030 for å møte det økte behovet og økningen i antall pleietrengende eldre. Derfor er det helt tydelig at regjeringens satsing på området er langt ifra nok.

Dette medlem viser derfor til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, som vil gi netto 2 000 nye sykehjems- og omsorgsplasser.

Dette medlem viser videre til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, hvor det settes av totalt over 2 mrd. kroner til eldreomsorg.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi private og ideelle aktører mulighet til å søke om investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem fra Husbanken.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett prioriterte en storstilt satsing innen eldreomsorgen ved å bevilge midler til opprettelse av ytterligere 1 000 flere heldøgns omsorgsplasser ut over regjeringens forslag. Dette er nødvendig for å møte det økende behovet for omsorgstjenester blant eldre. Samtidig er det å investere i eldreomsorgen et samfunnsansvar som vil komme både nåværende og fremtidige generasjoner til gode.

3.36.6 Post 64 Kompensasjon for renter og avdrag

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.36.7 Post 70 Tilskudd,kan nyttes under post 21

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å styrke tilskuddet til Verdighetssenteret. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 760 post 70 økes med 2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2024 kuttet i den statlige støtten til Livsglede for eldre med 3,4 mill. kroner. Livsglede for eldre er en ideell stiftelse som bidrar til å skape meningsfulle hverdager for eldre. Blant annet har Livsglede for eldre en nasjonal sertifiseringsordning og et kvalitetsstempel for institusjoner der eldre bor, som sikrer at beboerne får individuelle aktiviteter og gode dager. Livsgledebarnehager og livsgledeskoler besøker eldre jevnlig gjennom trivselsskapende aktiviteter, som gir gylne generasjonsmøter, gjensidig læring og mestring. Disse medlemmer mener Livsglede for eldre er en viktig aktør som bidrar til rekruttering til frivilligheten i eldreomsorgen, og støtter ikke regjeringens forslag om å kutte i støtten til Livsglede for eldre.

Disse medlemmer merker seg videre det gode arbeidet som skjer på Verdighetssenteret, og særlig nye fagformidlingstiltak som kurset Sistehjelp og etterutdanningen Praktisk implementering. Formålet med kurs i Sistehjelp er å øke kunnskapen i befolkningen om livets siste fase og død, og dermed øke forståelsen for at døden er en naturlig del av livet. Målet med Praktisk implementering er å øke kompetansen på implementering i helsetjenesten for ansatte i kommunen og de som arbeider med frivillighet i helsetjenesten. Disse medlemmer anerkjenner at det er stort behov for en satsing på kompetanse innen begge disse feltene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Pasientfokus peker på at Norge var det første landet i Europa som la fram en Nasjonal hjernestrategi, og peker på viktigheten av innføringen av et helhetlig pakkeforløp for hjerneslag som omfatter både akuttforløp, oppfølging og rehabilitering etter hjerneslag. Disse medlemmer peker på at Hjernerådet er en viktig aktør knyttet til Hjernehelsestrategien, som disse medlemmer mener fortsatt skal delta i partnerskapet til Hjernehelsestrategien.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Pasientfokus merker seg at tilskuddet til Stiftelsen Amatheas arbeid er flyttet fra post 74 Stiftelsen Amathea til post 70 Tilskudd. Stiftelsen Amathea besitter et unikt fagmiljø som utgjør et viktig supplement til de offentlige helsetjenestenes arbeid med informasjon, veiledning og oppfølging i forbindelse med abort. Disse medlemmer vil bemerke at dette unike fagmiljøet er avhengig av mest mulig forutsigbarhet rundt finansiering. Disse medlemmer ber regjeringen om å unngå endringer som kan skape usikkerhet rundt Amatheas rolle i det helhetlige helsetilbudet til en meget sårbar målgruppe.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet registrerer at det finnes en rekke Inn på tunet-gårder i vårt langstrakte land. Felles for de alle er at det de leverer viktige og gode tilbud til innbyggere, det være seg barn eller voksne. Tjenestetilbud som blir gitt fra de forskjellige Inn på tunet-gårdene, er allsidige, blant annet psykisk helse og demensomsorg.

Dette medlem merker seg at det i dag kun er de gårdene som er medlemsbedrifter i Inn på tunet Norge SA, som får tilskudd, siden det er de som videreutbetaler disse tilskuddene som forvaltes av Helsedirektoratet. Dette medlem mener det viktigste for å motta tilskudd fra Helsedirektoratet bør være at man er godkjent som Inn på tunet-gård, ikke om man er medlemsgård eller ikke.

Dette medlem mener godkjente Inn på tunet-gårder bør få anledning til å kunne søke på tilsvarende tilskudd uavhengig om de er en medlemsbedrift eller ei. Dette vil medføre at flere av gårdene som i dag ikke er medlemsgårder, kan få et tilskudd for å kunne opprettholde driften, noe som igjen vil bety at flere mennesker kan motta et viktig tilbud i deres lokalsamfunn. Ofte er slike møteplasser det eneste lyspunktet menneskene som bruker tilbudet, har å se frem til gjennom uken. For å kunne hjelpe enda flere mennesker inn i et slikt lavterskeltilbud, mener dette medlem at dette kan gjøres ved å legge til rette for at flere godkjente gårder kan søke og motta tilskudd.

Dette medlem viser videre til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett bevilger 5 mill. kroner til lavterskeltilbud for demens.

Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2024–2025), fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp Stortingets enstemmige vedtak om å etablere meldeplikt til tilsynsmyndighetene når det er grunn til å tro at eldre blir utsatt for vold og overgrep.»

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at også godkjente Inn på tunet-gårder som ikke er medlemmer i Inn på tunet Norge AS, kan motta tilskudd etter søknad.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke stiftelsen Amatheas rammevilkår og legge til rette for flere kontorer.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å styrke stiftelsen Amathea med 19,3 mill. kroner.

3.36.8 Post 71 Kompetanse-, forsknings- og rekrutteringstiltak,kan nyttes under post 21

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å gi 27 mill. kroner i støtte til Saminor. Disse medlemmer viser videre til at det i budsjettforliket er foreslått å gi 5 mill. kroner i støtte til samisk helseteam i sør- og lulesamiske områder. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 760 post 71 økes med 32 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

3.37 Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold

Komiteen viser til at mennesker med psykiske lidelser, rus- og voldsproblematikk har rett til et verdig liv med god tilgang på behandling og oppfølging, deltakelse i arbeidslivet og å ha et aktivt liv. Tjenestene skal være helhetlige, tilgjengelige og individuelt tilpasset. Dette innebærer blant annet økt valgfrihet for den enkelte, reduserte ventetider, bedre oppfølging og et styrket lavterskeltilbud i kommunene. Dette inkluderer også utvikling av internettbaserte informasjons- og veiledningstilbud og digitale helsetjenester.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, er positive til at det settes ned et utvalg i forbindelse med videreutviklingen av tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og integrert ettervern, men vil understreke at regjeringen gjør ting i feil rekkefølge. Først legges det ned behandlingstilbud og kortes ned i behandlingslengde, deretter skal det undersøkes hvordan behandlingslengde og innhold påvirker kvaliteten i TSB. Det ville etter flertallets mening vært mer fornuftig å ikke legge ned døgnplasser og korte ned behandlingstid før man er sikker på at det ikke får negativ effekt for pasientene. Flertallet tar ønsket om følgeforskning og et bedre kunnskapsgrunnlag som et tegn på at også regjeringspartiene erkjenner at det per i dag ikke er faglig belegg for å si at kortere behandlingsopphold er bedre for pasienten. Til tross for lovnader fra helse- og omsorgsministeren om at mennesker med rusmiddelproblemer skal ha et godt behandlingstilbud, tilgjengelig hjelp av høy kvalitet, mulighet til å medvirke i egen behandling og kortere ventetid enn for somatisk behandling, legges det ned døgnplasser over hele landet.

Flertallet mener Rask psykisk helsehjelp (RPH) er et viktig tilbud som bør være tilgjengelig i alle landets kommuner. Det trengs ikke henvisning for å benytte seg av tilbudet, og det er et lavterskeltilbud som har gode resultater. Flertallet viser til at 693 mennesker tok sitt eget liv 2023, og at dette er det høyeste antall selvmord på 35 år. Flertallet mener utviklingen er urovekkende og foreslår derfor å styrke selvmordsforebygging i skolen.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke blir kutt i døgnplasser innen psykiatrien og rusomsorgen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at flere rusbehandlingstilbud legges ned eller reduserer driften betydelig på regjeringen Støres vakt. Samtidig ser disse medlemmer med bekymring på at det legges opp til kortere behandlingsopphold for ruspasienter. Der det tidligere var opphold som varte i 9 til 12 måneder, er det nå i utgangspunktet ikke lagt opp til opphold som varer ut over 9 måneder i henhold til den siste anbudsprosessen til Helse Sør-Øst.

Disse medlemmer er svært bekymret for utviklingen innen rusbehandlingstilbudet. Disse medlemmer viser til regjeringens omtale av videreutvikling av tjenestetilbudet innen TSB (tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser) i Meld. St. 5 (2024–2025) punkt 9.4, der regjeringen beskriver at TSB i større grad skal utvikles som en del av den offentlige helseforetsaksstrukturen, og at det som skal prioriteres er poliklinikk, dagbehandling og ambulante og akutte tjenester, mens døgnbehandling skal nedprioriteres. Disse medlemmer vil advare mot avvikling av gode institusjonstilbud som tilbyr døgnbehandling over lenger tid, og som ofte inkluderer godt pårørendearbeid og ettervernarbeid i sin virksomhet. Disse medlemmer mener det er behov for ulike behandlingstilbud til ulike mennesker i ulike situasjoner, herunder tilbud om lang- og kortvarig behandling, kjønnsspesifikke tilbud og tilbud med og uten medikamenter. Disse medlemmer er bekymret for at reduksjon av den samlede døgnkapasiteten og at veletablerte tilbud til pasienter med sammensatte tilstander med rus og psykiske lidelser nå forsvinner. Når velfungerende, tradisjonsrike og kompetente fagmiljøer oppløses, skaper det stor usikkerhet både for pasienter, pårørende og helsepersonell. Det får store konsekvenser for distriktskommuner som mister arbeidsplasser. Det tar tid å bygge opp gode fagmiljøer som erstatning for fagmiljøene som rives ned. Disse medlemmer viser til at tilbud om kun poliklinisk/dagbehandling for mange gir lang reisevei og mye ekstra reisetid, noe som kanskje umuliggjør eller begrenser behandlingen. Disse medlemmer viser til at helsepersonell uttrykker bekymring for at nedleggelsene og reduksjon i rusbehandlingsplasser skaper «svingdørseffekt», der pasienter må forlate behandlingen før de er klare til å fungere på egen hånd, noe som igjen øker risiko for tilbakefall og øker belastningen på helsesystemet, og dermed forsterker en negativ spiral.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt vil understreke at det fremdeles er behov for en rusreform som opphever straffansvaret for mindre mengder illegale rusmidler til eget bruk. Disse medlemmer mener straffeforfølgning av bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk har bidratt til stigmatisering, marginalisering og sosial utstøting, og kan ha stått i veien for å møte den enkelte bruker med hensiktsmessige og tilpassede tilbud og oppfølging. Straff for bruk av illegale rusmidler har også en tendens til å ramme sosialt skjevt og med det opprettholde og forsterke utenforskap for marginaliserte grupper. Disse medlemmer vil understreke at det ikke er noen motsetning mellom å jobbe med forebygging og behandling av rusavhengige og å oppheve straffansvar for bruk og besittelse av mindre mengder illegale rusmidler til eget bruk. Disse medlemmer vil påpeke at en avkriminalisering kan gjøre at brukere av illegale rusmidler ber om hjelp tidligere enn de ellers ville gjort, fordi terskelen for å få hjelp blir lavere. Disse medlemmer vil også understreke at en reform som kun tar for seg forebygging og behandling, ikke treffer rusavhengige som verken er i posisjon for behandling eller forebygging. Disse medlemmer vil understreke at forebygging og behandling av rusavhengighet er viktig uavhengig av en rusreform.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser blant annet til at det i regjeringen Solbergs opptrappingsplan for rusfeltet, Prop. 15 S (2016–2020), ble bevilget 2,4 mrd. kroner til dette formålet, og at det blant annet ble opprettet 2 600 nye årsverk i kommunene. Disse medlemmer vil også vise til at det ble innført et mål om at veksten i rusbehandling og psykisk helse skulle være større enn for somatikk i helseforetakene, «den gylne regel», og at dette målet ble nådd innenfor rusomsorgen under regjeringen Solberg. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Støre har gjeninnført regelen kort tid etter at de selv avskaffet den. Disse medlemmer mener regjeringens bevilgning til tiltak relatert til opptrappingsplan for psykisk helse og forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet i 2025 er svært beskjeden i forhold til den sterke satsingen regjeringen Solberg gjennom de siste åtte årene har hatt innenfor rus og psykisk helse.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at risikoen for å dø før pensjonsalder er høyere blant personer med lav utdanning enn dem med høy utdanning. Det samme gjelder også inntekt og formue. Psykisk helse kan ikke ses uavhengig av livssituasjon og økonomi. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det settes av midler til en pilot for å begynne arbeidet med å få gjeldsrådgivere inn i psykisk helsevern og tiltak innen psykisk helse, både i kommunene, spesialisthelsetjenesten, frivilligheten og fengslene.

Dette medlem peker på at 388 mennesker døde av overdose i 2023, og at dette er det høyeste antallet siden 2001. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, som øker tilskuddet til frivillig forebyggende innsats, styrker arbeidet mot overdoser gjennom støtte til rusmiddelanalysetjenesten til Foreningen Tryggere Ruspolitikk samt øker tilskudd til frivillig rusforebyggende innsats og økte tilskudd til bruker- og pårørendeorganisasjoner på psykisk helse-, rus- og voldsfeltet.

Dette medlem viser videre til Rødts innledende merknader og tabell, som viser styrking av psykisk helsevern og ettervern i rusomsorgen.

Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett styrker arbeidet for å forebygge voldtekt og vold i nære relasjoner samt styrker tilskuddspotten for frivillige organisasjoner i helse. Dette medlem understreker at vold mot kvinner og voldtekt både er et samfunnsproblem og et folkehelseproblem, og mener det bør behandles deretter, også i budsjettarbeid.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at det er avgjørende å investere i psykisk helse for å bygge et sterkere og mer inkluderende samfunn. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett styrker ordningen Rask psykisk helsehjelp med 60 mill. kroner og prioriterer midler til ti nye team inn i flere kommuner. Dette medlem mener dette tiltaket er viktig for å gi rask og effektiv hjelp til de som sliter med psykiske helseutfordringer. Ved å utvide denne ordningen ønsker dette medlem at flere får tilgang til nødvendig støtte og behandling, noe som kan bidra til å redusere ventetider og forbedre livskvaliteten for mange.

3.37.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 72

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at institusjonstilbudet til alvorlig psykisk syke har blitt bygget kraftig ned de siste tjue årene. Dette er det de sykeste som betaler prisen for. Fremskrittspartiet mener antall døgnplasser i psykiatrien må styrkes, og at det må være en tydeligere ansvarsfordeling mellom politi og helsevesen for å ivareta alvorlig psykisk syke pasienter. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiets alternative budsjett bevilger 200 mill. kroner til nye døgnplasser i psykiatrien samt 200 mill. kroner til tilskudd til rus og psykisk helsevern.

Dette medlem mener frivilligheten spiller en uvurderlig rolle i forebyggingen av psykisk sykdom, og berømmer det arbeidet som gjøres av frivillige organisasjoner i dag. Dette medlem merker seg at frivillig innsats kan forsterkes dersom det gis rett finansiering, og viser til at Fremskrittspartiets alternative budsjett bevilger 50 mill. kroner som søkbare midler for frivillige organisasjoner til forebyggende arbeid.

3.37.2 Post 60 Kommunale tjenester, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.37.3 Post 62 Rusarbeid, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.37.4 Post 71 Brukere og pårørende mv., kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.37.5 Post 72 Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus vil fremheve det viktige arbeidet Ønsketransporten gjør for å gi alvorlig syke mennesker muligheten til en reise eller en opplevelse de setter høyt, som å delta i bryllup, begravelser, jubileer og andre viktige anledninger, eller å oppleve en fotballkamp eller en konsert eller å dra til et sted som har betydning for dem.

Disse medlemmer ønsker et mangfold av aktører i helsetilbudet, hvor ideelle og private aktører spiller en grunnleggende rolle. Disse medlemmer er bekymret for tilbakemeldingene om at gjeldende anbud innenfor tverrfaglig spesialisert rehabilitering i Helse Sør-Øst og Helse Midt vil føre til en nedbygging av kapasiteten. Disse medlemmer viser til at flere pasienter skal henvises til kommunale tilbud, som ofte ikke finnes. Det vil, slik også Riksrevisjonens rapport Dokument 3:12 (2023–2024) viser, gi et svekket pasienttilbud. Disse medlemmer etterlyser behovsvurderinger og framskrivinger av behovene for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer er bekymret for at anbudene vil føre til nedleggelse av ideelle og private virksomheter, og dermed også tap av verdifull fagkompetanse på rehabilitering.

På bakgrunn av dette fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en egen tilskuddsordning for Ønsketransporten hos Helsedirektoratet, etter modell av tilskuddsordningen til Fontenehus og Fontenehus Norge.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett prioriterer midler til Ønsketransportens videre drift, og viser videre til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett satser 270 mill. kroner til en søkbar pott til heldøgnsplasser i den ideelle rusomsorgen, som nå er truet av nedleggelser. Dette er avgjørende for å sikre at personer med rusproblemer får den hjelpen de trenger.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett prioriterer 70 mill. kroner i ytterligere tilskudd til drift av gatehospitalene i Oslo og Bergen, samt opprettelse av nye gatehospitaler i Trondheim og Kristiansand.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til tilskuddsordningene til organisasjoner som drifter ulike tiltak for personer med rusmiddelproblemer, psykiske helseproblemer og/eller erfaring fra salg og bytte av seksuelle handlinger.

Disse medlemmer er kjent med at flere etterverns- og oppfølgingssentre har fått en vanskeligere finansieringssituasjon de siste årene. Dette skyldes delvis at kriteriene i Helsedirektoratets tilskuddsordning for frivillige organisasjoner har blitt spisset mer mot rene aktivitetstilbud. Aktivitet og oppfølging henger i praksis sammen, siden tett individuell oppfølging på sentrale levekårsområder er ofte en forutsetning for å komme i aktivitet. Dette gjelder spesielt for dem i målgruppen som står lengst unna ordinært arbeidsliv. Et faglig solid oppfølgingstilbud fungerer også forebyggende mot isolasjon, rusbruk, forverret psykisk og fysisk helse og selvmord.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp Hurdalsplattformens punkt om å støtte opp om ideelle tilbydere i helse- og omsorgssektoren og gi frivillige og ideelle tilbydere på helse- og omsorgsfeltet gode rammevilkår og forutsigbar drift.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener Gatehospitalet utgjør et viktig tilbud til sårbare mennesker med rusmiddellidelser, og disse medlemmer mener det er viktig for sårbare mennesker at regjeringens manglende prisjustering rettes opp.

Disse medlemmer mener den nye tilskuddsordningen for oppfølgingstilbud er viktig og fortjener å styrkes, men det er rettet mer mot gatenære tilbud med fokus på helsefremmende tiltak i snever forstand enn ettervernstilbud. Det dekker ikke opp for tapet av oppfølgingsmidler under aktivitetstilskuddet. På sikt vil det være hensiktsmessig å igjen etablere tilskuddsordninger som kombinerer aktivitet og oppfølging.

Disse medlemmer anerkjenner at oppfølgingstilskuddet videreføres. Forslaget om å innføre en tilskuddsordning for samtale- og mestringstilbud innen psykisk helse-, rusmiddel- og voldsfeltet støttes, og disse medlemmer ser positivt på at denne er ment for at flerårige, stabile tiltak skal kunne gi oppfølging over tid. En økt pott til disse ordningene kan bidra til å redde oppfølgingssentre som ellers kan komme til å mangle økonomisk støtte til å sikre et solid ettervern, og som i tillegg er lokalisert i kommuner som mangler mulighet til å prioritere dette viktige arbeidet.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav om solid faglig fundament og kvalifiserte ansatte knyttet til samtale- og mestringstilbudet under statsbudsjettets kap. 765 post 72.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at mottakerne av tilskudd til oppfølgingstilbud til personer med rusmiddelproblemer, psykiske helseproblemer og/eller erfaring fra salg og bytte av seksuelle handlinger må sikres langsiktighet gjennom minimum treårige bevilgninger. Det bør foretas en ny gjennomgang av øremerkede tilskudd for å sikre likhet mellom brukerstyrte tiltak og oppfølgingstilbud som stiller krav om fagkompetanse.»

3.37.6 Post 73 Utviklingstiltak

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.37.7 Post 74 Kompetansesentre, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.37.8 Post 75 Vold og traumatisk stress, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.38 Kap. 770 Tannhelsetjenester

Komiteen viser til at tannhelsetjenesten i Norge består av en fylkeskommunal sektor som yter tannhelsetjenester til deler av befolkningen etter lov om tannhelsetjenester, og en privat sektor som i hovedsak tilbyr tjenester til den øvrige befolkningen. Fylkeskommunen har et lovpålagt ansvar for å sørge for at tannhelsetjenester, inkludert odontologiske spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelig for hele befolkningen i fylket. Norge har en høy tannlegedekning med om lag 4 500 allmenntannleger, 580 tannlegespesialister i tillegg kommer 1 100 tannpleiere og 375 tannteknikere. Utviklingen i antall tannleger har fulgt befolkningsveksten i perioden 2015–2023, slik at tannlegedekningen nasjonalt har vært stabil.

Komiteen merker seg at det er geografiske forskjeller i tannlegedekningen. Lavest tannlegedekning var det i Trøndelag, Viken, Innlandet, Rogaland og Agder i 2023. Det er høyest spesialistdekning i Oslo. Komiteen viser også til at en firedel av landets tannleger arbeider i offentlig sektor. Bemanningen det siste året er økt med 4,3 pst. Samtidig har mange fylker vansker med rekruttering, og antall ledige stillinger er uendret fra 2023.

Komiteen viser til at 1,6 millioner personer var under tilsyn av den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i 2023, 200 000 av disse var voksne betalende pasienter, mens 1,4 millioner var personer med lovfestet rett til nødvendig tannhelsehjelp fra fylkeskommunene. Da den private tannlegedekningen er lav i mange fylker og fylkeskommunen er lovpålagt å sørge for at tjenester er tilgjengelige i disse områdene, vil det være forskjeller i hvor stor del av befolkningen den enkelte fylkeskommune yter tjenester til.

Videre merker komiteen seg at den fylkeskommunale tannhelsetjenesten behandlet om lag 7 000 personer i gruppen andre prioriterte i 2023, det er en nedgang fra 2022. Denne gruppen gjelder blant annet innsatte i fengsler, rusmiddelavhengige og personer som pleies hjemme av pårørende. Øvrige voksne har ikke rett til et tilbud fra den offentlige tannhelsetjenesten og må derfor betale undersøkelsen fullt ut.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at Stortinget i statsbudsjettet for 2023 vedtok å iverksette et nytt tannhelsetilbud til 21–24-åringer med 25 pst. egenandel. Etter at fylkeskommuner har rapportert på oppfølgingen er det i snitt undersøkt/behandlet 22 pst. av alle 21–24-åringer i fylkeskommunal tannhelsetjeneste. Flertallet viser også til at tannhelsetjenesteloven ble endret 1. juli 2024, med denne endringen har nå unge voksne fra 18 til 24 år lovfestet rett til nødvendig tannhelsehjelp. Videre ble det i revidert nasjonalbudsjett for 2024 bevilget midler til tilbud om tannhelsehjelp til 25- og 26-åringer, og dermed er ytterligere to årskull inkludert i ordningen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, viser til at utvalget ber om at det utredes nærmere hva som skal omfattes av nødvendig tannhelsehjelp og nødvendig tannregulering. På bakgrunn av dette mener dette flertallet at det bør startes opp et arbeid for en definisjon av nødvendige tannhelsetjenester og nødvendig tannregulering. Definisjonene skal både kunne brukes medisinskfaglig og som en definisjon som kan innarbeides i tannhelsetjenesteloven for å utløse tannhelserettigheter.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, viser til NOU 2024:18 En universell tannhelsetjeneste. I rapporten foreslår utvalget at alle skal ha rett til nødvendige tannhelsetjenester, og at det bør innføres gratis nødvendig tannregulering for barn og unge.

Dette flertallet viser til behandlingen av Innst. 2 S (2024–2025) med løse forslag 5. desember 2024, der følgende forslag ble vedtatt:

«Stortinget ber regjeringen innen 1. juni 2025 starte arbeidet med å definere hva som skal regnes som ‘nødvendige tannhelsetjenester’. Definisjonen skal leveres til Stortinget senest innen 1. juni 2026.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt og Pasientfokus viser til at rettighetene til tannbehandling for personer med ruslidelser fremgår av både tannhelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Disse medlemmer mener at tannhelsetilbudet til personer som tidligere har vært rusavhengige, og som opplever store tannhelseproblemer på grunn av tidligere rusavhengighet, må styrkes og bedres. God tannhelse er en viktig del av ettervernet, og et bedre tannhelsetilbud kan bidra til at personer holder seg rusfrie og får økt livskvalitet.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede utvidelse av rett til tannbehandling for personer som tidligere har hatt en rusmiddelavhengighet, slik at tannhelseproblemer som skyldes tidligere rusmiddelavhengighet, blir utbedret og en akseptabel tannhelsetilstand gjenopprettes. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte og senest i forslag til statsbudsjett for 2026.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus mener at det er behov for en tannhelsereform som likestiller tannhelsetjenester med andre helsetjenester, slik at tennene behandles som en del av kroppen. Det er ikke noen logisk eller medisinsk grunn til at tennene ikke skal behandles som en del av kroppen. Disse medlemmer viser til den siste levekårsundersøkelsen fra SSB, der 329 000 mennesker oppgir at de ikke har råd til å gå til tannlegen. Tannhelseutvalget konkluderer i sin rapport «En universell tannhelsetjeneste» at alle skal ha rett til nødvendige tannhelsetjenester. Utvalget foreslår å utvide dagens frikort til å omfatte egenandeler for nødvendige tannhelsetjenester, med et eget frikort for tannhelsetjenester som en overgangsordning.

Disse medlemmer viser til at World Health Assembly (WHA) i mai 2021 godkjente en historisk WHO-resolusjon som slår fast at de fleste forhold i munnhelsen i stor grad kan forebygges og behandles i sine tidlige stadier, og peker videre på problemet med at munnhelsen holdes utenfor universelle helsetjenester. WHO oppfordrer til å inkludere oral helse i arbeidet med universell helsedekning.

Komiteens medlem fra Rødt støtter alle tiltak og forslag som styrker tilgangen til tannhelsetjenester. Samtidig påpeker dette medlem at Høyre kutter i tannhelsebehandling i sitt alternative budsjettforslag. En tannhelsereform som behandler tennene som en del av kroppen, vil komme alle til gode, og legge bedre til rette for folk som har særlig behov for oppfølging eller tilrettelegging, uten økonomiske barrierer.

Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett foreslo 3,3 mrd. kroner til første skritt på veien mot å behandle tennene som en del av kroppen, og foreslår å utvide reformen år for år.

Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett innfører gratis tannregulering for alle opp til 18 år samt styrker tannbehandling for personer med sammensatte psykiske helseplager med 15 mill. kroner.

3.38.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.38.2 Post 70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.39 Kap. 780 Forskning

Komiteen viser til at forskning, oppbygging og drift av forskningsmiljøer i hovedsak finansieres gjennom tilskudd til Norges forskningsråd, underliggende etater, regionale helseforetak og nasjonale og regionale forsknings- og kompetansesentre utenfor spesialisthelsetjenesten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, mener det er viktig at kvinnehelse prioriteres, og mener det er behov for økt forskning på kvinnehelse.

3.39.1 Post 70 Norges forskningsråd, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.40 Kap. 781 Forsøk og utvikling mv.

Komiteen viser til at det er mange med ulike helseproblemer som står utenfor arbeidslivet, som har behov for samtidig bistand fra arbeids- og velferdsforvaltningen og helse- og omsorgstjenestene. Det er viktig å hjelpe denne gruppen for å nå målet om økt arbeidsdeltakelse og bedre helse.

Komiteen viser til at det er en rekke gode prosjekter gående på forsøks- og utviklingsområdet.

Komiteen merker seg at det foreslås å øke bevilgningen med 4 mill. kroner under post 79 til nytt akseleratorprogram for Innovasjon Norge, samt 2,4 mill. kroner for å styrke tilbudet med flerkulturell doula. Videre er det økte midler til kvinnehelsetiltak over post 21 samlet på 4 mill. kroner, som skal oppdatere helsenorge.no med kjønnsspesifikk informasjon og utrede tiltak for å heve minoritetskvinners helsekompetanse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, viser til behandlingen av Innst. 2 S (2024–2025) med løse forslag 5. desember 2024, der følgende forslag ble vedtatt:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal se på personer med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn sin tilgang og bruk av helsetjenester, for å få mer innsikt i hvordan ulike barrierer og sosial klasse påvirker mulighetene for helsehjelp og arbeidsinkludering.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at man i budsjettforliket er enige om å sette ned et utvalg som skal se på personer med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn sin tilgang og bruk av helsetjenester. Utvalget skal gjennom egen kunnskapsinnhenting og bruk av registerdata og annen kjent kunnskap om deres helse og tilknytning til arbeidslivet beskrive hvordan ulike barrierer og sosial klasse påvirker mulighetene for helsehjelp og arbeidsinkludering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at pakkeforløp for kreft har bidratt til å sikre pasienter trygghet og forutsigbarhet, og til at samarbeidet mellom ressursene som er rundt kreftpasientens behandling, har funnet hverandre. Disse medlemmer blir derfor svært bekymret når det, ifølge Kreftforeningens Kreftmonitoreringsrapport per 2. tertial 2024, viser seg at målet for andel pakkeforløp gjennomført innen standard forløpstid ikke har vært oppnådd siden 2021. Disse medlemmer viser til at det er regionale forskjeller, men i hele 2023 og så langt i 2024 ligger alle regionale helseforetak under målsettingen. Disse medlemmer merker seg at Helse Midt-Norge ser ut til å ha hatt en markant nedgang i andel pasienter behandlet innen standard forløpstid, fra 62 pst. for 1. tertial 2024 ned til 56 pst. for 2. tertial. I tillegg ligger Helse Midt-Norge dårligst an for andel nye pasienter som inkluderes i pakkeforløp for kreft.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2025 opplyser om at pakkeforløp hjem for pasienter med kreft nå vil bli implementert i sykehus og kommuner i 2025. Disse medlemmer viser til at Helsedirektoratet så langt tilbake som 22. mars 2018 fikk i oppdrag å utarbeide følgende pakkeforløp; pakkeforløp for «kreftpasienter hjem», smertebehandling, utmattelse og muskel- og skjelettlidelser. Helsedirektoratet skal innarbeide rehabilitering i pakkeforløp der dette er en naturlig del av behandlingsforløpet. Disse medlemmer viser også til at det i juni 2018 kom en presisering av oppdraget om pakkeforløp hjem, hvor det går frem at det i løpet av en 3-årsperiode skal utarbeides og implementeres pakkeforløp hjem for kreftpasienter. Disse medlemmer er glade for at pakkeforløp hjem nå skal implementeres, men merker seg at det har gått lang tid før pakkeforløp, som skal sikre forutsigbarhet for pasientene og kvalitet i utredning og behandling, faktisk blir implementert.

Disse medlemmer merker seg videre at Helsedirektoratet i arbeidet med utvikling av de øvrige pakkeforløpene som de ble gitt i oppdrag å utarbeide, har anbefalt at oppdraget løses ved at det utvikles to pakkeforløp med følgende navn: «Langvarig utmattelse uten kjent årsak inkludert CFS/ME» og «Langvarige og sammensatte smertetilstander». Høringsutkast for pakkeforløp for langvarige og sammensatte smertetilstander hadde høringsfrist 22. september 2022, mens høringsutkast for langvarig utmattelse uten kjent årsak inkludert CFS/ME hadde frist primo 2023. Disse medlemmer etterlyser sluttføring av dette arbeidet og er overrasket over at det på Helsedirektoratet sine nettsider står følgende:

«Helhetlig pasientforløp for langvarige og sammensatte smertetilstander skal implementeres i spesialisthelsetjenesten og alle kommuner fra høsten 2022, og det legges til rette for at første pasient kan registreres i pasientforløpet fra januar 2023.»

Og videre:

«Nasjonalt pasientforløp langvarig utmattelse uten kjent årsak inkludert CFS/ME skal implementeres i spesialisthelsetjenesten og alle kommuner i løpet av 2023. Det legges til rette for at første pasient kan registreres i pasientforløpet fra januar 2024.»

Disse medlemmer mener regjeringen raskt må avklare status i arbeidet med å innføre disse pakkeforløpene for å sikre bedre og mer helhetlig behandling av pasientgrupper som har store utfordringer i sin hverdag.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter behovet for et utvalg som skal hente inn kunnskap og bruke registerdata om hvordan vi kan få bedre informasjon om menneskers helse, tilknytning til arbeidslivet og hvilke hindringer som påvirker muligheter for hjelp i helsetjenesten og tilgang til arbeid. Disse medlemmermener et slikt utvalg ikke kun bør se på personer med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn, men med større bredde bør vurdere hvordan man bedre kan møte mennesker som av ulike årsaker ikke opplever å ha samme tilgang til de ordinære ordningene og helsetjenestene i vårt samfunn.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2023 fikk et felles oppdrag om å vurdere behovet for å samordne og styrke kompetanse og kvalitet innen arbeid og helse. Etter et nytt oppdrag i 2024 har direktoratene levert et forslag til en tverrsektoriell kompetansemodell som vil bli vurdert nærmere. Kompetanse om samspill mellom arbeid og helse er avgjørende. Særlig gjelder dette ungt utenforskap, hvor helserelaterte utfordringer er en driver for at unge voksne ikke får tilknytning til arbeidslivet. Dette medlem mener at det er avgjørende at arbeidet med å etablere en tverrsektoriell kompetansemodell iverksettes umiddelbart, og at det kan gjøres ved å videreføre ressursbruk og opparbeidet kompetanse i eksisterende nasjonale kompetansetjenester med etablerte fagnettverk innen arbeid og helse.

3.40.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 79

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.40.2 Post 79 Tilskudd,kan nyttes under post 21

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener innføring av mer fostertesting (NIPT) og utvidelser av abortloven får konsekvenser for mangfoldet i samfunnet. Dette medlem mener at bioteknologilovens endring i 2020, slik at tidlig ultralyd ble tilgjengelig for alle og NIPT-test for alle over 35 år, bør få budsjettkonsekvenser. Dette medlem mener det er behov for et mer nyansert informasjonstilbud under svangerskapet, og dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett prioriterer tilskudd til en kontaktfamilieordning, som vil hjelpe pasientorganisasjoner med å bygge opp et systematisk og kvalitetssikret tilbud som kan gi kommende foreldre muligheten til å møte og snakke med familier som har erfaring med å oppdra barn med funksjonsnedsettelse.

3.41 Kap. 783 Personell

Komiteen viser til at personell i helse- og omsorgstjenestene utgjør to tredeler av den samlede ressursinnsatsen, og med det er svært personell- og kunnskapsintensiv. Komiteen vil påpeke at det er viktig at det er tilstrekkelig og riktig kompetanse tilgjengelig.

Komiteen viser til at det er behov for at utdanningene til helse- og omsorgstjenestene er innrettet slik at de møter pasientenes og tjenestenes behov. Videre vil komiteen vise til at det er behov for å sette inn tiltak som bidrar til å sikre nok personell til helse- og omsorgstjenesten.

Komiteen merker seg at det foreslås å øke bevilgningen med 34,6 mill. kroner i tilskudd til kommuner for å ta imot LIS1-leger, hvorav 6,5 mill. kroner er ettårige tilskudd. Videre foreslås det 2,6 mill. kroner knyttet til videre innfasing av 66 opprettede LIS1-stillinger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, viser til Legeforeningens høringsinnspill til komiteen om behovet for å investere i LIS1-stillinger nå for å sikre at Norge har tilstrekkelig med tilgang på spesialister i fremtiden. Flertallet er bekymret for økende rekrutteringsutfordringer i helsetjenesten, noe som fører til at LIS1-ventere og studenter ansettes midlertidig i stillinger som krever høyere kompetanse. Dette gir ikke en trygg start på arbeidslivet for en sårt trengt yrkesgruppe. Flertallet vil understreke at uten nok LIS1-stillinger vil spesialistmangelen bare øke i årene fremover.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus er opptatt av at helse- og omsorgstjenestene i Norge planlegger godt for det bemanningsbehovet man har nå og i årene fremover. Disse medlemmer understreker at med en aldrende befolkning og en økende sykdomsbyrde, må kommuner og stat planlegge godt for riktig kompetanseutvikling og kompetanseheving. Disse medlemmer viser til at NOU 2023:4 Tid for handling – Helsepersonellkommisjonen også legger vekt på dette. Det er helt grunnleggende å bruke ansattes kompetanse riktig, noe som krever systematisk, langsiktig arbeid og god oppgavedeling mellom helsepersonell. Disse medlemmer er bekymret for konsekvensene av at regjeringen avsluttet prosjektet med primærhelseteam 1. juli 2024, for deretter senere å skulle komme tilbake til større tverrfaglighet på fastlegekontorene gjennom en egen stortingsmelding om allmennlegetjenesten. Disse medlemmer mener større flerfaglighet og tverrfaglighet ved fastlegekontorene, som primærhelseteam, vil være viktig fremover og mener regjeringen burde forlenget forsøket, slik at ikke gode fagmiljøer som er bygget opp over tid, går tapt, med de konsekvenser det har for pasientene.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen og partene i ventetidsløftet har blitt enige om premisser for oppgavedeling og en liste med oppgaver som kan deles i bredere omfang. Disse medlemmer mener det er viktig å få fortgang i og skalere opp oppgavedelingen og håper erfaringene som nå høstes kan bidra til dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg la til rette for omfattende tiltak for å sikre faglig sterke helsetjenester både i den kommunale helse og omsorgstjenesten, den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og i sykehusene gjennom Kompetanseløft 2025 og Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. Begge disse meldinger oppsummerte status og redegjorde for igangsatte og nye tiltak som skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde sykepleiere, vernepleiere, spesialsykepleiere, jordmødre og helsefagarbeidere i årene som kommer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser at Helsedirektoratet i juni 2023, på bakgrunn av et oppdrag fra regjeringen Solberg, la frem en utredning med tre modeller for spesialistgodkjenning for åtte sykepleiergrupper; anestesisykepleier, barnesykepleier, intensivsykepleier, operasjonssykepleier, kreftsykepleier, jordmor, helsesykepleie og sykepleier i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Støre ikke ser ut til å forstå hvor viktig det er å etablere spesialistgodkjenning for disse sykepleiergruppene. Spesialistgodkjenning av disse sykepleiergruppene er ikke bare en anerkjennelse av deres spesialistkompetanse, men også viktig for å kunne ha en oversikt over avgjørende viktig helsepersonell i krise og krig. Disse medlemmer er oppgitt over regjeringens beslutningsvegring og viser i denne sammenheng til følgende forslag fremmet av partiene Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i Innst. 387 S (2023–2024) ved Stortingets behandling av Meld. St. 9 (2023–2024):

«Stortinget ber regjering innføre spesialistgodkjenning for anestesisykepleier, barnesykepleier, intensivsykepleier, operasjonssykepleier, kreftsykepleier, jordmor, helsesykepleier og sykepleiere i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid på bakgrunn av mastergradsvitnemål innenfor gjeldende fagområde.»

Disse medlemmer viser til at det var vekst i antall årsverk for både sykepleiere og vernepleiere de siste fire årene under regjeringen Solberg. Behovet for sykepleieres og vernepleieres kompetanse må i hovedsak møtes med faglig utviklede arbeidsplasser, bedre personellplanlegging og planlegging for kompetanseutvikling, samt bærekraft i bruk av personell- og kompetanseressurser og kvalitet og arbeidsrelevant utdanning. Disse medlemmer viser til at koronapandemien viste behovet for å bedre tilgangen til intensivkompetanse, og er fornøyde med at de regionale helseforetakene skal bidra til å utdanne flere intensivsykepleiere. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg etablerte en egen masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie som er rettet mot behovene i kommunale helse- og omsorgstjenester, og som gir offentlig spesialistgodkjenning. Disse medlemmer understreker at jordmødre og helsesykepleiere er sentrale i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunen. Samtidig er jordmødre sentrale i fødselsomsorgen i spesialisthelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunene betraktelig fra 2014. Disse medlemmer mener det er viktig at målrettete tiltak som øremerkede tilskudd har ført til en økning i antall årsverk for jordmødre og helsesykepleiere i tjenesten, og at det øremerkede tilskuddet i 2021 ble omgjort til et rent lønnstilskudd som inngår i regjeringen Solbergs Kompetanseløft 2025. Disse medlemmer viser til at andelen helsefagarbeidere de siste ti årene har gått ned i spesialisthelsetjenesten, mens det er en økning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer mener det er viktig å sørge for tiltak for å rekruttere, utvikle og beholde helsefagarbeidere i spesialisthelsetjenesten og i kommunene.

Disse medlemmer viser til at sykepleiere utgjør den desidert største helsepersonellgruppen og har en helt sentral rolle i å yte helsehjelp i hele helsetjenesten. De fleste land har fast nasjonal sjefssykepleier og sjefsjordmor, mens i Norge er det ulike medarbeidere i Helsedirektoratet som til nå har ivaretatt deler av disse funksjonene. Disse medlemmer etterlyser fortsatt at regjeringen sikrer etableringen av en nasjonal sjefssykepleierstilling og en nasjonal sjefsjordmorstilling, i tråd med den bestilling Helsedirektoratet mottok av regjeringen Solberg.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres innledende merknader, der viktigheten av en velfungerende fastlegeordning i helse- og omsorgstjenesten og at rekruttering og stabilisering er kjerneutfordringer i fastlegeordningen, understrekes. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre en attraktiv og trygg karrierevei for fastleger og sikre deres mulighet for å drive selvstendig næringsdrift når de ønsker det, og at demografiutfordringer og pasienters sykdomsbyrde krever mer teambaserte og tverrfaglig allmennlegetjenester i kommunene i fremtiden.

3.41.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan nyttes under post 79

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å opprette flere stillinger for nyutdannede leger (LIS1-stillinger). Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 783 post 79 økes med 0,1 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

3.41.2 Post 61 Tilskudd til kommuner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.41.3 Post 79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.42 Kap. 2711 Spesialisthelsetjeneste mv.

Komiteen viser til at folketrygden dekker utgifter til private laboratorier og røntgeninstitutt, spesialist- og psykologhjelp og tannbehandling etter folketrygdloven kap. 5. Komiteen viser til at folketrygden dekker utgifter til legehjelp hos privatpraktiserende legespesialister som har avtale om driftstilskudd med regionalt helseforetak (avtalespesialister).

3.42.1 Post 70 Spesialisthjelp

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.42.2 Post 71 Psykologhjelp

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.42.3 Post 72 Tannbehandling

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.42.4 Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.43 Kap. 2751 Legemidler mv.

Komiteen viser til forslaget i Prop. 1 S (2024–2025). Komiteen merker seg at det er foreslått å flytte 305 mill. kroner til kap. 732 grunnet flytting av finansieringsansvar for legemidler ved tuberkulose, intravenøs behandling av infeksjoner og parental ernæring fra folketrygden til de regionale helseforetakene.

Komiteen viser også til at regjeringen har varslet at det skal legges frem en stortingsmelding om prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten, slik det ble varslet om i regjeringens politiske plattform, Hurdalsplattformen.

3.43.1 Post 70 Legemidler

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus viser til innføringen av anbud på blåresept ved behandlingen av statsbudsjettet for 2024. Disse medlemmer understreker at erfaringene fra anbudspiloten i 2023 ikke er overførbare til nye grupper, da alle legemidlene den gangen hadde individuell refusjon og anbudsvinneren fikk generell refusjon. For eventuelle nye anbud skal man fjerne generell refusjon for andre enn anbudsvinner. Man må ha tillit til at norske leger forskriver det legemiddelet de mener er riktig for den enkelte pasient, i stedet for å tvinge alle over på samme medisin for å spare penger.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2024–2025), fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en ordning som åpner for salg av flere reseptfrie legemidler i butikk.»

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at ingen pasienter må tvinges til å bytte fra det legemiddelet de går på i dag, av økonomiske grunner ved eventuelle nye anbud på legemidler i blåreseptordningen.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det er mer enn én anbudsvinner ved eventuelle nye anbud på legemidler i blåreseptordningen.»

«Stortinget ber regjeringen utrede om kliniske farmasøyter i apotek bør få i oppgave å foreta jevnlige legemiddelgjennomganger for pasientene i nært samarbeid med pasientenes fastlege.»

3.43.2 Post 71 Legeerklæringer

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.43.3 Post 72 Medisinsk forbruksmateriell

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.44 Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

Komiteen viser til at egenandelene og egenandelstaket fastsettes årlig ved Stortingets behandling av budsjettet. I 2024 var egenandelstaket på 3 165 kroner. Når utgiftstaket er nådd, mottar brukeren frikort automatisk, og ytterligere utgifter dekkes av folketrygden resten av kalenderåret. Barn under 16 år er fritatt for egenandeler for helsetjenester under egenandelstaket.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Arbeiderpartiets tidligere helseminister i 2021 omtalte egenandelstak på over 2 460 kroner som «fryktelig usosialt». Disse medlemmer registrerer at statsråden har lagt frem et forslag til statsbudsjett i 2025, der egenandelen er foreslått økt med 113 kroner, til 3 278 kroner.

3.44.1 Post 72 Egenandelstak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus viser til at folk som har dårlig råd, også ofte har dårligere helse. Dette forsterkes av at forskjellene øker. Derfor må helsehjelp bli billigere, ikke dyrere.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen evaluere hele egenandelssystemet med den hensikt å undersøke hvordan systemet slår ut for ulike pasientgrupper, og komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer som sikrer at ordningen ikke forsterker de sosiale helseforskjellene.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at egenandelstaket for helsetjenester har økt fra 2 460 kroner til 3 165 kroner under regjeringen Støres ledelse. Nå foreslås det å øke egenandelene ytterligere, til 3 278 kroner. Dette medlem mener egenandelstaket i Norge bør ligge på et lavt nivå, og at økonomi ikke skal være en avgjørende faktor for om man kan benytte seg av helsetilbud eller ikke. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å senke egenandelstaket til 3 000 kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødt i sitt alternative budsjett senker egenandelstaket til 2 500 kroner og prioriterer midler til å gi barn helt opp til 18 år fritak fra egenandeler i helse, i tillegg til å reversere avvikingen av folketrygdens dekning av utgifter til behandling hos kiropraktorer.

3.45 Kap. 2755 Helsetjenester i kommunene mv.

Komiteen viser til at bevilgningene dekker folketrygdens utgifter til fastlønnsordning for fysioterapeuter, allmennlegehjelp, fysioterapi, jordmorhjelp, kiropraktorbehandling og logopedisk og ortopedisk behandling etter folketrygdloven kap. 5.

3.45.1 Post 62 Fastlønnsordning fysioterapeuter,kan nyttes under post 71

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.45.2 Post 70 Allmennlegehjelp

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.45.3 Post 71 Fysioterapi,kan nyttes under post 62

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.45.4 Post 72 Jordmorhjelp

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.45.5 Post 73 Kiropraktorbehandling

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2025 foreslår en avvikling av folketrygdens refusjonsordning for kiropraktorbehandling. Dette utgjør 141 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at regjeringen også i statsbudsjettet for 2024 kuttet folketrygdens refusjonsordning for kiropraktorbehandling med 100 mill. kroner. Disse medlemmer er bekymret for konsekvensene dette kuttet får for pasientene. Ifølge Norsk Kiropraktorforening ivaretar kiropraktorene hvert år rundt en fjerdedel av alle pasienter (392 000 individer) som oppsøker autorisert helsepersonell for muskelskjelettlidelser. Disse medlemmer frykter at kuttet vil bidra til større press på andre deler av helse- og omsorgstjenesten, men også når det gjelder sykefravær i arbeidslivet. Disse medlemmer viser til at muskelskjelettlidelser er plager som i stor grad rammer kvinner, og er spesielt bekymret for denne pasientgruppens tilbud i helse- og omsorgstjenesten som følger av dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen evaluere konsekvensene ved å fjerne hele refusjonsordningen til kiropraktorer, og videreføre kiropraktorenes mulighet til å føre registerdata om helserefusjoner i kommunalt pasient- og brukerregister (KPR-KUHR) for å sikre forskningsprosjekter tilgang til nødvendig data.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus viser til at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2025 foreslår en avvikling av folketrygdens refusjonsordning for kiropraktorbehandling. Dette utgjør 141 mill. kroner. Disse medlemmer er svært bekymret over regjeringens manglende konsekvensutredning av dette.

Disse medlemmer viser til at det er stor fare for at dette vil gå ut over pasientsikkerheten og gjøre viktig forskning på muskel- og skjelettlidelser umulig, hvis man fjerner kiropraktorene helt fra folketrygden. Disse medlemmer viser til at forslaget vil kunne få alvorlige konsekvenser, som økt sykefravær og økt belastning på en allerede hardt presset fastlegetjeneste. Disse medlemmer ønsker derfor at regjeringen utsetter avviklingen til en konsekvensutredning er på plass, i henhold til utredningsprinsippet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvente avvikling av kiropraktorenes rett til refusjon over folketrygden i påvente av en utredning som belyser konsekvensene av avviklingen med vekt på press på fastlegetjenesten, behov for økt kapasitet blant fysioterapeuter med offentlig driftstilskudd og alternativer for innhentning av helsedata og refusjon for pasientreiser. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en slik utredning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det bevilges 141 mill. kroner til å reversere regjeringens kutt.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, hvor det bevilges 141 mill. kroner til å reversere avvikling i folketrygdens dekning av utgifter til behandling hos kiropraktor.

3.45.6 Post 75 Logopedisk og ortopedisk behandling

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.46 Kap. 2756 Andre helsetjenester

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

3.46.1 Post 70 Helsetjenester i annet EØS-land

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.46.2 Post 71 Helsetjenester i utlandet mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.46.3 Post 72 Helsetjenester til utenlandsboende mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.47 Kap. 2790 Andre helsetiltak

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

3.47.1 Post 70 Bidrag

Komiteen viser til at det for utgifter som overstiger 2 213 kroner i 2025, som hovedregel vil ytes bidrag.