3.1 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner for rammeområde 13 Miljø

3.1.1 Arbeiderpartiet og Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 er et budsjett som ruster Norge for fremtiden ved å bidra til å omstille industrien slik at vi kan kutte våre klimagassutslipp i tråd med Norges internasjonale forpliktelser, samtidig som det forbereder arbeidstakere og bedrifter på de nødvendige omstillingene fremover.

Klima- og naturkrisen merkes allerede, både globalt og her i Norge, og vil i økende grad prege samfunnet i årene fremover. Disse medlemmer viser til at regjeringens budsjettforslag legger opp til kutt i klimagassutslipp som er i tråd med Norges internasjonale forpliktelser, både for 2025 og for de kommende årene.

Omstillingen vi står overfor, skaper og vil skape nye, grønne næringer og arbeidsplasser over hele landet, samtidig som den ruster eksisterende bedrifter og arbeidstakere for fremtidens utfordringer. Disse medlemmer peker på at regjeringens klima- og fordelingspolitikk er rettferdig, fordi den skaper verdier, utjevner forskjeller og kutter utslipp – samtidig.

Disse medlemmer viser til at regjeringen fortsetter arbeidet med Grønt Industriløft og styrker det næringsrettede virkemiddelapparatet gjennom blant annet Enova, som fungerer som et spesialverktøy og en spydspiss for både utvikling og innføring av nye klima- og energiløsninger, og sikrer grønn vekst og omstilling.

Videre viser disse medlemmer til at regjeringen følger opp «klima status og plan». et viktig klimastyringssystem som skal sikre at klima blir en ramme rundt all politikk og ligger til grunn for regjeringens beslutninger.

Disse medlemmer understreker også at regjeringen har lagt frem sin årlige Klimasatsing og plan sammen med statsbudsjettet for 2025, som en del av en helhetlig og ambisiøs klimapolitikk for å sikre en bærekraftig fremtid for Norge.

3.1.2 Merknad fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti om budsjettforliket

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforliket av 1. desember 2024 mellom de tre partiene, der det er foreslått tiltak som styrker velferden, gir folk bedre råd og bidrar til grønn omstilling. Gjennom forliket gjøres det grep for å styrke velferden, som økt bevilgning til bemanning i SFO og barnehagene, og utvidelse av rabatt på tannhelse til nye grupper. Retten til 12 timers gratis SFO i uken for 1.–3. trinn skal nå lovfestes. Gjennom denne budsjettavtalen vil vi også lovfeste retten til tannhelsetjenester for 25–28-åringer på lik linje med unge voksne opp til 25 år. Barnetrygden, studiestøtten og minstepensjonen økes, og det opprettes en skjermingsordning i bostøtten for mottakere av AAP og dagpenger. Disse medlemmer er også enig om å utvide ordningen med hurtigdomstol for ungdom til to nye politidistrikt og å øke bemanningen i fengslene. Videre styrkes Husbanken, det legges til rette for bygging av flere studentboliger, og tiltak for å styrke kommunenes arbeid med klima og natur styrkes gjennom økte bevilgninger til Klimasats og Natursats. Det er også enighet om å ikke lyse ut første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen i 2024–2025. Disse medlemmer fremhever også at man styrker arbeidet med grønn omstilling blant annet gjennom økt bevilgning til Enova og oppstart av arbeid for mer CO₂-fangst, transport og lagring.

3.1.3 Høyres hovedprioriteringer

Klima- og miljøutfordringene

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at klima- og miljøutfordringene er en av de største utfordringene vi står overfor. Verdens land har gjennom Parisavtalen forpliktet seg å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Disse medlemmer viser til at dette vil kreve en enorm og hurtig global omstilling av blant annet kraftsystemer, transport og industri. Disse medlemmer mener Norge og norske virksomheter har gode forutsetninger for å bidra betydelig til det grønne skiftet globalt, blant annet gjennom utvikling av ny teknologi. I tillegg har Norge flere konkurransefortrinn som gjør at norske bedrifter og industri har mulighet til å styrke sin konkurransekraft, gripe nye forretningsmuligheter og skape flere arbeidsplasser og verdier gjennom en kostnadseffektiv omstilling.

Disse medlemmer vil understreke at klimapolitikken må være sosialt rettferdig og legge grunnlaget for nye lønnsomme arbeidsplasser. Det må bli dyrere å forurense, billigere å være miljøvennlig og mer lønnsomt å utvikle ny teknologi og nye grønne arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at klimapolitikken under regjeringen Solberg bidro til at utslippene gikk ned 8 pst., og at det ble lagt godt til rette for nye industrielle Klimasatsinger i Norge. Klimapolitikken må fortsette å legge til rette for at det utvikles teknologi og etableres nye virksomheter som både skaper verdier og nye grønne jobber i Norge, men som også kan bidra til store utslippsreduksjoner.

Disse medlemmer vil understreke at spørsmålet om økt konkurransekraft og klima- og energiomstilling henger tettere og tettere sammen. Geopolitisk er det større konkurranse om utvikling av grønn industri og grønn teknologi, og det driver den økonomiske veksten i flere nasjonalstater. Både EU og Norge er avhengig av å styrke egen konkurransekraft i årene fremover. En forutsetning for dette er tilgang på ren, rimelig kraft og at industrien omstiller seg til å produsere med lavere utslipp, samtidig som man sikrer gode og forutsigbare rammevilkår og mindre byråkrati og rapporteringsbyrder. Norsk industri er underlagt kvotesystemet i EU, og antall kvoter skal ned med 62 pst. innen 2030 og går mot null i 2040. Alternativet til å kutte utslipp i industrien er utflagging eller nedleggelse, med de konsekvenser det vil ha for arbeidsplasser og verdiskapning.

Disse medlemmer viser til at Høyres alternative statsbudsjett for 2025 bidrar til større tallfestede utslippskutt enn både Støre-regjeringens budsjettforslag og budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre har økt Norges klimamål fra 50–55 pst. kutt innen 2030 til 55 pst. kutt innen 2030 uten at det er presentert nye tiltak for å nå målet. Samtidig foreslår regjeringen få nye klimatiltak i budsjettet for 2025. Dette viser at det er stor avstand mellom ord og handling.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i strid med et stortingsvedtak ikke leverer en Klimaplan for 2030 til behandling på Stortinget. I vedlegget Grønn Bok erkjenner regjeringen at de ikke er i rute til å nå eget omstillingsmål. Regjeringen er videre avhengig av kjøp av kvoter, også for å oppfylle klimaforpliktelsene til Norge i ikke-kvotepliktig sektor.

Disse medlemmer vil påpeke at økt tilgang på fornybar energi er en av de viktigste innsatsfaktorene i det grønne skiftet både hjemme og ute. Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen har foreslått og innført skatteendringer for kraftsektoren som har bidratt til å bremse utbyggingen av fornybar energi i Norge og svekket Norges omdømme som et forutsigbart og attraktivt sted å investere. Det er også svært bekymringsfullt at det knapt er gitt konsesjoner til ny kraftproduksjon. Mangel på kraft er nå i ferd med å kortslutte klimaomstillingen i Norge.

Disse medlemmer er bekymret over det raske tapet av arts- og naturmangfold i verden. Klimaendringer kan bidra til å forsterke tapet av naturmangfold. Samtidig er menneskelig påvirkning gjennom nedbygging av verdifulle habitat, avskoging og forringelsen av naturlige økosystemer en viktig bidragsyter. Disse medlemmer ønsker å fremheve viktigheten av å verne om sårbare dyre- og naturarter og redusere nedbygging av verdifull og karbonrik natur.

Enova og utslippskutt

Disse medlemmer viser til at Høyres alternative statsbudsjett omfatter tiltak med estimert kutt av klimautslipp på minst 250 000 tonn CO₂ mer enn regjeringspartiene i 2025, samtidig som Høyre foreslår bedre rammevilkår og lavere skatter for næringslivet som er i gang med en større omstilling. Høyre foreslår å styrke satsingen på omstilling for tungtransporten og hurtigbåtprogrammet, i tillegg til å forsterke et grønt skatteskifte, der økt CO₂-avgift kompenseres med andre lettelser i skatter.

Disse medlemmer viser til at det er viktig å fortsette satsingen på og prioriteringen av forskning, utvikling og innovasjon for å bidra til å utvikle lav- og nullutslippsløsninger og kutte klimagassutslipp i Norge. På denne måten vil Norge også skape grønn teknologi som kommer resten av verden til gode, samtidig som man styrer egen konkurransekraft. Disse medlemmer mener Enova må være et sentralt virkemiddel i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg doblet de årlige bevilgningene til Enova, og at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2025 foreslår å reversere regjeringens foreslåtte kutt til Enova og øke bevilgningen ytterligere.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i sitt budsjettforslag ikke foreslo å videreføre et Punktutslippsprogram i regi av Enova, og at regjeringen heller ikke foreslo å gi Enova et mandat som kan støtte oppunder skalering og utrulling av moden teknologi i industrien.

Disse medlemmer mener det er behov for å endre innretningen på rammevilkårene for utslippsreduksjoner gjennom Enova, og foreslår derfor å bevilge 1,5 mrd. kroner til et punktutslippsprogram for industrien med et endret mandat. Norske industribedrifter er omfattet av EUs kvotesystem, og må betale stadig mer for sine utslipp. For en del virksomheter er imidlertid dette ikke nok til å utløse fullskala karbonnøytrale løsninger. Et punktutslippsprogram som sikrer at man får størst mulig utslippskutt per krone, vil kunne bidra til skalering av større utslippsreduserende tiltak, i tillegg til at det vil bidra til å sikre industriens konkurransekraft. En måte å gjøre dette på kan for eksempel være å innføre karbondifferansekontrakter.

Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at statlige virkemidler er et supplement til den viktige jobben hver enkelt bedrift må gjøre for å lykkes i det grønne skiftet. Landet står overfor en omstilling som vil kreve store investeringer for norsk industri og næringsliv. Disse medlemmer mener derfor det er uheldig at de generelle rammevilkårene for næringslivet er betydelig forverret under denne regjeringen, herunder kraftige skatteskjerpelser. Det vil gjøre det mer krevende for norske virksomheter å dra nytte av mulighetene denne omstillingen vil gi. Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår betydelige skattelettelser for næringslivet i sitt alternative budsjett.

På lag med naturen

Disse medlemmer viser til at bruk av arealer mange steder er viktig for vekst og utvikling, og bidrar til bosetting, næringsutvikling og transport. Samtidig kan arealnedbygging føre til endringer i sårbare økosystem, øke utslippene av klimautslipp og resultere i en bit for bit nedbygging som gjør det utfordrende å se den samlede belastningen før det er for sent. Disse medlemmer viser til den globale Naturavtalen som ble inngått i 2022, og mener det er viktig at Norge følger opp sine forpliktelser de neste årene. Disse medlemmer viser til partiets alternative budsjett, hvor det foreslås en økt satsing på naturrestaurering sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2024–2025).

Videre er det et behov for å i større grad gjenbruke og fortette på allerede nedbygd areal i nye utbyggingsprosjekt, såkalt «grått areal.» Disse medlemmer foreslår derfor en nasjonal kartlegging av grått areal som kan gjenbrukes, og at det etableres en nasjonal oversikt over disse i kartformat.

Disse medlemmer viser til at kommunene spiller en nøkkelrolle i arealpolitikken gjennom en bærekraftig arealforvaltning lokalt, og det er viktig at kommunene forvalter natur som en begrenset ressurs på en bærekraftig måte. Disse medlemmer viser til at en av tre norske kommuner har arealplaner som er eldre enn ti år, og at Høyre derfor foreslår å styrke tilskudd til «planvask» for kommunene i sitt alternative budsjett.

Disse medlemmer vil understreke behovet for en kraftigere satsing på en ren Oslofjord. Det er behov for flere tiltak for å restaurere naturverdier, redusere arealavrenning fra landbruket, redusere marin forsøpling og overfiske. I tillegg må regjeringen ta en tydeligere koordinerende rolle ovenfor kommunene i arbeidet med nitrogenrensing. Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å samle tilskuddene til Oslofjorden i en budsjettpost, og foreslår en styrking av bevilgningene.

Internasjonalt samarbeid

Disse medlemmer vil understreke at det ikke er mulig å nå verdens klimamål uten omfattende internasjonalt samarbeid. Norges viktigste bidrag til den internasjonale klimakrisen er landets internasjonale arbeid. Det gjelder både bevaring av regnskog, teknologioverføringer og regjeringen Solbergs opprettelse av et klimafond som over de neste årene skal investere 10 mrd. kroner i fornybar energi i utviklingsland. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen Støre følger opp denne satsingen. Norges øvrige bistandsarbeid og landets rolle som katalysator for privat kapital gjennom blant annet Norfund, er også sentralt for at utviklingsland skal være bedre rustet til å redusere utslipp og håndtere klimaendringene i dag og i fremtiden. Denne koblingen understrekes gjennom bærekraftsmålene.

Disse medlemmer mener det er viktig at regjeringen viderefører regjeringen Solbergs klimasamarbeid med EU. Dette samarbeidet er avgjørende for å sikre at norske virksomheter har like konkurransevilkår som sine viktigste konkurrenter, og bidrar til at Europa samlet sett får en langt mer kraftfull klimapolitikk enn det man ellers ville hatt.

Disse medlemmene merker seg at regjeringen har sendt på høring forslag om endring av klimaloven: Regjeringens forslag til Norges nye klimamål for 2035. Disse medlemmer tar til orientering at et av alternativene som bes bli vurdert, er i strid med Parisavtalen, og at regjeringen heller ikke ønsker å ta stilling til om klimasamarbeidet med EU skal videreføres etter 2030. Disse medlemmer vil understreke at det er behov for et realistisk klimamål for 2035 som er i tråd med føringene i Parisavtalen.

Disse medlemmer er glad for at regjeringen endelig avklarer at Norge vil innlemme Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM-forordningen) i Norge. Disse medlemmer vil understreke behovet for å arbeide tett opp mot EU for å ivareta norske interesser i den endelige utformingen. Disse medlemmer peker eksempelvis på bekymringen til Hydro om at mer enn 30 pst. av all aluminiumsproduksjon blir industriskrap før det smeltes om og blir ferdige produkter, og at denne produksjonen foreløpig ikke er pålagt karbontoll. Disse medlemmer viser til at regjeringens sendrektighet har medført at Norge ikke er en del av den første toårige prøveperioden som nå har startet opp.

3.1.4 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er galt at Norge, med allerede lave utslipp, skal påta seg utslippskutt som både er kostbare og vanskelig å gjennomføre. Disse medlemmer vil også påpeke behovet for rasjonelle og fornuftige målsetninger for klimamål og tiltak.

Disse medlemmer mener at utslippsreduksjoner kan oppnås mer effektivt gjennom teknologiutvikling og kjøp av klimakvoter. Derfor er det ønskelig med investeringer i utvikling av lav- og nullutslippsteknologi. Disse medlemmer ønsker dog å advare mot urealistiske klimamål, som medfører behov for urealistiske tiltak og storstilte subsidieløp.

Disse medlemmer mener at klimatiltak må beregnes basert på kost/nytte.

Disse medlemmer mener at en av vår tids største globale miljøutfordringer er forekomsten av plast i havet. En stor andel av plasten kommer fra elver i utviklingsland, og det er derfor nødvendig å prioritere tiltak som dekker disse områdene. Tiltakene vil eksempelvis omfatte opprydding og forebygging. Selv om Norge står for en svært liten andel av plastforurensning og har velfungerende innsamlingsordninger, er det også nødvendig med opprydding langs norske strender, elver og fjorder.

3.1.5 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at klimakrisen og naturkrisen er vår tids største utfordringer og vil understreke at man er på etterskudd med å bekjempe dem. Dette medlem vil understreke at en ikke lenger kan vente med å gjennomføre store utslippskutt, og mener klimabudsjettet må legge føringer slik at man sikrer at investeringene og pengebruken ikke undergraver klimamålene og de internasjonale forpliktelsene om å nå 1,5-gradersmålet. Sosialistisk Venstreparti har derfor i sitt alternative budsjett vist hvordan utslippene kan kuttes. Om andre har andre måter å gjøre det på, ser partiet gjerne på det. Det blir viktig at kuttene skjer på en rettferdig måte samtidig som man bidrar til ny næringsutvikling og bærekraftig matproduksjon. Samtidig må naturens evne til å ta opp og lagre CO₂ opprettholdes. Arealpolitikken vil spille en viktig rolle både for å nå klimamålene og for evnen til klimatilpasning. Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett inneholder derfor en klimaplan med klimatiltak for å kutte Norges utslipp med over 55 pst. innen 2030. Det har vært styrende for den alternative budsjettutformingen.

Grønn omstilling og kutt i klimagassutslipp

Dette medlemvil peke på at den grønne omstillingen av norsk næringsliv og industri går for sakte. Dette medlem vil understreke at dersom man skal lykkes med omstillingen, må hele Norges økonomi og næringsliv innrettes mot å løse oppgaven. Det krever at staten går foran med en aktiv politikk og tar risiko, som skaper nye markeder for et grønt næringsliv. Da trengs betydelige satsinger i budsjettet, samtidig som eksisterende virkemidler må vris fra forurensende virksomhet til fornybare satsinger, og forurensning må bli dyrere.

Dette medlem mener det er avgjørende at samfunnets institusjoner støtter opp under samfunnets hovedmål, som fremover vil være å bekjempe klimakrisen og stanse naturtapet. Dette medlem mener at selv om utfordringen er formidabel, har Norge gode forutsetninger for å klare den: Landet har store naturressurser, et rikt hav, store skoger, god tilgang på energi og teknologi og høykompetente arbeidere.

Veitrafikk

Dette medlem mener at omstillingen av veitrafikken må skje raskere. Nullutslippsløsninger i tungtransporten kommer ikke på plass uten nye virkemidler. Det er nødvendig å få til en storstilt utbygging av lademuligheter for elbil og elektriske lastebiler. Det vises til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor avgiftene på kjøp av nye fossile biler og drivstoffavgiftene økes. I tillegg foreslås det kraftigere støtteordninger til nullutslippslastebiler. Denne politikken sørger for at Norges veitrafikk elektrifiseres raskere enn det som er tilfellet med regjeringens politikk. Det må også legges bedre til rette for sykler, elsykler og rimelig kollektivtransport.

Grønne kommuner

Dette medlem vil peke på at kommunene og fylkene spiller en nøkkelrolle i arbeidet med å få ned klimagassutslippene i Norge. De skal ta i bruk teknologi, stille krav og bruke innkjøpsmakt slik som man har sett blant annet i elfergerevolusjonen. Men de må settes i stand til det. Dette medlem vil derfor vise til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett vil beholde og prioritere ordningen Klimasats, som har bidratt til en rekke kommunale og fylkeskommunale klimakuttprosjekter.

Naturen

Dette medlem mener at å ta vare på natur er å investere i vårt eget livsgrunnlag. Det er behov for en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av natur på sjø og land, ikke en ødeleggende bit-for-bit-nedbygging. Naturtapet i Norge er stort, og arbeidet med vern av natur til lands og til havs går svært sakte. I en verden som går mot over 1,5 graders oppvarming er naturområdene svært viktige for å begrense konsekvensene av ekstremvær. Da må man ta vare på naturen.

Dette medlem understreker at kunnskap om økosystemene er essensielt i områder hvor det planlegges havvind eller andre industrier. Det er svært viktig å sikre nok kapasitet til naturkartlegging. Dette er noe som ikke lar seg oppskalere umiddelbart. Å åpne for store nye industrielle prosjekter til havs vil derfor få konsekvenser for eksisterende planer.

3.1.6 Rødts hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Rødt mener at norsk klimapolitikk altfor lenge kun har dreid seg om målsettinger langt fram i tid, og for lite om konkret handling. Det haster å kutte i klimagassutslippene for å stanse de verste utslagene av de menneskeskapte klimaendringene.

Dette medlem peker på at regjeringas politikk lar vente på seg. Stortinget vedtok i 2023 at regjeringen måtte legge fram en plan for hvordan målet om 55 pst. kutt i utslippene i 2030 skal nås. Det vedtaket vil ikke regjeringa følge opp. I stedet viser Arbeiderpartiet og Senterpartiet til Grønn bok (Regjeringens klimastatus og -plan), som behandles som et vedlegg til statsbudsjettet. Årets «grønne» bok konkluderer med at det er umulig «å kvantifisere effektene» av regjeringens politikk. En rekke effektgrep, som redusert veibruksavgift og flypassasjeravgift, vil dessuten øke utslippene. Dette medlem viser til at heller ikke Rødt får presise svar når Rødt spør om klimaeffekten av de verktøyene vi har innenfor for eksempel Enova eller Bionova. Rødt har like fullt lagt inn en rekke grep som vi mener vil gi utslippskutt på kort og lang sikt.

Rettferdig klima- og miljøpolitikk

Dette medlem understreker at for å sikre folkelig oppslutning om en handlekraftig klima- og miljøpolitikk må kostnadene fordeles rettferdig. Det er de rikeste som forurenser mest. Vi kan ikke sende regninga til folk med dårlig råd og distriktene, mens de som forurenser mest, kan fortsette som før. Samtidig må et land som Norge, som er rikt sammenlignet med mange andre, ta et større ansvar for globale utslippskutt. Rødt mener at de rikeste skal redusere sine utslipp samtidig som vi også sikrer arbeidsplasser og miljøvennlige alternativer for folk flest. Dette medlem henviser til Rødts helhetlige, alternative statsbudsjett for gjennomgang av sentrale klimapolitiske virkemidler, herunder innføring av klimarabatt og betydelige investeringer i kollektivtransport og jernbane.

Klima og natur går hånd i hånd

Dette medlem understreker at klimakrisen og naturkrisen går hånd i hånd. Å ta vare på natur er helt nødvendig for å sikre en levelig planet og redusere virkningene av klimaendringene. Vern og restaurering er ikke bare gode tiltak for naturen, men også i stor grad gode klimatiltak.

Dette medlem mener at løsninga på klimakrisa ikke er å bygge ned mer norsk natur, enten det dreier seg om vindturbiner i reinbeiteområder eller å gå løs på vernede vassdrag. Både klimagassutslippene og nedbygging av natur truer jordas tåleevne, og de to krisene forsterker dessuten hverandre. Når naturen bygges ned, forsvinner også jordas naturlige CO₂-lagre. Derfor må klimapolitikken være på naturens premisser.

Dette medlem viser til at Rødt styrker naturvern, bevaring, restaurering og kommunenes arbeid for å ta vare på natur med 1,345 mrd. kroner, sammenliknet med regjeringens opprinnelige budsjettforslag. I dette ligger også en reversering av regjeringas kutt i skogvernet. Dette medlem presiserer at naturvern også handler om å ta vare på havet. Heller enn å åpne opp for nye næringer som havbunnsmineraler, havvind og enda mer oljeleiting, sikrer vi 181 mill. kroner til miljøkartlegging, gjennomføring av verneplan og restaureringsprosjekter.

Sikkerhet mot klimaendringer

Dette medlem understreker at restaurering av natur er viktig for å begrense virkningene av klimaendringene, men vi må også tilpasse oss til et endret klima på andre måter. Derfor gir Rødt 400 mill. kroner til klimatilpasning og klimatiltak i kommunene gjennom den viktige ordninga Klimasats. Rødt styrker NVEs flom- og skredforebygging, og fjerner kommunenes egenandel for dette, og finansierer å lage en nasjonal handlingsplan for oppgradering av vann og avløp, samt innfører en tilskuddsordning for teknologiutvikling på avløpsområdet, totalt 455 mill. kroner. I tillegg gjør Rødt grep på andre områder, som i transportsektoren. Til sammen bruker Rødt rundt 1,5 mrd. kroner på klimaberedskap, sammenliknet med regjeringens opprinnelige budsjettforslag.

Energieffektivisering, lokal energiproduksjon og biogass

Dette medlem mener at den mest miljøvennlige energien er den vi ikke bruker. I tillegg er energieffektivisering et klassespørsmål: Høye strømpriser fører i praksis til at de med dårlig eller vanlig råd rasjonerer med strømmen, mens de rikeste kan fortsette å sløse som før.

Dette medlem viser til at Rødt omprioriterer midler fra havvindsatsing til energieffektivisering og utslippskutt innenfor Enova, i tillegg til å tilføre 1 mrd. kroner i friske midler. Dette innebærer blant annet tilskudd til landstrøm og elektrifisering av tungtransport og kollektivtrafikk. Dette medlem viser til at Rødt setter av til sammen 600 mill. kroner ekstra til energieffektivisering for næringsliv og husholdninger. I tillegg gir Rødt 300 mill. kroner til Husbanken for å sikre energieffektivisering i kommunale boliger. Rødt bruker også 500 mill. kroner til utvikling av biogass gjennom Bionova (ramme 11 næring), og setter av 50 mill. kroner til forskning på bergvarme og andre mer energieffektive løsninger.

Dette medlem understreker at mandatet til Enova må endres, slik at mer penger går til strømsparing. De siste årene har midler til dette energi- og klimafondet samlet seg opp på Enovas bankkonto. På seks år har beholdningen vokst med 6 mrd. kroner. Selv om det ikke gir direkte utslag i budsjettet, vil Rødt kreve at flere av disse pengene går til å rulle ut velkjente og effektive tiltak for å spare energi.

3.1.7 Venstres hovedprioriteringer

Klima

Komiteens medlem fra Venstre understreker at global oppvarming og naturødeleggelser utgjør vår tids største kriser. Høyere temperaturer, ekstremvær og svekkede økosystemer setter selve livsgrunnlaget på spill og truer fremtidig velferd og vekst. Dette medlem fremhever viktigheten av at man tar ansvar på vegne av dagens unge og fremtidige generasjoner, og viser til Venstres alternative budsjett, som inkluderer virkemidler for å både redusere klimagassutslippene og ta vare på naturen.

Dette medlem påpeker samtidig at det ligger store muligheter i det grønne skiftet. Omstillingen kan utløse ny næringsutvikling og arbeidsplasser, og med unike naturressurser, kompetanse og innovasjonskraft kan Norge bli verdensledende innenfor klimaløsninger som fornybar energi, karbonfangst og -lagring og hydrogen. For å utnytte mulighetene som ligger i det grønne skiftet, trenger man et næringsliv som får tydelige signaler om å snu seg i grønn retning, men som samtidig får lov til å tjene penger på å lykkes. Dette medlem mener at det alltid skal lønne seg å velge grønt – både for folk og bedrifter. Prising av utslipp er viktig, men det må støttes av insentiver til grønn omstilling. Derfor vil dette medlem både øke CO₂-avgiften til 3 000 kroner i 2030 og samtidig senke skattene for næringslivet, slik at bedrifter får bedre rammevilkår for å investere i grønne løsninger. Dette medlem påpeker at støtteordninger er viktig for å øke omstillingen og lette overgangen til mer klimavennlig teknologi. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, som blant annet foreslår å styrke Enova med 2 mrd. kroner, videreføre både Klima- og Natursats for kommunene, tilskudd til norske prosjekter under hydrogenbanken, samt tilskudd til CCS på avfallsanlegg ved de store byene.

Dette medlem viser til at klima- og miljøkrisen må løses i fellesskap, og at Norge må ta sin del av ansvaret for å kutte utslipp i henhold til Parisavtalen. Norge har meldt inn et mål om 55 pst. kutt innen 2030, og vil oppfylle dette målet gjennom å delta i EUs klimaregelverk. En sentral del av både Parisavtalen og EUs klimaregelverk handler om at landene forplikter seg til nasjonale utslippskutt. Dette medlem viser til innsatsfordelingsforordningen, de ikke-kvotepliktige, nasjonale utslippskuttene innenfor transport-, jordbruks-, bygg- og avfallssektoren, og til at regjeringen i sin klimastatus og -plan med sin politikk står overfor et utslippsgap på 5,4 mill. tonn CO₂-ekvivalenter for å nå målet i 2030. Dette medlem viser til at regjeringen planlegger å kjøpe klimakvoter i utlandet for å tette utslippsgapet under innsatsfordelingsforordningen, og forbløffes over regjeringens kortsiktighet i klimapolitikken.

Dette medlem avviser ikke at det er sentralt med fleksibilitet for å nå klimamålene på kort sikt, men understreker behovet for nasjonale utslippskutt for å nå det lovfestede målet i klimaloven om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Dette medlem deler Klimautvalget 2050 sine vurderinger av at det er et stort misforhold mellom de uttalte ambisjonene i klimapolitikken og vedtatte tiltak og virkemidler, og at norsk klimapolitikk i større grad må vektlegge varig omstilling til nullutslipp i Norge. Dette medlem mener at norsk klimapolitikk ikke bare kan belage seg på kvotekjøp i utlandet og storstilt import av biodrivstoff, som mangler omstillingseffekt og har store bærekraftsutfordringer, og viser til Venstres alternative budsjett og grønne bok, som tetter utslippsgapet under innsatsfordelingsforordningen med utslippsreduksjoner i Norge, blant annet gjennom ytterligere økning av CO₂-avgiften, momsendringer i tråd med kostholdsrådene, nullutslippskrav og økt støtte til omstilling. Dette medlem mener kjøp av utslippskutt i utlandet må komme i tillegg til, og ikke istedenfor, utslippsreduksjoner i Norge, og viser til at Venstres alternative budsjett både kutter utslipp i Norge og styrker klimainvesteringsfondet og regnskogssatsingen.

Dette medlem påpeker at norsk klimapolitikk er tett knyttet til europeisk klimapolitikk, og viser til at EU siden klimaavtalen ble inngått i 2019 har oppdatert både klimamål og regelverk. Dette medlem forventer at regjeringen legger fram den oppdaterte klimaavtalen med EU for Stortinget, slik at den er i samsvar med målet vi har meldt inn til FN under Parisavtalen. Dette medlem mener Norge fortløpende må implementere alle EØS-relevante direktiv som omfatter klima, og at dette må skje senest ett år etter vedtak i EU, slik at norske forbrukere og næringsliv ikke går glipp av viktige støtteordninger, rettigheter og rammevilkår. Dette medlem viser også til Klimautvalget 2050 sin vurdering av at norsk omstilling skjer raskere gjennom samarbeid med EU, og mener Norge bør følge EUs linje om å oppdatere klimamål.

Natur

Dette medlem understreker at naturødeleggelser, sammen med global oppvarming, er den største trusselen verden står overfor. Tapet av biologisk mangfold og nedbygging av natur må stanses for å sikre vårt eksistensgrunnlag. Å beskytte naturen mot menneskelige inngrep er å respektere naturens egenverdi og ta vare på verdier for framtiden. Dette medlem understreker at Norge signerte Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework 19. desember 2022, også kjent som naturavtalen. Dette medlem viser til at verdens land i denne avtalen ble enige om at verden skal stanse naturtapet, og at man skal få mer natur. Avtalen består av en rekke mål, blant annet målet om 30 pst. vern og bevaring og 30 pst. restaurering av ødelagte og skadde naturområder innen 2030.

Dette medlem viser til Meld. St. 35 (2023–2024), også kjent som naturmeldingen, og mener regjeringen med denne gjør for lite for å stoppe den storstilte nedbyggingen av natur, og ikke følger opp målene i naturavtalen. Dette medlem påpeker at regjeringspartiene derimot tar satsingen på natur i feil retning, ved at en i statsbudsjettet for 2025 foreslår å kutte i blant annet skogvern, Natursats, oppryddingstiltak og tilskudd for å ta vare på natur. Dette medlem understreker at et naturregnskap for å kartlegge nedbygging av naturen er positivt, men er opptatt av at det i seg selv ikke er et tiltak for å sikre mer naturmangfold. På samme måte som at regjeringen ikke kutter utslipp ved å vise en oversikt over dem i Grønn bok (Særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2024–2025)), sørger man heller ikke for mer natur med et regnskap over den. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjettforslag bruker 1,375 mrd. kroner mer enn regjeringen på å ta vare på og sikre mer naturmangfold.

Dette medlem mener det både må vernes og restaureres mer natur. Dette medlemviser til at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår å styrke satsingen på restaurering av myr, vassdrag, tareskog og blå skog, samt Oslofjorden og andre sårbare områder. I tillegg til dette viser dette medlem til Venstres forslag om å øke tilskuddet til oppryddingstiltak i forurenset sjøbunn, vannmiljøtiltak, prioriterte tiltak for villrein og laks, pollinerende insekter og truede naturtyper samt bekjempelsen av fremmede arter.

Dette medlem påpeker at skog er det økosystemet som har størst rikdom av arter og mest variert naturmangfold. Skogvern og overgang til et miljøvennlig skogbruk er noe av det viktigste man kan gjøre for å bevare det verdifulle naturmangfoldet. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett derfor foreslår å reversere regjeringens kutt og øke midlene til skogvern i Norge, styrke klima- og skogsatsingen internasjonalt og redusere tilskuddet til skogsbilveier i bratt terreng og gjødsling av skog, som bidrar til mindre natur og naturmangfold.

Dette medlem understreker at Klimasats har blitt et viktig verktøy for å kutte utslipp i kommunene. Skal man snu naturkrisen, bør kommunene få et tilsvarende verktøy for å øke satsingen på natur – for eksempel ved å restaurere våtmark, gjenåpne lukkede bekker, bekjempe inntoget av fremmede arter, styrke planarbeider og kartlegge natur. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, som foreslår å styrke både Klima- og Natursats.

Dette medlem viser for øvrig til Venstres merknader i Innst. 3 S (2024–2025), der blant annet Venstres forslag til omlegging av miljøavgifter, økt CO₂- avgift, fritak for merverdiavgift på frukt og grønt og økning av merverdiavgift på kjøtt, samt fritak for merverdiavgift på reparasjon, omtales. Dette medlem påpeker at reparasjon av ulike produkter, fremfor kasting, er viktig for å utvikle en mer sirkulær økonomi. Dette medlem har merket seg at norske forbrukere er opptatt av å ta miljøvennlige valg, og mener at momsfritak på reparasjoner av for eksempel klær og sko er et viktig tiltak for å styrke den sirkulære økonomien og redusere forbruk. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, som foreslår nettopp dette.

3.1.8 Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, som foreslår en helt ny naturpolitikk og en bred styrking av KLDs arbeid på de fleste områder. Det trengs flere store nye satsinger på klima- og miljøområdet for å skaffe Norge en ansvarlig miljøpolitikk.

Klima

Dette medlem viser til regjeringens mål om å kutte norske utslipp med 55 pst. mot 2030 sammenlignet med 1990. Dette medlem viser videre til at utslippene i Norge kun har gått ned med 9 pst. siden 1990. Det innebærer at tempoet i klimapolitikken må mangedobles de neste årene hvis regjeringens målsettinger skal innfris. Dette medlem kan ikke se at regjeringens budsjettforslag er i nærheten av å levere den politikken som trengs. Det er behov for nye grep i alle sektorer.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås en lang rekke tiltak som gjør det mulig å innfri klimamålene. Blant disse tiltakene er: Økte avgifter på bruk av fossil energi, økt støtte til CCS og havvind, en kraftfull grønn investeringsmekanisme for grønn omstilling, stans i nye oljeprosjekter, redusert kjøttforbruk, billigere kollektivreiser, kutt i motorveibygging, økt skogvern og regnskogvern, mer penger til Enovas Klimasatsing, etablering av en klimaprosent og store avgiftskutt på for eksempel reparasjoner, frukt og grønt.

Natur

Dette medlem viser til hovedrapporten fra FNs naturpanel, som blant annet slår fast at én av åtte millioner arter er utrydningstruet, herunder en tredel av alle korallrev og en tredel av alle marine pattedyr, og at plastforurensningen er tidoblet siden 1980. Utryddelsen av arter og ødeleggelsen av naturområder pågår også i Norge. Dette medlem viser til at verden står midt i en naturkrise som er like alvorlig som klimakrisen, og at krisene må løses parallelt.

Dette medlem mener en villere, rikere og mer robust natur kan gi større naturopplevelser for millioner av nordmenn og bedre livskvalitet for mange. Selv om vi mennesker er avhengige av naturen og velfungerende økosystemer, er norsk natur og mange norske økosystemer nå skadet etter tiår med for høyt ressursuttak og store naturinngrep. Over halvparten av dyrelivet på kloden er blitt borte de siste 45 årene. Naturvern kan ikke lenger være bevaring av småflekker i et voksende hav av skadet natur. Dette medlem mener vi må slutte å bygge ned natur, og i stedet reparere ødelagt natur.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne foreslår å øke bevilgningene til naturmangfoldstiltak med mer enn 4 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. I Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett foreslås det blant annet å styrke skogvernet med 650 mill. kroner, sette av 400 mill. kroner til et program for statlig naturrestaurering, 250 mill. kroner ekstra til Natursats, en milliardpakke for Oslofjorden, 115 mill. kroner til klima og miljørådgivere i kommunene, for å nevne noe.

Dette medlem viser til at Klima- og miljødepartementets og Miljødirektoratets ansvar og oppgaver vokser. Samtidig vokser de konkrete effektene av klimaendringer i Norge og dermed oppgavene med å følge dem opp. Videre fører mange trender i samfunnet til økende belastning på areal og natur i Norge. I en slik utvikling blir det nødvendigvis mer krevende for Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet å ivareta sine oppgaver med å bevare norsk natur i samsvar med et bredt ønske i opinionen, nasjonale politiske mål og internasjonale forpliktelser. Dette medlem mener regjeringens forslag til statsbudsjett ikke sikrer det nødvendige løftet i kapasitet og foreslår derfor et betydelig løft på dette området.

3.1.9 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er kritisk til at regjeringen ikke klarer å sannsynliggjøre at Norge vil klare å kutte 55 pst. innen 2030 med sitt klimabudsjett. Det er klart at Norge må gjøre betydelig flere og sterkere tiltak for å kutte utslippene nok til å nå dette målet.

Dette medlem ønsker i sitt alternative statsbudsjett derfor å gjøre ytterligere grep for å få ned klimagassutslippene enda mer allerede i 2025. Kristelig Folkeparti vil med sitt budsjett kutte mer utslipp enn regjeringspartiene. Dette gjøres gjennom satsinger på flere felt.

Dette medlem mener det må være et mål å overlevere natur og miljø i bedre stand til våre etterkommere enn da vi selv overtok ansvaret. Målet med all politikk skal være å løse dagens utfordringer uten at det går på bekostning av fremtidige generasjoners behov. Naturen skal ikke bare beskyttes fordi den er vårt livsgrunnlag, men også fordi den har egenverdi. Naturressursene skal ikke misbrukes eller overforbrukes, men brukes for å skape bedre liv for alle mennesker og bevares for fremtidige generasjoner.

3.1.10 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 13

I tabellen nedenfor vises forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes. Forslaget fra regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har subsidiær tilslutning fra Sosialistisk Venstreparti, og er derfor komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforliket av 1. desember 2024 mellom de tre partiene.

3.1.11 Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet

Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 673 634 000 kroner under kap. 1400, og at dette er en noe høyere bevilgning enn i saldert budsjett 2024, der det ble bevilget 617 367 000 kroner over kap. 1400. Komiteen merker seg at økningen blant annet skyldes prisjustering, endring i valutakurs og flytting av penger fra andre kapitler. I tillegg budsjetteres det med økte utgifter blant annet til å forberede den nye loven om vern utenfor territorialfarvannet, økte midler til utredninger på forurensningsområdet og Europas grønne giv. Komiteen viser til at kap. 1400 blant annet dekker utgifter til drift av Klima- og miljødepartementet, utredninger av nye politiske tiltak og evaluering av eksisterende politikk. Kapitlet dekker også flere andre tilskuddsposter for nasjonalt og internasjonalt klima- og miljøarbeid.

Komiteen viser til at Norge har forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med 55 pst. innen 2030, og at Norge i desember 2022 sluttet seg til den internasjonale naturavtalen der verdens land er enige om at det trengs minst 30 pst. beskyttelse av et representativt utvalg av natur innen 2030, samt at det må iverksettes restaurering av minst 30 pst. av områdene med forringet natur innen 2030. Disse forpliktelsene vil kreve tydeligere politisk styring. De skjerpede ambisjonene stiller nye og høyere krav til en effektiv, kunnskapsbasert og treffsikker klima- og miljøpolitikk. Behovet for kvalitetssikring og faglig forankret politikk forsterkes av at miljøpolitikken er mer kompleks enn før, med mange ulike miljømål som må håndteres samtidig. Det er derfor viktig med et sterkt klima- og miljødepartement.

Komiteen mener norsk klima- og miljøpolitikk må bygge på respekten for kunnskap, føre-var-prinsippet og forvalteransvaret som hver generasjon har på vegne av sine etterkommere.

Komiteen peker på at karboninnholdet i atmosfæren nå er høyere enn det har vært på fire millioner år, ifølge tall fra amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA). Samtidig er verdens dyrebestander, i gjennomsnitt, redusert med mer enn to tredjedeler siden 1970.

Komiteen mener Norge må ta sin del av ansvaret for at verden skal nå sine klima- og naturmål i tide.

3.1.12 Kap. 4400 Klima- og miljødepartementet

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at det budsjetteres med inntekter på 37 405 000 kroner over dette kapitlet, jf. Prop. 1 S (2024–2025). Dette er en marginal nedgang sammenliknet med saldert budsjett 2024. Nedgangen skyldes valutakursendringer.

3.1.13 Kap. 1410 Kunnskap om klima og miljø

Komiteen viser til kap. 1410 Kunnskap om klima og miljø. Under dette kapittelet bevilges det midler til å utvikle et helhetlig kunnskapsgrunnlag på tvers av alle resultatområdene, herunder miljødata, grunnbevilgninger til miljøinstituttene, forskning finansiert gjennom Norges forskningsråd og andre tilskudd til miljøinstituttene. Det største beløpet er post 21 Miljødata på 517,3 mill. kroner. Komiteen viser til at disse midlene blant annet skal bidra til at vi har nok naturdata til å lage gode og presise naturregnskap. Etter denne posten følger post 73 Norges forskningsråd. Komiteen viser til at denne posten erstatter tidligere post 51 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd.

3.1.14 Kap. 1411 Artsdatabanken

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 87 709 000 kroner på dette kapitlet for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025).

Komiteen viser til at Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank for naturmangfold i Norge, som forsyner samfunnet med oppdatert og lett tilgjengelig kunnskap om naturtyper, arter og populasjoner.

Komiteen viser til at tap av naturmangfold sammen med klimaendringene er en stor trussel mot vårt eksistensgrunnlag. Et bærekraftig samfunn er avhengig av naturen. Komiteen viser videre til at Norge gjennom konvensjonen om biologisk mangfold har forpliktet seg til å stanse tapet av arter og naturtyper, og vil understreke at for å bidra til å stanse tap av biologisk mangfold, og sikre at økosystemtjenestene er velfungerende og leverer nødvendige tjenester, er det avgjørende å styrke kunnskapen om arter og naturtyper i Norge.

Komiteen viser videre til at Norge, gjennom konvensjonen om biologisk mangfold, har forpliktet seg til å stanse tapet av arter og naturtyper. Komiteen understreker at det er avgjørende å styrke kunnskapen om arter og naturtyper i Norge for å bidra til å stanse tapet av biologisk mangfold og sikre velfungerende økosystemtjenester.

Komiteen viser til at naturavtalen som ble fremforhandlet i Montreal i desember 2022, setter globale mål som utgjør et veikart for å snu det globale tapet av natur og nedbryting av økosystem. Norge hadde en sentral rolle i forhandlingene og var en aktiv pådriver for en ambisiøs avtale. Komiteen viser til at regjeringen har lagt frem Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur, som viser hvordan Norge skal følge opp naturavtalen og bidra til oppnåelse av avtalens globale målsettinger. Denne meldingen er Norges nye handlingsplan for natur og vil ligge til grunn for arbeidet med å ta vare på norsk natur.

3.1.15 Kap. 1412 Meteorologiformål

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 585 002 mill. kroner på dette kapitlet for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025).

3.1.16 Kap. 1420 Miljødirektoratet

Komiteen viser til at Miljødirektoratet er Klima- og miljødepartementets sentrale rådgivende og utøvende fagorgan innen klima, naturmangfold, forurensning, friluftsliv og polarområdene. Hovedoppgavene er å redusere klimagassutslipp, ta vare på naturmangofoldet og sikre den naturlige produksjonsevnen, hindre forurensning og legge til rette for friluftsliv. Dette innebærer å legge til rette for å ta vare på naturen, bærekraftig bruk og verdiskaping.

Komiteen understreket at nasjonale klima- og miljømål setter rammene for Miljødirektoratets arbeid. Europas grønne giv innebærer en omfattende politikk- og regelverksutvikling på flere områder som Miljødirektoratet har ansvaret for, og utgjør dermed også en viktig ramme for Miljødirektoratets arbeid i tiden framover. Direktoratet arbeider blant annet med tiltaksanalyser for reduksjon i klimagassutslipp, utvikling og rapportering av klimagassregnskapet til FN, utvikling og rapportering av klimagassregnskapet for kommuner, utslippsreduksjon og omstilling til lavutslippssamfunnet i kommuner og fylkeskommuner, overvåking av klimaendringer og virkninger av klimaendringer på naturmangfoldet. Direktoratet deltar i de internasjonale forhandlingene under klimakonvensjonen, særlig med spørsmål knyttet til utslippsrapportering, kvoteregisteret, forskning og overvåking. Videre er direktoratet Norges nasjonale kontaktpunkt for FNs klimapanel (IPPC) og koordinerer alle prosesser knyttet til arbeidet klimapanelet gjør.

Komiteen viser til at det under driftsutgifter er lagt inn 15 mill. kroner grunnet merarbeid med nytt klima- og miljøregelverk i EU knyttet til «Europas grønne giv» som er viktig for norsk næringsliv. I tillegg er det lagt inn 16 mill. kroner til arbeidet med CBAM-forordningen. Fra kap. 1410 post 21 er det flyttet 10 mill. kroner for å effektivisere og økonomisere Miljødirektoratets arbeid med miljøovervåking gjennom fokus på bruk av ny teknologi. Under post 21 er det lagt inn 50 mill. kroner til beskyttelsestiltak for villaksen. I 2025 vil 28 mill. kroner av disse bli brukt til tiltak mot den fremmede arten pukkellaks. I tillegg kommer midler som direktoratet har fra før til dette formålet. De resterende 22 mill. kroner vil bli brukt til oppstart av behandling i Drammens-regionen for å bli kvitt lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra vassdragene.

Komiteen understreker betydningen som overgangen til en mer sirkulær økonomi og avfallshåndtering har for at klimamålene kan nås. En av flere forutsetninger for at forbruket av naturressurser skjer langsommere enn naturens reproduksjon, er at ressursene holdes lenger i økonomisk omløp. Det betyr større evne til å utvinne ressurser av avfall og redusere avfallsmengden. Komiteen viser til at omstilling til sirkulær økonomi krever endringer i produksjonsmetoder, produksjonsmønster og design. Det forutsetter sterkere insentiver til å øke levetiden for produkter gjennom produktutvikling, større muligheter for reparasjon og økt materialutvinning. Komiteen understreker at digitalisering og delingsøkonomi står sentralt, og at det offentlige bør bruke sin innkjøpsmakt til å støtte nye sirkulære verdikjeder.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg gjennomførte en rekke tiltak for klima, miljø og natur. Utslippene gikk ned, det ble inngått en forpliktende klimaavtale med EU, de årlige bevilgningene til Enova ble doblet, det ble fremmet en ambisiøs og konkret klimaplan for Norge, og Norges klimamål ble lovfestet. Det ble også fremmet en rekke tiltak for natur og miljø. Det ble også fremmet en stortingsmelding om friluftsliv, Meld. St. 18 (2015–2016).

3.1.17 Kap. 1422 Miljøvennlig skipsfart

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 46 855 000 kroner på dette kapitlet for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025). Komiteen viser videre til at miljøvennlig skipsfart er et prioritert innsatsområde i klimapolitikken.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres budsjettforslag, der posten til grønn skipsfart foreslås styrket med 25 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette medlem viser til at 5 mill. kroner foreslås til det offentlig-private samarbeidet Grønt Skipsfartsprogram, og 15 mill. kroner til videreføring av arbeidet med å realisere grønn flåtefornyelse, spesielt grønn flåtefornyelse av lasteskip. Dette medlem viser videre til at 5 mill. kroner foreslås til Maritime CleanTech for å styrke arbeidet med grønn omstilling og reversere regjeringens kutt.

3.1.18 Kap. 1423 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

Komiteen viser til at midlene over posten i sin helhet dekker driftsutgifter til Direktoratet for strålevern og atomtrygghet (DSA). Komiteen viser videre til at den fremste oppgaven til DSA er å utøve forvaltningsmyndighet, skaffe informasjon og gi faglige råd når det gjelder radioaktiv forurensning og avfall. Komiteen merker seg at en viktig oppgave for DSA er å ha tilsyn med opprydding av virksomheten etter atomanleggene i Halden og på Kjeller, og herunder veilede både IFE og NND. Komiteen mener at det er viktig å ivareta og videreutvikle Norges nukleære kompetanse i denne opprydningsprosessen, og viser til behandling av Meld. St. 8 (2020–2021), der hele komiteen understreker viktigheten av dette.

3.1.19 Kap. 1425 Fisketiltak

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 8 657 600 mill. kroner på dette kapitlet for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025).

3.1.20 Kap. 1428 Enova SF

Komiteen viser til at statsforetaket Enova forvalter midlene fra Klima-og energifondet og er et virkemiddel for å fremme innovasjon og utvikling av nye klima- og energiløsninger. Formålet til Enova under den inneværende styringsavtalen er å bidra til å nå Norges klimaforpliktelser og bidra til omstillingen til lavutslippssamfunnet.

Komiteen viser til at styringsavtalen mellom departementet og Enova utløper i 2024, og en ny styringsavtale vil gjelde i 2025. Komiteen legger til grunn at regjeringen orienterer Stortinget om den nye styringsavtalen så snart som mulig.

Komiteen viser videre til budsjettfremlegget i Prop. 1 S (2024–2025), der det foreslås for 2025 en samlet bevilgning til Klima- og energifondet på 8 058 mill. kroner, hvorav 6 781 mill. kroner går over Klima- og miljødepartementet sitt budsjett. Stortingets forlik om 2024-budsjettet er ikke videreført. 1 277 mill. kroner av bevilgningen til Enova går over Energidepartementet sitt budsjett. Enova skal tilby støtte til energieffektivisering i husholdningssektoren, uten krav til varige markedsendringer, som finansieres gjennom en øremerket bevilgning over Energidepartementets budsjett. Komiteen tar til orientering at Enovas punktutslippsprogram ikke videreføres i forslaget til statsbudsjett for 2025.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforliket. For å sette ytterligere fart på omstillingen i industri og avfallsforbrenning, er dette flertallet enige om å tilrettelegge for industriklynger med fellesløsninger for CO₂-håndtering og bevilge 1 000 mill. kroner til styrking av punktutslippsprogrammet under Enova. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 1428 post 50 økes med 1 000 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Videre viser disse medlemmer til budsjettforliket og verbalforslag 88, sitat:

«Stortinget ber regjeringen om at det i ny styringsavtale for Enova legges til grunn at Enova som del av helhetlige virkemiddelpakker i Klimastatus og plan skal utløse utslippskutt over perioden på minimum 4 millioner tonn i hele økonomien og understøtte regjeringens mål om 10TWh strømsparing i bygg i 2030, sammenlignet med 2015-nivå.»

Disse medlemmer er enige om at Enova i kommende avtaleperiode bør bidra til betydelige utslippskutt. Disse medlemmer understreker at det er kort tid til 2030, og Enova bør derfor i større grad støtte moden teknologi og tiltak i modne markeder for å sørge for raskere bytte til nullutslippsløsninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det haster med å kutte utslipp fra transportsektoren, og at Enova er et viktig virkemiddel for å lykkes med dette. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det bevilges mer penger enn regjeringens budsjettforslag til omstilling både innenfor tungtransport og hurtigbåter, samtidig som det er gunstigere å kjøpe elvarebil framfor fossil varebil. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å øke bevilgningene til døgnhvileplasser og utbygging av ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti merker seg at Støre-regjeringen fremstilte sin satsing på tungtransporten som en økning i bevilgning på 1,2 mrd. kroner hos Enova, men at dette viste seg å kun være en øremerking av tilskudd til grønn tungtransport innenfor reduserte rammer.

Disse medlemmer viser til at Norge er verdensledende på miljøteknologi i maritim næring, og mener det er viktig at staten bidrar med å legge til rette for utslippsfrie løsninger langs kysten. Utviklingen av fremtidens ferjer og hurtigbåter med utslippsfrie energibærere er et eksempel på at offentlige innkjøp kan bidra til å skape arbeidsplasser i tillegg til å drive frem ny teknologi, som i neste omgang kan gi Norge et konkurransefortrinn og eksportmuligheter.

Disse medlemmer viser til at i 2023 fikk åtte hydrogen- og ammoniakkfartøy tilskudd på mer enn 494 mill. kroner gjennom Enovas teknologiprogram, men flere av hydrogen- og ammoniakkprosjektene som er støttet, har møtt utfordringer i form av en uventet kostnadsøkning, særlig etter krigsutbruddet i Ukraina. Det er ventet at første skip som har fått slikt tilskudd vil være i drift fra 2026. Disse medlemmer merker seg videre at den økte kraftprisen har ført til at kostnadene for produksjon av hydrogen kan bli vesentlig høyere enn forventet. Disse medlemmer mener derfor det er positivt at Enova er i gang med å gjennomføre en styrket satsing innen hydrogen og ammoniakk som drivstoff i maritim sektor gjennom nye støtteprogram, og håper disse vil realisere de første fungerende verdikjedene for både hydrogen og ammoniakk som drivstoff i Norge. Disse medlemmer mener det er viktig at regjeringen, sammen med den maritime næringen og Enova, jevnlig vurderer om det er tilstrekkelige virkemidler for å få den ønskede overgangen fra fossil til fornybare energibærere, eller om det også for maritim næring må utvikles retningslinjer for bruk av differansekontrakter som sikrer at verdikjeden blir etablert.

Disse medlemmer mener at solceller til boliger kan bli mer lønnsomt for forbrukeren i kombinasjon med løsninger for lagring av strøm eller smartstyresystemer. Når strømforbruket delvis kan styres etter utviklingen i strømprisen kan dette redusere utgifter både til strøm og nettleie. Strømsparing og salg ut fra prissignaler vil i tillegg bidra til en mer rasjonell utnyttelse av nettkapasiteten. Disse medlemmer viser til at det har blitt vanligere i andre europeiske land å kombinere anskaffelse av solceller med batterilagring og smartstyring. For å stimulere til et marked for forbrukervennlige og etter hvert rimelige strømlagrings- og smartstyresystemer vil det i en overgangsperiode være nødvendig med Enova-støtte i kombinasjon med anskaffelse av solceller for en husholdning.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre Enova-støtten til solenergi til å omfatte batterilagring og systemer for smartstyring av strøm fra solceller.»

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til vedtak 915 fattet 21. juni 2024 som lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i den totale bygningsmassen i 2030 sammenlignet med 2015 og rapportere tilbake til Stortinget om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Disse medlemmer viser videre til Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) og deres rapport «Mål om 10 TWh mindre strømforbruk i bygninger innen 2030», som vurderer at dette målet er «ambisiøst, men mulig», men at det vil «kreve kraftigere virkemidler enn det som ligger i eksisterende og vedtatt politikk for å nås» (februar 2024, s. 3). NVEs framskrivinger i langsiktig kraftmarkedsanalyse 2023 anslår at gitt eksisterende politikk og virkemidler vil kraftbruken i bygningsmassen reduseres til om lag 62,2 TWh i 2030. Dette er en reduksjon på 3,4 TWh sammenlignet med 2015, 6,6 TWh unna målet.

Disse medlemmer peker også på Themas rapport «Gevinster av å nå målet om 10 TWh mindre strømforbruk i bygninger innen 2030» (6. november 2024). Rapporten peker på de positive samfunnsmessige virkningene av å nå målet Stortinget har vedtatt, ved å frigjøre kraft og nett med en verdi på minimum 8–10 mrd. kroner årlig, i tillegg til at strømkundene vil kunne spare 22–23 mrd. kroner årlig.

For å nå målsettingen Stortinget har satt om 10 TWh redusert strømforbruk i den totale bygningsmassen i 2030 sammenlignet med 2015, trengs det altså sterkere virkemidler. Disse medlemmer vil understreke behovet for at den nye styringsavtalen i større grad rettes mot energieffektivisering, slik at energisparetiltak raskt kan rulles ut. Dette pekes det også på i Miljødirektoratets rapport «Klimatiltak i Norge. Kunnskapsgrunnlag 2024»:

«Enovas mandat bør sees i lys av behovet for utrullingsvirkemidler. Utrullingsvirkemidler i form av subsidier, må ha et "hjem". Dette kan løses ved å gi eksisterende virkemiddelaktører nye oppgaver, eller ved å opprette nye organer. Klima- og energifondet som Enova forvalter har som formål å bidra til at Norge når sine klimaforpliktelser og omstilles til et lavutslippssamfunn, og Enova har lang erfaring med subsidier som virkemiddel. Dagens mandat er imidlertid tydelig på at Enovas aktivitet skal rettes mot senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon. For at Enova skal kunne være et aktuelt hjem også for utrullingsvirkemidler, hvis formål er rask skalering og utslippskutt, vil Enovas mandat måtte endres.» (Miljødirektoratet, 2024, s. 15)

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innarbeide målet om 10 TWh redusert strømforbruk i den totale bygningsmassen i 2030 sammenlignet med 2015 i den nye styringsavtalen med Enova, slik at moden teknologi kan rulles ut. Avtalen skal særlig ta sikte på å treffe lavinntektsgrupper.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet å komme med oppdaterte beregninger av den antatte strømforbruksutviklingen i bygg i perioden frem til 2030.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet om en årlig oppdatering av handlingsplanen for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi.»

«Stortinget ber regjeringen gi NVE i oppdrag å beregne effekten av de ulike tiltakene i handlingsplanen for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at også den økonomiske støtten til energisparetiltak må økes dersom man skal nå Stortingets vedtatte mål om å 10 TWh redusert strømforbruk i den totale bygningsmassen i 2030 sammenlignet med 2015. I ZEN-rapporten «Energisparepotensialet i bygg fram mot 2030 og 2050», utarbeidet av forskere i SINTEF og Skanska, beregnes det at «totale merkostnader for energitiltakene på både nye og eksisterende bygg for alle bygningskategorier vil ligge på ca. 18 mrd. NOK per år». For at dette potensialet skal utløses, beregnes det 5 mrd. kroner støtte per år. Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) kom sommeren 2024 med en rapport som opererte med enda høyere tall, på inntil 69 mrd. kroner i årlige investeringer. I begge scenarier trengs det mer offentlig støtte til energisparetiltak. Rapportene viser også at tiltakene blir dyrere jo lenger man venter med å sette i gang.

Her er det verdt å peke på at Enova ved inngangen til 2024 hadde om lag 24,3 mrd. kroner på bankkontoen sin. Per 1. september 2024 hadde Enova 21,7 mrd. kroner på konto. Hvis utbetalingene i siste tertial er som i tertial 1 og 2, vil Enova ved inngangen til 2025 ha 28,5 mrd. kroner på konto. Samtidig har Enova per 1. september 2024 om lag 17,8 mrd. kroner i forpliktelser fra tilsagn til prosjekter. Erfaringsmessig blir mange prosjekter ikke realisert og tilsagn ikke benyttet. Tilsagnsfullmakt benyttes i tilknytning til ordninger hvor mottaker vanligvis først skal oppfylle visse vilkår etter at tilsagn er gitt, slik at utbetaling ikke kan foregå i samme budsjettermin. Denne gir adgang til å avtale at betaling skal skje i neste budsjettermin eller seinere.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Enova gis tilsagnsfullmakt på 10 mrd. kroner for å kunne øke støtten til energitiltak tilsvarende, øremerket målet om 10 TWh redusert strømforbruk i den totale bygningsmassen i 2030 sammenlignet med 2015.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår å styrke tilskuddet til Enova med 2 000 mill. kroner ut over regjeringens forslag på 6 781 mill. kroner. Dette medlem påpeker at regjeringen i statsbudsjettet for 2025 foreslår et reelt kutt i bevilgningen til Enova på 700 mill. kroner i budsjettet for 2025, sammenlignet med saldert budsjett for 2024.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Enova er et sentralt verktøy for å fremme innovasjon og utvikling av nye klima- og energiløsninger, og dermed bidra til å nå klimamålene. Disse medlemmer påpeker at Enova har bidratt til å støtte en rekke viktige prosjekter de siste årene, som kan få stor betydning for omstillingen til et lavutslippssamfunn. Det gjelder blant annet hydrogen- og ammoniakkprosjekter, nullutslippsferjer, verdens reneste aluminiumsproduksjon på Karmøy, Nord-Europas største biogassanlegg på Skogn, elektrifiseringsprosjekter i transportsektoren og en rekke andre tiltak som bidrar til å fremme innovasjon og teknologiutvikling.

Disse medlemmer påpeker at Norge må nå klimamålet innen 2030, og mener tempoet må opp. Disse medlemmer mener det er bra at Enova støtter teknologiutvikling som kutter klimagassutslipp, men mener Enovas mandat også bør knyttes tettere opp til de delmålene Stortinget har satt, og som er avgjørende for at vi skal nå klimamålet i 2030. Disse medlemmer mener det er et gjentagende problem at Enovas støtte til en del teknologiske løsninger som er avgjørende for det grønne skiftet, fases ut for tidlig. Dette er knyttet til Enovas mandat om at teknologi skal støttes til markedet er modent.

Komiteens medlemmer fra Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener regjeringens budsjettforslag ikke prioriterer en nødvendig satsing på biogass, og er av den oppfatning at satsingen på biogass går for sakte. Disse medlemmer påpeker at biogass er fornybar og utslippsfri energi som produseres av blant annet husdyrgjødsel, matavfall, avløp og fiskeslam. Det kan erstatte fossilt drivstoff i skip og kjøretøy og bidra til utslippskutt i industrien. Samtidig produseres biogjødsel som kan erstatte kunstgjødsel i landbruket og gi økt karboninnhold i matjord. Disse medlemmer påpeker at økt produksjon av biogass vil bidra til å løse klima- og miljøutfordringer i både landbruket og fiskeri- og havbrukssektoren. Disse medlemmer viser til at Norge går mot et kraftunderskudd, og at man trenger mer energi. Disse medlemmer mener biogass kan bidra til dette, og samtidig avlaste strømnettet.

Disse medlemmer har merket seg at aktører i bransjen mener det er realistisk med en produksjon av 5 TWh biogass innen 2030, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at Enova i ny avtale gis ansvar for etablering av et nasjonalt nett av fyllestasjoner for flytende biogass og minst 30 fyllestasjoner for hydrogen innen 2028.»

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om produksjon av 5 TWh biogass i 2030, og ber regjeringen utarbeide en plan for å nå dette målet.»

Komiteens medlemmer fra Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget i 2022 satte et mål for ny solenergi på 8 TWh innen 2030, og påpeker at Enova er et sentralt virkemiddel for å nå dette målet.

Disse medlemmer mener at Enovas mandat må legge til rette for utrulling av mer solenergi, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen knytte støtten til Enova opp mot Stortingets mål om 8 TWh solkraft.»

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti peker videre på at energieffektivisering kan bidra til å løse mange av utfordringene vi har i dag som handler om tilgang på fornybar strøm. En grunnleggende utfordring med mange energieffektiviseringstiltak er imidlertid ofte kostnadene. Flere tiltak kan ha lang tilbakebetalingstid, noe som kan være en barriere for både privatpersoner og bedrifter. Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt et mål om 10 TWh energieffektivisering, og mener dette bør knyttes til Enova, slik at flere kan få støtte til energieffektiviseringstiltak.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen knytte støtten til Enova opp mot Stortingets mål om 10 TWh energieffektivisering.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at vi har et strømsystem med ulike prisområder, som i all hovedsak tjener oss godt. I denne sammenheng viser dette medlem videre til at Tyskland, som kun har ett prisområde, har store kostnader forbundet med reserver og omdirigering av kraft. I 2022 var disse kostnadene på hele 4 mrd. euro. Dette medlem anerkjenner likevel at det er noen områder som opplever noe høyere pristrykk sammenlignet med andre prisområder. Dette medlem viser til at årsakene er sammensatte, og blant annet handler om magasinkapasitet, nettkapasitet og noe utveksling. Dette medlem mener det er sentralt å i større grad kunne utligne prisforskjellene. Dette medlem mener løsningene blant annet ligger i å bygge ut mer nettkapasitet mellom prisområdene, og utnytte det nettet vi har, enda bedre. Derfor har dette medlem fremmet et forslag om å prioritere bedre overføringskapasitet inn til NO2 og gjennomføre tiltak som sikrer mest mulig effektiv utnyttelse av eksisterende strømnett under kap. 5680.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre påpeker at en videre måte å kompensere husholdninger og bedrifter med høye strømutgifter på, er å sikre at Enova prioriterer områder med høyest strømpriser ved tildeling av støtteordninger knyttet til energieffektivisering.

På bakgrunn av dette fremmer komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Enova prioriterer områder med høyest strømpriser ved tildeling av støtteordninger knyttet til energieffektivisering.»

3.1.21 Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt

Komiteen viser til at det er foreslått en bevilgning på 396 147 mill. kroner til Norsk Polarinstitutt for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025). Dette innebærer en nedgang på 1,2 pst. sammenlignet med 2024-bevilgningen, som var på 401 133 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2024. Komiteen merker seg at den foreslåtte justeringen innebærer en liten reduksjon i instituttets totale budsjettramme.

3.1.22 Kap. 1472 Svalbards miljøvernfond

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 18 632 mill. kroner på dette kapitelet for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025).

3.1.23 Kap. 1474 Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning

Komiteen viser til at bevilgningene under kapittelet skal gå til å skaffe fremragende ny kunnskap om klima og miljø og om miljøkonsekvenser av ny næringsvirksomhet i nord. Kunnskapen skal bidra til å forvalte hav- og landområdene våre i nord og de ressursene som finnes der, på en enda bedre måte og sikre at ny næringsvirksomhet skjer innenfor forsvarlige rammer for miljøet. Den faglige aktiviteten skjer innenfor fire forskningsområder med varighet på fem år (2022–2026): – Forskning for god forvaltning av Polhavet – Den samlede effekten av flere stressfaktorer i økosystemene i nordområdene – Sammenhengen mellom terrestriske, ferskvanns, kyst- og marine økosystemer – Bærekraftig matproduksjon langs kysten i nord. I tillegg samarbeides det om treårige prosjekter og insentiver for å videreutvikle forskningssamarbeidet.

3.1.24 Kap. 1481 Klimakvoter

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 302 873 mill. kroner på dette kapitelet for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025).

3.1.25 Kap. 4481 Salg av klimakvoter

Komiteen viser til at det anslås inntekter på 3 135 116 mill. kroner på dette kapitlet for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025).

3.1.26 Kap. 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 4 248 108 mill. kroner på dette kapitlet for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025).

3.2 Oppfølging av anmodningsvedtak under rammeområde 13

Nedenfor er komiteens merknader til regjeringens oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Klima- og miljødepartementet (KLD), jf. oversikten i Prop. 1 S (2024–2025) fra KLD. Vedtak som ikke er nevnt nedenfor har ikke komiteen merknader til.

3.2.1 Stortingssesjonen 2023–2024

3.2.1.1 Vedtak 42 (2023–2024): Stortingsmelding om utslippskutt

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til omtalen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2024–2025), hvor det fremkommer at vedtak 42 ikke er gjennomført. Disse medlemmer påpeker at «Grønn bok» ikke er en stortingsmelding, og at stortingsmeldingen som regjeringen varsler våren 2025, ikke omhandler 2030-målet og hvordan dette skal nås. Disse medlemmer er således kritiske til regjeringens håndtering av vedtak 42 og mener det ikke er grunnlag for å anse stortingsvedtaket som oppfylt.

3.2.1.2 Vedtak 450 (2023–2024): Sirkulærøkonomi

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til omtalen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2024–2025), hvor det fremkommer at vedtak 450 ikke er gjennomført. Disse medlemmer påpeker at det ikke er gjort en kartlegging av hvordan virkemiddelapparatet kan innrettes for å bidra mer til en overgang til sirkulær økonomi. Disse medlemmer mener dermed det ikke er grunnlag for å anse stortingsvedtaket som oppfylt.

3.2.2 Stortingssesjonen 2022–2023

3.2.2.1 Vedtak 92 (2022–2023) Lavutslipp offshorefartøy

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2024–2025). Disse medlemmer er enige om at regjeringen skal sende forslaget på høring innen 1. februar 2025, og at forslaget skal tre i kraft senest innen 1. januar 2026. Partiene er enige om at en løsning hvor man plasserer kravet på operatør, skal være en del av høringen.

3.2.2.2 Vedtak 108 (2022–2023) Forbud mot nedbygging av myr

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2024–2025), og til at regjeringen har fått utredet et forbud mot nedbygging av myr, med forslag til ny lovtekst og forskrift. Disse medlemmer er enige om at forslaget skal behandles i Stortinget våren 2025.

3.2.2.3 Vedtak 760 (2022–2023): En oppdatert Klimaplan med konkrete virkemidler

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader under vedtak 42 (2023–2024), og mener ikke forslaget kan utkvitteres.

3.2.3 Vedtak 691 (2022–2023): Utslipp i verdensarvfjordene og landstrøm

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti merker seg at departementet mener dette anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom den bevilgningen som kan bidra til å gi Flåm et landstømsanlegg. Disse medlemmer mener at det ennå ikke er klart om den bevilgning som staten yter, vil bidra til at landstrømsanlegget blir etablert. Dette vil avhenge av om vilkår for bevilgning og sluttsum på anbudet er tilstrekkelig for å gjennomføre tiltaket. Videre merker disse medlemmer seg at regjeringen har utsatt innføring av krav for nullutslippshurtigbåt som også ville bidra som inntektskilde til landstrømsanlegget, og således svekkes driftsmodellen. Disse medlemmer mener anmodningsvedtaket ikke kan lukkes før endelig beslutning om etablering av et landstrømsanlegg er gjort.

3.3 Regjeringens klimastatus og -plan (Grønn bok). Særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2024–2025)

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener det er problematisk at Stortinget ikke får behandle regjeringens klimastatus og -plan (Grønn bok). Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets anmodningsforslag om stortingsmelding om utslippskutt, vedtak 42, 20. desember 2023. Når regjeringen kvitterer ut vedtaket i Prop. 1 S (2024–2025), viser den til at Stortinget kan be om å få behandlet Grønn bok som egen sak. Når disse medlemmer og andre partier på Stortinget har bedt om en slik behandling, har regjeringspartiene og Fremskrittspartiet blokkert en slik behandling. Disse medlemmer mener at dette undergraver en grundig og demokratisk behandling av Norges klimapolitikk.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til innsatsfordelingsforordningen, de ikke-kvotepliktige, nasjonale utslippskuttene innenfor transport-, jordbruks-, bygg- og avfallssektoren, og til at regjeringen i sin klimastatus og -plan med sin politikk står overfor et utslippsgap på 5,4 mill. tonn CO₂-ekvivalenter for å nå målet i 2030. Disse medlemmer viser til at regjeringen planlegger å kjøpe klimakvoter i utlandet for å tette utslippsgapet under innsatsfordelingsforordningen, og forbløffes over regjeringens kortsiktighet i klimapolitikken.

Disse medlemmer avviser ikke at det er sentralt med fleksibilitet for å nå klimamålene på kort sikt, men understreker behovet for nasjonale utslippskutt for å nå det lovfestede målet i klimaloven om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Disse medlemmer deler Klimautvalget 2050 sine vurderinger av at det er et stort misforhold mellom de uttalte ambisjonene i klimapolitikken og vedtatte tiltak og virkemidler, og at norsk klimapolitikk i større grad må vektlegge varig omstilling til nullutslipp i Norge.

Komiteens medlem fra Venstre mener at norsk klimapolitikk ikke kan belage seg på kvotekjøp i utlandet og storstilt import av biodrivstoff, som mangler omstillingseffekt og har store bærekraftsutfordringer, og viser til Venstres alternative budsjett og grønne bok, som tetter utslippsgapet under innsatsfordelingsforordningen med utslippsreduksjoner i Norge, blant annet gjennom ytterligere økning av CO₂-avgiften, momsendringer i tråd med kostholdsrådene, nullutslippskrav og økt støtte til omstilling. Dette medlem mener kjøp av utslippskutt i utlandet må komme i tillegg til, og ikke istedenfor, utslippsreduksjoner i Norge, og viser til at Venstres alternative budsjett både kutter utslipp i Norge og styrker klimainvesteringsfondet og regnskogssatsingen.