Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Bjørnar Skjæran, Anette Trettebergstuen og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Tor Inge Eidesen og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til arbeidstvisten som har oppstått i forbindelse med Statsoppgjøret 2024 mellom LO Stat, YS Stat, Akademikerne og Unio på arbeidstakersiden og staten v/ Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet på arbeidsgiversiden. Etter brudd i forhandlingene gikk tvisten til mekling. Komiteen viser til at Akademikerne og Unio varslet plassoppsigelse henholdsvis 30. april og 7. mai 2024. For Akademikerne og Unio ble meklingen avsluttet på overtid 24. mai 2024 uten resultat og den varslede streiken ble iverksatt.

Komiteen viser til at Akademikerne og Unio varslet en ytterligere opptrapping av streiken fra henholdsvis 3. juni og 5. juni 2024. Komiteen viser til at planene om ytterligere opptrapping resulterte i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet vurderte situasjonen slik at tvistene måtte løses ved tvungen lønnsnemnd henholdsvis 2. og 5. juni 2024.

Komiteen vil minne om at det er partene selv som har ansvaret for å komme til enighet i lønnsoppgjørene, og mener derfor det er uheldig når konflikten ikke løses gjennom forhandlinger. Komiteen viser videre til at regjeringen kan gripe inn i en streik og foreslå tvungen lønnsnemnd i tilfeller der arbeidskonflikten kan føre til fare for liv, helse eller sikkerhet, eller medføre andre alvorlige samfunnskonsekvenser.

Komiteen merker seg at årsaken til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet valgte å gripe inn med tvungen lønnsnemnd i konfliktene med Akademikerne og Unio, var fordi departementet vurderte at de varslede uttakene ville medført en fare for samfunnsmessige konsekvenser av en så alvorlig karakter at det ville være uforsvarlig å la streiken fortsette etter at dette uttaket ble iverksatt.

Komiteen viser for øvrig til partienes merknader i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 442 S (2023–2024), jf. Prop. 108 S (2023–2024) Utbetaling av nye løningar for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2024 m.m., hvor innholdet i selve konflikten omtales.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Unio har ytret ønsker om at Stortinget skal ta grep og sørge for en endret sammensetning av Rikslønnsnemnda når avgjørelsen skal fattes om Unio og Akademikernes hovedtariffavtale. Flertallet vil presisere at de har tillit til det norske forhandlingssystemet og prosessen Rikslønnsnemnda fører i slike saker. Rikslønnsnemnda spiller en sentral rolle i det norske tariffsystemet, og derfor mener flertallet det ville være svært skadelig om Stortinget skulle gjøre endringer eller utskiftninger midt i en pågående arbeidskonflikt.

Flertallet mener det er viktig å se på hvordan det sikres at Rikslønnsnemnda har den nødvendige tillit. Flertallet mener at eventuelle endringer i så fall må gjøres i samråd med alle partene og utenom pågående saker i nemnda.

Flertallet merker seg at det ikke er kommet frem stor uenighet om grunnlaget for å gripe inn i streiken. Det er beklagelig at ikke partene selv fant frem til en felles enighet, men flertallet mener at vilkårene for å gripe inn med tvungen lønnsnemnd er oppfylt og vil derfor støtte lovforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dette er en politisk skapt konflikt mellom staten og Unio og Akademikerne grunnet regjeringens og LOs ønske om å frata disse organisasjonenes mulighet til å ha en egen tariffavtale. Disse medlemmer viser til at Akademikerne fikk gjennomslag for en egen avtale i 2016, og at det i 2022 ble opprettet egne likelydende avtaler med både Unio og Akademikerne. Avtalen medførte at hovedsammenslutningene Unio og Akademikerne siden 2022 har vært større enn LO i staten.

Disse medlemmer viser til Unios bekymring for sammensetningen av Rikslønnsnemnda, der LO, som her er en motpart, har en fast plass. Disse medlemmer viser til at Rikslønnsnemndas behandling av saker skal være basert på tillit, uavhengighet og nøytralitet. Disse medlemmer mener det er av stor betydning med en nøytral og upartisk rikslønnsnemndsbehandling i denne saken. Disse medlemmer mener at nemnda må settes uten aktører med sterke partsinteresser i saken, noe også lønnsnemndloven åpner for.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag

«Stortinget ber regjeringen sikre en nøytral og upartisk rikslønnsnemndbehandling uten de faste, ikke-nøytrale medlemmene.»