Klima, natur og miljø
Komiteen viser til
at norsk landbruk er avhengig av et stabilt klima og en natur i
balanse. Komiteen mener at landbruket
skal være en del av løsninger knyttet til globale utslipps- og ressursutfordringer
i overgangen fra fossile til fornybare ressurser.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, er kjent med at jordbruksavtalen over flere år har
blitt dreid i en mer klima- og miljøvennlig retning, og merker seg
at bevilgninger til de målrettede klima- og miljøordningene økes
også i årets avtale. Avtalen innebærer at det avsettes 10,5 mrd. kroner
til ordninger med klima-, natur-, og/eller miljøeffekt i 2025, over
1,1 mrd. kroner mer enn det som ble avsatt i 2024.
Flertallet merker
seg at oppfølging av klimaavtalen mellom staten og jordbruket er
prioritert, og at også «Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden» følges
opp med en styrking av midler til vannmiljøtiltak.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det som viktig
at norsk jordbruksproduksjon tilpasses et mer uforutsigbart klima, noe
som er viktig for å kunne sikre matproduksjon og øke kvaliteten
og produksjonen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser det som viktig å
prioritere arbeidet med grønn omstilling og ivareta et bærekraftig
landbruk. Avtalen prioriterer derfor klima, natur og miljø høyt,
og de målrettede ordningene økes betydelig. Dette skal bidra både
til å redusere miljøbelastningen fra jordbruket, inkludert klimagassutslippene
per produsert enhet, og til å styrke natur- og miljøgodene jordbruket
produserer. Satsingen er også viktig for å ruste jordbruket mot
klimaendringene. Disse medlemmer merker
seg at i tillegg styrkes beitetilskuddene.
Disse medlemmer ser
det som viktig å bedre kunnskapen og praksisen for opptaket av karbon
i jord, jordhelse og bærekraftig bruk av jordbruksarealene, og mener
dette blir et viktig arbeid framover. Disse medlemmer viser
til at klimaavtalen mellom staten og organisasjonene i landbruket
ligger til grunn for arbeidet med å redusere klimagassutslipp fra
jordbruket, og bl.a. øke karbonopptak i jorda, redusere avrenning og
sikre miljøvennlig og fremtidsrettet drift og dermed bidra til økt
selvforsyning. Flere av miljøordningene i avtalen bidrar til bedre
agronomi, noe som er av stor betydning for å sikre et bærekraftig
jordbruk.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser
til at selv om det er flere positive sider ved økt beitetilskudd,
herunder økt lønnsomhet i ekstensiv drift og et mindre kraftfôravhengig
jordbruk, kan ikke beitetilskudd sies å være et klimatiltak. Forskningen
viser gjennomgående at mer ekstensiv drift vil gi økte, og ikke
reduserte, klimagassutslipp per produserte enhet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til
at klimaet er viktig for landbruket, og landbruket er viktig for
klimaet, ikke bare fordi landbruket selv slipper ut klimagasser,
men fordi klimaendringene direkte påvirker alle aspekter av matproduksjonen,
fra planting til høsting – og dermed også lønnsomheten.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til
at selv om det gjøres grep i jordbruket for å få ned utslippene, forventes
det likevel at utslippene fra norsk landbruk vil forbli stabile
i de kommende årene med dagens politikk. Fra å utgjøre oppunder
10 pst. av de totale klimagassutslippene i dag, vil jordbruket i
fremtiden, om øvrige sektorer når sine mål om utslippskutt, stå
for over 75 pst. av alle norske utslipp.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at de årlige overføringene
til landbruket, som nå er i underkant av 30 mrd. kroner, er i dag
lite klimavennlig innrettet og støtter i stedet opp om husdyrproduksjon.
Det incentiverer ikke den enkelte bonde til å ta klimagrep, men
binder på mange måter bøndene til lite bærekraftig drift og gjør
den grønne omstillingen svært vanskelig. Det kan ikke forventes
at en bonde i et svært regulert system alene skal ta kostnadene
med å kutte utslipp.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser til at jordbruksavtalen i perioden 2022–2030
vil utgjøre rundt 200 mrd. kroner. Som med alle store overføringer
til private aktører, bør også denne avtalen knyttes til klimakrav
og i større grad dekke merkostnader ved grønne valg. En av de aller
viktigste løsningene vil være å stimulere til økt produksjon og
forbruk av plantebaserte landbruksprodukter som korn, frukt og grønt.
Det kutter utslipp, øker selvforsyningsgraden og vil være bra for
helsen vår.
Disse medlemmer viser
til at man i Norge i dag har 2,9 millioner dekar areal til matkorn,
olje- og proteinvekster. I tillegg har man over en million dekar
egnede arealer som benyttes til grovfôrvekster. Bare potet alene har
et 5–6 ganger høyere produksjonspotensial enn i dag. Disse medlemmer mener produksjonsstøtten bør
innrettes på en måte som gjør at den mer klimaoffensive bonden belønnes
i mye større grad enn i dag. OECD har vært tydelige på viktigheten
av å fjerne tiltak som gjør det vanskelig for bønder å endre produksjonen,
som for eksempel prisstøtte og andre regler som gjelder bestemte
produkter. Slike regler gjør matsystemene mindre fleksible og reduserer
bøndenes muligheter til å tilpasse seg endringer. Denne måten å
innrette politikken på er økonomisk ineffektivt og kan skade miljøet.
Norge har tidligere fått kritikk fra nettopp OECD for ikke å fjerne
slike tiltak.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til
at et bærekraftig jordbruk er ett av de fire hovedmålene i norsk
jordbrukspolitikk, hvor ivaretakelse av miljøhensyn i arealbruk
og ressursutnyttelse er forutsetningen for produksjon av norske
jordbruksprodukter. Parallelt stiller grønn konkurransekraft krav
til både økt lønnsomhet og redusert miljøpåvirkning. En stor utfordring
fremover er å legge til rette for at norsk matproduksjon kan øke
samtidig som utslipp reduseres i tråd med norske mål og internasjonale
forpliktelser på klimaområdet. Her mangler regjeringen både fokus
og tiltak. Dagens politikk fører også til økt miljøbelastning og
øker de totale klimagassutslippene. Selv om produktivitetsveksten
i Norge har vært høyere enn OECD-gjennomsnittet, er den oppnådd
via arbeidssparende teknologier som øker produksjonsintensiteten
og bidrar til miljøbelastning.
Disse medlemmer er
glade for at Norge har ambisiøse miljømål, som inkluderer en reduksjon
i klimagassutslipp i henhold til Paris-avtalen og strenge miljøregler.
Det er dog uheldig at disse ambisjonene ikke gjenspeiles i landbrukspolitikken.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne vil også understreke at klimaendringene påvirker matproduksjonen
på ulike måter fra sted til sted. Ifølge FNs klimapanel forventes den
globale matproduksjonen å bli redusert med rundt 1 pst. hvert tiår
fra 2030-tallet på grunn av menneskeskapte klimaendringer. Til sammenligning
trengs det rundt 14 pst. økning i matproduksjon per tiår for å holde
tritt med økende etterspørsel. Mellom 22 og 37 pst. av de globale
klimagassutslippene kommer fra matsystemet. Husdyr og risproduksjon
pekes på som de største kildene til klimagassutslipp fra det globale
jordbruket. Rundt 25–30 pst. av all mat produsert til mennesker
på globalt nivå blir ikke spist. I snitt spiser vi en tredel mer kalorier
hver enn i 1961. Det påvirker også selvforsyningsgraden.
Disse medlemmer mener
at det er betydelig potensial for ytterligere utslippskutt i landbrukssektoren.
Endret sammensetning av matforbruket, økt karbonlagring i jord og
å redusere utslippene innenfor samme produksjonsvolum er noen av
grepene som kan tas. Her kan nevnes tiltak som stans i nydyrking
av myr, økt bruk av fangvekster og karbonbinding i biokull som alle
reduserer utslipp ved at karbon bundet gjennom fotosyntesen i større
grad lagres i jorda og at en mindre andel frigjøres i form av CO2.
Når det gjelder grep innenfor produksjonen, kan nevnes husdyrgjødsel
til biogass, gjødseltiltak, bedring av fôr, dyrehelse, fruktbarhet
og avl, drenering og økt beiteandel. Alle disse tiltakene gir reduserte
utslipp per produsert enhet gjennom forbedring av produksjonen eller
bedre ressursutnyttelse.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener det
må vurderes å benytte målrettet støtte som ikke er knyttet til produksjon
for å gi inntektsstøtte og utfyllende incentiver for å opprettholde
jord i landbruket, og forbedre miljøresultatene. Samtidig bør netto klimagassutslipp
fra landbruket reduseres ved å vurdere å restrukturere støtten og
i større grad behandle sektoren på samme måte som andre sektorer.
Disse medlemmer mener
alle står fritt til selv å velge hva de vil spise, men vil understreke
at det er mulig å spise middag uten å spise kjøtt, og at overgang
fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk, samt redusert matsvinn
er tiltak med betydelige reduksjonspotensial. En landbrukspolitikk
som i så stor grad som i dag subsidierer kjøttproduksjon, og kun
bruker 16 pst. av jordbruksoppgjøret på plante- og kornproduksjonen,
bidrar til at det blir vanskeligere for Norge å nå klimamålene. Grunnlaget
for all matproduksjon starter med planteproduksjon. For å øke selvforsyningsgraden
må all dyrket jord tas i bruk, ny jord må dyrkes, og bruken av utmarksbeite
må økes.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser til at nordmenn har doblet kjøttforbruket siden
1959, og svært mange av oss spiser mer kjøtt enn hva de gamle kostholdsrådene
anbefaler. Samtidig spiser kun 18 pst. av oss anbefalt mengde av frukt
og grønt. Dersom alle fulgte de gamle kostholdsrådene, ville helseeffekten
være verdt omtrent 191 mrd. norske kroner.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at landbruket også er unntatt
CO2-avgift. I fremtiden bør det ikke være sånn, men fordi
landbruket er en sektor som i svært stor grad driver med biologiske
prosesser, er det utfordrende å treffe godt med en slik avgift.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
følge opp jordbrukets klimaavtale om å bidra til å endre matforbruket
i den norske befolkningen slik at matforbruket i størst mulig grad
blir i tråd med kostholdsrådene.»
«Stortinget ber regjeringen innrette
produksjonsstøtten slik at det i større grad lønner seg å produsere mat
med lavt utslipp og bruk av lokale ressurser.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en nasjonal jordhelsestrategi.»
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for at det kan dyrkes mer belgvekster som for eksempel
erter og åkerbønner.»
«Stortinget ber regjeringen arbeide
for at norske produkter, for eksempel frukt og grønnsaker, kan ha større
avvik i fasong ut til forbruker.»
«Stortinget ber regjeringen øke informasjon
til forbrukere om mat, sunt kosthold og riktig ernæring.»
«Stortinget ber regjeringen legge
bedre til rette for bruk av klimavennlig og bærekraftig fôring.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre
CO2-merking av dagligvarer.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at avtalen
forsterker klimaarbeidet med utgangspunkt i intensjonsavtalen mellom
staten og jordbruket som ble inngått med regjeringen Solberg. Klimagassutslippene
i jordbruket gikk ned med 3,9 pst. i 2023 og har gått ned med 10,4
pst. siden 1990 ifølge SSB. Tiltakene som er under implementering
i jordbruket, virker på tilbudssiden i markedet, og vil få økende effekt
fram mot og etter 2030, i form av reduserte utslipp per produsert
enhet og økt opptak. Disse medlemmer er
enig med medlemmene fra Høyre og Venstre i at klimaarbeidet må forsterkes,
men viser til at tiltakene medlemmene viser til, allerede er implementert,
eller under utvikling for å bli satt i verk.
Disse medlemmer vil
peke på at jordbruksavtalen virker på tilbudssiden i markedet, og
at det er bred oppslutning om å øke selvforsyningsgraden av flere landbrukspolitiske
hensyn. Det er forbrukerne som setter sammen kostholdet sitt, og
norsk jordbruk må ta så store markedsandeler som mulig for å øke
selvforsyningen. Derfor innebærer avtalen også en vesentlig styrking av
virkemidlene for produksjon av plantevekster til mat og fôr. For
mange av disse produktene er det manglende etterspørsel som begrenser
produksjonen, ikke manglende produksjonsmuligheter, arealer, produksjonsvilje
eller lønnsomhet. Derfor er det viktig at det utvikles effektive
verdikjeder og nye attraktive produkter som er konkurransedyktige
og kan produseres i Norge. Det er ikke slik at reduserte overføringer
til det grasbaserte husdyrholdet automatisk vil gi økt etterspørsel
etter norskprodusert frukt og grønt. Tvert imot vil det kunne gi
dårligere oppfylling av inntektsmålet, lavere selvforsyningsgrad
og dårligere oppfylling av målet om landbruk over hele landet.
Disse medlemmer viser
til at om lag 60 pst. av de biologiske utslippene fra jordbruk er
den kortlevde klimagassen metan. Disse medlemmer mener
det er behov for å supplere den årlige statistikken over utslipp målt
i CO2-ekvivalenter med dokumentasjon på hvordan utslipp
av de ulike gassene over tid bidrar til oppvarmingen og måloppnåelse
i henhold til Parisavtalen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, vil framheve viktigheten
av at teigbasert tilskudd utprøves. Dette viser handlekraft i å benytte
tilgjengelig kartteknologi på en mer treffsikker og rettferdig måte,
i forhold til det veldig generelle arealtilskuddet. Flertallet håper dette kan være starten på
et skifte for hvordan arealtilskuddene fordeles fremover, og ser
fram til resultater fra utprøvingen.
Flertallet vil påpeke
at et mål innenfor jordbruket må være å opprettholde kulturlandskapet
og økosystemene disse tilrettelegger for. Gjengroing er et stort problem
som svekker det biologiske mangfoldet i Norges natur, særlig pollinatorene.
Tiltak for å styrke et landbruk med flere små, spredte enheter,
for å holde jorda i hevd, er et viktig tiltak for at Norge skal
oppfylle sine forpliktelser i tråd med Naturavtalen, og nasjonal pollinatorstrategi.
Flertallet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
fram til jordbruksoppgjøret for 2025 utrede en tiltakspakke for
å redusere jordbruksareal som er ute av drift.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser
til at jordbruksorganisasjonene er enige om å øke bevilgningen til
ordninger med natur-, miljø- eller klimaeffekt med totalt 1 164,4
mill. kroner i 2025, jf. Prop. 105 S (2023–2024), tabell 7.4. Av
dette utgjør imidlertid areal- og kulturlandskapstilskudd, samt
beitetilskudd, 952,8 mill. kroner.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser til at selv om man anser både areal- og kulturlandskapstilskudd
og beitetilskudd som gode tiltak som bidrar til mer ekstensiv drift
og matproduksjon over hele landet, viser tallene at satsingen på tiltak
med reell klimaeffekt i jordbruket er forsvinnende små. I 2025 vil
beitetilskudd samt areal- og kulturlandskapstilskudd utgjøre om
lag 80 pst. av tilskuddene som departementet klassifiserer som natur-,
miljø- og klimatiltak. Til sammenligning utgjør støtten til Klima- og
miljøprogram 0,4 pst., støtten til Klimasmart landbruk 0,1 pst.
og støtten til biogass 0,2 pst.
Disse medlemmer viser
til at klimagassutslippene i jordbruket gikk ned med 182 000 tonn
i 2023, ifølge SSBs foreløpige utslippsstatistikk. Hovedårsaken
til dette var imidlertid en reduksjon i antall melke- og ammekyr,
som ikke er en uttalt del av klimapolitikken verken fra jordbruksorganisasjonene
eller staten.
Disse medlemmer minner
om at målet i klimaavtalen i jordbruket er å redusere utslippene
med til sammen 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter i perioden
2021–2030. Hvis partene i jordbruket mener alvor med å redusere
klimagassutslippene uten å redusere produksjonen, må klimainnsatsen
åpenbart trappes kraftig opp.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen,
i neste års jordbruksoppgjør, om å styrke satsingen på klimatiltak
i jordbruket til et nivå som sikrer at jordbrukssektoren når målene
i klimaavtalen mellom staten og jordbruket.»